Mål 2: Alle har rett og mulighet til å leve sine liv uten vold og skadelige skikker

Vold mot kvinner og jenter er en vedvarende global krise. Anslagsvis én av tre kvinner utsettes for vold i løpet av livet, og for én av fire unge kvinner starter volden allerede før de fyller 24 år.15 OECDs Social Institutions and Gender Index (SIGI)16 viser hvordan denne volden er forankret i dyptgripende diskriminerende sosiale institusjoner – lover, normer og praksiser – som begrenser kvinners rettigheter i familien og samfunnet, og dermed opprettholder deres sårbarhet. Rapportering til FN understreker at et sentralt hinder for fremgang er det store gapet mellom lovverk og virkelighet; selv om lover finnes, er straffefrihet for gjerningsmenn utbredt.Kriser som økonomiske nedgangstider, konflikter og klimaendringer forsterker vold mot kvinner og jenter gjennom fordrivelse, ressursknapphet, matusikkerhet og svekket tilgang til støttetjenester. Humanitære kriser utgjør en særlig trussel mot kvinners sikkerhet. 70 pst av kvinner opplever kjønnsbasert vold i slike situasjoner.

Det overordnede bildet er sammensatt, mens det er fremgang i enkelte områder, forverres situasjonen av sammenvevde kriser som konflikt, teknologifasilitert vold og demokratisk tilbakegang. Andelen kvinner som ble gift før fylte 18 år, har globalt sunket fra 22 pst til 19 pst det siste tiåret, med 68 millioner barneekteskap avverget de siste 25 årene. Likevel er fremgangen ujevn med Afrika sør for Sahara, som nå har den høyeste forekomsten. Når det gjelder kjønnslemlestelse, er over 230 millioner jenter og kvinner rammet, hvorav 144 millioner bor i Afrika, 80 millioner i Asia og 6 millioner i Midtøsten.

Delmål

1. Ingen utsettes for noen former for seksualisert og kjønnsbasert vold.
2. Ingen utsettes for barne- og tvangsekteskap.
3. Ingen utsettes for kjønnslemlestelse.

UD

Norge har videreført en fremtredende internasjonal rolle i bekjempelse av seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV) og i å bedre tilgangen til seksuelle og reproduktive helsetjenester i humanitære kriser. Gjennom FN, Røde Kors-bevegelsen og norske sivilsamfunnsorganisasjoner har Norge bidratt til beskyttelse mot SGBV og styrket den operative responsen til overlevende. Jenter og kvinner er særlig utsatt for SGBV, men gutter og menn rammes også, og Norge har jobbet for økt bevissthet om dette. Under den internasjonale konferansen om bruk av eksplosive våpen i befolkede områder, som ble holdt i Oslo i april 2024, satte Norge kjønnede konsekvenser av eksplosive våpen på den internasjonale agendaen. Norge var med-vert i den internasjonale 15-årsmarkeringen av FNs resolusjon om konfliktrelatert seksualisert vold i 2024, og holdt ett av hovedinnleggene på møtet. Norge besluttet i 2024 å overta lederrollen i den globale plattformen Call to Action on Protection from Gender-Based Violence in Emergencies for perioden 2025–2026.

Norge er en aktiv pådriver i FNs og NATOs arbeid for kvinner, fred og sikkerhet. Regjeringen støtter FN-sekretariatets innsats for å sikre at kvinner og menns ulike behov vektlegges i planlegging og gjennomføring av operasjoner, og at personellet forholder seg aktivt både til kvinner og menn i vertslandet i all innsats for å legge til rette for langsiktig stabilitet og utvikling. Støtten omfatter også kapasitetsbygging for håndtering av konfliktrelatert seksualisert vold i sikkerhetssektoren gjennom finansiering/sekondering av likestillingsrådgivere og utsendelse av politipersonell til FNs fredsoperasjoner på den internasjonale agendaen. Kvinner, fred og sikkerhet er også et prioritert samarbeidsområde i Norges partnerskap med ASEAN (Sammenslutningen for Sørøst-Asiatiske nasjoner).

