Mål 3: Alle har like økonomiske rettigheter og muligheter til å delta i arbeidslivet

Å lukke kjønnsgapet i arbeidslivet har potensial til å øke globalt BNP med over 20 prosent19. Global Gender Gap Report 2025 identifiserer økonomisk deltakelse som det nest største globale kjønnsgapet20.Den siste årsrapporten fra UN Women21 bekrefter denne stagnasjonen, og peker på flere kritiske indikatorer: en vedvarende ujevn fordeling av ubetalt omsorgsarbeid, kvinners overrepresentasjon i usikker, uformell sysselsetting, og et økende gap i tilgang til sosial beskyttelse. Samtidig peker Verdensbankens Women, Business and the Law 2024 rapport22 på de dyptliggende juridiske årsakene. Rapporten avdekker et betydelig «implementeringsgap». Selv om lover på papiret gir kvinner 77 % av menns rettigheter, reduseres dette til kun 64 % i praksis når manglende beskyttelse mot vold og begrenset tilgang til barnepass tas med i betraktningen. Et betydelig hinder er den alvorlige underfinansieringen, årlig beregnes finansieringsgapet for likestilling i utviklingsland som hele 420 milliarder USD.23

Disse barrierene starter tidlig og forsterkes gjennom livet. Hvert ekstra skoleår en jente fullfører kan øke hennes fremtidige inntekt med opptil 20 prosent, og til tross for dette står fortsatt 129 millioner jenter utenfor skolen.24 I tillegg forsterker den digitale kløften eksisterende ulikheter; kvinner i lav- og mellominntektsland har 1325 prosent mindre sannsynlighet for å eie en smarttelefon enn menn, noe som begrenser deres tilgang til informasjon, finansielle tjenester og nye markeder.

Delmål

1. Alle har rett og mulighet til anstendig arbeid og fagorganisering.
2. Alle har rett til å arve og eie, og har tilgang til økonomiske ressurser og finansielle tjenester.
3. Alle har rett og mulighet til utdanning som kvalifiserer dem for lønnet arbeid.

UD

Verdensbankens oppdaterte likestillingsstrategi for perioden 2024–2030 vektlegger bl.a. å øke kvinners økonomiske muligheter og deltakelse, og bedre tilgang til bedre og flere jobber for alle. Verdensbanken fremhever behovet for å endre restriktive lover og forskrifter, samt myndighetenes og arbeidslivets politikk, praksis og tjenester. Verdensbanken er en viktig dialogpartner med lands egne myndigheter i disse spørsmålene. Norsk bidrag til Det internasjonale utviklingsfondet (International Development Association – IDA 20) medvirket til at det i perioden juli 2023–juni 2024 deltok 24,3 millioner mennesker, hvorav 9,2 millioner kvinner, i jobbskapingstiltak.

Afrikabanken rapporterer at 1,2 millioner arbeidsplasser er anslått skapt, direkte eller indirekte, gjennom bankens virksomhet, direkte eller indirekte, gjennom bankens virksomhet, i underkant halvparten for kvinner. Nordiske utviklingsfond rapporterer at de har bidratt til å skape mer enn 66 000 jobber, av disse 34 pst. for kvinner.

I Ukraina støtter Verdensbanken og FOKUS kvinneledede virksomheter og initiativer for økonomisk gjenoppbygging. Verdensbanken, gjennom Ukraine Relief, Recovery, Reconstruction and Reform Trust Fund (URTF), tilbyr lån og forretningsstøtte til små og mellomstore virksomheter ledet av kvinner, samt spesialisert støtte for å integrere kvinner i transportsektoren.

