Prosedyrereglar for flyrutekjøp

1 Oppdraget

1.1 Oppdragsgjevar

Samferdselsdepartementet er oppdragsgjevar for denne anskaffinga og vil vere kontraktspart for den tilbydar som vinn konkurransen. Vinnaren får tildelt einerett, jf. nedanfor.

Luftfartstilsynet er ansvarleg for å utferde lisens og føre tilsyn med norske luftfartsselskap. Luftfartstilsynet vil i alle delane av anskaffinga og i oppfølginga av kontraktane ha ei rolle som rådgjevar for Samferdselsdepartementet.

1.2 Bakgrunn

Samferdselsdepartementet inviterer til konkurranse med forhandling om regionale ruteflygingar i Sør-Noreg på flyrutene som er nemnt i punkt 1.4.

Hovudregelen er at det er fri rett til å etablere flyruter i EØS. Som det går fram nedanfor er gjennomføringa av konkurransen difor grunna i at ingen vel å drifte rutene utan kontrakt og einerett.

Kunngjeringa av konkurransen skjer etter reglane i europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 1008/2008 av 24. september 2008 om felles regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet (i det følgjande kalla «lufttransportforordninga»), jf. vedlegg 7 og forskrift av 12. august 2011 nr. 833 om lufttransporttjenester i EØS (i det følgjande kalla «lufttransportforskrifta»),jf. vedlegg 6.

1.3 Formål

Formålet med denne invitasjonen er å innhente tilbod som kan danne grunnlag for tildeling av einerett til å drifte rute(r) i samsvar med lufttransportforskrifta § 11, jf. lufttransportforordninga artikkel 16 nr. 9 og 10 og artikkel 17.

Har ingen luftfartsselskap starta eller dokumentert overfor Samferdselsdepartementet at dei frå 1. november 2027 vil starte vedvarande ruteflygingar i samsvar med dei pålagte forpliktingane til offentleg tenesteyting for ruteområda som er spesifisert i vedlegg 1, vil Samferdselsdepartementet tildele einerett til å trafikkere dei aktuelle ruteområda. Om fristar for å melde kommersiell drift mv., sjå punkt 8.1.

Ruteområda som er omfatta av konkurransen skal som eit minimum driftast i samsvar med krava i vedlegg 1. Desse forpliktingane vil i det følgjande verte omtalt som «forpliktingar til offentleg tenesteyting» eller «FOT».

1.4 Rute og kontraktsperiode

Innbydinga gjeld ruteflygingar i Sør-Noreg i perioden 1. november 2027 – 31. oktober 2031. Desse ruteområda er:

Tilbydaren kan ikkje ta atterhald mot tidspunktet for oppstart, jf. punkt 6.5.4 nedanfor.

1.5 Kunngjering

Forpliktingar til offentleg tenesteyting (FOT) er kunngjort i Den europeiske unions tidende nr. C 2412 og i EØS-tillegget nr. 27, 23. april 2026.

1.6 Samferdselsdepartementet – adresse og kontaktpersonar

Departementet har denne adressa:

Samferdselsdepartementet

Postboks 8010 Dep

0030 OSLO

Norge

Kontoradresse: Akersgt. 59, Oslo

E-postadresse: postmottak@sd.dep.no

Kontaktpersonar i Samferdselsdepartementet er:

Utgreiingsleiar Jørgen Frich, (+47) 93 49 49 87,

jorgen.frich@sd.dep.no

Seniorrådgjevar Anne Marit Heiaas (+47) 92 89 14 02

anne-marit.heiaas@sd.dep.no

2 Allmenne reglar for gjennomføring av konkurransen

2.1 Reglar for konkurransen

Konkurransen vil bli gjennomført i samsvar med lufttransportforordninga og lufttransportforskrifta, og dei utfyllande krava som følgjer av dette konkurransegrunnlaget. Departementet rettar merksemd på at forskrifta på nokre punkt inneheld meir utførlege reglar om avviklinga av konkurransen enn dei som går fram av dette konkurransegrunnlaget, og at reglane i forskrifta òg gjeld for konkurransen.

2.2 Konkurranseforma

Konkurransen skjer som «kjøp etter forhandling» slik dette omgrepet er definert i lufttransportforskrifta § 4 nr. 3. Dette har konsekvensar for konkurranseforma som er nemnt fleire andre stader i lufttransportforskrifta. Sjå mellom anna §§ 20, 23 og 24.

2.3 Konkurransegrunnlaget

2.3.1 Generelt

Konkurransegrunnlaget inneheld følgande dokument:

• Prosedyrereglane for flyrutekjøp
• Forpliktingar til offentleg tenesteyting (FOT) (vedlegg 1)
• Kontraktvilkår (vedlegg 2)
• Tilbodsskjema (vedlegg 3)
• Skjema for budsjett (vedlegg 4)
• Rettleiande trafikkopplysningar (vedlegg 5)
• Lufttransportforskrifta (vedlegg 6)
• Lufttransportforordninga (vedlegg 7)

Før tilbodet vert levert, er det forventa at tilbydaren har gjort seg kjent med dei fullstendige kontraktvilkåra, ikkje berre dei delane av kontraktvilkåra som er refererte i konkurransegrunnlagets prosedyrereglar.

