3 Å lære

Handlingsplanen for kvensk språk skal bidra til at flere skal få mulighet til å lære det kvenske språket. Språklæring skjer på ulike arenaer i samfunnet; gjennom den formelle opplæringen, ikke-formelle opplæringsaktiviteter eller på uformelle arenaer. Regjeringen videreutvikler og iverksetter tiltak i det formelle opplæringsløpet – fra barnehage, via grunnskole og videregående opplæring til høyere utdanning. Innsatser i opplæringsløpet forventes å ha positive ringvirkninger. At flere barn møter kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur i barnehage, kan bidra til at flere velger faget kvensk eller finsk som andrespråk i skolen. Videre vil et økt antall elever som tar faget i grunnopplæringen, kunne øke rekrutteringen til studier i kvensk i høyere utdanning. På sikt vil dette kunne bidra til økt tilgang på personer med kompetanse i kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur for yrker innen opplæring, kultur og andre sentrale samfunnsområder.

3.1 Barnehage

Det er i dag få barn som vokser opp i hjem hvor det snakkes kvensk, og tidlig og god språkstimulering i barnehagen har stor betydning for å lære språket. Barnehageloven inneholder ikke egne rettigheter om språk i barnehagen, men det følger av barnehageloven § 2 tredje ledd at barnehagen skal ta hensyn til barnas etniske og kulturelle bakgrunn, og rammeplanen for barnehagen har et tydelig flerspråklig perspektiv. Barna skal føle seg sett og anerkjent for den de er, og personalet skal «synliggjøre språklig og kulturelt mangfold, støtte barnas ulike kulturelle uttrykk og identiteter og fremme mangfold i kommunikasjon, språk og andre uttrykksformer». 27

Utdanningsdirektoratet har utviklet og utvikler støttemateriell og veiledning til rammeplanen til barnehagesektoren, deriblant ressurser for å øke kompetanse og kvalitet i arbeidet med flerspråklighet i barnehagen. Disse er tilgjengelige på udir.no.

Barnehagene jobber på ulike måter for å fremme kvensk språk i barnehagen. Flere barnehager tilbyr «språkdusjer», hvor barna møter kvensk språk gjennom fortellinger, rim, regler og sang. Mange barnehager legger også til rette for møter med kvenske ord, begreper og tradisjoner gjennom temaer som de åtte årstider og matauk. Tilgang på kvenske bøker, bilder og gjenstander og tilrettelegging for kunst- og kulturaktiviteter kan skape både gjenkjennelse og nysgjerrighet.

I arbeidet med å styrke kvensk i barnehagen drar mange barnehager god nytte av samarbeid på tvers og med kompetansemiljøer i nærområdet, som biblioteker, museer, språksentre og ressurspersoner i lokalmiljøet.

I forrige planperiode28 ble det opprettet en prosjektstøtteordning for arbeid med kvensk i barnehager i Troms og Finnmark, hvor det hvert år er satt av midler i statsbudsjettet til denne type aktiviteter i barnehagene og/eller kompetanseutvikling for ansatte. Barnehager og eiere kan søke Utdanningsdirektoratet om midler, og direktoratet opplever en økning i antallet søknader fra ordningen ble opprettet og frem til i dag. I 2025 mottok 19 barnehager støtte, og det ble utdelt 1,35 millioner kroner.

Boks 3: Ameliahaugen barnehage – kvensk språk i hverdagen

Ameliahaugen barnehage i Tromsø er en av barnehagene som har fått prosjektstøtte gjennom Utdanningsdirektoratets ordning. Kväänin institutti – Kvensk institutt har bidratt med kompetanseheving i kvensk språk, kultur, historie og samfunn for hele personalet.

I barnehagen får barna møte kvensk språk gjennom lek, sang, fortellinger og samtaler. Personalet har utviklet eget språkmateriell til bruk i hverdagssituasjoner som måltider, påkledning og lek, med fargerike plansjer, plakater og støttekort med ord, uttrykk og sanger.

Barnehagen har kjøpt inn tradisjonelle guksaer (håndlagde trekopper) som er gravert med kvenske ord og brukes på turer og i samlingsstunder, de har også kjøpt inn tradisjonsinstrumentet kantele (et strengeinstrument). To av de ansatte har fått opplæring i å spille på instrumentet og innsikt i tradisjon, bruk og vedlikehold. Barna har blitt kjent med instrumentet og historien, fått prøve å spille og lært seg flere tradisjonelle og nye kvenske sanger.

