4 Norge digitalt, bakgrunn og organisering
4.1 Innledning
Norge digitalt er et samarbeid mellom kommuner, statlige etater, store offentlige brukere av geodata og andre virksomheter som leverer data til den geografiske infrastrukturen. Målet for samarbeidet er å gi deltakerne enkel og effektiv tilgang til geodata gjennom samarbeid om finansiering, organisering, drift og utvikling av en felles geografisk infrastruktur. Samarbeidet ble etablert i 2005 på bakgrunn av St.meld. nr. 30 (2002-2003) «Norge digitalt» - et felles fundament for verdiskaping, jf. kap. 3 og 4 s. 19 ff.
Samarbeidet er i prinsippet frivillig og er regulert gjennom gjensidige avtaler. Samarbeidet omfatter i dag vel 600 parter. Det inkluderer alle landets kommuner med ett unntak, alle fylkeskommunene og fylkesmannsembetene, ca. 40 statlige etater, Telenor ASA (nettdelen) og over 100 energibedrifter (nettselskaper). Oslo kommune er ikke part, men deltar i enkelte rådgivende organer.
Samarbeidet om Norge digitalt har fått betydelig internasjonal oppmerksomhet. Mange av elementene i Norge digitalt er bl.a. blitt trukket fram som eksempel til etterfølgelse i arbeidet med direktivet.
4.2 Geovekst
Det brede samarbeidet om offentlige geodata i Norge går tilbake til slutten av 1980-tallet med innføringen av SOSI («Samordnet opplegg for stedfestet informasjon») som en felles nasjonal standard for utveksling av geodata. På begynnelsen av 1990-tallet ble bransjestandarden «felles kartdatabase» (FKB) innført som en felles nasjonal standard for digitale kartdata, til erstatning for tidligere teknisk-økonomisk kartlegging i målestokkene 1:500 - 1:10000. I 1992 inngikk Kommunenes Sentralforbund, Statens kartverk, Vegdirektoratet og det daværende Norges Energiverkforbund og Teledirektoratet (nå Energibedriftenes landsforening og Telenor ASA) en rammeavtale om samarbeid under betegnelsen «Geovekst». Landbruksdepartementet sluttet seg til avtalen senere samme år.
Geovekst omfatter felles finansiering, etablering og vedlikehold av basis geodata. Det praktiske samarbeidet er organisert rundt et nasjonalt geovekstforum og fylkesvise datautvalg. Det sentrale samarbeidet omfatter utvikling av standarder og felles retningslinjer. Basert på dette grunnlaget inngår partene på lokalplanet konkrete prosjektavtaler om etablering og vedlikehold av basis geodata. Fordelingen av prosjektkostnadene mellom partene beregnes med utgangspunkt i faste nøkler utledet på grunnlag av relative nyttebetraktninger partene i mellom. Prosjektavtalene er åpne for flere deltakere enn de sentrale partene, herunder private deltakere. Partene er i fellesskap rettighetshavere til data som etableres gjennom samarbeidet.
Geovekst omfatter samtlige kommuner, bortsett fra seks store kommuner som i sin helhet finansierer geodatavirksomheten med egne midler. Disse seks kommunene er således alene rettighetshaver til sitt eget datagrunnlag. De seks kommunene følger ellers samme tekniske standarder og prinsipper som er utviklet innenfor Geovekst-samarbeidet.
Det blir etablert og vedlikeholdt basis geodata innenfor Geovekst for ca. 120-150 millioner kroner pr. år. Produksjonen foregår i hovedsak ved kjøp av tjenester fra private foretak. I tillegg kommer visse former for egeninnsats som partene har kommet til enighet om å «verdisette» og dermed andelsfinansiere gjennom samarbeidet. Det gjelder bl.a. kvalitetskontroll og prosjektledelse, som i hovedsak ivaretas av Statens kartverk.
Ved opprettelsen av Norge digitalt ble Geovekst videreført som et eget avtaleområde som et instrument for å sikre felles finansiering for etablering og vedlikehold av basis geodata.
4.3 Norge digitalt - gjeldende organisering mv.
Det er opprettet flere samarbeidsfora, både på nasjonalt og regionalt nivå.