I 2024 tilrettela UN Women for kvinners tilgang til anstendig arbeid og sosial beskyttelse og fremmet lik lønn for likt arbeid eller arbeid av lik verdi, i samarbeid med bl.a. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO), Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling (OECD) og FNs utviklingsprogram (UNDP). UN Women støttet 70 land i arbeidet med å øke finansieringen for likestilling, og 50 land med å styrke systemer for omsorgstjenester gjennom langsiktig finansiering, mer omfattende datainnsamling, bedre normative og politiske rammeverk, samt endring av diskriminerende sosiale normer

I UDs eierdialog med Norfund ble det tatt opp hvordan de jobber med å fremme likestilling, både i egen virksomhet og hos investeringsobjektene. Arbeidet med likestilling styres av de fire tverrgående hensynene i utviklingssamarbeidet. Norfund satser på dette området fordi det er riktig å gjøre, men også fordi det er lønnsomt for bedriftene, hvilket kommuniseres tydelig i dialogen med selskaper de investerer i. Antallet stillinger besatt av kvinner i selskaper som Norfund er investert i økte i løpet av 2024 med 15 100 til 260 000 stillinger totalt. Norfund jobber også aktivt for å styrke kvinners tilgang til finansiering, og ved utgangen av 2024 utgjorde kvinner 76 prosent av de individuelle låneklientene nådd gjennom Norfunds investeringer i finanssektoren.

Regjeringens fremste prioritet på utdanningsområdet er utdanning i krise og konflikt. Likestilling, og målretting av tiltak for å øke jenters tilgang til utdanning, er prioriterte elementer i våre partneres strategier og programmer. Norge er en sterk støttespiller for fondet og partnerskapet Education Cannot Wait (ECW), og er blant de største bidragsyterne. I 2024 nådde ECW frem med utdanningstilbud til 8,3 millioner barn, over halvparten jenter, i situasjoner preget av konflikt og fordrivelse, samt klima- og naturkatastrofer i 33 land. ECW strategiske målsetting er at minimum 15 % av ressursene i kortsiktig programmer, samt minimum 25 % i mellomlangsiktige programmer, skal gå til likestillingsrelaterte intervensjoner. Rammeverk for policyutvikling og ansvarlighet for likestilling, samt veileder for iverksetting av tiltak, er utviklet.

Fra norsk side støttes også Det globale partnerskapet for utdanning (Global Partnership for Education, GPE), en sentral aktør for reform, styrking av utdanningssystemer og økt kvalitet på læring i utviklingsland. Av de om lag 253 millioner barn i 90 land som opplevde kvalitetsøkning i form av bedre utdannede lærerkrefter, moderne undervisningsmateriell og mer effektive systemer mellom 2022 og 2024, var 51 % jenter. Siden oppstart i 2002 har målrettet innsats fra GPE støttet skolestart for 82 millioner jenter, og antallet jenter som fullførte grunnskole i partnerlandene økte fra 57 % i 2002 til 74 % i 2015. Likestilling er en gjennomgripende prioritet i GPEs strategi og for alle GPEs tiltak. Siden 2020 har en egen akselerator-mekanisme sørget for 250 mill. USD til arbeid som bedrer jenters tilgang til utdanning, inkl. innen områder hvor jenter er dårlig representert, som matematikk, teknologi, ingeniør- og naturvitenskap.

Yrkesopplæring er en av regjeringens prioriteringer. Tiltak for å bedre kvinners jobbmuligheter i grønne sektorer på det afrikanske kontinentet i regi av Det tyske bistandsdirektoratet Deutsche Gesellschaft für Internationale Zusammenarbeit (GIZ) støttes, i tillegg til IOMs prosjekt for yrkestrening og hjelp til å komme inn i arbeidslivet for kvinnelige migranter.

Afghanistan er det landet hvor kvinners rett til utdanning krenkes dypest. For å tilby kvinner og jenter utdanning, inkl. yrkesopplæring, gjennom tiltak basert i lokalsamfunnene samarbeider regjeringen med en rekke partnere, blant annet ECW, GPE, UNESCO, UNICEF, IOM og Afghanistankomiteen.

For perioden med EØS-midler som ble avsluttet i 2025 ble rundt 20 mill. euro fordelt på rundt 45 prosjekter/20.5 mill euro med fokus på blant annet entreprenørskap, yrkesrettet opplæring og kapasitetsbygging. Mer enn 170 private bedrifter/næringsrettet virksomhet er opprettet, samtidig som flere har fått jobb som følge av opplæring.

