7 Implementering av direktivet i norsk rett

Det foreligger i dag ingen direkte lovhjemler for den nasjonale infrastrukturen for geografisk informasjon. Norge digitalt er i prinsippet et frivillig samarbeid.

Noen enkeltbestemmelser har en viss relevans, først og fremst plan- og bygningsloven § 2-1 første ledd som bestemmer at

• kommunen skal sørge for at det foreligger et oppdatert offentlig kartgrunnlag for plan- og bygningsformål

• staten skal stille til rådighet nasjonale kartdata for alle kommuner

• statlige, regionale og kommunale organer skal legge stedfestet informasjon til rette slik at informasjonen er lett tilgjengelig for bruk i plan- og byggesaksbehandlingen

I medhold av plan- og bygningsloven, kart- og planforskriften § 14 tredje ledd, er det uttrykkelig fastsatt at informasjon fra kommunale digitale planregistre skal inngå i den nasjonale geografiske infrastrukturen.

Departementet anbefalte i høringsforslaget å implementere direktivet i form av en ny lov om en infrastruktur for geografisk informasjon (geodataloven).

Høringsuttalelser

Forsvarsdepartementet er positiv til en implementering av direktivet, og mener dette vil sikre tilgang til offentlig forvaltet geografisk informasjon. Det samme uttaler Statsbygg.

Kommunal- og regionaldepartementet uttaler at god tilgang til geodata kan gi redusert ressursbruk på henvendelser, og elektronisk tilgjengelig data kan gi raskere saksbehandling.

Fylkeskommunene Hedmark og Oppland ser klare positive gevinster i å formalisere et samarbeid innenfor det europeiske rammeverket som den europeiske geografiske infrastrukturen (INSPIRE) legger opp til. De ser det som svært ønskelig med løsninger som gir rutiner for en god og grenseovergripende geodatautveksling og -forvaltning for land som er med i samarbeidet og hvor det tidligere ikke har vært formaliserte rutiner for slik utveksling av geodata. Fylkeskommunene Aust-Agder, Nordland og Østfold stiller seg også positive til lovforslaget. Østfold uttaler at direktivet vil kunne bidra til å gi store gevinster for forvaltningen og samarbeidet internasjonalt, gjennom kvalitetsheving, felles standarder og harmonisering av digitale kartdata og geografisk informasjon. Østfold mener imidlertid at det er nødvendig å avklare bedre formål, geografisk virkeområde og ansvarsfordeling mellom deltakerne i Norge digitalt.

Artsdatabanken finner det både logisk og formålstjenlig at regelverket og rammeverket i Norge digitalt videreføres ved å institusjonalisere direktivet i norsk lovverk.

Direktoratet for naturforvaltning er enig i at den europeiske geografiske infrastrukturen (INSPIRE) føyer seg godt til gjeldende norsk politikk for elektronisk forvaltning, og at organisering og drift av INSPIRE vil kunne gjennomføres ved en videreutvikling av det eksisterende samarbeidet under Norge digitalt.

Standard Norge oppfatter direktivet som et viktig instrument for å gjøre geografisk informasjon til og fra myndigheter og andre aktører tilgjengelig.

Kommunene i Follo ser behovet for en lov som regulerer infrastrukturen for geografisk informasjon uavhengig av implementeringen av direktivet, og støtter således departementets forslag om innføring av en geodatalov. Kommunene mener at det er behov for en bredere utredningsprosess før loven utvides ut over direktivets krav.

Andre høringsinstanser som er positive til å lovfeste en infrastruktur for geografisk informasjon er bl.a. Samferdselsdepartementet, Fylkesmennene, Domstoladministrasjonen, Nasjonalbiblioteket, Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Fiskeridirektoratet, Jernbaneverket, Kystverket, Meteorologisk institutt, Norges geologiske undersøkelse, Politidirektoratet, Riksantikvaren, Statens kartverk, Statistisk sentralbyrå, Askim kommune, Bergen kommune, Fredrikstad kommune, kommunene på nedre Romerike, Avinor AS, Norges geotekniske institutt, Norsk institutt for vannforskning (NIVA), Geoforum og Norges skogeierforbund.

Norsk institutt for skog og landskap har ingen prinsipielle innvendinger mot å lovfeste en nasjonal infrastruktur for geografisk informasjon, men kan ikke se at Norge har noen vesentlig nytte av å slutte seg til den europeiske infrastrukturen, og uttaler:

«På bakgrunn av de beskrivelsene som per februar 2009 foreligger av påtenkt innhold og struktur i INSPIRE oppfatter Skog og landskap det dit hen at INSPIRE nå tar mål av seg til å overstyre den nasjonal geografiske infrastrukturen. Norge bør ut fra dette vurdere å ikke slutte seg til INSPIRE.»

Statens landbruksforvaltning mener det bør gjøres en kost/nytte-vurdering på hvorvidt kostnadene for Norge å tilslutte seg direktivet står i forhold til den nytteverdien som oppnås.

Departementets vurderinger

Målet og prinsippene for direktivet føyer seg godt til gjeldende norsk politikk for elektronisk forvaltning slik dette bl.a. er uttrykt i planen eNorge 2009, St.meld. nr. 17 (2006-2007) Eit informasjonssamfunn for alle og St. meld. nr. 30 (2002-2003) «Norge digitalt» - et felles fundament for verdiskaping. Direktivet vil bedre tilgangen til miljøinformasjon for offentlige myndigheter nasjonalt og internasjonalt. Direktivet vil antakelig også få positive ringvirkninger for tilgang til, og bruk av, offentlig informasjon generelt. Norge kan antakelig høste fordel av internasjonal satsing på standardisering av geografisk informasjon.

Direktivet er tatt inn i EØS-avtalen med forbehold om Stortingets godkjenning, jf. Prop. 120 S (2009-2010) Samtykke til godkjennelse av EØS-komiteens beslutning nr. 55/2010 av 30. april 2010 om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv 2007/2/EF av 14. mars 2007 om etablering av en infrastruktur for geografisk informasjon i Det europeiske fellesskapet (INSPIRE).