Høring - oppfølging av Tater-/romaniutvalgets rapport

Høringsbrev – NOU 2015: 7 Assimilering og motstand – Norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag

Kommunal- og moderniseringsdepartementet sender med dette Tater-/romaniutvalgets rapport på høring. Utvalget ble oppnevnt 3. januar 2011 for å undersøke statens politikk overfor romanifolket/taterne. Utvalget leverte sin rapport til statsråd Jan Tore Sanner 1. juni i år. 

Utvalget har levert en rapport, og et vedlegg. Rapporten gir en oversikt over utvalgets funn og anbefalinger. I vedlegget har utvalget samlet utredninger og bidrag fra forskningsprosjektene som utvalget har satt i gang. Dokumentene i vedlegget har vært et viktig grunnlagsmateriale for utvalgets arbeid. Lenke til rapport og vedlegg: NOU 2015:7 Assimilering og motstand.

Departementet ønsker innspill
Departementet ønsker særlig synspunkter på utvalgets anbefalinger og hvordan de bør følges opp. Alle kan avgi høringsuttalelse, både organisasjoner, offentlige etater, institusjoner og enkeltpersoner. 

For å få best mulig grunnlag for det videre arbeidet ønsker vi særlig innspill fra alle deler av romanifolket/taterne. Vi vil veldig gjerne ha innspill fra enkeltpersoner med romani-/taterbakgrunn, i tillegg til organisasjonene for minoriteten.

Departementet vil også arrangere høringsmøter flere steder i landet. På møtene vil det bli mulig å gi muntlige innspill. Nærmere informasjon om tidspunkt og sted for møtene vil bli sendt ut til de som mottar dette brevet. Vi vil også informere om høringsmøtene på regjeringen.no og i lokalpresse. 

Listen over høringsinstanser (alle organisasjoner og etater som har fått dette brevet) er lagt ved. I tillegg har vi sendt høringsbrevet til enkeltpersoner som har vært i kontakt med departementet og sagt at de ønsker å uttale seg. Send gjerne brevet videre til personer, institusjoner, underliggende organer og organisasjoner som kan ønske å uttale seg.   

Hva har utvalget funnet?
Utvalgets konklusjon er at politikken som ble ført mot romanifolket/taterne mellom 1850-1986, var feilslått og nedbrytende. Målet for datidens politikk var å gjøre romanifolket/taterne sosialt og kulturelt lik den norske befolkningen. Norsk misjon blant hjemløse (Misjonen) gjennomførte den offentlige politikken mellom 1907-1986 med mandat, lovhjemmel og finansiering fra staten. Utvalget mener at staten bærer hovedansvaret for politikken som ble ført. 

Assimileringspolitikken ble formelt avviklet i 1980-årene, og romanifolket/taterne ble anerkjent som en nasjonal minoritet fra 1999. Likevel konkluderer utvalget med at det gjenstår mye før folkegruppen i praksis har oppnådd full anerkjennelse og likeverd i det norske samfunnet. 

Utvalget har funnet et oppsiktsvekkende høyt dødelighetsnivå blant de av romanifolket/taterne som er født mellom 1941 og 1955 og har hatt kontakt med Misjonen. Flertallet av disse har et langt lavere utdanningsnivå enn resten av befolkningen. Utvalgets undersøkelser viser at på grunn av statens politikk har mange romanifolk/tatere mistillit til, og iblant frykt for, myndighetene. Mistilliten går i arv, og utvalget mener at dette svekker muligheten for mange romanifolk/tatere til å delta fullt ut i samfunnet. 

Hva anbefaler utvalget at myndighetene gjør nå?
I kapittel 7.2 i rapporten (side 135-139), kommer utvalget med en rekke anbefalinger til myndighetene. De anbefaler at staten blant annet vurderer følgende tiltak:

1. Ta et tydelig oppgjør med fortiden, og offentlig bekrefte at staten tar ansvar for tidligere tiders overgrep og forsømmelser.
2. Bygge opp tilliten mellom romanifolket/taterne og myndighetene. Sikre romanifolket/taterne reell deltakelse i prosesser som angår dem.
3. Øke kunnskapen om romanifolket/taterne i statlige og kommunale etater og i skolen.
4. Sikre at barn og unge med romani-/taterbakgrunn har likeverdig og reell tilgang til skole og utdanning.
5. Forebygge diskriminering og gi gruppen en reell mulighet til å kunne rapportere om diskriminering, og få veiledning når de opplever diskriminering.
6. Legge til rette for at det kan avklares om det har funnet og fremdeles finner sted rettstridige forhold, herunder menneskerettighetskrenkelser. Vurdere om Den nasjonale institusjonen (NI) for menneskerettigheter, eller andre instanser, kan få en rolle som supplement til eksisterende klagemuligheter.
7. Sørge for at romanifolk/tatere får samme tilgang til rettigheter og muligheter i samfunnet som majoritetsbefolkningen.
8. Revurdere sider ved erstatnings- og oppreisningsordningene som finnes i dag, for å sikre samordning og likebehandling.
9. Finansiere ulike forskningsprosjekter som kan øke kunnskapen om romanifolket/taterne.

