Mål 5: Alle har rett og mulighet til å delta i arbeidet for klima, energi og matsikkerhet

Den globale innsatsen for klima, miljø og matsikkerhet står ved et kritisk veiskille der anerkjennelsen av kjønnslikestilling som en forutsetning for suksess er tydelig forankret i internasjonale rammeverk som Parisavtalen og Naturavtalen (Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework). Til tross for dette vedvarer et fundamentalt paradoks: kvinner rammes uforholdsmessig hardt av konsekvensene av klimaendringer, tap av naturmangfold og matusikkerhet, blant annet grunnet begrenset tilgang på ressurser og tjenester. Samtidig spiller de en avgjørende rolle som kunnskapsbærere og endringsagenter i lokalsamfunn, spesielt innen klimatilpasning og naturressursforvaltning.

Fremgangen for bærekraftsmålene er begrenset av strukturelle barrierer og diskriminerende normer, som fortsatt hindrer kvinner fra å utøve reell innflytelse i beslutningsprosesser på alle nivåer. Dette gapet mellom anerkjennelse og faktisk er en kritisk hindring for en rettferdig og effektiv grønn omstilling. Innen landbruk og matsystemer, der kvinner utgjør en betydelig del av arbeidsstyrken, anslår FNs organisasjon for ernæring og landbruk (FAO) at å lukke kjønnsgapet i ressurstilgang og myndiggjøring av kvinner kan øke globalt BNP med én billion USD og sikre mat til 45 millioner mennesker36. Likevel utelukkes kvinnelige småskalaprodusenter ofte fra teknologisk innovasjon og politiske beslutninger. Til tross for at de utgjør nesten halvparten av verdens landbruksarbeidere, eier kvinner mindre enn 15 pst av jorden. De har ansvaret for å skaffe vann og brensel i mange lokalsamfunn, oppgaver som blir stadig mer krevende og farlige med tørke og avskoging Samtidig mangler 2,1 milliarder mennesker tilgang til ren energi for matlaging, noe som utsetter kvinner og barn for helseskadelig røyk.

FNs analyser viser at kvinners helse og sikkerhet er særlig sårbar for klimaendringer, mens deres deltagelse er avgjørende for bærekraftige klimatilpasningstiltak og katastrofeforebygging. Likevel ekskluderes kvinner ofte fra teknologisk innovasjon, finansieringsmekanismer og politiske beslutninger, noe som svekker effekten av arbeidet med å bevare biologisk mangfold og sikre bærekraftig naturforvaltning. Dette svekker ikke bare effekten av klimatiltak, men også muligheten for en rettferdig og inkluderende fremtid.

Delmål

1. Kvinner anerkjennes som endringsaktører og har reell innflytelse i beslutningsprosesser om det grønne skiftet.
2. Hensynet til kvinners rettigheter, likestilling og deltakelse er ivaretatt i arbeidet med bevaring av biologisk mangfold, bærekraftig forvaltning av naturresurser, klimatilpasning og forebygging av klima- og miljørelaterte katastrofer.
3. Kvinners rettigheter og deltakelse i arbeidet for fornybar energi og matsikkerhet styrkes.
4. Kvinners rolle som matprodusenter og som aktører i verdikjedene for mat og i matsystemene styrkes.

Klima og ren energi

UD

Under Partsmøtet til FNs Klimakonvensjon- COP29 arbeidet partene med å etablere et nytt arbeidsprogram for klima og likestilling (Enhanced Lima Work Programme on Gender) for en ny tiårsperiode. Mange parter, inkludert Norge, arbeidet for et mer ambisiøst arbeidsprogram, med blant annet sterkere referanser til menneskerettigheter, kjønnsdiversitet og interseksjonalitet, og at det nye arbeidsprogrammet også skulle vedtas under Parisavtalen, ikke bare klimakonvensjonen. Forhandlingene på COP29 var svært krevende. Løsningen ble en forlenging av det eksisterende arbeidsprogrammet (altså ingen progresjon fra forrige arbeidsprogram, men heller ingen svekkelse).