2.3.2 Tilleggsopplysningar

Tilbydarane vert oppmoda til å ta kontakt med Samferdselsdepartementet dersom dei har spørsmål til konkurransedokumenta, irekna føresetnadane for levering av den tenesta som vert kjøpt.

Dersom tilbydaren finn at konkurransedokumenta ikkje gir tilstrekkeleg rettleiing, bør han be Samferdselsdepartementet om tilleggsopplysingar ved å vende seg skriftleg til adressa i punkt 1.6.

Dersom Samferdselsdepartementet vert bedt om tilleggsinformasjon til konkurransegrunnlaget i tilstrekkeleg tid før tilbodsfristen går ut (sjå punkt 6.2), skal Samferdselsdepartementet sende spørsmålet og svaret til alle tilbydarar som har registrert seg hos Samferdselsdepartementet (sjå punkt 1.6 og 2.4) og seinast seks dagar før tilbodsfristen går ut.

Spørsmål om tilleggsopplysningar skal merkast «Tilleggsopplysningar regionale ruteflygingar i Sør-Noreg frå 1. november 2027».

2.3.3 Rettingar, suppleringar eller endringar i konkurransegrunnlaget

Fram til fristen for å levere tilbod kan Samferdselsdepartementet rette, supplere og endre konkurransegrunnlaget så lenge desse ikkje er vesentlege.

Rettingar, suppleringar eller endringar skal straks sendast til alle tilbydarane som har registrert seg hos Samferdselsdepartementet i samsvar med punkt 1.6 og 2.4. I tillegg vil departementet gjere opplysningane tilgjengelege på nettsida til departementet:

https://www.regjeringen.no/no/dokument/andre/id438824/?documenttype=dokumenter/anbud&ownerid=791

Dersom rettingar, suppleringar eller endringar kjem så seint at det er vanskeleg for tilbydarane å ta omsyn til dei i tilbodet, skal det fastsetjast ei rimeleg forlenging av tilbodsfristen. Alle tilbydarane som har registrert seg hos Samferdselsdepartementet (sjå punkt 1.6 og 2.4) skal bli varsla om forlenginga.

2.4 Registrering av tilbydarar

Dei som vurderer å gje tilbod, må registrere seg hos Samferdselsdepartementet for å sikre seg eventuell tilleggsinformasjon frå departementet, og for å få tilsendt budsjettmal for tilbodet (sjå vedlegg 4). Tilleggsinformasjon vil bli gjort tilgjengeleg på nettsida til departementet (regjeringen.no).

2.5 Offentleg innsyn

For offentleg innsyn i tilbod og protokoll gjeld lov av 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i offentleg verksemd (offentleglova). Innsynet kan avgrensast med heimel i offentleglova § 13 eller § 27, jf. særleg § 9 andre ledd i forskrift nr. 1119 til offentleglova av 17. oktober 2008.

2.6 Teieplikt

Dei tilsette i Samferdselsdepartementet pliktar å hindre at andre får tilgang eller kjennskap til opplysningar om tekniske innrettingar og framgangsmåtar eller om drifts- og forretningsforhold som det, av omsyn til den opplysningane gjeld, kan ha konkurranseverdi å halde hemmelege.

Tilbydar skal levere ein versjon av tilbodet, der opplysningar tilbydar meiner er underlagt teieplikt skal vere sladda. Oppdragsgjevar har sjølvstendig plikt til å vurdere kva for opplysningar i tilbodet som er omfatta av teieplikta. Dersom tilbydar meiner at ingen opplysningar i tilbodet er teiepliktige, skal dette stadfestast i tilbodsbrevet.

2.7 Habilitet

Habilitetsreglane i forvaltningslova §§ 6 til 10 gjeld for konkurransen.

3 Krav til tilbydarane og dokumentasjon

3.1 Innleiing

For å kvalifisere til å bli tildelt kontrakt, må tilbydaren kunne dokumentere at han har dei nødvendige tekniske og operative føresetnadane for å operere på den aktuelle rutestrekninga.

Nedanfor følgjer ei oversikt over kvalifikasjonskrava tilbydar må kunne dokumentere i tilbodet.

3.1.1 Lisens

Tilbydaren må ha gyldig lisens i samsvar med forordning (EF) nr. 1008/2008 av 24. september 2008 om felles regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet. Kravet er òg omtalt i lufttransportforskrifta § 12.

Dersom tilbydaren søkjer om lisens for første gang, skal lisenssøknaden leggast ved tilbodet. Samferdselsdepartementet er ikkje den myndigheita som utferdar lisensar, og tilbydaren ber risikoen for at lisens vert gitt.

Tilbydarar som ikkje har gyldig lisens, eller som ikkje kan påvise at gyldig lisens vil liggja føre ved tidspunktet for tildeling, vil bli avvist.

3.1.2 Attest for skatt og meirverdiavgift

Norske tilbydarar skal leggje ved attest for skatt og meirverdiavgift i tilbodet. Attestane skal ikkje vere meir enn seks månader gamle, rekna frå tilbodsfristen.