For mer informasjon om innholdet i utvalgets anbefalinger, se punkt 7.2 i rapporten.

Hva ønsker vi innspill på?
Departementet ønsker særlig innspill på aktuelle tiltak. Vi ønsker også innspill på hva regjeringen bør prioritere når den skal følge opp utvalgets rapport. Du kan både kommentere utvalgets anbefalinger og komme med egne forslag til tiltak som utvalget ikke har foreslått.

Du kan legge inn høringsuttalelse digitalt under «Send inn høringssvar» på denne nettsiden. Dersom du ikke har mulighet til å levere høringsuttalelse på nettsiden, kan du sende det til [email protected].

Frist for å avgi høringsuttalelse er mandag 30. mai 2016.

Høringsuttalelsene er i utgangspunktet offentlige
Høringsuttalelser er offentlige etter offentleglova. Det betyr at når du skriver til oss med forslag til tiltak og anbefalinger, vil det du skriver bli publisert på nettsiden til regjeringen. Navnet ditt og det du skriver, vil bli offentlig slik at alle kan lese det.

Hvis du mener at du ikke kan kommentere på utvalgets rapport uten å skrive om ting som er personlig eller privat, kan du be om at disse delene av uttalelsen din unntas offentlighet. Da vil den personlige informasjonen kun leses av de som jobber med saken i departementet. Dersom du ikke ønsker å være åpen om din bakgrunn som romani/tater, kan du også be om at bare navnet ditt blir tatt ut. Da kan innspillene dine ligge ute på nettsiden slik at andre kan se dem, men uten at de ser hvem de kommer fra. Departementet vil uansett gå gjennom innspillene vi får i høringen, for å sikre at vi ikke legger ut personlig informasjon som det er vanlig å ønske å holde for seg selv (taushetsplikt).

Regjeringens behandling av rapporten
Så lenge rapporten er på høring vil ikke regjeringen ta stilling til forslagene utvalget har kommet med. Når fristen har gått ut, samler departementet alle innspillene som har kommet, og vurderer hvordan den videre oppfølgingen bør legges opp.

Dersom du har spørsmål, eller ønsker å få tilsendt utvalgets rapport med vedlegg, kan du kontakte Ida Kjeøy, [email protected], 22246839 eller Hanne Lauveng, [email protected], 22247165.

Romani/taterorganisasjoner

• Landsorganisasjonen for romanifolket
• Romanifolkets riksforbund
• Romanifolkets kystkultur
• Romanifolkets forening
• Taternes landsforening
• Stiftelsen Romanifolkets/taternes kulturfond
• Romanifolkets/taternes senter

Offentlige instanser

• Departementene
• Kommunene
• Fylkeskommunene
• Fylkesmennene
• Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
• Likestillings- og diskrimineringsombudet
• Barneombudet
• Sivilombudsmannen
• Regjeringsadvokaten
• Språkrådet
• Helsedirektoratet
• Politidirektoratet
• Utdanningsdirektoratet
• Arbeids- og velferdsdirektoratet
• Statens helsetilsyn
• Folkehelseinstituttet
• Nasjonal institusjon for menneskerettigheter
• Vox - Nasjonalt fagorgan for kompetansepolitikk
• Kommunenes sentralforbund
• Statens sivilrettsforvaltning
• Kriminalomsorgsdirektoratet
• Riksarkivet
• Norsk kulturråd

Universiteter, forskningsinstitusjoner mv.

• Universitetet i Oslo
• Universitetet i Bergen
• Universitetet i Trondheim - Norges teknisk-naturvitenskapelige univeristet
• Universitetet i Stavanger
• Universitetet i Agder
• Universitetet i Nordland
• Norges arktiske universitetet i Tromsø
• Norsk senter for menneskerettigheter
• Høgskolen i Oslo og Akershus
• Høgskolen i Nord-Trøndelag
• Dronning Mauds Minne Høgskole
• Politihøgskolen
• NAFO - Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring
• Institutt for samfunnsforskning
• Arbeidsforskningsinstituttet
• Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA)
• Norges forskingsråd
• Senteret for studier av Holocaust og livssynsminoriteter - HL-senteret
• Forskningsstiftelsen FAFO
• UNESCO i Norge
• FN-sambandet
• Anno museum
• Oslo byarkiv
• Glomdalsmuseet
• Haugalandsmuseene
• Østfoldmuseene
• Halden historiske samlinger
• Rørosmuseet
• Telemark museum
• Falstadsenteret

Øvrige ikke-statlige aktører

• Den norske Helsingforskomite
• Antirasistisk senter
• Nye SOS-rasisme
• Organisasjon mot offentlig diskriminering
• Menneskerettighetsalliansen
• Stiftelsen Stopp diskrimineringen
• Kirkens bymisjon
• Kirkens sosialtjeneste
• Den norske kirke
• Landsforeningen for barnevernsbarn
• Organisasjonen for barnevernsforeldre
• Stiftelsen Menneskerettighetshuset
• Det europeiske Wergelandsenteret
• Den norske dommerforening
• Den norske advokatforening
• Norges juristforbund
• Stiftelsen Rettferd for taperne
• Raftostiftelsen
• Stiftelsen Arkivet
• Redd Barna