Norad

Norad bidrar til å fremme kvinners økonomiske rettigheter på flere områder. En forutsetning for økonomisk likestilling er tilgang til trygt og formelt arbeid med anstendige vilkår. Gjennom Den Internasjonale Arbeidsorganisasjonen (ILO) og programmet «Productivity Ecosystems for Decent Work», har Norge støttet integrering av likestilling i næringsliv og politikk i Ghana, Sør-Afrika og Vietnam. I Ghana bidro dette til etableringen av «Ghana Shea Workers Union» for over 20 000 kvinnelige arbeidere, som nå har rett til kollektive forhandlinger og sosiale ordninger. I Sør-Afrika og Vietnam har arbeidet bidratt til å løfte likelønn og styrke kvinners rettigheter i arbeidslovgivningen.

For å sikre at kvinner kan delta i nye vekstsektorer, er målrettet utdanning og kompetanseheving avgjørende. Gjennom ADRAs prosjekt ASPIRE i Sahel og på Afrikas horn, har 3 746 kvinner fullført yrkesrettet utdanning, samtidig som over 34 000 jenter har fått hjelp til å fullføre skolegang i konfliktområder. Innsatsen rettes også mot det grønne skiftet. Programmet Women Employment for the Green Transformation in Africa har gitt 1 870 kvinner opplæring rettet mot grønne jobber, med et mål om å nå nesten 12 000 kvinner innen 2027.

Videre bidrar Norad til blant annet å styrke kvinnelige afrikanske økonomer, gjennom mentor program – African Association of Agricultural and Women Economists i regi av Think Africa Partnerskapet ved Verdensbanken. Partnerskapet kobler sammen forskere, tenketanker og myndigheter for å sikre at politiske beslutninger bygger på lokal kunnskap/ekspertise, pålitelige data, med mål om å gjøre tiltakene mer effektive og møte behovene i praksis. Ved å styrke kvinner gjennom mentorveiledning, opplæring og synlighet, bidrar programmet til å fremme og styrke kvinnelige økonomer som vil bidra til en mer inkluderende og rettferdig økonomisk politikkutforming i fremtiden.

Den digitale transformasjonen former verdensøkonomien, men uten målrettet innsats risikerer den å etterlate kvinner. Handlingsplanen anerkjenner digitalisering som et sentralt virkemiddel. I 2024 styrket Norge innsatsen for å lukke den digitale kjønnskløften. Gjennom partnerskap med organisasjoner som GSMA Foundation støttes programmer som jobber for å øke kvinners tilgang til mobilteknologi og digitale ferdigheter. I Bangladesh har for eksempel et slikt program gitt 50 000 kvinnelige gründere opplæring i digital markedsføring og mobilbetaling, noe som har doblet inntekten for mange av deltakerne.

Den største barrieren for kvinners økonomiske deltakelse er ofte ubetalt omsorgsarbeid. Dette er også en uutnyttet mulighet for økonomisk vekst. Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) estimerer at investeringer i omsorgssektoren – som barnehager og eldreomsorg – kan skape nesten 300 millioner jobber globalt. Norge, med sine erfaringer fra en velutbygd velferdsstat, er en viktig pådriver for å sette omsorgsøkonomien på den internasjonale dagsordenen. I 2024 støttet Norge, gjennom partnere som UN Women og ILO, over 50 land i deres arbeid med å transformere omsorgssystemer, blant annet gjennom å utvikle politikk for subsidierte barnehageplasser og betalt foreldrepermisjon.

Ambassadene

I Haiti har ambassaden støttet et ILO-prosjekt for å øke produksjon av kakao og brødfrukt. Produksjon og jobbskaping er styrket gjennom dette prosjektet ved at gjenoppbyggingen av ett offentlig marked ble fullført og det ble utarbeidet studier som muliggjør gjenoppbygging flere markeder på en måte som oppfyller sanitære krav og er mer motstandsdyktige mot naturkatastrofer. Unge og kvinner har fått opplæring som kan bidra til kvalitetsjobber, bl.a. innen tiltak for å redusere klimarisiko, samt innen mathygiene og kvalitetskontroll. Støtte gjennom UN Women har også bidratt til jobbskapning og muligheter blant kvinner.

