Mål 1: Alle har rett og mulighet til å bestemme over egen kropp

Retten til å bestemme over egen kropp handler om makt, valgfrihet og verdighet8. Likevel er seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) et av de mest omstridte områdene globalt. Til tross for betydelige fremskritt, som at 60 land har liberalisert sine abortlover de siste tre tiårene, antallet kvinner som bruker prevensjon har mer enn doblet seg og stadig flere land har avkriminalisert sex mellom personer av samme kjønn, er behovene enorme og motstanden økende9.

I 2021 hadde 1,1 milliarder kvinner i reproduktiv alder behov for familieplanlegging, men 164 millioner hadde fortsatt udekkede behov10. Utilsiktede graviditeter blant ungdom, spesielt i lav- og mellominntektsland, fører ofte til utrygge aborter grunnet juridiske og sosiale barrierer. Utrygge aborter, som utgjør nesten halvparten av alle aborter globalt, er en ledende årsak til svangerskapsrelaterte dødsfall, særlig i lavinntektsland11. Til tross for globale innsats, har reduksjonen i mødredødelighet stagnert, med 95 pst av dødsfallene konsentrert i lavinntektsland12. Forbedret tilgang til trygg abort, moderne prevensjon og seksualitetsundervisning er kritisk for å snu denne utviklingen.

Arbeidet for SRHR står overfor økende motstand, drevet av politisk og ideologisk press samt en generell svekkelse av menneskerettigheter og demokratisk handlingsrom. Politisk tilbaketrekning, økende konservative bevegelser og reduserte bevilgninger fra sentrale givere, som USA, har kraftig undergravd den globale innsatsen. Dette setter tilgangen til livreddende helsetjenester i fare for millioner av kvinner, ungdom og marginaliserte grupper.

Delmål

1. Alle har tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert prevensjonsmidler og trygg abort.
2. Barn og ungdom mottar alderstilpasset og helhetlig seksualitetsundervisning, i og utenfor skole.
3. Internasjonal aksept for seksuelle rettigheter.

UD

Norge samarbeider bredt og tverregionalt i multilaterale fora for å sikre koordinering og hindre svekkelse av oppnådde rettigheter og tilbakegang innen seksuell og reproduktiv helse (SRHR) og rettigheter. Dette samarbeidet bidro bla. til at det ble vedtatt en politisk erklæring fra FNs befolkningskommisjon i 2024 (CPD 57). Frontene under forhandlingene var steile og det mest kontroversielle og sensitive språket for både konservative og progressive land ble tatt ut. Til tross for at erklæringen var relativt svak, anses det som positivt at man 30 år etter befolkningskonferansen i Kairo kunne komme til enighet om en erklæring. Norge deltok på konferansen med både statssekretær, representanter for sivilt samfunn og ungdomsdelegat. I tillegg til å delta i ulike paneler, arrangerte Norge også et eget sidearrangement om parlamentarikerkonferansen som ble holdt i Oslo rett før CPD.

Den åttende globale parlamentarikerkonferansen om befolkning og utvikling ble holdt i Oslo i april 2024, etter invitasjon fra Stortinget med finansiering fra Utenriksdepartementet. 172 parlamentarikere fra 112 land vedtok en ambisiøs og fremtidsrettet erklæring med forpliktelser om å opprettholde universell seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR). Betydningen av helthetlig seksualitetsundervisning, å få slutt på kjønnsbasert vold og tilgang til seksuell og reproduktiv helse og rettigheter, inkludert trygg abort ble understreket i erklæringen. Teknologiens muligheter for bedre SRHR, og forpliktelse til å sikre kvinners trygge deltakelse i digitale rom inngikk også i erklæringen.

Norge er godt i rute med å oppfylle sine økonomiske og politiske forpliktelser til SRHR fra Befolkningskommisjonen i 2019. Av den totale forpliktelsen på 9,6 milliarder kroner for perioden 2020–2025, var 8,2 milliarder utbetalt innen utgangen av 2024.

Seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) utgjør kjernen av FNs befolkningsfonds (UNFPAs) mandat. Organisasjonens arbeid er viktig for at jenter og kvinner skal få fullverdige liv. Dette innebærer å levere tjenester som helsetilbud i forbindelse med svangerskap og fødsel, familieplanlegging, seksualitetsundervisning, innsats mot seksuell og kjønnsbasert vold, inkludert kjønnslemlestelse og barne- og tvangsekteskap. UNFPAs arbeid, normative rolle og rettighetsbaserte tilnærming er kontroversiell i mange land og møter derfor mye motstand. Norsk kjernestøtte i 2024 på 589,6 mill. NOK til UNFPA bidro til deres arbeid med å få slutt på udekket behov for familieplanlegging, få slutt på mødredødelighet som kan forhindres og å få slutt på kjønnsbasert vold og skadelige skikker, herunder kjønnslemlestelse og barne- og tvangsekteskap. Prevensjonsmidler administrert av UNFPA bidro i 2024 til å forhindre 18 millioner uønskede graviditeter, 7,5 millioner usikre aborter og 6,9 millioner nye tilfeller av seksuelt overførbare sykdommer, inkludert 158 000 tilfeller av hiv-smitte. UNFPA bidro i 2024 til å utdanne 226 000 jordmødre. Land som Etiopia, Somalia og Zambia utvidet sine digitale systemer for fødselshjelp, selv i konflikt, ved hjelp av UNFPAs støtte. I Vest-Afrika gjorde UNFPAs arbeid 400 millioner fødsler tryggere og bidro til at 600 000 kvinner fikk behandling i forbindelse med komplikasjoner ved graviditet og fødsel.

EØS-midlene er Norges bidrag til sosial og økonomisk utjevning i 15 land i EU. I tillegg skal midlene bidra til å styrke samarbeidet mellom Norge og mottakerlandene. Avtale for ny periode med EØS-midler (2021–2028) ble vedtatt i 2024. For denne perioden bidrar Norge, sammen med Island og Liechtenstein med 3,268 mrd. euro til samarbeidet. Det norske bidraget utgjør om lag 97 prosent. Respekt for felles verdier som menneskeverd, frihet, demokrati, likestilling, rettsstat og menneskerettigheter er førende prinsipp for EØS-midlene. Som del av dette vil kjønnslikestilling være integrert i samtlige programområder samtidig som det vil gjennomføres egne prosjekter som har fokus på ulike tema knyttet til kjønnslikestilling. Innsats rettet mot fremme av seksuelle og reproduktive rettigheter samt LHBTIQ vil inngå som del av innsatsen. Egne fond for sivilt samfunn i alle mottakerland vil også bidra med viktig støtte til disse programområdene. For finansieringsperioden (2014–2021) som ble avsluttet i 2025 gikk i overkant av 2 mill. til prosjekter rettet mot SHRH, og rundt 11 mill. euro til innsats for støtte til LHBT+.

Verdensbanken vedtok i 2024 strategien World Bank Group GenderStrategy 2024 – 2030: AccelerateGenderEquality to End Povertyon a Livable Planet og en oppfølgingplan for denne, som inkluderer mål for seksuell og reproduktiv helse13. Likestilling, SRHR og kamp mot kjønnsbasert vold var prioriteringer for Norge i giverpåfyllingsforhandlingene (IDA21) som ble sluttført i desember 2024.

Norad

Gjennom støtte til sentrale multilaterale og sivilsamfunnspartnere som International Planned Parenthood Federation (IPPF), MSI Reproductive Choices, Ipas og Safe Abortion Action Fund (SAAF), har Norge bidratt til at titalls millioner mennesker fikk tilgang til livreddende seksuelle og reproduktive helsetjenester i 2024. Disse partnerne har vært avgjørende for å øke tilgangen til prevensjon og trygg abort, og har spilt en nøkkelrolle i påvirkningsarbeid globalt og nasjonalt. Samarbeidet med UNFPA Supplies Partnership har i tillegg bidratt til å styrke den globale tilgangen på prevensjonsmidler i 54 land.

Denne innsatsen gir konkrete resultater på landnivå. For å møte utfordringen med svake lovverk og politisk motstand, jobber Norad målrettet for å støtte partnere som oppnår politiske gjennombrudd. I Tanzania førte målrettet arbeid fra blant andre IPPF og MSI til at abortpillen mifepriston ble godkjent og registrert for bruk – et viktig gjennombrudd for kvinners rettigheter. I DR Kongo har partnere bidratt til å operasjonalisere landets abortlovgivning ved å tilby tjenester. Samtidig har Norge inntatt en lederrolle i å mobilisere politisk støtte.

Samtidig vedvarer sterke motkrefter mot kjønnslikestilling, skeives rettigheter og SRHR. Flere partnere rapporterte i 2024 om fysiske angrep mot klinikker, trakassering av helsearbeidere og en økning i digital desinformasjon rettet mot unge. For å bygge en mer motstandsdyktig bevegelse har Norge styrket det internasjonale samarbeidet gjennom etableringen av Kalavai-partnerskapet. Dette er et strategisk samarbeid mellom IPPF, Association for Women’s Rights in Development (AWID) og International Lesbian, Gay, Bisexual, Trans and Intersex Association (ILGA World), som har lagt grunnlaget for en mer samordnet, global innsats for rett og mulighet til å bestemme over egen kropp. Et av de første resultatene var en vellykket innsamling med lovnader om over 100 millioner USD til LHBT+-bevegelsen i november 2024.

