Innledning

I en tid hvor kvinners rettigheter og kjønnslikestilling motarbeides politisk og nedprioriteres finansielt, opprettholder Norge et stort engasjement både politisk og finansielt. Vi er en konsistent bidragsyter i kampen mot alle former for diskriminering på grunnlag av kjønn, seksuell orientering, kjønnsidentitet og kjønnsuttrykk.

FN anslår at det med dagens tempo vil ta om lag 300 år å oppnå full likestilling.1 Til tross for tiår med fremgang, preges den globale situasjonen for jenter og kvinner av en kombinasjon av fremskritt og tilbakeslag. En rekke sammenvevde kriser – fra klimaendringer og geopolitisk ustabilitet til økonomisk usikkerhet og en større motreaksjon mot likestilling – truer med å reversere tilkjempede rettigheter. Samtidig viser data at investeringer i likestilling ikke bare er nødvendig for å realisere menneskerettigheter, men en av de mest effektive strategiene for å skape bærekraftig utvikling, økonomisk vekst2 og varig fred.

Rapportering til FN viser at stater i økende grad har vedtatt nye lover, retningslinjer og programmer for å fremme likestilling. Globalt var statenes tre viktigste prioriteringer de siste fem årene eliminering av vold mot kvinner og jenter; sikring av likhet og ikke-diskriminering i lovverket og tilgang til rettsvesen samt kvalitetsutdanning og livslang læring for kvinner og jenter.3 Samtidig avdekker Verdensbankens rapport «Women, Business and the Law 20244«et vesentlig gap mellom ambisjon og virkelighet. Kvinner oppnår i praksis mye mindre rettslig beskyttelse enn menn. Dette «implementeringsgapet» er en fundamental barriere som begrenser kvinners mulighet til å delta i arbeidslivet, unnslippe vold og ta kontroll over egen fremtid.

FN estimerer at det årlige finansieringsgapet for likestilling i utviklingsland er 420 mrd. USD5. Og ifølge OECDs siste analyse, mottar programmer med likestilling som hovedmål kun 4 pst6 av den totale bilaterale bistanden fra DAC-medlemmer, en andel som har vært nesten uendret i et tiår. Lokale kvinneorganisasjoner, som ofte er de mest effektive endringsagentene, mottar mindre enn 1 pst av denne finansieringen. Denne langvarige underfinansieringen står i skarp kontrast til de enorme økonomiske gevinstene likestilling kan utløse. Å lukke kjønnsgapet i arbeidslivet alene kunne økt det globale BNP med over 20 pst, ifølge estimater fra Verdensbanken.7