Andelen av jordanske kvinner i arbeidslivet er blant de laveste i verden. Norge bidrar i samarbeid med ILOog to lokale partnere til å styrke kvinners rettigheter og muligheter i arbeidslivet, samt støtte barnehagesektoren. Gjennom påvirkningsarbeid har prosjektet bidratt til å øke mødrepermisjonen i offentlig og privat sektor fra 70 til 90 dager, etablert en digital plattform for standardiserte arbeidskontrakter i kvinnedominerte yrker, forbedre vilkårene for likelønn og svangerskapsvern, samt etablert nettverk for kvinner i lederstillinger.

Gjennom støtte til den pakistanske sivilsamfunnsorganisasjonen Hari Welfare Association (HWA) bidro Norge i 2024 til å styrke rettighetene for kvinnelige bønder i Sindh provinsen, gjennom støtte til opprettelsen og kapasitetsbygging av 12 fagforeninger. Etter opplæring i blant annet kollektive forhandlinger, fikk medlemmene av en fagforening opprettet gjennom prosjektet, gjennomslag for økte lønninger fra 800 rupier per maund, til 1200 rupier per maund, i tråd med Sindh-provinsens lovfestede minstesatser. Dette er en stor seier for noen av de aller mest marginaliserte gruppene i landet. Ambassaden har også siden 2017 støttet kvinners økonomiske deltakelse gjennom støtte til UNWomens prosjekt WomensEconomic Empowerment. Prosjektet fokuserer på å styrke kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse, med særlig vekt på marginaliserte grupper som transpersoner og personer med nedsatt funksjonsevne. I 2024 bidro prosjektet til at over 4200 kvinner startet sin egen bedrift og digital opplæring til over 7618 kvinner. I 2024 ble det også gitt opplæring i organisasjonsarbeid, forhandlinger og ledelse til over 11 408 kvinner. Prosjektet har lykkes i å skape momentum for vedtak av politiske og rettslige normer for å sikre rettighetene til kvinner som arbeider hjemmefra. Prosjektet har også fått positiv oppmerksomhet fra pakistanske myndigheter og tiltrukket seg store private aktører som Jazz Pakistan (mobiloperatør) og Food Panda (matleveringstjeneste).

Generalkonsulatet i Rio de Janeiro lanserte i 2024 Women in Business, et initiativ som løfter likestilling og mangfold som et tverrgående hensyn i næringsfremmearbeidet. Som en del av satsingen er det etablert et nettverk som samler kvinner i norske selskaper i Brasil og brasilianske virksomheter som er sentrale samarbeidspartnere for Norge. Nettverket består i 2025 av over 140 medlemmer fra 61 selskaper. Formålet er å styrke kvinners deltakelse i bransjer som tradisjonelt er mannsdominerte – særlig innen maritim og energi, hvor norsk næringsliv allerede står sterkt i Brasil – og å bidra til strukturelle endringer som fremmer inkludering og mangfold. Ved å synliggjøre og støtte kvinner i ledende og operative roller, styrker initiativet innovasjon, kompetanse og kvaliteten på beslutningsprosessene. Som et næringsfremmeprosjekt legger Women in Business til rette for tettere samarbeid mellom norske og brasilianske aktører i et av Norges viktigste markeder globalt. Initiativet skaper unike arenaer for kontakt, læring og partnerskap – og bidrar både til økte muligheter for kvinner og til verdiskaping, og godt omdømme for Norge og norske virksomheter i Brasil.

Gjennom ambassadene ble det også gitt støtte til arbeid for å styrke kvinners økonomiske rettigheter og deltakelse bl.a. i Sri Lanka, Mosambik, Ghana, Colombia, Vietnam, Marokko, Somalia og Sør-Sudan. Støtten omfattet bl.a. tiltak for kvinner med funksjonsnedsettelse, unge kvinner, kvinnelige mineryddere, kvinnelige entreprenører og etablering av sparegrupper.