4 Forhold tilbydarane pliktar å gjere seg kjende med

4.1 Trafikkopplysningar

I vedlegg 5 til konkurransegrunnlaget følgjer oversikter over historiske trafikktal for ruteområda omfatta av konkurransen. Tilbydarane pliktar å gjere seg kjende med desse opplysningane og kan ikkje seinare hevde at dei ikkje kjende til eller forstod opplysningane. Departementet påpeikar at trafikktala berre er rettleiande, og at tilbydarane sjølv har det fulle ansvaret for dei føresetnadane dei legg til grunn om trafikken i sine tilbod.

4.2 Tekniske og operative krav

Tilbydarane plikter å setje seg inn i dei tekniske og operative krava som gjeld for dei aktuelle lufthamnene.

For nærmare informasjon ta kontakt med:

• Luftfartstilsynet: postmottak@caa.no, +47 75 58 50 00, kontaktperson Ståle Rosland.
• Avinor: post@avinor.no, +47 67 03 00 00, kontaktperson Ronny Andersen
• Stord Lufthamn: admin@stordlufthamn.no, +47 92 66 55 53, kontaktperson Jan Morten Myklebust

GRF og SPWR

Tilbydarane bør spesielt merke seg at det 12. august 2021 blei innført reglar for operasjonar på såkalla «kontaminerte baner» med tilhøyrande nytt rapporteringsformat for banestatus. Desse reglane er kjent under namnet ICAO Global Reporting Format (GRF) og medførde omfattande endringar blant anna i flyplassregelverket (Reg 139/2014) og det operative regelverket (Reg 965/2012).

Lufthamner med særskilt behov for å kunne forbetre bremseeffekt på rullebanen kan søke om SPWR-sertifisering (Specially Prepared Winter Runway). Lufthamner som innehar denne godkjenninga, vil i einskilde tilfelle kunne få oppgradert RWYCC (Runway Condition Code) etter at dei har gjennomført ei særleg preparering av rullebana.

Denne godkjenninga krev at lufthamna inngår ein avtale om dataleveranse frå minst eitt flyselskap som trafikkerer lufthamna. Dataleveransen består i at individuelle fly har utstyr som kan måle og rapportere opplevd bremseeffekt under landing på ei rullebane som er spesialpreparert. Sertifiseringa krev at det er minimum 95 prosent korrelasjon mellom rapportert og opplevd bremseeffekt etter preparering av rullebana. Dataleveransen må halde fram så lenge lufthamna ønsker å oppretthalde si SPWR-sertifisering.

Ettersom operatøren som får tildelt kontrakt mest sannsynleg er einaste operatør ved fleire av lufthamnene omfatta av denne konkurransen, må tilbydaren kunne levere data som skildra over, eller alternativt greie ut om korleis operatøren kan imøtekome det påkravde produksjonsvolumet dersom lufthamna ikkje innehar SPWR-sertifisering.

Tilbydaren må i samband med dette kunne godtgjere at heile flyet sin kapasitet kan utnyttast ved bruk av alle rullebaner på lufthamna for dei flytypar som skal nyttast. Dersom den gjeldande flytypen ikkje kan ta av/lande med full kapasitetsutnytting, skal operatøren avgrense salet slik at passasjerar med reservert plass ikkje må avvisast. Den tilbydde kapasiteten skal da bereknast ut frå det reelle talet på tilgjengelege sete i flyet.

Planlagt utfasing av navigasjonshjelpemidlar

Innføring av satellittbasert flynavigasjon følgjer av felleseuropeisk lovgiving, og overgangen til satellittbasert flynavigasjon er vedteken for å auke kapasitet og tryggleik. Satellittbasert navigasjon gir meir presis og effektiv flyging. I tråd med EU forordning 2018/1048 har Avinor utarbeidd ein PBN overgangsplan (Performance Based Navigation) for korleis ein i Noreg vil innrette seg. Dette inneber ei rasjonalisering og utfasing av eit tal bakkebaserte navigasjonssystem, ettersom ein i samsvar med gjeldande EU forordning innan juni 2030 skal vere klarert for inn og utflygningar baserte på satellittnavigasjon.

Den geopolitiske situasjonen har ført til at omfanget av GNSS forstyrringar globalt har auka dramatisk og skaper utfordringar for luftfarten. Det blir no arbeidd aktivt på fleire område for å sjå korleis satellittnavigasjon kan gjerast meir robust og mindre sårbar for forstyrringar. Det europeiske flytryggingsbyrået (EASA) og Eurocontrol har nyleg vedteke ein tiltaksplan: «European Aviation Action Plan for Ensuring Safe Operations during GNSS Interferences».

