1 Innledning

Da Sannhets- og forsoningskommisjonen leverte sin rapport 1. juni 2023, anbefalte den at det utformes en handlingsplan for å styrke kvensk språk. Etter Stortingets behandling av rapporten 12. november 2024, ble 16 anmodningsvedtak oversendt regjeringen for oppfølging. Anmodningsvedtak 29 lyder som følger:

«Stortinget ber regjeringen vurdere effektene av gjeldende virkemiddelapparat og å utforme forpliktende handlingsplaner for å styrke språkene som ble utsatt for fornorsking, med et tilpasset ambisjonsnivå, for henholdsvis levende og utdødde språk.» 1

Denne handlingsplanen er en del av oppfølgingen av anmodningsvedtak 29 og en videreføring av en langsiktig innsats for å styrke kvensk språk. Med denne handlingsplanen ønsker regjeringen å skape bedre vilkår for læring, bruk og utvikling av kvensk språk. Kvener/norskfinner skal kunne bruke og møte kvensk i muntlig og skriftlig kommunikasjon gjennom hele livet. Det innebærer å kunne lytte til, snakke, lese og skrive kvensk i ulike situasjoner og sammenhenger.

Kvensk språk er en viktig del av den kvenske immaterielle kulturarven og en sentral del av kvensk identitet, kultur, fellesskap og historie. Denne handlingsplanen gir en strukturert ramme for å styrke, bevare og utvikle språket. Handlingsplanen skal bidra til at språket videreføres til nye generasjoner og at språket gjøres synlig på flere samfunnsarenaer.

Arbeidet med å styrke kvensk språk må skje på mange felt. Det må blant annet ses i sammenheng med opplæring, kunst og kultur. Barnehager, skoler, kulturinstitusjoner og -arenaer, festivaler og møteplasser spiller alle en viktig rolle for revitalisering av språket. God og tidlig språkstimulering og -opplæring i barnehagen og skolen er avgjørende for å gi oppvoksende generasjoner språkkompetanse og kulturforståelse. Styrket opplæring kan gi økt rekruttering til høyere utdanning i kvensk og til yrker der kompetanse i kvensk er en fordel, som innenfor kultur, oppvekst eller medier. Tilgang på språkteknologiske verktøy er samtidig avgjørende for de som lærer språket.

Bevisstheten om kvensk/norskfinsk kultur og kvensk språk har økt det siste tiåret, både blant kvener/norskfinner selv, i lokalmiljøer og hos myndighetene. Nye kvenske institusjoner har vokst fram, offentlige aktører ønsker i økende grad å inkludere kvensk språk og flere kvener/norskfinner viser fram og uttrykker sin kvenske/norskfinske tilhørighet. Mange omtaler denne utviklingen som «den kvenske våren».

Gjennom kunst og kultur – utøvelse av håndverkstradisjoner, sanger, viser og rim, kunnskap om naturen og ritualer – blir språket videreført, brukt og utviklet. Det samme skjer i produksjon av ny musikk, scenekunst, film og litteratur. I dette arbeidet er det viktig at kulturpolitikken sikrer gode vilkår.

Overføring av språket fra generasjon til generasjon er en nøkkelfaktor for at et språk skal overleve. Mye tyder på at mange av dem som behersker språket i dag, tilhører den eldre kvenske/norskfinske befolkningen. Denne generasjonen kan om få år være borte. Kvensk er kritisk truet fordi språket i svært liten grad overføres fra foreldre til barn. For å sikre at språket overføres på tvers av generasjoner er det behov for offentlig innsats, innsats fra språksamfunnet selv og tilgang til arenaer. Arenaene må finnes i språkbrukernes nærmiljøer, hvor både nye og mer erfarne språkbrukere kan lære og bruke språket i trygge fellesskap.