Miljøverndepartementet har oppnevnt «rådet for Norge digitalt» som gir råd til departementet i spørsmål som gjelder samarbeidet og om den nasjonale geodatapolitikken. Rådet er bredt sammensatt med representanter fra stat og kommune. Rådet var inntil 20. oktober 2009 ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen. Fungerende leder for rådet er for tiden leder for Kystverket, kystdirektør Kirsti Slotsvik.
Det øverste organet for samordning av partenes interesser er «referansegruppen for Norge digitalt». Referansegruppen skal løse prinsipielle og praktiske problemstillinger som gjelder samarbeidet. Gruppen kan beslutte tilpasninger i dokumentasjon, krav og vilkår som legges til grunn for samarbeidet. Referansegruppen er ledet av lederen for Statens kartverk, kartverksjef Anne Cathrine Frøstrup, og består av:
To representanter utpekt av KS på vegne av kommunene og fylkeskommunene
En representant utpekt på vegne av ti storbykommuner
En representant fra aktuelle departementsområder utpekt av de respektive departementene (for tiden til sammen 12 representanter)
To representanter utpekt av henholdsvis Energibedriftenes landsforening og Telenor ASA
En representant utpekt av Geovekst-samarbeidet
Norsk eiendomsinformasjon AS møter med en representant uten stemmerett.
Andre samarbeidsfora på nasjonalt nivå er bl.a. et teknologiforum, et temadataforum og et forum for planinformasjon. I tillegg til betydningen disse arenaene har for det løpende praktiske samarbeidet, har de også hatt stor innovativ betydning for utvikling og bruk av geodata i Norge.
Regionalt koordineres samarbeidet i fylkesgeodatautvalg. Samarbeid om geodata omfattes av fylkesmannens generelle samordningsansvar.
Statens kartverk har ansvaret for den praktiske koordineringen, bl.a. gjennom driften av et eget sekretariat for Norge digitalt. Sekretariatet fører regnskap og står for dokumentasjon og avtaleforvaltning. Kartverkets tolv regionkontor fungerer som sekretariat i forholdet til lokale og regionale parter.
Samarbeidet gir tilgang til et betydelig datatilfang via ulike geodatatjenester. Det er til nå registrert 438 landsdekkende geodatasett, produkter og applikasjoner i katalogen for Norge digitalt.
Et viktig element i det praktiske samarbeidet er geoportalen «GeoNorge» som via Internett gir partene tilgang til dokumentasjon (metadata) og tjenester for deling av data. Statens kartverk står for driften av portalen og overvåking av geodatatjenester som er knyttet til den. Samarbeidet baserer seg på bruk av internasjonale og nasjonale standarder.
Partene betaler et årlig beløp til samarbeidet. Partenes samlede betaling var i 2009 på om lag 38 mill kr. Betalingen tilbakeføres til de respektive rettighetshaverne for vedlikehold, kvalitetsheving og produksjon av basis geodata lokalt og regionalt.
Beløpet som den enkelte part betaler, tar utgangspunkt i den nytten parten har av samarbeidet. I praksis framkommer beløpet som en samlet produktverdi beregnet ved hjelp av en vedtatt «kalkulator». Denne baserer seg på at det for hver enkelt produktgruppe beregnes en enhetsverdi ved å gange produktgruppens vedtatte utgangsverdi med en nyttefaktor. Nyttefaktoren uttrykker brukerens nytte av produktet og partens størrelse (antall årsverk). Enhetsverdiene summeres til slutt for alle aktuelle produkter virksomheten benytter.
Ansvaret for etablering og vedlikehold av data ligger i prinsippet til den enkelte etat. I en del tilfeller er etablering og vedlikehold organisert i egne samarbeidsløsninger.
Ansvaret for å gjøre data tilgjengelig utenfor Norge digitalt ligger i prinsippet også til den enkelte etat. I praksis har det statlige selskapet Norsk Eiendomsinformasjon AS håndtert mye av formidlingen av data til det kommersielle markedet.
Selv om Norge digitalt i dag er et sentralt element i den geografiske infrastrukturen, må det likevel ikke glemmes at egeninnsats, kjøp av tjenester og investeringer knyttet til geodata innenfor de ulike virksomhetene, totalt sett representerer de overlegent største bidragene til infrastrukturen. Grove anslag tyder på at omfanget av denne aktiviteten nasjonalt utgjør en årlig verdi på i størrelsesorden to milliarder kroner.