Globalt er om lag 2,1 milliarder mennesker avhengig av ved, kull eller annen forurensende biomasse for å lage mat. Dette bidrar til anslagsvis 3,2 millioner mennesker dør for tidlig årlig. Kvinner og barn er særlig utsatt for negative helseeffekter. Tid brukt til å samle ved til matlaging går på bekostning av kvinners og jenters mulighet til utdanning og økonomisk virksomhet, og er ofte forbundet med økt risiko for overgrep og vold. Styrket innsats for renere matlaging er derfor av stor betydning for likestilling. I samarbeid med Tanzania, Det internasjonale energibyrået og Afrikabanken var Norge medvert for toppmøtet om renere koking i Afrika, avholdt i Paris 14.mai 2024. Møtet bidro til å sette spørsmålet om renere koking på den internasjonale dagsorden om energitilgang og arbeidet med bærekraftsmål 7. Det ble også gitt konkrete finansielle forpliktelser på totalt 2,2 mrd USD, inkludert en norsk forpliktelse på NOK 500 millioner som er fulgt opp av Norad. Ren matlaging har også vært en hovedprioritet for Norge som gjesteland i G20, både under Brasils og Sør-Afrikas formannskap.

Afrikabanken rapporterer at de har bidratt til at 931 000 mennesker ble koblet til energinettet, hvorav 465 000 kvinner, mens Nordisk utviklingsfond har bidratt til økt tilgang til ren energi for nesten 32 millioner, av dette 50 % kvinner.

Nansen-programmet i Ukraina støtter gjennom UNDP mentor- og lederutviklingsinitiativ for kvinner i energisektoren, og kobler dem med erfarne mentorer for å styrke deres ferdigheter og lederskap på dette området. Gjennom kjønnsrevisjoner, kjønnsdelt statistikk og spesialiserte kapasitetsbyggingsprogrammer øker programmet kvinners deltakelse i teknisk opplæring og lederroller

Norad

Norad har i tråd med handlingsplanen for likestilling integrert kjønnsperspektivet i norsk klimabistand, med en rekke nye partnerskap og tiltak i 2024. Norad har inngått avtaler med aktører som African Risk Capacity Ltd, IUCN Resolve Tanzania, BBC Media Action og Global Biodiversity Framework Fund, der likestilling er inkludert som delmål. I tillegg støttes multilaterale fond som Green Climate Fund (GCF) og Global Environment Facility (GEF), som arbeider for å fremme kvinners deltakelse og innflytelse gjennom kjønnsintegrerte mekanismer og rapportering.

En nøkkelpartner i dette arbeidet er Verdensbankens Global Facility for Disaster Reduction and Recovery (GFDRR), som prioriterer inkluderende katastroferisikohåndtering og likestilling. GFDRRs strategi for 2026–2030 forplikter seg til å inkludere kjønnsperspektiv i all innsats, blant annet gjennom kjønnsbaserte risikovurderinger, støtte til kvinnelige ledere og bruk av kjønnsdelt data. I 2024 lanserte GFDRR en veileder for kjønnsintegrering i infrastrukturprosjekter innen energi, vann og transport. I Indonesia ble tjenestepersoner opplært i gjenoppbyggingsprogrammer etter naturkatastrofer, med et spesielt søkelys på å styrke kvinners sikkerhet og motstandskraft.

Norad fremmer kjønnsintegrering gjennom utlysninger, avtaleoppfølging og policy-dialog. Den siste tematiske utlysningen for klimatilpasning og innovativ klimafinansiering stilte krav om at kjønnsperspektivet inkluderes både i analyse og løsningsforslag. Positive responser fra partnere tyder på økt bevissthet, men arbeidet er fortsatt ikke systematisert nok. Mange avtaler behandler kjønn som et tverrgående hensyn, men målsetningene er ofte generelle, og oppfølgingen av resultater kan styrkes gjennom bedre indikatorer, datagrunnlag og dokumentasjon.

For å møte disse utfordringene vil Norad videreutvikle en mer systematisk tilnærming til kjønnsintegrering i klimatilpasning, biologisk mangfold og naturressursforvaltning. Dette inkluderer erfaringsdeling internt gjennom dedikerte møter og læring fra partnere med fremragende praksis. Den nye porteføljen for grønn utvikling vil integrere kjønnsperspektivet i både planlegging og oppfølging, med et særlig fokus på sårbare grupper i underporteføljen «tilgang og inkludering» (arbeidstittel). Strategien vil styrke kvinners deltakelse i politikkutvikling for klima og miljø, og fortsette å støtte tiltak som bidrar til at kvinner deltar aktivt i implementering og oppfølging av Parisavtalen og Naturavtalen.

Kvinner spiller en sentral rolle som energiforbrukere, produsenter og beslutningstakere, og deres bidrag er avgjørende for å oppnå global energisikkerhet og en bærekraftig energiomstilling. For å skape en tryggere, mer rettferdig og likestilt energifremtid er kvinners aktive deltakelse helt avgjørende.