1.1 Innsatsområder og mål

Regjeringen vil med Handlingsplan for kvensk språk 2026–2031 legge forholdene til rette for at så mange som mulig kan lære og bruke det kvenske språket. Arbeidet med å revitalisere kvensk språk er et langsiktig arbeid. Denne handlingsplanen er et bidrag i dette arbeidet. Handlingsplanen har tre innsatsområder; å lære, å bruke og å utvikle kvensk språk. Tiltakene i handlingsplanen er gruppert etter de tre innsatsområdene.

  • Å lære: Læring av kvensk språk skjer både gjennom formell, uformell og ikke-formell læring.2 Utdanningssektoren, fra barnehage til høyere utdanning, har en sentral rolle, særlig i tilfeller hvor språket ikke overføres innad i familien.
  • Å bruke: Arenaer hvor språket kan brukes, står sentralt i arbeidet med å styrke det kvenske språket. Medier er viktige språkformidlere. Å synliggjøre språket i det offentlige rom, bidrar til å styrke språkets status og kan bidra til økt bruk av språket.
  • Å utvikle: Styrking av det kvenske språket handler om utvikling av språklig infrastruktur, men henger også sammen med aktivitet på flere områder; forskning, utdanning, kultur og medier. Utvikling av kvensk språk fordrer videre god samordning.

Basert på disse innsatsområdene har regjeringen fastsatt følgende mål for handlingsplanen for kvensk språk:

  • Flere barn skal få mulighet til å lære og bruke kvensk språk i barnehagen.
  • Flere elever skal få språkopplæring i kvensk.
  • Barn, unge, voksne og eldre skal ha arenaer for å bruke språket.
  • Tilbudet på kvensk språk, både skriftlig og muntlig, skal styrkes.
  • Ressursene knyttet til kvensk språk skal samordnes bedre.

Handlingsplanen skal være dynamisk, slik at tiltak kan justeres underveis i planperioden og nye tiltak kan komme til.

Tiltakene gjennomføres innenfor de berørte departementers gjeldende budsjettrammer.

Arbeidet med kvensk språk bygger både på internasjonale forpliktelser og nasjonale mål i politikken overfor nasjonale minoriteter.

Da kvensk fikk status som nasjonalt minoritetsspråk i 2005, ble språket sikret vern i minoritetsspråkpakten del II. Det har vært reist krav, blant annet fra kvenske/norskfinske organisasjoner, om at kvensk språk må heves til del III i minoritetsspråkpakten. Et vern etter del III innebærer blant annet bruk av kvensk i offentlig sektor, i rettspleien og i helse- og omsorgsinstitusjoner. En målsetting om å heve kvensk språk til del III er et langsiktig arbeid. Denne handlingsplanen er et viktig steg på veien mot å legge forholdene til rette for at flere kvener/norskfinner kan lære og bruke det kvenske språket, og dermed også øke etterspørselen etter bruk av kvensk språk i de nevnte sektorene.

Med denne handlingsplanen vil regjeringen styrke kvener/norskfinner sine muligheter til å kunne lære og bruke sitt språk. Det er samtidig behov for økt kunnskap i store deler av majoritetsbefolkningen om kvensk språk, kvensk/norskfinsk kultur og tradisjoner, historie og rettigheter. Oppfølgingen av anmodningsvedtakene etter Stortingets behandling av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, vil være sentralt i dette arbeidet.

1.2 Arbeidet med handlingsplanen

Da arbeidet med handlingsplanen for kvensk språk startet opp i mars 2025, ble det nedsatt en referansegruppe som skulle gi innspill til arbeidet. Representanter for Kväänin institutti – Kvensk institutt, Kväänin kielitinka – Kvensk språkting, de kvenske språksentrene i Porsanger, Vadsø, Kvænangen, Storfjord og Alta, Haltiin kväänisentteri – Halti kvenkultursenter IKS, UiT Norges arktiske universitet og Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto og Kvääninuoret – Kvenungdommen ble invitert til å delta i referansegruppen.