Gjennom norsk kjernestøtte til UNFPA har Norge bidratt til at bl.a. Chile og Indonesia styrket lovgivingen om kjønnsbasert vold i 2024. Tadsjikistan endret sin lov for å forhindre vold i nære relasjoner, og innførte utvidede støttetjenester og utvidede beskyttelsesordrer. Mali vedtok en revidert straffelov og en straffeprosesslov som integrerer spesifikke bestemmelser om kjønn og kjønnsbasert vold. UNFPA-støttede tiltak rettet mot forebygging og respons på kjønnsbasert vold nådde også 257 000 personer i Mali. Arbeidet med å bekjempe skadelige skikker fortsetter. Forekomsten av barne- og tvangsekteskap globalt ble redusert med 10,5 pst. fra 2018 til 2023, men fortsatt er 19 pst. av unge kvinner gift før de fyller 18. UNFPA bidro til lansering av en strategi for å bekjempe barne- og tvangsekteskap i Malawi og til lovendringer på dette feltet i Colombia, Sierra Leone og Surinam. Videre har UNFPAs innsats bidratt til at 290 000 jenter ble skånet for kjønnslemlestelse i 2024. I Nigeria erklærte over 100 lokalsamfunn offentlig at de avskaffet kjønnslemlestelse, og i Egypt integrerte 20 universiteter informasjon i pensum for medisinutdanningen. I 2023 nådde UNFPA over 850 000 mennesker i Ukraina gjennom mobile helseteam, støtte til gynekologiske klinikker og drift av hjelpelinjer og webinarer.

Norsk støtte til UN Women bidrar også til å bekjempe vold mot kvinner. Kjønnsbasert vold vedvarer på et alarmerende høyt nivå, med anslagsvis 140 kvinner og jenter drept hver dag av et familiemedlem globalt. I økende grad blir teknologi brukt som et våpen for å skade kvinner og jenter. Aktører som motarbeider rettigheter, bruker digitale plattformer til å angripe kvinners rettigheter spre kvinnehat og normalisere vold. Kunstig intelligens bidrar til spredning av målrettet desinformasjon. Med støtte i UN Womens kunnskapsgrunnlag og tekniske ekspertise vedtok FNs generalforsamling i 2024 sin første resolusjon om å eliminere all form for vold mot kvinner og jenter i det digitale rom. Dette omfattende rammeverket vil ytterligere støtte nasjonale tiltak for å få slutt på slik vold. Siden 2022 har 30 land, med støtte fra UN Women, vedtatt, revidert eller opphevet 148 lover for å få slutt på vold mot kvinner.

EØS-midlene bidrar også positivt til å sette kjønnsbasert vold og vold mot kvinner på den nasjonale dagsorden i flere av mottakerlandene. Slovakia er ett av landene der holdninger og offentlig retorikk mot kvinner og kvinners rettigheter stadig blir mer negativ og fordomsfull. Gjennom grundig kartlegging av kvinners rettigheter bidro EØS-midlene til å fylle eksisterende kunnskapshull om kvinners reproduktive rettigheter i Slovakia, noe som ble aktivt formidlet gjennom ulike informasjonskanaler og brukt i dialog med beslutningstakere. Flere vellykkede kampanjer ble også gjennomført med slagordene «Vi vil ikke tie!» og «La oss være et omsorgsfullt land, det handler om kvinners liv og helse», både for å opplyse befolkningen og endre holdninger. Mer enn 16 millioner mennesker så kampanjene som ble frontet både gjennom tradisjonell media og i sosiale medier. Innsatsen gjennom dette prosjektet har vært en medvirkende årsak til at gjentatte forslag fremlagt for nasjonalforsamlingen om å forby eller ytterligere begrense kvinners tilgang til abort ikke har fått medhold.

For finansieringsperioden 2014–2021 som ble avsluttet i 2025, ble det gjennomført prosjekter knyttet til kjønnsbasert vold og vold mot kvinner i 9 mottakerland (Bulgaria, Tsjekkia, Estland, Latvia, Litauen, Polen, Portugal, Romania og Slovakia) med totalt budsjett på i overkant 30 mill. euro. Innsats har særlig vært rettet mot forebygging, beskyttelse og ivaretakelse av ofre for slik vold.

