Mål 4: Alle har like politiske rettigheter og muligheter til å delta i det offentlige liv

Kvinners politiske representasjon møter betydelig motstand, og bærekraftsmål 5 om likestilling viser global stagnasjon.26 Dette reflekteres tydelig i Global Gender Gap Report 202527, som identifiserer politisk deltakelse som det området der kjønnsgapet er desidert størst og fremgangen tregest. Andelen kvinner i verdens nasjonale parlamenter er kun rundt 27,5 pst.28 Utover ren representasjon, viser analyser at selv når kvinner oppnår posisjoner, tildeles de ofte mindre tunge ministerposter, noe som begrenser deres reelle innflytelse.29 En fundamental barriere for politisk lederskap er det vedvarende kompetansegapet. Til tross for at bærekraftsmål 4 om utdanning viser fremgang30, står fortsatt 129 millioner jenter utenfor skolen, noe som sterkt begrenser tilgangen på fremtidige kvinnelige ledere.31 Samtidig blir sikkerheten for de som arbeider for disse rettighetene stadig dårligere. Bærekraftsmål 16, som omfatter trygghet og velfungerende institusjoner, er også særlig ute av kurs.32 Rapporter fra blant annet FNs spesialrapportører bekrefter en global trend med økende trusler mot menneskerettighetsforkjempere, der spesielt kvinner er utsatt.33 Dette er del av en bredere og godt organisert motreaksjon mot kvinners rettigheter som UN Women identifiserer som en alvorlig trussel mot demokratisk utvikling34.

Selv om det normative rammeverket er på plass, med 190 av 193 land som har levert nasjonale handlingsplaner for bærekraftsmålene, svikter gjennomføringen på landnivå. Fortsatt eksisterer det diskriminerende lover som hindrer kvinners fulle deltakelse, noe som bekrefter et betydelig gap mellom internasjonale forpliktelser og nasjonal virkelighet.

Delmål

1. Et sterkt globalt normativt rammeverk for kvinners rettigheter og kjønnslikestilling vedlikeholdes og gjennomføres på landnivå.
2. Kvinner er representert på lik linje med menn og har reell innflytelse i politiske prosesser og politiske organer.
3. Alle har trygghet og kapasitet til å arbeide for menneskerettigheter.
4. Alle jenter og kvinner har relevant kompetanse til å delta aktivt i samfunnet.

UD

Gjennom kjernestøtte til UN Women bidrar Norge til at organisasjonen kan opprettholde sin sentrale normative rolle. En milepæl i 2024 var støtten til utviklingen av den generelle anbefalingen til FNs konvensjon mot alle former for diskriminering av kvinner, vedtatt i oktober 202435. Anbefalingen etablerer prinsippet om lik representasjon mellom kvinner og menn som en universell norm og gir konkrete anbefalinger til stater, inkludert viktigheten av å ivareta «kvinner i all sin mangfoldighet». Denne normative forankringen ble omsatt i konkret handling gjennom UN Women sin veiledning og faglige bistand i mer enn 40 land. Arbeidet bidro bl.a. til endringen av valgregelverket i Den sentralafrikanske republikk for å sikre kjønnsparitet, en ny lov i Colombia som garanterer lik representasjon i offentlige myndighetsposisjoner, og en historisk høy andel kvinnelige representanter i Jordans parlament etter valget i 2024. I Moldova har dette arbeidet gitt særlig gode resultater, bl.a. gjennom opplæring av kvinnelige kandidater. Denne innsatsen førte til at 146 kvinner stilte til valg, hvorav 81 ble valgt. I etterkant har programmet også tilbudt opplæring i lokal kjønnsintegrering for nyvalgte ordførere og representanter på lokalt og regionalt nivå.

UDs 8.mars arrangement i 2024 var viet kunstig intelligens og likestilling, med vekt på muligheter men også behovet for regulering og sikring at teknologien ikke viker diskriminerende og utestengende for kvinner og jenter.

Under FNs 68.kvinnekommisjon deltok Norge ved statssekretær Sandkjær bl.a på flere arrangementer om kvinner, fred og sikkerhet, inkludert kvinners (manglende) mulighet for deltakelse i Afghanistan og Gaza.

