Sak om offentlighet. Innsyn i anbudsdokumenter til NSB Gardermobanen AS

Saksnummer: 1998/6439 E AS/ESI

Dato: 24.08.1998

 

Sak om offentlighet. Innsyn i anbudsdokumenter til NSB Gardermobanen AS

Vi viser til Samferdselsdepartementets brev 16 juni 1998 med vedlegg, der Lovavdelingen blir bedt om å gå gjennom en sak om dokumentinnsyn som er innklaget til Sivilombudsmannen (sak 97-1792).

Ettersom saken er til behandling hos Sivilombudsmannen, vil vi begrense oss til å knytte noen merknader til enkelte av spørsmålene som saken reiser, uten å ta standpunkt til realiteten i saken.

1       Forskrift til offentlighetsloven 14 februar 1986 nr 351 avsnitt V fastslår i punkt (12) at «Anbud, tilbud og anbudsprotokoller omtalt i forskrifter for kjøp av varer og tjenester til staten og i forskrifter for kontrahering av bygg- og anleggsarbeider i staten», kan unntas fra offentlighet, uten at det er nødvendig å vurdere det enkelte dokument opp mot unntakshjemlene i selve loven, jf offentlighetsloven § 11 annet ledd første punktum. Forskriften gjør derimot ikke unntak fra plikten etter offentlighetsloven § 9 annet ledd til å begrunne et avslag, jf NOU 1997: 21 Offentlige anskaffelser s 95 første spalte, der det motsatte synspunktet synes å være lagt til grunn.

2       Forsyningsforskriften 16 desember 1994 nr 1110 § 13 nr 3 fastslår at forskriften ikke griper inn i entreprenørenes eller tjenesteyternes rett til å kreve fortrolig behandling av opplysninger «i samsvar med nasjonal lovgivning». Forskriften § 13 nr 3 gir derimot ikke i seg selv grunnlag for å gjøre unntak fra offentlighet. Vi kan derfor vanskelig se at det er dekkende å si at bestemmelsen «begrenser adgangen til offentlighet», jf Samferdselsdepartementets brev 3 april 1998 til Sivilombudsmannen.

Derimot fastslår forsyningsforskriften § 21 nr 4 at opplysninger som er listet opp i forskriften § 29 II, bare kan «offentliggjøres i anonymisert form til statistiske formål».

Forsyningsforskriften er gitt i medhold av lov 27 november 1992 nr 116 om offentlige anskaffelser m v § 3 (tidligere § 2), som gir Kongen myndighet til å gi forskrifter «innenfor rammen» av loven. En forutsetning for at denne lovbestemmelsen kan anses å gi hjemmel for å fastsette regler om taushetsplikt, eller for å innskrenke allmennhetens rettigheter etter offentlighetsloven på annen måte, må etter vårt syn være at Norge i medhold av det internasjonale regelverket som loven regulerer gjennomføringen av, er folkerettslig forpliktet til å gi slike regler. Lovavdelingen har for sin del ikke foretatt noen nærmere undersøkelser av dette regelverket.

Det følger for øvrig av EØS-loven 27 november 1992 nr 109 § 2 at en forskrift som tjener til å gjennomføre en forpliktelse etter EØS-avtalen, ikke kan sette til side en bestemmelse i eldre lov, som offentlighetsloven og forvaltningsloven. Skal det skje, må EØS-forpliktelsen være gjennomført ved lov eller i en forskrift i medhold av en hjemmel som gir adgang til å fravike offentlighetsloven/forvaltningsloven. Vi reiser for øvrig spørsmål om en ved tolkningen eller avfattingen av forskriften kan ha blandet sammen spørsmålet om hva som skal kunngjøres EF-tidende og spørsmålet om offentlighet etter begjæring om innsyn.

I den grad opplysningene kan unntas fra offentlighet allerede i medhold av offentlighetsloven med tilhørende forskrifter, kan de nevnte bestemmelsene i forsyningsforskriften få den betydning at de avskjærer adgangen til å praktisere meroffentlighet.

Lovavdelingen ber om å få tilsendt kopi av ombudsmannens endelige uttalelse i saken.