Tilgang til ren energi er en nøkkel prioritet i norsk utviklingspolitikk, i tråd med bærekraftsmål 7. ENERGIA, det internasjonale nettverket for kjønnslikestilling og bærekraftig energitilgang, understreker at energitilgang er avgjørende for å fremme kvinners rettigheter og oppnå likestilling. Mangel på tilgang til ren energi forsterker fattigdom og kjønnsforskjeller, noe som hindrer kvinners tilgang til utdanning, inntekt og aktiv samfunnsdeltakelse.37 Videre understrekes at tilgang til rene matlagingsløsninger38 vil bidra til å forbedre kvinners og barns levekår. og redusere kjønnsrelaterte byrder.39

Norge arbeider strategisk for å fremme kvinners rettigheter gjennom økt energitilgang og legger vekt på tiltak som styrker kvinners deltagelse i beslutningsprosesser knyttet til energiomstilling. Gjennom innovative finansieringsmodeller, kapasitetsbygging og målrettet politikkutvikling integreres kjønnsperspektivet i energisatsingen. Målene i handlingsplanen følges opp gjennom samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale partnere for sikre økt tilgang til energi for alle, og for å utvikle politikk og initiativer som fremmer kjønnslikestilling. Dette arbeidet følges opp i samarbeid med lokale, nasjonale og internasjonale partnere, inkludert Verdensbankens Energy Sector Management Assistance Program (ESMAP), Nefcos Beyond the Grid Fund for Africa (BGFA) og Modern Cooking Facility for Africa (MCFA), samt Afrikabankens Sustainable Energy Fund for Africa (SEFA) og NORCAP.

Globalt mangler 2,1 milliarder mennesker tilgang til ren energi for matlaging, hvorav omtrent 890 millioner bor i Afrika sør for Sahara (SSA) og majoriteten er kvinner. For å møte denne utfordringen inngikk Norad i 2023 en avtale med Nefcos Modern Cooking Facility for Africa (MCFA). MCFA-fondet skal bidra til at 4 millioner mennesker i regionen får tilgang til rene matlagingsløsninger innen 2029. Fondet har et sterkt fokus på kjønnslikestilling, med et særskilt blikk på kvinner som bærer hovedansvar for matlagningen.

Som del av handlingsplanens mål om at jenter og kvinner inkluderes i både planlegging og gjennomføring av energiomstillingstiltak, støtter Norge også NORCAPs «Female Accelerator Program» som gjennomføres i samarbeid med UNHCR, WFP og IOM. Programmet gir veiledning og teknisk ekspertise for å styrke kvinners deltakelse i beslutningsprosesser på nasjonalt og lokalt nivå. De kvinnelige energiekspertene bistår også regionale institusjoner med å utvikle kjønnssensitive strategier, politiske rammeverk og programmer som fremmer forståelsen av sammenhengen mellom kjønnslikestilling og energi i en afrikansk kontekst.40 Likestilling er kritisk, da FNs SDG-rapport for 2025 understreker at klimaløsninger som ikke inkluderer kvinner, ikke vil være bærekraftige41.

Ambassadene

I Nigeria har et UNDP-prosjekt om sammenhengen mellom klima og sikkerhet bl.a. bidratt til økt jobbskaping hos husholdninger med vektlegging på grønn økonomi (totalt 4000 hushold), tilrettelagt for grensehandel samt forbedret energitilgang i form av solsystemer, briketter og produksjon av leirovner (1000 personer, 44 % kvinner). 1000 bønder har fått opplæring i klimasmart landbruk.

I Bangladesh har ambassaden støttet distribusjonen av LPG-sylindere i flyktningeleirene i Cox Bazar. Prosjektet nådde 1,46 millioner i 2024, og utleverte totalt 4669 nye matlagingspakker som blant annet inneholder stativ og slange til sylinderen, samt trykkoker for effektiv bruk av energi. Dette inkluderte også støtte til 998 brannrammede husholdninger. LPG-intervensjonen har resultert i en rekke helsemessige fordeler i husholdningene på grunn av redusert røykinhalering. Dette har i stor grad bidratt positivt til kvinner og barns helse, som utgjør flertallet blant Rohingya-flyktningene i Cox’s Bazar (52 prosent er kvinner og jenter; 55 prosent er barn under 18 år). Samtidig har dette redusert hyppigheten av kjønnsbasert vold, fordi kvinner og jenter ofte er primæransvarlige for husholdningsoppgaver som vedsanking.

Klimasmart landbruk er omtalt under matsikkerhet.