UN Women styrket likestillingsarbeidet i 21 offentlige institusjoner i Ukraina gjennom Nansen-programmet. UN Women mobiliserte nesten 300 kvinner fra Chernihiv, Kirovohrad, Sumy, og Zaporizhzhia til å gjennomføre behovsanalyser for kvinner og drive påvirkningsarbeid som førte til at 17 lokale gjenoppbyggingsplaner inkluderte kvinners perspektiv og behov

I overkant av 4 mill. euro er gitt gjennom EØS-midlene til tiltak for å støtte kvinners politiske rettigheter og deltakelse, herunder opplæring i demokratisk styresett og samfunnsdeltakelse, IKT, og entreprenørskap. Betydelig innsats er også gjort for å fremme kjønnslikestilt lov, likelønn, motarbeide negative stereotyper, og sikre kvinners rett til politisk deltakelse.

Norad

Norad arbeider med en helhetlig tilnærming for å møte utfordringene med stagnasjon, implementeringsgap og et krympende sivilt handlingsrom. Innsatsen rettes mot tre nivåer samtidig: å bygge individers kompetanse og lederferdigheter, å styrke offentlige institusjoners evne til å levere likestilt politikk, og å sikre et trygt og inkluderende handlingsrom for alle stemmer i samfunnet.

På individnivå er en direkte respons på kompetansegapet å investere i kvinners og jenters lederpotensial. FNs fond for bekjempelse av vold mot kvinner arbeider for å styrke kvinners mulighet til aktiv samfunnsdeltakelse. I 2024 bidro fondets partnere til at 26 621 jenter og kvinner fikk styrket sin kunnskap om politisk deltakelse og lederferdigheter. Videre støttet fondet sine partnere i arbeidet med å mobilisere 7 069 samfunnsledere, 830 religiøse ledere, 1 405 kulturelle ledere og 3 125 ungdomsledere til offentlig å fremme endringer i atferd, praksiser og holdninger knyttet til diskriminering og trakassering av kvinner og jenter i det offentlige rom. På et institusjonelt nivå rettes innsatsen mot å tette gapet mellom lov og virkelighet ved å gjøre offentlige institusjoner mer kjønnssensitive. Gjennom støtte til UN Womens prosjekt «Good Governance for Gender Equality in Georgia» har Norad bidratt til at syv statlige etater vedtok interne mekanismer for forebygging av seksuell trakassering, og nesten 700 offentlige ansatte fikk opplæring i likestillingsintegrering.

Samtidig arbeides det for å sikre at alle stemmer blir hørt og beskyttet, spesielt de mest marginaliserte. Innsatsen her er mangesidig:

• Inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne: Gjennom støtte til Atlas Alliansen har Norge bidratt til at African Disability Protocol trådte i kraft i 2024. Dette er en historisk milepæl som styrker antidiskrimineringslover og mulighetene for meningsfull samfunnsdeltakelse for millioner av mennesker.
• Rettigheter under press: I Afghanistan, der kvinners rettigheter er under ekstremt press, har norsk støtte til UN Women vært avgjørende. I 2024 samarbeidet organisasjonen med 219 kvinneledede organisasjoner, kanaliserte kritisk finansiell støtte og sørget for at afghanske kvinners stemmer ble hørt i internasjonale fora som FNs sikkerhetsråd. Organisasjonen utviklet også omfattende rapporter, som «Afghanistan Gender Profile», og nye indekser for å måle kvinners status. Gjennom disse tiltakene fortsatte UN Women å fremme afghanske kvinners motstandskraft, lederskap og rettigheter, selv under svært krevende forhold.
• Deltagelse i kritiske nasjonale dialoger: Gjennom organisasjoner som Women’s International League for Peace & Freedom, støttes kvinners deltakelse i krevende politiske prosesser. I Colombia og Jemen har dette sikret at kvinners perspektiver inkluderes i diskusjoner som former landenes fremtid, noe som er avgjørende for å bygge mer stabile og inkluderende samfunn.

Ambassadene

I Pakistan støttet ambassaden UNDP Pakistans sitt flaggskipprogram Merged Areas Governance Program (MAGP), som er et større program som også mottar midler fra USAid, FCDO og JICA. Norsk støtte bidro til opplæring av 198 kvinner, inkludert 42 kvinnelige folkevalgte representanter fra seks tidligere FATA-distrikter,i konflikthåndtering og dialoginitiativ, med fokus på økt forståelse knyttet til hovedmotivasjon bak konflikter, noe som tidligere ikke var del av programmet for de folkevalgte representantene. Gjennom opplæringen, konsultasjoner, og gruppesamtaler, fikk kvinnene økt kunnskap om de bakenforliggende årsakene til mange av de voldelige konfliktene i disse områdene, herunder arv, familievold, eiendom, inkludert kjønnsdimensjonen i disse konfliktene. Kvinnene rapporterer selv stort utbytte av opplæringen, og at dette har gitt de nye verktøy for å bidra i forebygging og demping av konflikter i sine hjemdistrikter. Siste utbetaling til prosjektet ble gjennomført i 2023.