Ny periode med EØS-midler (2021–2028) tar sikte på å styrke innsatsen, både gjennom et eget programområde, samtidig som det vil gjennomføres målrettede prosjekter som del av øvrige programmer, herunder justis, lokal utvikling, helse, og kapasitetsbygging. Istanbulkonvensjonen vil være veiledende. Støtten til Synerginettverket som ble etablert i 2018 fortsetter. Dette nettverket bringer sammen statlige og ikke-statlige aktører (både myndigheter og organisasjoner fra sivilsamfunnet) fra de 15 mottakerlandene og de 3 giverlandene Norge, Island og Liechtenstein. Europarådet er internasjonal partner. Målet med nettverket er å bidra til å synliggjøre gode praksiser og erfaringer fra de ulike EØS-prosjektene i nettverket for inspirasjon og samarbeid. Istanbul konvensjonen er nettverkets plattform.

Å bekjempe kjønnsbasert vold er en av hovedpilarene i Verdensbankens likestillingsstrategi for perioden 2024–2030. Verdensbankgruppen har tidoblet innsatsen for å forebygge og håndtere kjønnsbasert vold de siste ti årene, og fortsetter å være en global leder i å utvikle kunnskap og data som kan veilede bedre politikk og investeringsbeslutninger for kvinners og jenters sikkerhet. Norge støtter denne innsatsen gjennom kjernebidrag til Verdensbanken, inkludert til Verdensbankens fond for de fattigste landene, IDA, som er forpliktet til å trappe opp støtten til å fjerne barrierer for likestilling og bekjempe kjønnsbasert vold og på denne måten frigjøre økonomisk produktivitet. I tillegg til de menneskelige kostnadene, viser Verdensbankens analyser at vold i nære relasjoner alene kan tappe 1,2–3,7 % av BNP17, mer enn mange land bruker på utdanning.

Norad

Norad har støttet tiltak som har bidratt til at Norge nådde sin økonomiske og politiske forpliktelse til skadelige skader på 760 mill. kroner for perioden 2020-2023. Denne innsatsen komplementeres av en helhetlig, multisektoriell tilnærming. Studier18 viser at varig forebygging av vold forutsetter at de strukturelle driverne som skaper sårbarhet adresseres. Dette innebærer å bygge kvinners og jenters humankapital gjennom utdanning og tilgang til helsetjenester, inkludert SRHR, og å styrke deres handlekraft (agency) og økonomiske motstandsdyktighet. Til sammen skaper dette et fundament som gjør det mulig for jenter og kvinner å utøve sine rettigheter og reduserer risikoen for vold.

For å møte utfordringen med stagnerende fremgang, fokuserer globale programmer på å avskaffe skadelige praksiser. Gjennom norsk støtte til FNs fellesprogram mot barneekteskap har 8,4 millioner sårbare jenter fått hjelp til å fortsette skolegangen – den mest effektive beskyttelsen mot tidlige ekteskap. I tillegg har 3,5 millioner ungdomsjenter fått tilgang til tiltak for å bedre økonomiske muligheter og redusere fattigdom, en viktig driver for barneekteskap.

Parallelt har FNs fellesprogram mot kjønnslemlestelse bidratt til betydelig fremgang i land som Burkina Faso, Etiopia og Kenya. Resultatene kommer av langsiktig innsats, mobilisering i lokalsamfunn, integrering av temaet i skoleundervisning og styrkede helse- og rettstjenester. Programmet har gitt over 1,4 millioner jenter og kvinner tilgang til forebyggende tjenester. I Gambia var støtten avgjørende for å stanse et lovforslag som ville oppheve forbudet mot kjønnslemlestelse. Gjennom bred mobilisering og samarbeid med lokale aktører ble forslaget blokkert i nasjonalforsamlingen – et sterkt eksempel på hvordan partnerskap og lokalt engasjement kan forhindre tilbakeskritt.

For å sikre varig endring og tette gapet mellom lov og virkelighet, må skadelige normer utfordres lokalt. Her støtter Norad flere komplementære tilnærminger. For det første, engasjement med menn og gutter for å endre holdninger. Plan International Norge viser til andelen gutter som aktivt avviser barneekteskap har økt fra 32 til 85 pst i programområdene de arbeider i. For det andre, er samarbeid med religiøse og tradisjonelle ledere viktig for å oppnå lokal forankring. I Etiopia har Kirkens Nødhjelp og Redd Barna engasjert 182 trosbaserte organisasjoner som nå aktivt arbeider mot skadelige skikker. For det tredje, direkte støtte til de viktigste pådriverne for endring: kvinnebevegelser og lokale kvinneorganisasjoner. Her er FNs fond for bekjempelse av vold mot kvinner er en sentral kanal. Fondet jobber ut fra prinsippet om at en helhetlig tilnærming er nødvendig for å skape varig endring.