Kvenske fortellinger og tospråklige eventyr er en del av det årlige eventyrprosjektet i barnehagen, der barna får dramatisere og delta i teater. Kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur får også en ekstra plass i kvensk uke i mars og kvensk språkuke i april. Her får barna prøve seg på praktisk-estetiske prosjekter med naturmaterialer, og møter en variert meny med for eksempel blodpannekake og pannelapskaus.

Barnehagen legger vekt på å skape positive holdninger, slik at barna kjenner glede og stolthet over å være en del av en flerspråklig kulturarv. Slik bygges grunnlaget for livslang språklig nysgjerrighet og identitet.

3.2 Grunnskole og videregående opplæring

Læreplaner

Overordnet del av læreplanverket (LK20/LK20S) inneholder verdier og prinsipper for grunnopplæringen, på tvers av trinn og fag. Her er det vektlagt at «[a]lle elever skal få erfare at det å kunne flere språk er en ressurs i skolen og i samfunnet» (del 1.2). Videre heter det at «[s]kolen skal gi elevene historisk og kulturell innsikt og forankring, og bidra til at hver elev kan ivareta og utvikle sin identitet i et inkluderende og mangfoldig fellesskap» (del 1.3). Overordnet del omtaler de fem folkegruppene som har status som nasjonale minoriteter i Norge og stadfester at opplæringen skal gi kunnskap om disse folkegruppene.

I tillegg inneholder flere av læreplanene for fag, som norsk og samfunnsfag, mål som skal bidra til kompetanse om kultur, språk og identitet i lys av minoritets- og majoritetsperspektiver.

Opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk

Læreplanen i faget kvensk eller finsk som andrespråk legger vekt på muntlig og skriftlig kommunikasjon, språket som system og kvensk/norskfinsk kultur og samfunn.

Kommuner og fylkeskommuner skal informere elever og foresatte om deres rettigheter etter opplæringsloven. Utdanningsdirektoratet har oppdaterte nettsider på udir.no om retten til opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk som kan benyttes i dette arbeidet.29 Udir.no har også informasjonsfilmer og motivasjonsfilmer rettet mot elever og foresatte.30

Det har over tid vært et beskjedent elevtall i kvensk som andrespråk, men det har vært en positiv utvikling de siste årene. I skoleåret 2025/2026 var det registrert 73 elever fra 1. til 10. trinn i kvensk. 31 Det var registrert to elever i faget i videregående opplæring skoleåret 2024/2025. 32 Det er få lærere som underviser i kvensk som andrespråk, og disse underviser gjerne flere elevgrupper på ulike skoler. Statsforvalteren i Troms og Finnmark gjennomfører årlige etterutdanningskurs for lærere i kvensk og finsk som andrespråk, hvor lærerne kan få påfyll av kompetanse og dele erfaringer.

Utdanningsdirektoratet og Statsforvalteren i Troms og Finnmark forvalter tilskuddsordninger for kommuner, fylkeskommuner og private grunn- og videregående skoler godkjent etter privatskoleloven som gir opplæring i kvensk eller finsk som andrespråk i grunnopplæringen. Tilskuddsordningen for grunnskolen er begrenset til Troms og Finnmark, men det gjelder ikke tilskuddsordningen for videregående opplæring. Formålet med tilskuddene er å bidra til at elever får opplæring i kvensk eller finsk i grunnskolen i henhold til opplæringsloven § 3-3 og får muligheten til opplæring også i videregående opplæring selv om det ikke er en rettighet.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark har forvaltningsoppgaver knyttet til tilskudd til studiepermisjoner for videreutdanning i kvensk eller finsk for lærere i grunnopplæringen, hvor statlige skoler også omfattes. Tilskuddet til studiepermisjoner for videreutdanning i kvensk eller finsk gis for å styrke læreres kompetanse i språkene.