Referansegruppen har gitt verdifulle innspill underveis i prosessen. Innspillene har vært viktige, ikke bare for å få en dekkende forståelse av utfordringsbildet, men også for å utforme tiltak som svarer på utfordringene som kvensk språk står overfor.

Samarbeid på tvers av departementer og direktorater har vært nødvendig for å sikre at handlingsplanen reflekterer en felles nasjonal og koordinert innsats.

Kommunal- og distriktsdepartementet avholdt 11. september 2025 et digitalt innspillsmøte for å få innspill i arbeidet med handlingsplanen. På møtet deltok blant annet kulturaktører, flere lokallag i Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto og representanter for universiteter og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Det har også vært mulig å sende inn skriftlige innspill. Kommunal- og distriktsdepartementet har mottatt skriftlig innspill fra 23 aktører. Innspillene har blant annet kommet fra sivilsamfunnsorganisasjoner, universiteter og privatpersoner. Innspillene er publisert på regjeringen.no.3

Både muntlige og skriftlige innspill er nøye vurdert og har bidratt til å identifisere sentrale utfordringer som har vært viktige i utviklingen av tiltak.

1.3 Hvem gjør hva i arbeidet med kvensk språk

  • Stortinget
    De viktigste oppgavene til Stortinget er å vedta lover, bestemme statens budsjett og kontrollere regjeringen. Stortinget er også en viktig arena for politisk debatt.
  • Regjeringen
    Regjeringen har ansvar for å iverksette de beslutningene som Stortinget fatter. Regjeringen har også det politiske initiativet, som vil si at de foreslår de fleste saker for Stortinget. Regjeringen utformer både forslag til lover og statsbudsjett.
  • Departementene skal gi faglige innspill til hvordan regjeringens politikk best kan utformes og iverksettes, og sørge for iverksetting av vedtatte politikk, ofte gjennom ytre etater.

Språkpolitikken er sektorovergripende, det vil si at alle fagdepartementer har ansvar for at språk og språkpolitikk integreres i politikkutviklingen på sine felt.

Departementer med særlig ansvar for kvensk språk

  • Kommunal- og distriktsdepartementet gjennomfører og følger opp regjeringens mål i politikken overfor kvener/norskfinner som nasjonale minoritet. Kommunal- og distriktsdepartementet er et samordningsdepartement, og departementet har sektoransvar for forskning som gjelder nasjonale minoriteter.
  • Kultur- og likestillingsdepartementet har ansvar for den statlige politikken og forvaltningen blant annet kunst og kultur, frivillighet, medier og språk.
  • Kunnskapsdepartementet har ansvar for barnehage, grunnskole, kulturskole, videregående opplæring, fagskoleutdanning, høyere utdanning, forskning, voksenopplæring og kompetansepolitikk.

Statlige virksomheter med særlig ansvar for kvensk språk

  • Utdanningsdirektoratet er Kunnskapsdepartementets utøvende organ for barnehage, skole og fagopplæring og skal sette opplæringspolitikken ut i praksis.
  • Kulturdirektoratet skal bidra til å utvikle og forvalte tilskudd til hele bredden av norsk kultur. Kulturdirektoratet forvalter fem tilskuddsordninger til nasjonale minoriteter, blant dem prosjekt- og driftstilskudd til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur.
  • Språkrådet er statens forvaltningsorgan i språkspørsmål. Språkrådet skal bidra til å verne og fremme nasjonale minoritetsspråk. Språkrådet er stedsnavntjeneste for kvenske stedsnavn.
  • Statsforvalteren er statens representant i fylket og har ansvar for å følge opp vedtak, mål og retningslinjer fra Stortinget og regjeringen. Statsforvalteren er dessuten et viktig bindeledd mellom kommunene og sentrale myndigheter.