Fondets tilnærming støtter lokale organisasjoner som dekker hele spekteret av tiltak, fra akutt hjelp til forebygging. Dette inkluderer juridisk bistand og psykososial støtte til overlevende, samt langsiktig arbeid for å forebygge vold. Forebyggingen involverer ofte hele lokalsamfunn, inkludert menn, gutter og tradisjonelle ledere, for å endre skadelige sosiale normer som bidrar til vold. I tillegg støtter fondet påvirkningsarbeid for å sikre at lover mot vold faktisk gjennomføres, og for å holde myndigheter ansvarlige. Fondets modell med fleksibel, flerårig finansiering er avgjørende for at disse organisasjonene kan opprettholde dette helhetlige arbeidet, spesielt i en tid der mange av organisasjonene utsettes for direkte motbør og trusler.

Å bekjempe kjønnsbasert vold krever mer enn å styrke jenter og kvinner – det forutsetter en fundamental endring i de normene og holdningene som tillater volden å skje. Handlingsplanen anerkjenner at gutter og menn må involveres som partnere for likestilling. I 2024 har Norad styrket innsatsen rettet mot å fremme positive maskulinitetsnormer. Gjennom partnere som CARE, støttes programmer som aktivt engasjerer menn og gutter i dialog om f.eks. kjønnsroller, makt og voldsfri konfliktløsning. For eksempel har CAREs program «Men and Boys for Gender Equality» i Rwanda vist at menn som deltar i farsgrupper, i større grad deltar i husarbeid og omsorg for barn, og rapporterer lavere forekomst av partnervold. Slike tiltak er ikke bare avgjørende for å forebygge vold, men også for å skape mer rettferdige og sunne relasjoner i familier og lokalsamfunn, noe som kommer både kvinner, menn og barn til gode.

Til tross for fremgang gjenstår store utfordringer. Varige endringer i holdninger og normer tar tid, og kjønnsbasert vold inkludert skadelige skikker får fortsatt for lite oppmerksomhet i humanitære kriser. Økt samarbeid med kvinneledede organisasjoner trekkes frem som et viktig satsingsområde for å styrke effekten av innsatsen fremover. Videre samarbeid med aktører som FNs fond for bekjempelse av vold mot kvinner blir en viktig kanal for dette, inkludert i å støtte fondet med å realisere sitt mandat som et fond for finansiering av lokale kvinneorganisasjoner innenfor FN-systemet.

Beskyttelse mot seksualisert og kjønnsbasert vold i humanitære kriser er et prioritert område for Norge. Den norske støtten bidro til forebygging, oppfølging og tilgang til psykososiale, seksuelle og reproduktive helsetjenester og juridisk bistand. UNICEF nådde 17,7 millioner kvinner og barn gjennom forebyggende arbeid og oppfølging av overlevende utsatt for seksualisert og kjønnsbasert vold. Dette inkluderte over 23 300 kvinner og barn med nedsatt funksjonsevne.

En integrert tilnærming til seksualisert og kjønnsbasert vold og seksuell og reproduktiv helse har vist seg å være effektivt blant flere partnere. Kirkens Nødhjelp brukte denne tilnærmingen i Burkina Faso, Den demokratiske republikken Kongo, Mali, Nigeria og Sudan, og styrket tilgangen til familieplanlegging, klinisk behandling av seksuell vold og trygge fødsler. Norsk Folkehjelps arbeid i Libanon og Syria viste at engasjement av menn og gutter, samt styrket økonomi, er effektive verktøy for å fremme likestilling og forebygge vold og overgrep. Redd Barna ga opplæring av lokale nettverk for å identifisere, rapportere og respondere på overgrep.

Gjennom målrettet støtte til UNICEF har Norge finansiert utformingen av en ny veileder for oppfølging av personer med nedsatt funksjonsevne utsatt for seksualisert og kjønnsbasert vold.