I DR Kongo har den norske støtten til UN Women bidratt til gjennomføringen av landets handlingsplan for kvinner, fred og sikkerhet, både på nasjonalt og lokalt nivå. Dette har bl.a. ført til mer aktiv deltakelse av kvinner i fredsprosessen i Tanganyika, en provins øst i landet der en skjør fred nå konsolideres. Eksempelvis er det etablert en radiokanal der kvinnelige journalister lager programmer om tema som kvinners rettigheter, fred og sikkerhet. Radiokanalen når ut til mer enn 4,5 millioner innbyggere i Tanganyika og i grenseområdene i Burundi og Tanzania.

I Nigeria har støtte via UN Women bidratt til at flere kvinner deltar aktivt i politikken, samt i fredsprosesser, konfliktforebygging og konfliktløsning. Nigerianske myndigheter og en rekke andre aktører har vært involvert i planleggingen og gjennomføringen av programmet, som bl.a. har bidratt til utviklingen av den tredje nasjonale handlingsplanen for kvinner, fred og sikkerhet.

Ambassaden i Guatemala støtter arbeidet ledet av FNs utviklingsprogram (UNDP) for å forbedre den politiske deltakelsen til urfolkskvinner. Prosjektet har styrket urfolkskvinners politiske deltakelse i landet. I 2024 er det gjort fremskritt i opplæringen av unge ledere i samarbeid med Valgtribunalet. I tillegg har urfolkskvinners kapasitet på nasjonalt og lokalt nivå til å øke sin deltakelse og sosiale og politiske innflytelse blitt styrket. Konstitusjonsdomstolens kapasitet til å gi kulturell og språklig rettferdighet til urfolkskvinner ble også forbedret. Gjennom prosjektet ble det gitt teknisk assistanse for å komme videre i analysen av rettsvitenskap og for utarbeidelse av manualer og instrumenter for å gi inkluderende tjenester til konstitusjonsdomstolen for urfolk.

Gjennom lokale organisasjoner og lokale nettverk har Norge i Myanmar støttet innsats for kvinners deltakelse i fredsprosesser, og fremmet beskyttelse av sivile, inkludert mot konfliktrelatert seksuell vold. En gjennomgang av sikkerhetssektoren i Karenni førte til beslutning om opprettelse av en kvinnefløy innen forsvarsstyrken innen den pro-demokratiske etniske organisasjonen som kontrollerer området. Det ble også lagt til rette for økt deltakelse i beslutninger innen humanitære, freds- og utviklingssektorer, og synlighet på den globale arena. For eksempel fikk 114 kvinnelige ledere støtte til å delta i politiske/fredsbyggende prosesser og diskusjoner om Myanmars fremtid. En delegasjon på 12 kvinnelige ledere tok til orde i forkant av FNs sikkerhetsråds åpne debatt om kvinner, fred og sikkerhet. Deres innsats resulterte i at Myanmar ble eksplisitt referert av åtte medlemsstater under debatten, med en kvinnelig sivilsamfunnsrepresentant fra Myanmar som orienterte rådet direkte.

Norge samarbeider i Palestina med den lokale organisasjonen Mifta og UN Womens prosjekt for kvinner, fred og sikkerhet. Miftah organiserte i 2024 en rekke dialogmøter med offentlige institusjoner for å påvirke finans- og styringspraksis med et kjønnsperspektiv. UN Womens prosjekt bidro med å styrke kapasiteten til kvinnelige ledere og løfte deres stemmer både lokalt og internasjonalt, blant annet ved å legge til rette for at kvinner kunne bidra i utarbeidelsen av nasjonale planer.

Også i land som Ghana, Tyrkia, Irak, Latvia, Tanzania, Sør-Sudan, Malawi, Nepal og Mosambik har ambassadene støttet kvinners politiske deltakelse bl.a knyttet til valgforberedelser, medie- og ytringsfrihet, beskyttelse av MR-forsvarere og LHBT+ personers rettigheter og deltakelse i samfunnslivet.