Matsikkerhet

UD

Norge har videreført en internasjonal lederrolle i arbeidet for matsikkerhet, økt selvforsyning og nasjonal matsuverenitet, og småskalaprodusenters rolle i å styrke bærekraftige matsystemer, herunder ved å mobilisere økte ressurser og multilateralt engasjement via FN-systemet, FAO, WFP, IFAD, CGIAR, Verdensbanken og andre organisasjoner som har roller i å fremme internasjonal matsikkerhet og ernæring.

Dette er særlig relevant fordi en stor andel av småskalaprodusenter, opptil 50 prosent i Afrika, er kvinner. Kvinner har også en sentral rolle i å sikre god ernæring for de yngste barna og resten av husholdningen. Samtidig opplever mange flere kvinner enn menn matmangel og diskriminering i tilgang på produktive ressurser og tjenester. For å styrke kvinners rolle som matprodusenter og som aktører i hele verdikjedene og i matsystemene krever Norge at det blir lagt vekt på likestilling ved gjennomføringen av tiltak og at partnerne våre rapporterer på hvordan innsatsen virker inn på kvinner og menn, i henhold til regjeringens strategi for matsikkerhet i utviklingspolitikken42.

Afrikabanken rapporterer at 27 millioner mennesker oppnådde matsikkerhet gjennom bankens operasjoner, hvorav 13 millioner kvinner.

Norad

Matsikkerhetsstrategien Kraftsamling mot sult prioriterer i likhet med handlingsplanen, å styrke kvinners rolle i matproduksjon. Dette har gjort likestillingsfokus til et krav i alle nye avtaler siden strategiens lansering. På budsjettposten for matsikkerhet (162.71) økte andelen prosjekter med likestillingsmerking fra 50 pst i 2023 til 67 pst i 2024. For å videre styrke innsatsen har Norad utarbeidet en egen veileder for vurdering av kjønnslikestilling i matsikkerhetsprosjekter.

I tillegg til målrettede innsatser som f.eks. FNs fellesprogram for Rural Women’s Economic Empowerment, er kvinners deltagelse og styrkede rolle sentrale målsetninger i størsteparten av norsk matsikkerhetsinnsats. I samarbeid med USAID, har Norad utviklet FASA (Financing for Agri-SMEs in Africa) – en førstetapsmekanisme som kanaliserer høyrisikotolerant kapital til investeringsfond som støtter små og mellomstore bedrifter i Afrika. Med et sterkt fokus på kvinner og likestilling, er FASAs strategi bygget på det internasjonalt anerkjente 2X Challenge-rammeverket, som legger til rette for resultatmåling og kunnskapsdeling om kjønnslikestilling.

FNs organisasjon for landbruk og ernæring (FAO) er en sentral partner i matsikkerhetsinnsats, med fokus på både måling av ernæringsresultater for kvinner, og deres deltagelse i klimaforhandlinger med et langsiktig mål om å oppnå kjønnslikestilling i beslutningstaking og redusere gap i landbruksproduktivitet som skyldes kjønnsdiskriminering. I 2024 ble indikatoren Minimum Dietary Diversity for Women (MDD-W), som måler ernæring på individnivå, inkludert i rammeverket for bærekraftsmål 2. FAO arbeider også for å redusere kjønnsdiskriminering i landbruket ved å styrke kvinners rettigheter, tilgang til ressurser og deltakelse i politikkutforming, samt gjennom kapasitetsbygging og bedre nasjonale data og statistikksystemer.

Verdens matvareprogram (WFP) som mottar norsk støtte til varslingsbasert innsats, har som følge av Norges oppfordringer lagt større vekt på kvinners sårbarhet i møte med klimahendelser. Dette har ført til en grundig kjønnsanalyse som øker kvinners deltakelse i planlegging av varslingsbaserte innsatser med et særlig fokus på forebygging av kjønnsbasert vold.

Ambassadene

Prosjektet Reneweable Energy for Resilient Agro-Food Systems (RERAS) i Nepal ledet av UNDP har så langt oppnådd å styrke mat- og ernæringssikkerheten til 1725 husstander. En betydelig andel av disse husholdningene ledes av kvinner, noe som igjen underbygger sterk kjønnsmessig og sosial inkludering. Prosjektets innsats innen bærekraftig landbruk, bedret ernæring og klimaresistent jordbruk har foreløpig nådd innpå 10 000 personer, blant annet gjennom å fremme dyrking av lokale vekster. Kortere tidsbruk for vannhenting har redusert kvinners arbeidsbyrde betydelig og økt deres dyrkingsproduktivitet, noe som igjen har gitt økte inntekter for småbøndene som deltar i prosjektet. Dette skjer både gjennom leveranse av jordbruksprodukter til lokale markeder samt til skolematprogrammer i regi av Verdens matvareprogram, noe som igjen bidrar til bedret ernæring hos skoleelever.

