4 Å bruke

Kvenske språkbrukere mangler møteplasser hvor de kan snakke, høre og lese kvensk, både de som har vokst opp med språket, og de som er i ferd med å lære kvensk. Flere aktører jobber med å lage slike møteplasser.

Språk, kunst og kultur henger tett sammen. Museer, arkiv, teatre, festivaler, bibliotek og språk- og kultursentre kan gi kvensk språk et levende bruksområde. Når språket i økende grad brukes på disse arenaene, blir det mer synlig og relevant for både kvensktalende og majoritetsbefolkningen. Videreføring av håndverkstradisjoner bidrar til bruk av spesifikke kvenske begreper og terminologi. Ulike tilskuddsordninger som fremmer kultur kan bidra til gode vilkår for videreføring av kvenske/norskfinske tradisjoner og utvikling av nye kunst- og kulturuttrykk der kvensk språk inngår.

Vadsø museum – Ruija kvenmuseum er ansvarsmuseum for kvensk/norskfinsk historie og kultur. Museet hadde nærmere 8000 besøkende i 2025, hvorav litt over 1000 var barn som deltok på organiserte aktiviteter. Flere museer i Troms og Finnmark dokumenterer, forsker på og formidler kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur. Museene samarbeider ofte med lokale aktører, for eksempel språksentre, i arbeidet med å synliggjøre kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur. Dette arbeidet er en del av museenes samfunnsrolle.

Kvenske språkbrukere bor spredt over store geografiske områder. Medier som NRK Kvääni og Ruijan Kaiku har en viktig rolle i å gjøre kvensk språk tilgjengelig i den enkelte språkbrukers dagligliv.

Kväänin institutti – Kvensk institutt sitt arbeid, inkludert musikkprosjekter, videreføring av tradisjonelle kulturuttrykk og håndverkstradisjoner, bidrar til å skape nye språkarenaer. I 2015 og 2016 gjennomførte UiT Norges arktiske universitet, Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto og Kväänin institutti – Kvensk institutt et prosjekt hvor de koblet studenter som lærte kvensk ved UiT sammen med mentorer, ofte eldre kvenske språkbrukere.34 Gjennom prosjektet ble det skapt uformelle læringssituasjoner hvor studentene kunne styrke sine muntlige ferdigheter, både når gjaldt å snakke og forstå kvensk.

Nasjonale og regionale aktører, som for eksempel bibliotek, museer og teatre, har et eget ansvar for å synliggjøre kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur, jf. språkloven § 1. Regjeringen vil bidra til synliggjøring og formidling av kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur gjennom å styrke styringssignalene til statlige virksomheter og økonomisk styrking av kvenske medier og kompetansemiljøer. Statlige virksomheter som Kulturtanken og Norsk filminstitutt har fått spesifikke oppdrag om å styrke nasjonale minoriteters kultur, språk og identitet, gjennom samarbeid og innholdsproduksjon.

Det har i løpet av de siste årene blitt opprettet et kvensk dansekompani, Karhutanssi (2025) og et kunstnerforbund, Kvensk kunstnerforbund – Kväänitaitheiliijat (2023). Kvensk kunstnerforbund – Kväänitaitheiliijat har siden 2021 arrangert Kvenbiennalen – Kväänibiennaali. I løpet av 2026 skal det opprettes en kvensk musikerorganisasjon. KvääniÄänii, som startet opp i 2011, er et amatørkor som synger på kvensk.

4.1 Språk- og kultursentre

De kvenske språksentrene og Haltiin kväänisentteri – Halti kvenkultursenter IKS er viktige aktører i arbeidet med å styrke og utvikle kvensk språk lokalt. I dag finnes det kvenske språksentre i Kvænangen, Storfjord, Porsanger, Vadsø og Alta, i tillegg til Haltiin kväänisentteri – Halti kvenkultursenter IKS. Språksentrene mottar driftstilskudd over tilskuddsordningen til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur. Ordningen forvaltes av Kulturdirektoratet. Driftstilskuddene til språk- og kultursentrene har økt de siste årene, noe som har bidratt til at de fleste sentrene har kunnet utvide driften. En overvekt av sentrene har nå to eller flere årsverk.

De kvenske språksentrene og Halti kvenkultursenter – Haltiin kväänisentteri IKS har stor aktivitet, på en rekke områder og for flere aldersgrupper. Sentrene møter språkbrukere i deres lokalmiljø, og står i en særegen posisjon når det gjelder å kunne tilrettelegge for språklæring og språkoverføring mellom generasjoner.