EASA har beslutta og sett i verk revisjon av EU forordninga. I arbeidet med revisjonen er det venta at det vil bli fastsett tydelegare krav om reserveløysingar i form av tilgjengelege bakkebaserte navigasjonssystem. På denne bakgrunnen har Luftfartstilsynet pålagt Avinor å mellombels stanse vidare dekommisjonering (utfasing) av enkelte typar bakkebasert navigasjonsutstyr. Vedtaket gjeld dekommisjonering av anlegg frå og med 2026, inkludert for Molde og Røros lufthamner. Dei viktigaste momenta er at PBN-prosedyrene, som var meinte å erstatte ILS eller LOC/DME, i fleire tilfelle ikkje let seg konstruere på grunn av kriterium og terreng, samt at ein del operatørar ikkje har utstyr til å fly desse. Eit anna moment er at omfanget av GNSS forstyrringar er større og meir varig enn føresett då planen vart godkjend. Avinor har starta arbeidet med å revidere den gjeldande PBN overgangsplanen. Denne revisjonen krev høyring av berørte partar og ei endeleg godkjenning frå Luftfartstilsynet.

Potensielle tilbydarar må setje seg inn i status og ta høgd for vidare utvikling gjennom kontraktsperioden i den grad det har betydning for utforming av tilbodet.

4.3 Avgrensingar i bruken av luftrommet

Tilbydarane skal setje seg nøye inn i dei særskilde vilkåra som gjer seg gjeldande ved dei aktuelle lufthamnene. Tilbydarane må også rette seg etter avgrensingane på militær bruk av luftrommet som gjeld når tilbodet vert levert inn, jf. forskrift 14. desember 2021 om luftromsorganisering (BSL G 4-1) kapittel 7:

Forskrift om luftromsorganisering – Lovdata

Sjå også «prosedyre for fleksibel bruk av luftrommet»:

Prosedyre for fleksibel bruk av luftrommet (luftfartstilsynet.no)

4.4 Lover, forskrifter og vedtak

Tilbydarane skal gjere seg kjende med alle relevante lover, forskrifter og vedtak. Tilbodet skal leggje til grunn dei rettsreglane som gjeld ved tilbodsfristen, og eventuelle lov- eller forskriftsendringar og nye vedtak som ein ved tilbodsfristen kan rekna med vil kome.

Så lenge kontrakten er gjeldande, pliktar leverandøren til kvar tid å utføre drifta i samsvar med alle relevante rettsreglar, deriblant den norske luftfartsloven med tilhøyrande forskrifter, andre reglar på området og eventuelle pålegg frå offentlege myndigheiter. Vi framhevar særleg luftfartslova, arbeidsmiljølova med tilhøyrande forskrifter og allmenngjeringslova (sjå punkt 4.5), forskrift om universell utforming av lufthamner mv. og internasjonale konvensjonar (særleg relevante ILO-konvensjonar).

Plikta til å utføre drifta i samsvar med norske lover, forskrifter og vedtak gjeld alle som er med på å yte tenestene som er omfatta av kontrakten. Plikta gjeld både dei som har kontrakt med tilbydaren og eventuelle underleverandørar, jf. kontraktens punkt 5.14. Underleverandørane sine brot på pliktene reknast som brot på kontraktsparten sine plikter etter kontrakten.

4.5 Nærare om reglane i arbeidsmiljølova og allmenngjeringslova

Tilbydarane må setje seg inn i og fullt ut følgje norske reglar som gjeld etter dei vanlege reglane for lovval. For arbeidsforhold som har sitt utgangspunkt og tilknyting til Noreg, inneber dette at arbeidsgivarar må ivareta arbeidsgivarplikter som følgjer av arbeidsmiljølova med underliggjande forskrifter fullt ut.

Flygande personell er utsendt når dette følgjer av arbeidsmiljølova § 1–7 og forskrift om utsende arbeidstakarar (utsendingsforskrifta). I utsendingsforskrifta § 3 er det lista opp kva for norske reglar om arbeidshøve som gjeld for slikt personell. Tilbydaren må sette seg inn i kva for plikter som følgjer av desse føresegnene for kvar av dei personane som arbeidar mellombels i Noreg. Sjå kontrakten punkt 5.2 bokstav b.

Utsendingsforskrifta § 3 inneber at allmenngjorde tariffavtalar gjeld for personar som er omfatta av slike avtalar. Slike avtalar finst ikkje for flygande personell i april 2026, men tilbydarar må vere førebudd på at slike avtaler kan verte inngått medan kontrakten løper og vil då gjelde for dei som er omfatta av avtalen og allmenngjeringa frå same dato. Sjå kontrakten punkt 5.2 bokstav c.

Stortinget fastsette ved Lovvedtak 41 (2022–2023) Lov nr. 3 ei ny føresegn i arbeidsmiljølova § 1-8 som klargjer grensa mellom arbeidstakarar og oppdragstakarar. Føresegna inneber mellom anna at det ligg føre eit arbeidstakartilhøve dersom ikkje oppdragsgjevaren gjer det meir sannsynleg at det ligg føre eit sjølvstendig oppdragstilhøve (presumsjonsregelen).Oppdragsgjevaren kan i utgangspunktet vanskeleg sjå at bruken av forma sjølvstendig oppdragstakar vil vere i samsvar med den måten FOT-rutene vert drive på, jf. arbeidsmiljølova § 1–8. Sjå kontrakten punkt 5.2 bokstav a.