Institusjoner med nasjonalt eller overordnet ansvar for kvensk språk

  • Kväänin institutti – Kvensk institutt arbeider for å utvikle, dokumentere og formidle kunnskap og informasjon om kvensk språk og kultur og fremme bruken av kvensk språk i samfunnet.
  • Kväänin kielitinka – Kvensk språkting gjør vedtak i normeringsspørsmål.
  • Kvääniteatteri skal som profesjonelt teater skape og formidle kvensk scenekunst regionalt, nasjonalt og internasjonalt.
  • Nasjonalarkivet , Tromsø har en lang rekke arkiver som dekker kvenske/norskfinske forhold, og også kunnskap om det kvenske.
  • NRK skal tilby allmennkringkasting i radio og fjernsyn samt på øvrige medieplattformer. NRK skal tilby innhold på kvensk språk.
  • UiT Norges arktiske universitet er eneste universitetet i Norge som tilbyr studier i kvensk og har et etablert fagmiljø på området.
  • Vadsø museum – Ruija kvenmuseum er ansvarsmuseum for kvensk/norskfinsk historie og kultur.

Fylkeskommunale og kommunale virksomheter

  • Fylkeskommunene er det regionale folkevalgte styringsnivået i Norge. Viktige oppgaver omfatter videregående skoler, forvaltning av kulturminner og drift av en del kulturinstitusjoner.
  • Kommunene har ansvar for helse- og sosialtjenester, barnehager og grunnskoler. Kommunene er dessuten ansvarlige for bibliotek, og står for en hel del frivillige kulturtiltak.
  • De kvenske språksentrene og Haltiin kväänisentteri Halti kvenkultursenter IKS jobber for å vitalisere kvensk språk i sitt virkeområde, gjennom en lang rekke akviteter.

Sivilsamfunnsorganisasjoner som arbeidet med kvensk språk

  • Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto er den største interesseorganisasjonen som jobber politisk for å styrke kvensk språk.
  • Kvääninuoret – Kvenungdommen er en landsdekkende ungdomsorganisasjon under Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto, som arbeider med å fremme unge kvener/norskfinners interesser og for å utvikle blant annet kvensk språk.
  • Andre sivilsamfunnsorganisasjoner, som for eksempel Den norske kirke, arbeider med å styrke kvensk språk.

Andre sentrale aktører som arbeider med styrking av kvensk språk

  • Ruijan Kaiku er et fritt og uavhengig mediehus som primært produserer saker for og om kvener/norskfinner og kvenske forhold.
  • Ruija forlag gir ut bøker om kvenske/norskfinske temaer, på norsk og på kvensk. Også andre forlag gir ut kvensk/norskfinsk litteratur.
  • Siivet AS har gjennom 30 år produsert mer enn 40 kvenske filmer, mange av dem vist på NRK. Også andre aktører produserer film og serier om kvenske/norskfinske temaer.

Denne oversikten er ikke uttømmende. Også aktører som Kulturrådet, Statsforvalteren i Troms og Finnmark, universiteter, Kulturtanken – Den kulturelle skolesekken, Medietilsynet, Nasjonalbiblioteket, Riksteatret, Riksscenen og Norsk filminstitutt, Karhutanssi Dance Company og andre, har aktivitet og oppfølging som er relevant for arbeidet med å bevare og styrke kvensk språk.

Fotnoter

1  Anmodningsvedtak 29. Dokumentene som ligger til grunn for vedtaket er Dokument 19 (2022–2023) Rapport til Stortinget fra Sannhets- og forsoningskommisjonen og Innst. 30 S (2024–2025).
2  Ikke-formell læring kan defineres som strukturert læring som skjer utenfor det formelle utdanningssystemet. Læringen er målrettet og ofte organisert av ulike institusjoner, frivillige organisasjoner eller grupper, men leder ikke til en offentlig godkjent kompetanse. Uformell læring brukes om læring som ikke er organisert, men som skjer gjennom ulike situasjoner en person deltar i. Denne læringen er uten en bestemt struktur, og ofte ikke bevisst planlagt som læring.