I Malawi hadde det samfinansierte prosjektet med den tyske samarbeidsorganisasjonen for internasjonalt samarbeid (GIZ), som mål å fremme teknisk og yrkesutdanning og ferdigheter i matvaresektoren. Ved prosjektets slutt i september 2024 hadde 1,000 ungdommer og kvinner fra landsbygda blitt opplært i spiselig hagebruk, akvakultur og entreprenørskap. Av disse bruker nå 80 % sine ferdigheter til å tjene til livets opphold. En nøkkelkomponent i prosjektet, «Gender Makes Business Sense (GmBS)», førte til en betydelig endring i husholdningsdynamikken, med flere kvinner som nå aktivt deltar i økonomiske beslutninger. Totalt sett hadde prosjektet en sterk positiv innvirkning på ungdom, med 75 % av studentene som enten fikk jobb eller ble selvstendig næringsdrivende etter å ha fullført opplæringen.

Gjennom Farmer Field Schools og Farm Business Schools i Egypt tar kvinner på seg lederroller innen gårdsplanlegging, beslutningstaking og økonomisk myndiggjøring. Ungdom og funksjonshemmede inkluderes i arbeidet og prosjektet bidrar til likestilling og inkluderende utvikling. I 2024 fikk rundt 440 kvinner fra 15 forskjellige landsbyer opplæring. 223 kvinner leder nå FAO Farmer Field Schools i ti sårbare landsbyer. Eksperiment- og læringsaktivitetene har som mål å endre selvbergingsbønder og matprodusenters fokus til langsiktig forvaltning og bærekraftig produktivitet.

Også i land som Ghana, Malawi, Pakistan og Myanmar støtter ambassadene arbeid med matsikkerhet og likestilling.

Resultater på tvers av målene.

Norge har en politisk målsetting om at minst 50 % av øremerket bistand skal ha likestilling som hoved- eller delmål. I 2024 var andelen på 48 %, en økning fra 41 % i 2023.

Tabell 1 Øremerket bistand fordelt på likestillingsmarkøren, 2020–2024. Millioner kroner

Omfatter øremerket bistand over hele bistandsrammen, inkl. midler over klima- og skogsatsingen, markert med likestillingsmarkøren som hoved- eller delmål.

Kjernestøtte til multilaterale organisasjoner og administrasjon av bistandsforvaltningen er ikke inkludert, ettersom denne støtten ikke kan markeres med policymarkører.

En mer detaljert oversikt over ulike kapittelposter viser en økning av øremerket bistand med likestillingsmarkør i Ukraina-støtten, fra 34 % i 2022 til 73 % i 2024. Økningen skyldes hovedsakelig den betydelige støtten til Verdensbankens Ukraina-fond og UNDPs energiprogram. For regionbevilgningene ellers er bildet noe sammensatt med i overkant av 20 % i Midt-Østen og Europa/Sentral-Asia, mens det for Afrika og Latin-Amerika ligger på 59 %, og for Asia 68 %. Støtten til sivilt samfunn har en høy andel med 75 %. Den humanitære bistanden ligger på 62 %, noe som er en oppgang fra 55 % i 2023, men en nedgang fra toppen på 76 % i 2021. Helse har også hatt nedgang og ligger bare på 36 %, mens utdanning ligger på 64 %, en økning fra i fjor, men også her en nedgang fra toppåret 2021 med 75 %. Klima, miljø og hav bistand på UDs budsjett ligger på 39 %, mens det for KLDs budsjett bare er 7 % som er markert med likestilling. Næringsutvikling, landbruk og fornybar energi har bare en likestillingsandel på 27 %.

Konklusjon

Rapporteringen viser at arbeidet for kvinners rettigheter og likestilling skjer i et komplekst globalt landskap, preget av sammenkoblede kriser, økende motstand og et stort gap mellom internasjonale forpliktelser og nasjonal virkelighet. Likevel viser resultatene og eksemplene i denne rapporten at norsk støtte gjør en forskjell, særlig når den er helhetlig og strategisk rettet mot å støtte endringsaktører både normativt og operativt. Erfaringene fremhever behovet for en sterk, systematisk og strategisk innsats for å sikre at en rettferdig verden også blir en likestilt verden.