Oppdragsgjevaren vil be Luftfartstilsynet vere særleg merksam på at arbeidstakaromgrepet vert lagt til grunn for handheving av alle krav og rettar knytt til arbeidshøve. Det inneber at tilsynet kan ta stilling til om forma sjølvstendig oppdragstakar vert feilaktig brukt og gjeld og ved handheving av reglar der grensa arbeidstakar/oppdragstakar ikkje er nemnd uttrykkeleg i den føresegna som vert handheva.

5 Klima og miljø

Regjeringa har i Meld. St. 10 (2022–2023) Bærekraftig og sikker luftfart (Nasjonal luftfartsstrategi) og Meld. St. 14 (2023–2024) Nasjonal transportplan 2025–2036 satt seg som mål å framskynde omstillinga til null- og lågutsleppsluftfart. Ettersom det ikkje er egna luftfartøy med slik teknologi tilgjengeleg i dag, er det ikkje stilt krav om dette i denne utlysinga, men operatørane blir oppfordra til å vurdere mogleg bruk og gå i dialog med Samferdselsdepartementet dersom innfasing blir aktuelt, jf. punkt 5.10 og 9.6 i kontraktsvilkåra.

«Nullutslepp» og «lågutslepp» blir rekna som teknologiar eller løysingar der førstnemnde ikkje har direkte utslepp av klimagassar og eksos ved bruk, og sistnemnde har vesentleg utsleppsreduksjon samanlikna med konvensjonell teknologi. Berekraftig flydrivstoff (Sustainable Aviation Fuel – SAF) inngår ikkje i definisjonen av null- og lågutsleppsfly. Det finst eigne verkemiddel for å fremje bruken av berekraftig flydrivstoff i luftfarten. Samferdselsdepartementet ber tilbydarane merke seg regjeringas ambisjonar om å innlemme ReFuelEU Aviation i norsk rett, med ikraftsetjing frå 2027.

6 Krav til tilbodet

6.1 Krav til utforming og levering av tilbodet

1. Tilbodet skal vere elektronisk og innehalde eit utfylt tilbodsskjema (sjå vedlegg 3) som skal vere datert, underteikna og merka med namnet på tilbydar. Dersom to eller fleire tilbydarar leverer tilbod i fellesskap, må alle tilbydarane signere tilbodet.
2. Sendinga skal vere merka «Tilbod FOT-ruter frå 1. november 2027».
3. Tilbodet skal leverast på eit skandinavisk språk eller på engelsk.
4. Tilbodet skal sendast med e-post til Samferdselsdepartementet si adresse (sjå punkt 1.6). Sjå elles lufttransportforskrifta § 17.

6.2 Tilbodsfrist

Tilbodsfristen er 23. juni 2026 kl. 12.00 (lokal tid).

Tilbodet må vere tatt imot av Samferdselsdepartementet på e-postadressa som er nemnt i punkt 1.6 før tilbodsfristen går ut.

For seint innkomne tilbod kan bli avvist i medhald av lufttransportforskrifta § 18.

6.3 Endring og tilbakekalling av tilbod

Eit tilbod kan kallast tilbake eller endrast fram til tilbodsfristen går ut. Tilbakekallinga må gjerast skriftleg. Eit endra tilbod er å rekne som eit nytt tilbod og skal vere utforma i samsvar med krava i desse prosedyrereglane.

6.4 Frist for å vedstå seg tilbodet

Tilbydarane skal vedstå seg tilbodet i 160 dagar rekna frå når fristen for levering av tilbod går ut.

Samferdselsdepartementet kan be alle tilbydarane om å gje erklæring om at fristen for å vedstå seg tilbodet vert forlenga.

6.5 Innhald i tilbodet

6.5.1 Dei tilbydde tenestene og føresetnader for tenesteleveransen

6.5.1.1 Tilbod på eitt eller fleire ruteområde

Tilbydaren skal gi separate tilbod for kvar enkelt rute. Det er lov til å gi tilbod på berre

eitt eller nokre av ruteområda.

Sør-Noreg i perioden 1. november 2027 – 31. oktober 2031:

I tillegg kan tilbydaren by på gyldige kombinasjonar av ruteområde dersom det kan gjere det samla behovet for kompensasjon lågare.

Desse kombinasjonane av ruteområde er tillatne:

1. Ruteområde 4, 5, 6 og 7
2. Ruteområde 4, 5, 6, 7 og 8
3. Ruteområde 9 og 10
4. Ruteområde 8, 9 og 10
5. Ruteområde 4, 5, 6, 7, 8, 9 og 10

Dersom tilbydaren vel å gi tilbod på kombinasjonar av ruteområde i tillegg til tilbod på kvart enkelt ruteområde, skal han òg gi tilbod på alle tillatne delkombinasjonar som i sin heilskap inngår i ein større kombinasjon han òg gir tilbod på.

På denne måten kan ein tilbydar vinne ein stor kombinasjon, ein mindre delkombinasjon eller eitt eller fleire ruteområde, samstundes som ein annan tilbydar vinn ein annan delkombinasjon eller eitt eller fleire andre ruteområde.

Tilbydarer kan altså ikkje delta i konkurransen med vilkår om at dei skal vinne «alt eller ingenting».

