5 Å utvikle

Siden kvensk i 2005 fikk status som nasjonalt minoritetsspråk, har det blitt jobbet med å utvikle det kvenske skriftspråket. Utvikling av kvensk språk handler om å fortsette arbeidet med å bygge språklig infrastruktur – gjennom kontinuerlig normering og utvikling av terminologi og nyord – men henger også sammen med aktivitet på flere områder, for eksempel innenfor forskning og teknologi.

Det finnes i dag en ordbok, en stavekontroll og et korpus (en samling av tekster), og noen digitale læringsressurser for kvensk språk. Når mange av de som lærer språket har det som andrespråk, er det av stor betydning at ordbøker gir informasjon om ordenes betydning og svarer på hva som er riktig måte å skrive på. Av samme grunn er arbeidet med talesyntese viktig. Det handler blant annet om å gi språkbrukere mulighet til å kunne høre hvordan ord i ordboken uttales.

Forskning og kunnskapsutvikling er sentralt for å få økt innsikt i språket og hvordan det fungerer i samfunnet. I 2025 og 2026 har Forskningsrådet lyst ut midler til forskning som tar utgangspunkt i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Resultatene av disse forskningsprosjektene vil være av betydning for videre politikkutvikling. Også andre ordninger, kartlegginger og evalueringer skal bidra til økt kunnskap. Indikatorer fra barnehagesektoren, opplærings-, kunst- og kulturfeltet og institusjonene som arbeider med kvensk språk, kan gi verdifull informasjon om utviklingen av språket. En systematisk oversikt kan være grunnlaget for videre planlegging, gjennomføring og evaluering av arbeidet med å styrke kvensk språk.

Utviklingen av språket krever også bedre samordning mellom aktører, for å sikre at ressursene kommer kvenske språkbrukere best mulig til nytte.

5.1 Kväänin institutti – Kvensk institutt

Kväänin institutti – Kvensk institutt er en stiftelse som ble opprettet i 2005 som et nasjonalt senter for kvensk språk og kultur. Instituttet mottar den største delen av sin driftsstøtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet. Instituttet skal dokumentere, utvikle, formidle og fremme kvensk språk. Kväänin institutti – Kvensk institutt har også drifts- og sekretariatsansvar for Kväänin kielitinka – Kvensk språkting, som er det normerende organet for kvensk skriftspråk.

Kväänin institutti – Kvensk institutt er en sentral aktør for revitalisering av det kvenske språket, og innehar mye av den kvenske fagkompetansen. Instituttet arbeider blant annet med å utvikle språkteknologi i samarbeid med Divvun og Giellatekno ved UiT Norges arktiske universitet drifter egne språkarenaer og støtter andre aktørers arenaer, jobber med synliggjøring og statusheving av språket og bidrar til utvikling og oversettelse av blant annet læremidler og litteratur. Instituttets arbeid med dokumentasjon og oversettelse bidrar til utvikling av ordforråd og terminologi. Kväänin institutti – Kvensk institutt bidrar også til kompetanseheving hos ulike aktører.

5.2 Utvikling av språklig infrastruktur

Siden kvensk i 2005 fikk status som nasjonalt minoritetsspråk, har det blitt jobbet med å utvikle det kvenske skriftspråket. Kväänin institutti – Kvensk institutt legger grunnlaget og utviklingen for det kvenske språkarbeidet i Norge, og deres arbeid gjør at kvenske språkbrukere får stabile rammer for å ta i bruk kvensk skriftlig. Kväänin kielitinka – Kvensk språkting har siden 2008 hatt ansvar for å fatte normeringsvedtak.

Kvensk har tradisjonelt vært overlevert som et muntlig språk. Det har eksistert en kvenskspråklig skriftkultur fra gammelt av, men det finnes få bevarte dokumenter fra denne tiden. Grunnlaget for normeringen av kvensk har derfor vært basert på dialektprøver, og enkelte skriftlige kilder, hvor romanene til Alf Nilsen-Børsskog har vært de viktigste.

Utviklingen av det kvenske skriftspråket ivaretas gjennom kontinuerlig normering og utvikling av terminologi og nyord. I dag utvikles mye av terminologien av oversettere. Disse samarbeider videre med språktinget om normering av nye termer. Språkrådet og Kväänin institutti – Kvensk institutt har siden 2019 hatt en samarbeidsavtale, hvor Språkrådet blant annet bidrar med sin kompetanse på normering. Arbeidet med å kodifisere en kvensk skriftspråksnorm er vesentlig for at arbeidet med revitalisering og styrking av språket skal lykkes.

Det finnes i dag svært lite kvensk språkteknologi, noe som gjør det vanskelig å lære, bruke og utvikle språket. En oversikt over kvensk språkteknologi finnes i nettportalen Borealium.37 Portalen vedlikeholdes av Divvun og Giellatekno ved UiT.