Språksentrene møter imidlertid noen utfordringer knyttet til manglende forutsigbarhet for ansettelser og utfordringer med å rekruttere personer med kvensk språkkompetanse. Språksentrene må gjøre valg innenfor de økonomiske rammene de har til rådighet, noe som ofte medfører at det er barn og unge som prioriteres, på bekostning av voksne og eldre språkbrukere.

Flere av sentrene er samlokalisert med samiske språksentre og andre kulturaktører, og de samarbeider med andre kvenske og samiske språksentre, lokale kvenforeninger og andre der det er mulig. Språksentrene har dannet sitt eget nettverk, Kväänin kieliverkko.

Kulturdirektoratet har gitt tilskudd til to forprosjekter for å vurdere og etablere kvenske språksentre i Kåfjord og Tromsø.

4.2 Prosjekter som skal bidra til å revitalisere kvensk språk

Gjennom tilskuddsordningen for prosjekttilskudd til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur er det flere prosjekter i gang som skal bidra til bruk og synliggjøring av kvensk språk. Kulturdirektoratet forvalter tilskuddsordningen. Kulturdirektoratet mottar blant annet søknader om tilskudd til produksjon av filmer og serier på kvensk, til bøker og teatermanus, til prosjekter som handler om synliggjøring av kvensk/norskfinsk kultur, og til en rekke ulike arrangementer.

En rekke andre tilskuddsordninger bidrar også til prosjekter med formål å videreføre og utvikle kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur.

4.3 Stedsnavn

Kvenske stedsnavn er viktige i arbeidet med å gjenreise det kvenske språket. Gjennom bruk av kvenske stedsnavn, og ved å ha disse navnene på skilt og kart, synliggjøres kvensk i hverdagen og viser at språket kan brukes side om side med norsk og samisk. Stedsnavn er også viktige språklige kulturminner.

Språkrådet er stedsnavnstjeneste for kvenske stedsnavn og gir råd om skrivemåten av stedsnavnene og prosessen med å få navn vedtatt. Språkrådet forvalter tilskuddsordningen for innsamling av stedsnavn, hvor det også blir gitt tilskudd til innsamling av kvenske stedsnavn. Søknadene behandles i samme søknadsrunder som norske, skogfinske og samiske stedsnavn. Både lokale aktører (fylkeskommunale, kommunale eller private), frivillige lag og organisasjoner kan søke om støtte. Det er få kvenske søknader, som oftest ikke mer enn et par i året. I 2025 ble det innvilget støtte til to slike søknader; til et prosjekt som bare omfattet kvenske navn, og en søknad som omfattet både kvenske, samiske og norske navn.

4.4 Medier og aviser

NRK og NRK Kvääni

I Norge er allmennkringkasteren NRK et av de viktigste virkemidlene for å sikre et reelt språkmangfold. NRK er eid av den norske staten og eierskapet forvaltes av Kultur- og likestillingsdepartementet, som også er generalforsamling. Alle krav til NRK er formulert i NRK-plakaten og i NRKs vedtekter, og disse blir gjennomgått av Medietilsynet i den årlige allmennkringkastingsrapporten.

NRK er pålagt å tilby innhold på nasjonale minoritetsspråk, i henhold til § 19 i vedtektene til NRK.35 Gjennom dette kravet bidrar NRK til å fremme målet om at nasjonale minoriteter kan delta aktivt og videreutvikle og uttrykke både sitt språk og sin kultur. NRK har redaksjonell frihet til å bestemme hvordan dette kravet skal oppfylles, og Medietilsynet fører årlig tilsyn.

NRK Kvääni lager innhold til den kvenske/norskfinske befolkningen, og tilbyr også kvenskspråklig innhold. Innhold publiseres på nettsiden nrk.no/kvensk, gjennom appen NRK Radio og i strømmetjenesten NRK TV.

NRK lanserte i 2025 podkasten «Kaffipraatti», som er den første podkasten på kvensk. Programleder Tomi Vaara inviterer gjester til en kaffeprat om ord, ordtak og uttrykk som kjennetegner den kvenske/norskfinske kulturarven. Podkasten er tilgjengelig i NRK Radio og NRK TV. Siden podkasten tekstes på norsk i NRK TV er innholdet også tilgjengelig for dem som ikke kan kvensk, eller er i ferd med å lære seg kvensk.