Tilbodet skal innehalde tilbodsbudsjett for kvart enkelt ruteområde, jf. vedlegg 4. Budsjetta skal vise fordelinga av kostnader og inntekter på kvart ruteområde som er med i kombinasjonen, og kva kompensasjon tilbydaren krev for kvart ruteområde. Sjå vedlegg 3.

6.5.1.2 Krav til spesifikasjon av tilbydd teneste

Tilbodet skal minst innehalde følgande spesifikasjon av tenestene, jf. FOT i vedlegg 1:

1. Ruteprogram og rutestruktur
1. daglege avgangar og rutetider
2. tilbydd setekapasitet per ruteområde per driftsår
2. Billettprisar
1. Struktur, nivå, vilkår og rabattar
3. Luftfartøy
1. Type luftfartøy
2. Storleik (setekapasitet)
3. Lastekapasitet

Innanfor dei rammene som følgjer av FOT (vedlegg 1), skal tilbydaren sjølv utarbeide nødvendig ruteprogram for ruteområdet, jf. kontraktvilkåra (vedlegg 2). Ruteprogrammet skal liggje ved tilbodet og innehalde ein spesifikasjon av kor mange sete som vert tilbydd per rute. Som det går fram av punkt 8.2 vil dette bli lagt vekt på i vurderinga av tilbodet, men berre dersom alle tilbod inneheld identiske kompensasjonskrav. Operatøren skal syte for å innhente synspunkt frå aktuelle fylkeskommunar og kommunar, samt lufthamnoperatør, i fastsettelsen av første ruteprogram og ved større endringar undervegs i kontraktsperioden, jf. kontraktsvilkåra punkt 5.6.

Tenestene som er omfatta av anskaffinga skal utførast av tilbydar sjølv. Å leige inn luftfartøy med mannskap («wet-lease») er berre unntaksvis tillate, og berre dersom oppdragsgjevar aksepterer dette på førehand (sjå kontraktvilkåra punkt 5.14).

6.5.2 Tilbodsskjema, tilbodsbudsjett, krav om økonomisk kompensasjon og billettprisar

Tilbydar skal nytte skjemaet for budsjett som går fram av vedlegg 4, og kompensasjonen som er nødvendig for å drifte den aktuelle ruta i heile kontraktperioden skal vere oppgitt i norske kroner.

Alle budsjettpostar skal vere spesifiserte for heile driftsperioden samla og per driftsår. Realistisk budsjettering er ein føresetnad. Tilbydar skal opplyse om kva for skatter og avgifter som er med i tilbodet. Inntekter og utgifter skal førast opp i tilbodsbudsjettet utan passasjeravgifter og tryggingsavgifter.

Det samla kompensasjonsbeløpet for ruteområdet/ruteområda skal fyllast inn i tilbodsskjemaet i vedlegg 3 til konkurransegrunnlaget, og leggjast fremst i tilbodet.

Tilbodet skal bygge på prisnivået for første driftsår (1. november 2027 – 31. oktober 2028). For dei neste driftsåra skal kompensasjonsbeløpet i tilbodsbudsjettet reknast om i tråd med tolvmånadersendringa i kostnadsindeks for regional luftfart fastsett av Samferdselsdepartementet i september same året. Dette inkluderer alle postane i tilbodsbudsjettet med unntak av post 20–23. Drivstoffkostnader justerast og i tråd med delindeks for flydrivstoff for perioden frå 30. juni 2026 til og med september 2027. Beløpet avreknast mot vederlag til utbetaling i desember 2027. Det samla kompensasjonsbeløpet for driftsåra med 12 månader skal vere likt fordelt i dei fire driftsåra for ruteområde 1–10.

Tilbydaren skal leggje til grunn at han får behalde alle inntektene av den verksemda tilbodet omfattar, og at han er fullt ansvarleg for kostnadene. Presiseringar og unntak frå dette utgangspunktet går fram av kontraktvilkåra (vedlegg 2) punkt 7, 9, 10 og 11.

Tilboda skal spesifisere billettprisane og vilkåra som høyrer til. Sjå føresegnene om billettprisar i kontraktvilkåra (vedlegg 2) punkt 6 og forpliktingane til offentleg tenesteyting (vedlegg 1). Tilboda skal og innehalde budsjett for planlagt utført produksjon per ruteområde per år (tal på setekilometer og tonnkilometer, landingar og flytimar).

Vidare skal tilbydaren oppgi og spesifisere kva prinsipp som ligger til grunn for fordelinga av dei ulike kostnadane med den delen av verksemda som ikkje er en del av tilbodet. Det skal og gå klart fram i tilbodet kor stor del av dei totale kostnadane som er høvesvis direkte knytt til kontrakten og kostnader delt med andre delar av verksemda.

Dersom eit luftfartsselskap legg inn tilbod der kravet til kompensasjon er satt til kroner null («nulltilbod»), skal det forståast slik at operatøren vil drive ruteområdet med einerett, men utan kompensasjon frå staten.