Kväänin institutti – Kvensk institutt og teknologimiljøene Giellatekno og Divvun ved UiT samarbeider om utvikling og vedlikehold av kvensk-norsk-kvensk ordbok, stavekontroll og kvensk korpus. Ordboken og stavekontrollen er bare tilgjengelige på nett. Det er foreløpig ikke enkelt å bruke disse verktøyene direkte i skriveprogram som er integrerte i allment brukte programvaresystemer (Microsoft, Google og Apple). Ordboken har siden 2014 blitt utvidet fra 3 000 til rundt 15 000 oppslagsord, og bruken av ordboken har hatt en stor økning.38

Eksempler på andre relevante språkteknologier er talegjenkjenning, talesyntese, tastatur i operativsystemer og maskinoversettelse. I samarbeid med Giellatekno og Divvun ved UiT planlegger Kväänin institutti – Kvensk institutt å starte arbeidet med å utvikle taleteknologiske verktøy for kvensk. Kunstig intelligens (KI) er basert på store språkmodeller, og krever store datamengder for å nå en viss kvalitet. Det finnes lite kvensk språkdata i dag, noe som gjør utvikling av språkteknologi utelukkende basert på store språkmodeller svært vanskelig. Andre språkteknologiske verktøy, slik som stavekontroller og ordbøker, kan baseres på regelbaserte språkmodeller, og dette er gjort for både kvensk og andre små språk.

Språkrådet deltar i Arbeidsgruppen for språkteknologi i Norden (ASTIN). Gjennom nettverket har Språkrådet bidratt til rapporten om nordiske minoritetsspråk som var en del av prosjektet European Language Equality.39

Boks 5: Kvensk språkpris – Kväänin kielipalkinto

Kvensk språkpris – Kväänin kielipalkinto er opprettet av Språkrådet for å fremme, utvikle og bevare det kvenske språket. Prisen deles ut annethvert år til enkeltpersoner, grupper, organisasjoner, foreninger og institusjoner som har gjort en betydningsfull innsats for å fremme kvensk språk skriftlig, muntlig eller i annen form. Tidligere prisvinnere:

2025: Oversetterne ved Kväänin institutti – Kvensk institutt
2023: Tove Raappana Reibo
2021: Kvääninuoret – Kvenungdommen
2019: Liisa Koivuletho
2017: Agnes Eriksen og Eira Söderholm

5.3 Forskning og kunnskapsutvikling

Norges forskningsråd finansierer forskning som gjelder nasjonale minoriteter med midler fra blant annet Kommunal- og distriktsdepartementet. Som en del av oppfølgingen av Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport, lyste Forskningsrådet i 2025 ut inntil 90 millioner kroner til forskerprosjekt for fornyelse om samisk, kvensk/norskfinsk og skogfinsk kultur og samfunn. Flere prosjekter med særlig relevans for kvensk språk og kvenske/norskfinske forhold fikk tildeling:

Sustaining National Minorities in Education: Kven /Norwegian Finnish and Forest Finnish Experiences and Needs in Mainstream Schools (UiT)
How ethnic contexts affect language acquisition: identity formation and psychosocial well-being for Sámi and Kven children and adolescents (UiT)
Knowledge for Reconciliation: Truth and contestation in the aftermath of the Norwegian Truth and Reconciliation Commission (Institutt for fredsforskning)

Forskningsrådet har også i 2026 utlyst midler til forskning som tar utgangspunkt i Sannhets- og forsoningskommisjonens rapport. Resultatene av disse forskningsprosjektene vil være av betydning for videre politikkutvikling.

UiT har midler til forskning på kvensk språk, kultur og litteratur gjennom rammetildelingen over Kunnskapsdepartementets budsjett. UiT har et faglig nettverk for forskning og kunnskapsutvikling om kvenske temaer. Kunnskapsutvikling knyttet til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur og historie foregår også ved andre universiteter.

Språkrådet lyste i 2025 og 2026 ut mastergradsstipend til studenter som skriver om et emne som berører ett eller flere av de nasjonale minoritetsspråkene.

5.4 Samordning og oppfølging

Det er mange aktører som arbeider med kvensk språk. I arbeidet med handlingsplanen har behovet for bedre samordning av ressurser og bedre koordinering mellom ulike aktører og forvaltningsnivåer blitt synliggjort. Det er blant annet behov for utveksling av kunnskap og erfaringer mellom kommuner for å styrke språkarbeidet, behov for styrkede samhandlingsstrukturer mellom de kvenske språksentrene og behov for at den kvenske/norskfinske minoriteten blir involvert i iverksettingen av handlingsplanen. Regjeringen iverksetter flere tiltak for å sikre god oppfølging av arbeidet med å styrke kvensk språk.

Språkrådet skal veilede offentlige organer om språkloven og språkpolitikk. Til dette arbeidet ligger også å veilede om ansvaret offentlige organer har for å sette i verk tiltak for å verne og fremme de nasjonale minoritetsspråkene. Språkrådet gjør i dag dette via egne kanaler, gjennom samarbeid med offentlige organer og språkbrukernes organisasjoner, og gjennom relevante høringsprosesser.

Tiltak

1. Styrke arbeidet med kvensk språkteknologi

Det er viktig at kvenske språkbrukere får gode språkteknologiske verktøy. Regjeringen vil fra 2026 styrke arbeidet ved Kväänin institutti – Kvensk institutt med å digitalisere språkmateriale for å utvikle språkteknologi.