Ruijan Kaiku

Ruijan Kaiku er Norges eneste avis der deler av innholdet er kvenskspråklig. Avisen er organisert som et aksjeselskap og har sitt hovedkontor i Alta. Den er en del av mediekonsernet Nordavis AS, som også er majoritetseier.

Ruijan Kaiku drives som et fritt og uavhengig mediehus i tråd med redaktørplakaten, med fokus på kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur. Målgrupper er primært kvener/norskfinner og finskspråklige minoriteter i Norge og Norden, nyhetsabonnenter, institusjoner og organisasjoner. Antall årsverk har økt de siste årene.

Avisen er trespråklig med innhold på norsk, kvensk og finsk. Mesteparten av artiklene er på norsk, om lag 20 prosent av tekstproduksjonen til avisen er på kvensk. Avisen har både en papirversjon og en nettavis, i tillegg til radio- og podkastsatsingen Ruijan Radio. Dette gjør den tilgjengelig for et bredt spekter av lesere og lyttere, både lokalt og internasjonalt.

Ruijan Kaiku mottar driftsmidler over Kultur- og likestillingsdepartementets budsjett og driftstilskudd over tilskuddsordningen til kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur.

4.5 Kvenskspråklig litteratur

Tilgang til litteratur på kvensk er sentralt for både bruk og utvikling av språk og skriftkultur.

Lov om omsetning av bøker (bokloven) skal styrke skriftkulturen til alle språk som Norge har et ansvar for, herunder kvensk. Boklovens regelverk for omsetning av bøker, blant annet fastprisordningen, gjelder også kvenskspråklig litteratur. Det er imidlertid en utfordring at kvenskspråklig litteratur i dag har få lesere, at markedsinsentivet mangler og at det produseres få bøker.

Ruija forlag, som eies av Norske kveners forbund – Ruijan kvääniliitto og Kväänin institutti – Kvensk institutt, gir ut mellom to og tre bøker i året. Flere av bøkene er på norsk, men med kvensk tematikk. Også andre aktører gir ut større og mindre publikasjoner.

Kulturrådet har de siste årene jobbet målrettet for å stimulere til at flere forfattere og forlag vil satse på å skrive og gi ut bøker på kvensk, men også for at denne litteraturen skal være tilgjengelig på bibliotek i hele landet og nå ut til publikum gjennom profesjonell formidling.

Gjennom Kulturrådets Tilskuddsordning for litteraturformidling kan det søkes om støtte til profesjonell formidling av kvensk litteratur på ulike litteraturarrangement, scener og festivaler i Norge.

Som en oppfølging av regjeringens leselyststrategi Sammen om lesing (2024–2030) er Kulturrådet tilført midler for å styrke arbeidet med litteratur på nynorsk, samisk og nasjonale minoritetsspråk, herunder kvensk. Kulturrådet har lagt disse midlene inn i Tilskuddsordning for litteraturprosjekt og betydelig styrket sin satsing på tiltak som bidrar til å utvikle og synliggjøre kvensk språk.

Midlene over tilskuddsordningen gjør det mulig å søke om tilskudd til innkjøp og distribusjon av litteratur på de nasjonale minoritetsspråkene til folke- og skolebibliotek fra og med 2026. Dette vil i praksis fungere som en innkjøpsordning for litteratur på kvensk, noe kvenske/norskfinske miljøer lenge har etterspurt.36

Bibliotekene er en svært viktig del av infrastrukturen på litteraturfeltet. At bøker på kvensk blir fritt tilgjengelig på folke- og skolebibliotek i hele landet, med bøker kjøpt inn og distribuert av Kulturrådet, vil kunne gi en markant bedre synlighet og tilgjengelighet for litteratur på kvensk. Det vil også styrke forfatternes økonomi, styrke det redaksjonelle arbeidet med tekster og stimulere produksjonen av kvenskspråklig litteratur.

4.6 Kvääniteatteri

Kvääniteatteri, etablert i 2022, er Norges første og eneste profesjonelle kvenske teater. Teateret har base i Nordreisa i Nord-Troms og er en viktig kulturinstitusjon for å fremme kvensk språk, identitet og scenekunst. Teateret eies av fylkeskommunene i Troms og Finnmark og kommunene Nordreisa, Alta og Vadsø. Teateret mottar også statlig støtte fra Kultur- og likestillingsdepartementet.