Norge bidro også til styrket koordinering i kriserespons gjennom beredskapsstyrker der NORCAP hadde totalt 15 utsendte eksperter på seksualisert og kjønnsbasert vold i 32 land i 2024. I Afghanistan bidro de til å utvikle verktøy for å sikre deltakelse av kvinner, jenter og andre marginaliserte grupper i beslutningsprosesser. Disse verktøyene har siden blitt tilpasset i Jemen, Somalia og Sør-Sudan. Norge støtter også FNs generalsekretærs spesialrepresentant for seksuell vold og «UN Action against sexual violence in conflict» for bl.a. forebygging av og helhetlig respons til personer som har overlevd konfliktrelatert seksualisert vold. Norge har også bidratt til økt kunnskap om seksualisert vold mot gutter og menn, bl.a. i partnerskap med FNs spesialrepresentant for barn og væpnet konflikt og «All Survivors Project».

Ambassadene

En lang rekke ambassader støtter tiltak for å bekjempe seksualisert og kjønnsbasert vold. I Tanzania ble det gitt støtte til Kigoma Joint Programme (KJP), et multisektor program som inkluderer arbeid mot vold mot kvinner, opplæring av politiet, vann og sanitet (WASH), helse, utdanning, energi og næringsutvikling. KJP har levert sterke resultater på flere områder. Eksempler på resultater er blant annet nedgang i kjønnsbasert vold (GBV), der forekomsten er redusert fra 42,6 % i 2016 til 34,1 % i 2023. Økt bevissthet og forbedret kvalitet i opplæring av over 500 frontlinjearbeidere har vært avgjørende. Antall sosialrådgivere er økt fra 21 i 2021/22 til 45, og 27 betjenter er opplært i kjønnsrelatert politiarbeid.

Støtten til Women Development Centre Kandy, Sri Lanka, i 2024, har gått til beskyttelsen av ofre for kjønnsbasert vold gjennom deres krisesenter. Over 200 voldsofre blir tatt imot på krisesenteret, og organisasjonen gir juridisk rådgivning og yrkesrettet opplæring til over 1000 kvinner og jenter. Women Development Centre bidrar også med opplæring og trening for politiet og myndighetspersoner i arbeidet mot seksualisert og kjønnsbasert vold (SGBV). Det er også gitt støtte til Women in Need til organisasjonens arbeid med å beskytte og styrke rettigheter til kvinner og jenter som utsettes for SGBV. Women in Need driver et krisesenter som gir psykologisk og juridisk bistand til over 2000 kvinner i året. Organisasjonen har også gjennomført treningsprogrammer for politiet og rettsvesenet og jobbet for å øke bevissthet om kjønnsbasert vold og voldsofres rettigheter.

Støtten til Redd Barna og samarbeid med lokale organisasjoner i Somalia bidro til å fremme lovgivning knyttet til skadelige skikker. Flere føderale medlemsstater innførte lovgivning mot kvinnelig kjønnslemlestelse. Dette er ansett som et stort fremskritt og et resultat av en årrekke med bred innsats på grasrotnivå.

UN Women bisto ukrainske myndigheter med å styrke lovgivning og tjenester til ofre for konfliktrelatert seksualisert vold. De bidro også med rådgivning for å tilpasse ukrainsk lovgivning til internasjonale standarder, som Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, Istanbulkonvensjonen.

I Palestina har Norge gjennom samarbeid med lokale organisasjoner, som Mifta og Women Center for Legal Aid and Counselling (WCLAC), bidratt til å samle inn vitnesbyrd og systematisere data knyttet til kjønnsbasert vold rettet mot palestinske kvinner i Gaza, Vestbredden og naboland, samt gi juridisk bistand til kvinner som har vært utsatt for kjønnsbasert vold.

Ambassadene i bl.a. Jordan, Irak, Latvia, Tyrkia, Haiti, Egypt, Sudan India, Pakistan, Marokko og Sri Lanka rapporterte også om støtte til bekjempelse av kjønnsbasert vold. Tiltakene inkluderte bl.a. støtte til krisesentre, tilgang til rettshjelp og bekjempelse av skadelige skikker som barneekteskap og kjønnslemlestelse samt støtte til organisasjoner som jobber for å redusere kjønnsbasert vold og myndigheters arbeid for å ratifisere Istanbul-konvensjonen.