6 Gjennomføring av direktivet i de andre nordiske landene mv.

Danmark har implementert direktivet i form av «Lov om infrastruktur for geografisk information». Loven tar utgangspunkt i temaene fastsatt i direktivet, men åpner for å utvide virkeområdet i forskrift. Loven fastslår at miljøministeren skal opprette en dansk geoportal som gjør geodata og tjenester allment tilgjengelig. Miljøministeren kan fastsette regler om hvilke geodatasett som skal anvendes av forvaltningen som felles grunnlag for digital forvaltning.

Finland har implementert direktivet i form av «Lag om en infrastruktur för geografisk information». Loven skal forbedre tilgjengeligheten og bruken av offentlige geografiske data ved at det opprettes en sammenhengende infrastruktur for geografisk informasjon og at de tilhørende tjenester gjøres allment tilgjengelig. Myndigheter som forvalter geografisk informasjon, skal se til at geografiske data er tilgjenglig for visning og overføring. Lantmäteriverket har ansvaret for at det innrettes en nettjeneste som gjør det mulig å søke etter data.

I Sverige sendte regjeringen forslag til «Lag om geografisk miljöinformation» til Lagrådet for uttalelse 19. mars 2010. Loven skal sørge for en fungerende infrastruktur for romlig informasjon som kan ha betydning for vernet av menneskenes helse og miljøet.

På Island la regjeringen fram forslag til «Lög um grunngerð landupplýsinga» for Alltinget 31. mars 2010. Forslaget bygger i stor grad på den danske loven.

Sveits samarbeider med EU om tilgang til miljøinformasjon. Sveits er ikke rettslig bundet av direktivet, men en sveitsisk lov om geoinformasjon (Geoinformationsgesetz 5.10.2007) er fra sveitsisk hold betraktet å være i samsvar med direktivet.

Det er etablert et nettverk mellom de ansvarlige departementene og de nasjonale geodatakoordinatorene i de nordiske landene i arbeidet med direktivet, gjennomføringsreglene og nasjonal gjennomføring. De nordiske landene samarbeider bl.a. om utvikling av geoportaler. Dette samarbeidet omfatter også Nederland. Alle disse landene har valgt å basere sin utvikling på en åpen og fri programvare. Utviklingen skal tilfredsstille kravene i direktivet og nasjonale krav. Siden utviklingsarbeidet er basert på fri programvare, vil resultatene også tilflyte allmennheten.

Det foregår aktivitet på flere områder innenfor EU for å gjennomføre direktivet både praktisk og formelt. Det er bl.a. startet opp et eget prosjekt for å spesifisere metoder, og utvikle og utprøve løsninger til støtte for gjennomføringen av direktivet. Prosjektet (ESDIN - Underpinning the European Spatial Data Infrastructure with a Best Practice Network) omfatter nasjonale geodata-institusjoner, teknologi-leverandører og forskningsmiljøer, og har et budsjett fra EU på 4,8 mill. euro. Statens kartverk leder arbeidet med tre delprosjekter, ett om teknisk arkitektur, ett om omformingstjenester og ett for å utvikle gode prinsipper for lisensiering og prising av data.

Norge bidrar med EØS-midler til flere prosjekter relatert til direktivet i de nye medlemslandene. Polen gjennomfører bl.a. flere prosjekt om standardisering og tilgjengeliggjøring av eiendomsdata og andre geodata. I et kompetansebyggingsprosjekt på regionalt og lokalt nivå i Polen, er det etablert samarbeid med det interkommunale geodatasamarbeidet i Vestfold. Tilsvarende inngår erfaringsoverføring fra Norge digitalt i et samarbeid med det nasjonale kartverket i Slovenia.

Arbeid for bedre geografiske infrastrukturer er ikke avgrenset til Europa, men er et tiltak som har oppmerksomhet i mange land, bl.a. i store land som USA, Canada, India og Australia.