Kvääniteatteri er et turnéteater, og har som formål å drive et profesjonelt teater som skaper og formidler kvensk scenekunst regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Teateret har som mål å utvikle kvensk språk, fremme kvensk historie og kulturarv, arbeide med identitetsutvikling, demokrati og minoritetsutfordringer, og å bidra til økt engasjement og synlighet for kvenske kunstnere.

Teaterets målgrupper er barn, unge og voksne. Kvääniteatteri hadde i 2025 flere produksjoner for disse målgruppene, inkludert hovedforestillingen, som er Norges første kvenskspråklige forestilling, Sallikaa lasten tulla minuntykö. I tillegg hadde teateret monologforestillinger og samproduserte forestillinger.

Arbeidet som teateret gjør er avhengig av tilgang på personer med kvensk språkkompetanse, blant annet til å skrive manus, oversette til og bearbeide tekster på kvensk.

Tiltak

1. Styrke nasjonalt kompetansemiljø for kvensk språk og kultur

Kväänin institutti – Kvensk institutt arbeider systematisk med å etablere og drifte arenaer for formidling av kvensk språk og kultur. Instituttet deler kunnskap og inngår samarbeid med relevante aktører og institusjoner for å styrke revitaliseringsarbeidet.

Kväänin institutti – Kvensk institutt er nasjonalt kompetansemiljø for kvensk språk og kultur. Regjeringen styrker driftsmidlene til Kväänin institutti – Kvensk institutt fra 2027.

Ansvarlig: Kultur- og likestillingsdepartementet

2. Igangsette mentorordning for kvenske språkbrukere

De som lærer kvensk språk, trenger muligheter til å bruke språket. Regjeringen styrker Kväänin institutti – Kvensk institutt slik at de kan igangsette og koordinere en mentorordning for nye språkbrukere, blant annet studenter ved UiT. Ordningen vil kunne tilrettelegge for kontakt mellom eldre og yngre språkbrukere, og legge opp til samtaletrening, dialektkunnskap og muntlig språkbruk.

Ansvarlig: Kommunal- og distriktsdepartementet

3. Styrke arenaer for bruk av kvensk språk

En sentral faktor for å styrke det kvenske språket er at det finnes arenaer for overføring av språket mellom generasjoner, og til nye språkbrukere. Kvenske kulturinstitusjoner, også særlig de kvenske språk- og kultursentrene, er sentrale i dette arbeidet. Regjeringen styrker kvenske språk- og kulturarenaer fra 2026.

Ansvarlig: Kommunal- og distriktsdepartementet

4. Øke kvenskspråklig tekst i Ruijan Kaiku

Språkbrukere som allerede snakker kvensk, trenger støtte til å bruke språket sitt. Språkbrukere som er i ferd med å lære seg kvensk språk, trenger å møte språket i bruk også skriftlig.

Ruijan Kaiku er en flerspråklig avis med tekst på norsk, kvensk og finsk. Regjeringen vil styrke avisen ved å øke driftsstøtten fra 2027, slik at det blir mulig å tilsette en språkmedarbeider som vil bidra til vesentlig økning av kvensk tekst i avisen.

Ansvarlig: Kultur- og likestillingsdepartementet

5. Innkjøp og distribusjon av kvenskspråklig litteratur til folke- og skolebibliotekene

For å øke tilgjengeligheten og stimulere produksjonen av litteratur på kvensk, vil det fra 2026 kunne søkes om tilskudd til innkjøp og distribusjon av kvenskspråklig litteratur under Kulturrådets Tilskuddsordning for litteraturprosjekt. Tiltaket muliggjør bred distribusjon av litteraturen, bidrar vesentlig til forfatternes økonomi og muliggjør profesjonelt redaksjonelt arbeid med tekstene.

Ansvarlig: Kultur- og likestillingsdepartementet

6.  Styrke Kvääniteatteri som språkbruksarena

Kvääniteatteri spiller en sentral rolle i synliggjøring og bruk av kvensk språk, både for et bredt publikum og den kvenske/norskfinske minoriteten. Et teater er sentralt for bruk og utvikling av kvensk språk, fordi det skaper en ytringsarena som engasjerer. Teateret er visjonært og tydelig på at det ønsker å bidra i styrkingen av kvensk språk, men trenger midler til å oversette og språklig bearbeide tekster til kvensk og til å utvikle seg som språkarena. Regjeringen vil øke driftstøtten til Kvääniteatteri fra 2027.

Ansvarlig: Kultur- og likestillingsdepartementet