Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Energi: Karbonfangst og -lagring. EU-Norge høynivåmøte og høynivåkonferanse i Oslo.

  • Europakommisjonen har identifisert karbonfangst og lagring som et av syv innsatsområder for å nå et mål om klimanøytralitet i Europa i 2050.
  • Klima- og energikommissær Miguel Arias Cañete og Olje- og energiminister Kjell-Børge Freiberg var vertskap for et høynivåmøte og en høynivåkonferanse om karbonfangst og -lagring i Oslo.
  • Norge har en ledende posisjon i Europa gjennom fullskalaprosjektet for fangst og lagring av CO2.
  • Samarbeid mellom Norge og andre parter i Europa er helt sentralt for videreføring av prosjektet og videreutvikling av teknologien.
  • Sosial aksept for bruk av karbonfangst og -lagring kan til tider være utfordrende. Transparens, dialog og åpenhet er viktig for å få sosial aksept for bruk av karbonfangst og -lagring.
  • Regulatorisk forutsigbarhet for CO2-håndtering og lagring på kontinentalsokkelen var også tema. Ratifisering av 2009-endringen av Londonprotokollen er viktig i denne sammenheng.

Europakommisjonen har identifisert karbonfangst og -lagring («Carbon Capture and Storage» - «CCS») som en av syv innsatsområder for å nå et mål om klimanøytralitet i Europa i 2050. For å øke oppmerksomheten knyttet til karbonfangst og -lagring, samt dele erfaringer og kunnskap, samlet Europakommisjonen og Olje- og energidepartementet representanter for myndigheter og aktører til høynivåmøte og høynivåkonferanse i Oslo torsdag 5. september 2019. I innberetningen nedenfor tas det sikte på en overordnet formidling av tema og budskap, og det tas forbehold om presisjonsnivå i gjengivelsen.

Kort om konferansen og hovedtemaer

Over 400 påmeldte deltok på konferansen, som ble holdt på Den norske Opera. Det var stor interesse for deltakelse i forkant av konferansen, både fra norske og utenlandske aktører, og påmeldingen måtte stenges en god stund før konferansedatoen den 5. september.

Anerkjennelsen av at CO2-fangst og -lagring er et av flere helt nødvendige virkemidler for klimanøytralitet i EU i 2050 var et gjennomgående hovedbudskap. Lønnsomhet ved bruk av teknologien for industrien i Europa kan oppnås i fremtiden dersom den får en tilstrekkelig utbredelse til å gi kostnadsreduksjoner. Sammenligningen med kostnadsreduksjonen som har funnet sted for teknologi for fornybar energiproduksjon ble nevnt av flere. Finansieringsløsninger og støttemidler for å sikre teknologiutbredelse, blant annet under Innovasjonsfondet, Connecting Europe Facility og Den europeiske investeringsbanken er i lys av dette svært viktige.

Norges ledende rolle i Europa på området ble fremhevet. Norsk historie og erfaring som havnasjon og energinasjon utgjør et fortrinn for å lykkes med realisering av et fullskala anlegg for både fangst og lagring av CO2. I Europakommisjonens dybdeanalyse knyttet til forslag til lavutslippsstrategi mot 2050 blir det norske fullskalaprosjektet omtalt som et av de større prosjektene under utvikling i Europa i dag, sammen med PORTHOS-prosjektet i Nederland (s. 189). Det norske fullskalaprosjektet består av et demonstrasjonsprosjekt for CO2-fangst på avfallsgjenvinningsanlegget på Klementsrud i Oslo, samt på sementproduksjonsanlegget på Brevik. I tillegg består det av en planlagt transport- og lagringsløsning for CO2 på norsk kontinentalsokkel, i Nordsjøen.

Sosial aksept for bruken av karbonfangstteknologien ble videre adressert. Dette kan utgjøre en utfordring i enkelte miljøer. Omtale av karbonfangst og -lagring som en teknologi som kommer i tillegg til – og ikke i stedet for – andre klimatiltak, kan være en viktig tilnærming. Bruk av tid til formidling av kunnskap om karbonfangst og -lagring, samt transparens og åpenhet er forhold som kan bidra til økt sosial anerkjennelse for denne typen teknologi og prosjekter.

Som en tilgrensende problemstilling til sosial aksept ble rettferdig omstilling tema. Utvikling av karbonfangstteknologien kan skape arbeidsplasser, og kan også bidra til omstilling for de som arbeider i tungindustri i dag.