I arbeidet med helhetlig seksualitetsundervisning har norsk støtte bidratt til å utvikle og gjennomføre inkluderende og alderstilpassede programmer. Gjennom samarbeid med sentrale FN-partnere som UNESCO og UNFPA er kunnskapsgrunnlaget styrket og millioner av unge er nådd via digitale plattformer og opplæring. Plan International Norges program «Girls Get Equal» er et godt eksempel på virkningen. I områder der Plan har arbeidet med seksualundervisning, har frafallet i skolen sunket fra 8,25 pst i 2019 til 2,65 pst i 2024. Plan knytter disse resultatene særlig til at økt tilgang på seksualundervisning har ført til færre barneekteskap og uønskede graviditeter blant jenter.

Norad har også prioritert marginaliserte grupper som er særlig utsatt for hiv og aids ved å støtte rettighetsbaserte nettverk gjennom Robert Carr-fondet for å fremme deres rettigheter og sikre tilgang til helsetjenester. I tillegg har støtte gjennom Unitaid ført til betydelige kostnadsreduksjoner for HPV-tester og mer skånsomme behandlingsalternativer, noe som øker tilgjengeligheten for kvinner i lav- og mellominntektsland.

Tilgang til seksuell og reproduktive helsetjenester er en viktig del av norsk innsats mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser, og respons til overlevende. Norsk støtte bidro til at totalt 14,7 millioner mennesker mottok seksuelle og reproduktive helsetjenester gjennom UNFPAs humanitære innsats i 2024

Til tross for disse fremskrittene gjenstår store utfordringer. Forskning viser at den globale mødredødeligheten er i ferd med å stagnere14, hovedsakelig drevet av vedvarende motstand mot trygg abort, seksualitetsundervisning og tilgang til prevensjon. Å møte utfordringene krever styrket internasjonalt samarbeid, støtte til lokalt lederskap, målrettede ressurser til de mest sårbare og bedre koordinering av helsesystemer. Det er avgjørende å bevare oppnådd enighet om likestilling og seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR), samtidig som internasjonal aksept fremmes gjennom langsiktige partnerskap, politisk mobilisering og motstand mot krefter som undergraver menneskerettigheter.

Ambassadene

Retten til å bestemme over egen kropp var en av seks hovedsatsinger i utviklingspolitikken i 2024. Denne prioriteringen ble fulgt opp av en rekke ambassader. I Nepal bidro samarbeid med UNFPA til flere og bedre tjenester for seksuell og reproduktiv helse og rettigheter (SRHR) blant jenter og kvinner i de to provinsene med størst utfordringer (Madhesh og Sudhurpaschim). Helseklinikker skal ifølge loven tilby trygg abort, men kommuner i rurale strøk henger etter. Prosjektet har bidratt til at 41 flere klinikker i rurale strøk tilbyr trygg abort.

Gjennom Kirkens Nødhjelp støttet ambassaden i Malawi et prosjekt som involverer religiøse og tradisjonelle ledere i arbeid med ungdom og lokalsamfunn rundt SRHR. I dette prosjektet har totalt 131 religiøse og lokale ledere gjennomgått og iverksatt lokale forskrifter som bidrar til å redusere kjønnsbasert vold og fremme tilgang til seksuelle og reproduktive helsetjenester i tre distrikter. Lederne nådde også ut til totalt 2 372 ungdommer (1 548 jenter og 824 gutter) med informasjon om SRHR.

I Colombia har støtten til SRHR-prosjektet med sivilsamfunnsaktøren Orientame forbedret to lokale sykehus i Tolima sine rutiner for å tilby tjenester for frivillig svangerskapsavbrudd. Dette representerer et konkret skritt mot å sikre retten til selvbestemmelse for kvinner på landsbygda. I tillegg ble en viktig allianse etablert med uorganiserte kvinner for lokal påvirkning til forsvar for seksuelle og reproduktive rettigheter.

Også ambassadene i Nigeria, Tyrkia, Angola, Tanzania, Sudan, Sør-Sudan, Malawi, Mosambik, India, Pakistan, Palestina, Madagaskar, Marokko, Myanmar og Havanna rapporterte om SRHR-innsats i 2024.