6.5.3 Utgreiing om oppstart og gjennomføringsevne

Tilbodet skal innehalde ei utgreiing av forhold som gjer at tilbydar kan dokumentere at selskapet vil vere i stand til å starte oppdraget 1. november 2027, og oppfylle forpliktingane i kontrakten (sjå særleg kontraktens punkt 5 og 6).

Utgreiinga skal nyttast av oppdragsgjevar ved vurdering av om det er grunnlag for å avvise som nemnt i lufttransportforskrifta og i punkt 7.

Nedanfor er det lista opp nokon av forholda som bør inngå i utgreiinga. Det er ikkje eit absolutt krav at tilbydar legg ved all dokumentasjon som er lista opp. Det er òg mogleg å levere annan dokumentasjon enn den som er lista opp. Tilbydaren ber risikoen for at dokumentasjonen og utgreiinga i tilbodet er tilstrekkeleg.

Organisasjon:

1. Gyldig Air Operator’s Certificate (AOC) med tilhøyrande spesifikasjonar
2. Organisasjonskart med funksjonar og namn
3. Tal på årsverk fordelt på
1. Administrativt personell
2. Flyoperativt personell
3. Flyteknisk personell

Luftfartøy:

1. Kort beskriving av tilbydt type
1. Fullstendig typenamngjeving
2. Om fartøyet er utrusta med trykkabin
3. RNP kapasitet
4. AFM-sertifisering og operativ løyve for steep approach dersom den aktuelle lufthamna krev det (innflyging 4,5°eller brattare)
5. Avgrensingar i forhold til isingsforhold
6. Tal på sete
7. Fuelforbruk cruise og i holding 1500’ over plassen
8. Om luftfartøyets evne til å operere under GNSS RFI.
2. Basic Performance Data, inkludert ytingsdata for landingsplassane tilbodet omfattar:
1. Dry operating weight (DOW) i aktuell konfigurasjon
2. Max Take-off weight (MTOW)
3. Max fuel kapasitet og endurance
4. GMC for aktuelle lufthamner under RWYCC 3. Dokumentasjon på at ytingsdata er oppdatert til GRF standard( jf. AMC1 CAT.OP.MPA.303(e) til forordning (EU) 965/2012)
5. At flyet er i stand til å møte publisert climb gradient på publisert SID, eller eventuelt alternative prosedyrar
6. Selskapsprosedyrar for «engine failure climb out»
3. Tal på kor mange fartøy av denne typen selskapet disponerer, eventuelt skildring av planar om leige av slikt materiell.
4. Opplysningar om selskapet har simulator tilgjengeleg som tilfredsstillar krava i forskrift om kortbaneoperasjonar, jf. https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2018-09-17-1339.

Operative forhold:

1. Skildring av korleis det er tenkt at operative forhold skal ivaretakast ved kvar lufthamn (base) som skal brukast på ruteområdet. Eksempel kan vere planleggingsfasilitetar, tilgang til PC med tilgang til selskapets programvareløysing, osv.
2. Skildring av korleis eventuelt erstatningsluftfartøy kan setjast i drift på kort varsel.
3. Tilgang på nødvendige tenester i samband med vekt- og balanseutrekning, drivstoffylling, lasting og lossing.
4. Landingsplasskvalifikasjonar, korleis nødvendig kompetanse/nødvendig kvalifikasjonar skal oppfyllast på landingsplassar i kategori B og C (der aktuelt)
5. Tilgang på kvalifisert personell (besetning), eventuelle planar for tilsetjing og kvalifisering av slikt personell.
6. Dokumentasjon av utstyrskrav som må vere oppfylt for å operere på ruteområdet/-a der dette er spesifisert i tilbodet eller publisert i AIP for den aktuelle lufthamna.
7. Tryggleiksvurdering på kvar av rutestrekningane som det vert lagt inn tilbod på.
8. Gjere greie for eventuelle sjølvpålagte restriksjonar som kan påverke regularitet

Tekniske forhold:

1. Skildring av korleis kontinuerleg luftdugleik og teknisk vedlikehald er tenkt sikra i samband med ruteområdet/ruteområda som skal utførast i tilbodet.
2. Parkering av luftfartøy på aktuell(e) endestasjon(ar) med omsyn til tryggleik, nødvendig vedlikehaldsarbeid og vern mot kritiske vêrforhold. Dersom fartøyet må stå ute, må selskapet avklare med lokal lufthamn om utslippsrestriksjonar knytt til av-isingsvæske.
3. Tilgang til nødvendige tenester med omsyn til av-ising, tauing og servicing av luftfartøy.
4. Kopi av kontrakt eller liknande med PART-145-verkstad, eventuell kopi av eigne PART-145 verkstadrettar .
5. Kopi av Part-CAMO godkjenning (EASA Form 14).
6. Kopi av Part-145 godkjenning (EASA Form 3-145) for vedlikehaldsorganisasjon operatøren enten har kontrakt med eller innehar sjølv.

Framdriftsplan:

1. Framdriftsplan med tidsplan for alle relevante forhold som skal vere handtert før oppstartsdatoen. Tilbydaren oppmodast mellom anna til å vise korleis forholda i bokstav a) – s) vil bli tatt hand om.