Det ble samme dag undertegnet avtaler med ulike aktører i Europa, for videre samarbeid om CO2-håndtering og transport under Northern Lights-prosjektet; se pressemelding fra Equinor

Gassnova SF bidro med organiseringen av konferansen. I tillegg ble det organisert en rekke omvisninger både på demonstrasjonsanlegget ved Fortum Oslo Varme, sementproduksjonsanlegget på Brevik og Teknologisenter Mongstad for deltakerne som ønsket.

 

Uttalelser om karbonfangst og -lagring fra Europakommisjonen, Europaparlamentet og Rådet

Både Europakommisjonen, Rådet og Europaparlamentet har omtalt karbonfangst og -lagring (CCS) og karbonfangst og -bruk (CCU) som en del av virkemiddelapparatet for å nå forpliktelsene under Parisavtalen.

Europakommisjonen la frem sitt forslag til lavutslippsstrategi, COM (2018) 773 final, i november 2018. Karbonfangst og lagring omtales som den syvende byggesteinen under pkt. 3 (7) /s. 15. I den tilhørende dybdeanalysen, omtales karbonfangst og lagring gjennomgående, en rekke steder.

Europaparlamentet vedtok en resolusjon om en lavutslippsstrategi 14. mars 2019, og uttalelser om karbonfangst og –lagring (CCS), og karbonfangst og -bruk (CCU) finnes i avsnitt (13) og (30).

I formelt energiministermøte 25. juni 2019 ble konklusjonspunkter om fremtidens energisystemer vedtatt, og uttalelser om karbonfangst og -lagring finnes i avsnitt 22.

 

Londonprotokollen

Londonprotokollen artikkel 6 forbyr eksport av CO2 for permanent lagringsformål offshore. Dette utgjør et hinder for videre utvikling av CCS, hvor grensekryssende samarbeid vil være nødvendig for å lykkes. Det ble vedtatt en endring til artikkelen med sikte på å avhjelpe dette i 2009. Endringen åpner for eksport av CO2 for offshore lagringsformål, såfremt visse vilkår er oppfylt. Per i dag har kun seks land ratifisert endringen fra 2009. I påvente av et tilstrekkelig antall ratifikasjoner, har Norge og Nederland sammen foreslått en resolusjon om midlertidig anvendelse av 2009-endringen av Londonprotokollen. Det jobbes med å sikre støtte til denne resolusjonen i forkant av partsmøtet til Londonprotokollen som finner sted 7. til 11. oktober i år.

 

Avsluttende bemerkninger. Veien mot «European Green Deal».

Anerkjennelsen av karbonfangst og -lagring som ett av flere nødvendige virkemidler for å nå netto nullutslipp i Europa og Parisavtalens mål, kan sies å ha bidratt til økt oppmerksomhet og optimisme knyttet til det norske fullskalaprosjektet. Arrangementene i Oslo var vellykkede og utbytterike. De befester et sterkt og godt samarbeid mellom Norge og EU på energiområdet, og kan sies å representere et viktig skritt videre mot økt samarbeid om utvikling av teknologien for karbonfangst og -lagring. Hovedbudskapet og temaet i konferansen bidrar inn i energiomstillingen som finner sted i Europa på en fin måte. Det kan passe å sitere Kommisjonspresident Ursula von der Leyen, som fem dager etter la frem sitt forslag til sammensetning av den nye Europakommisjonen, og uttalte følgende:

"I want the European Green Deal to become Europe's hallmark. At the heart of it is our commitment to becoming the world's first climate-neutral continent. It is also a long-term economic imperative: those who act first and fastest will be the ones who grasp the opportunities from the ecological transition. I want Europe to be the front-runner. I want Europe to be the exporter of knowledge, technologies and best practice."

Ursula von der Leyen. Pressemelding 10. september 2019 “The von der Leyen Commission: for a Union that strives for more.”

 

Lenker:

Olje- og energiminister Kjell-Børge Freibergs tale.

Olje- og energidepartementets nyhetssak om arrangementet

DG Energis informasjonsside om konferansen.

Gassnovas informasjonsside om det norske fullskalaprosjektet.

Osloregionens Europakontors omtale av konferansen

Presentasjoner av Fortum Oslo Varmes demonstrasjonsprosjekt og Equinors transport- og lagringsløsning under «Cities and Industry Cooperation for net zero emissions» 20. juni 2019, Sustainable Energy Week i Brussel.

Skrevet av Lisa M. Løvold, Energiråd
med innspill og bidrag fra Marius Fuglerud, Energirådgiver, EU-delegasjonen, og Ragnar Semundseth, Siri Eritsland, Sofie Fogstad Vold og Cato Christiansen, Olje- og energidepartementet.