Læremidler og læringsressurser

Statsforvalteren i Troms og Finnmark forvaltet gjennom flere år en økonomisk støtteordning for utvikling av læremidler i kvensk. I 2022 tok Utdanningsdirektoratet over forvaltningen, og ordningen ble en del av tilskuddsordning for læremidler i smale fag. Det har disse årene vært satt av fire millioner kroner årlig i statsbudsjettet til dette formålet, og det har vært en økning i antall søknader. Dette har resultert i flere læremidler på markedet, og flere er under utvikling. Noen av læremidlene er åpne og gratis tilgjengelig, mens andre krever innlogging og/eller lisens. Innspill fra lærere og referansegruppen som er satt ned for å gi innspill til handlingsplanen, tyder på at det er noen utfordringer med tilgang til læremidler, særlig for lærere som underviser ved flere skoler. Det er fortsatt behov for flere læremidler og læringsressurser for å dekke kompetansemålene i læreplanen etter ulike trinn og for å tilpasse læremidlene til undervisningssituasjonen.

Læremiddelkatalogen er en nasjonal oversikt over digitale læremidler og tjenester i grunnopplæringen.33 Læremiddelkatalogen leveres av Sikt og ble publisert første gang i 2024. Katalogen er under utvikling, og flere læremidler legges inn fortløpende. Målet er at katalogen skal gi lærere og skoler en bedre oversikt over hva som er tilgjengelig i ulike fag og til ulike trinn, eksempelvis i faget kvensk eller finsk som andrespråk.

Kvensk og finsk som fremmedspråk

For skoler som har kompetanse til det, er det mulig å tilby kvensk og/eller finsk som fremmedspråk. Hvis en elev behersker kvensk, kan eleven gå opp til eksamen som privatist og få språket godskrevet som programfag selv om skolen ikke tilbyr undervisning i faget.

Øvrige ordninger som fremmer kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur i opplæringen

Den nasjonale ordningen «Den kulturelle skolesekken» bidrar til at elever får oppleve kunst og kultur gjennom opplæringen. Ordningen skal blant annet bidra til å styrke norsk språk, de samiske språkene, de nasjonale minoritetsspråkene og norsk tegnspråk som grunnleggende kulturbærere.

Statsforvalteren i Troms og Finnmark disponerer søkbare midler for kommuner som gir opplæring i kvensk. Midlene benyttes eksempelvis til hospitering eller besøk på tvers av skoler og kompetansemiljøer for kvensk språk og kvensk/norskfinsk kultur.

Skolebibliotekene har en viktig rolle i å fremme leseglede og skal bidra til å fremme et bredt spekter av litteratur som ivaretar mangfoldet i samfunnet. Regjeringens leselyststrategi inneholder tiltak for å styrke Kulturrådets arbeid med litteratur på nynorsk, samiske språk og nasjonale minoritetsspråk. Leselyststrategien kan bidra til å øke tilgangen på aldersadekvat litteratur på kvensk for elever. Se nærmere om kvensk litteratur i kapittel 4.5.

3.3 Høyere utdanning

UiT Norges arktiske universitet har studier i kvensk og finsk språk, kultur og litteratur – med årsstudium i kvensk og bachelor- og mastergradsprogram i kvensk og finsk. Alle studiene tilbys i Tromsø. UiT har også doktorgradsstudier i tre fagretninger relevant for kvensk.

Årsstudiet i kvensk ble etablert i 2006 og bachelorprogrammet i 2018. Årsstudiet tilsvarer første år av bachelorstudiet og kan brukes som del av dette eller som valgfag (60 studiepoeng) innenfor andre fag. Bachelorprogrammet har én studieretning i kvensk og én i finsk og har opptak annethvert år, neste gang i 2027.

Kandidater med mastergrad i kvensk, eller i et annet fag der 60 studiepoeng kvensk inngår som valgfag, kan kvalifisere seg som lærere i kvensk ved å ta praktisk-pedagogisk utdanning.

Kandidater med fullført lærerutdanning kan få slettet inntil 50 000 kroner av studiegjelden i Statens lånekasse for utdanning, dersom de har 60 studiepoeng eller mer i kvensk som del av, eller i tillegg til, lærerutdanningen.

Tiltak

1. Videreutvikle ordning med prosjektstøtte til barnehager

Ordningen med prosjektstøtte til barnehager videreføres og videreutvikles. Regjeringen vil vurdere å utvide ordningen utover Troms og Finnmark. Dette kan bidra til at barn med kvensk bakgrunn som bor andre steder i landet, også kan møte kvensk språk og kultur i barnehagen.