Samferdselsdepartementet gjer ei sjølvstendig vurdering av kor sannsynleg det er at tilbydaren kan starte flygingane innan fristen og oppfylle resten av forpliktingane i kontrakten.

I tillegg til å vurdere dokumentasjonen i tilbodet, har departementet rett til å innhente opplysingar for å avklare, verifisere eller supplere opplysingane i tilbodet. Sjå meir om verknadene av dette mellom anna i lufttransportforskrifta § 23, jf. § 20.

6.5.4 Atterhald og avvik

Atterhald og avvik frå konkurransedokumenta skal gå klart fram av tilbodet. Tilbydar vert oppmoda til å vise særleg til kor i tilbodet atterhaldet eller avviket er forklart. Omtalen skal vere presis og eintydig og utforma slik at Samferdselsdepartementet kan vurdere avviket eller atterhaldet utan kontakt med tilbydaren.

Tilbod som inneheld atterhald eller avvik vil kunne medføre avvising. Avvising kan skje på eitkvart tidspunkt i konkurransen når vilkåra for dette er oppfylt. Avgjerda om avvising kan utsettast til etter at har vært gjennomført avklaringar, jf. punkt 7.3 under, eller forhandlingar.

6.5.5 Komplett tilbod

Eit komplett tilbod skal minst omfatte:

1. Utfylt tilbodsskjema, jf. punkt 6.5.2 tredje avsnitt.
2. Utfylt budsjett for ruta/rutene, jf. punkt 6.5.2 første og andre avsnitt.
3. Alle opplysingane som det er stilt krav om i punkt 6.5.1.
4. Dokumentasjon på kvalifikasjonar, jf. kapittel 3:
1. kopi av lisens og AOC
2. attest for skatt og meirverdiavgift
5. Utgreiing og dokumentasjon om oppstart og oppfylling av kontrakten, jf. punkt 6.5.3.

7 Tilbodshandsaming i Samferdselsdepartementet

7.1 Registrering av tilbod

Samferdselsdepartementet skal skriftleg stadfeste når eit tilbod er motteke.

7.2 Tilbodsopning og protokoll

Det vil ikkje bli haldt offentleg tilbodsopning. Opninga av tilboda vil elles skje i samsvar med lufttransportforskrifta § 19. Det vil bli ført protokoll.

7.3 Ettersending av opplysningar, dokumentasjon og forhandling

Feil eller manglar i tilbodet, eller manglande dokumentasjon, kan rettast opp i samsvar med reglane i lufttransportforskrifta § 23.

Oppdragsgjevaren har rett til å forhandle med tilbydarane i samsvar med reglane i lufttransportforskrifta § 24.

7.4 Avvising

Oppdragsgjevar har rett og/eller plikt til å avvise tilbod når det følgjer av reglane i lufttransportforskrifta §§ 18, 20, 21 and 22.

8 Avgjerd av konkurransen

8.1 Avlysing av konkurransen og avvising av alle tilbod

Samferdselsdepartementet har rett til å avlyse konkurransen, eller delar av konkurransen, når det er sakleg grunn til det i samsvar med lufttransportforskrifta § 25. Det same gjeld avvising av alle tilbod.

Departementet legg blant anna til grunn at det har sakleg grunn til å avlyse konkurransen dersom eit EØS-luftfartsselskap som kan få løyve til å utøve trafikk på den utlyste ruta, dokumenterer at det vil starte vedvarande flygingar utan tildeling av einerett som omtalt i lufttransportforordninga, før ein av tilbydarane vert tildelt kontrakt. Sjå punkt 1.3 andre avsnitt.

Fristen for å melde kommersiell drift er dagen før avgjersla om kven som skal tildelast kontrakten vert offentleggjort (sjå punkt 8.3).

Dersom konkurransen vert avlyst, eller alle tilboda vert avviste, skal Samferdselsdepartementet melde frå om det til dei som har levert tilbod i samsvar med punkt 8.4.

8.2 Tildelingskriterium

Som hovudregel skal kontrakten tildelast det tilbodet som har det lågaste kompensasjonskravet for heile kontraktsperioden.

Dersom tildeling ikkje kan skje etter hovudregelen, fordi Samferdselsdepartementet har mottatt tilbod med identiske kompensasjonskrav, skal kontrakt tildelast det tilbodet som tilbyr høgast setekapasitet for heile kontraktsperioden.

8.3 Avgjerd om tildeling av kontrakt og omgjering

Avgjersla i Samferdselsdepartementet om kven som skal tildelast kontrakt, skal meldast skriftleg til alle deltakarane i rimeleg tid før det vert inngått kontrakt. Avgjerda kan gjerast om i samsvar med lufttransportforskrifta § 27. Meldinga skal innehalde ei grunngjeving for valet.

Kontrakten vert rekna som inngått når begge partar har skrive under.

Avgjerda om kven som vert tildelt kontrakt vert offentleggjort på nettsida til Samferdselsdepartementet (regjeringen.no).

8.4 Opplysingsplikt

Samferdselsdepartementet skal gje skriftleg melding med ei kort grunngjeving:

1. dersom eit tilbod vert avvist
2. dersom alle tilbod vert avviste
3. dersom konkurransen vert avlyst