Vedlegg 2. Kontrakt om ruteflyging

I samsvar med europaparlaments- og rådsforordning (EF) 1008/2008 om felles regler for drift av lufttrafikk i Fellesskapet, artikkel 16, og forskrift om lufttransporttenester i EØS er det inngått kontrakt mellom [ ] (heretter kalla «operatøren») og Samferdselsdepartementet om drift av flyruta/flyrutene som nemnt i punkt 2 nedanfor.

1 Dokument som inngår i kontrakten

I kontrakten inngår desse dokumenta:

  1. Desse generelle kontraktsvilkåra
  2. Forpliktingane til offentleg tenesteyting (vedlegg 1 til prosedyrereglene for flyrutekjøp)
  3. Tilbodet frå operatøren

Eventuelle endringar i kontrakten skal gjerast med skriftleg tilleggskontrakt.

2 Kontrakten gjeld følgjande rute(r):

3 Kontraktsperiode

Kontrakten gjeld frå 1. november 2027 til 31. oktober 2031, sjå vedlegg 1, punkt 1.

4 Einerett

Kontrakten gir operatøren einerett til å trafikkere ruta/rutene som nemnt i punkt 2 i kontraktsperioden.

5 Krav til drifta

  • 5.1 Operatøren pliktar å utføre drifta i samsvar med luftfartslova med tilhøyrande forskrifter, arbeidsmiljøloven mv., andre reglar på området og eventuelle vedtak og pålegg frå offentlege styresmakter i medhald av slike reglar. Plikta til å utføre drifta i samsvar med norske lover, forskrifter og vedtak gjeld alle som er med på å yte dei tenestene som er omfatta av kontrakten. Plikta gjeld både for arbeidstakarar hos operatøren og hos eventuelle underleverandørar. Underleverandørane sine brot på pliktene reknast som brot på operatøren sine plikter etter kontrakten.
  • 5.2 Kravet i punkt 5.1 betyr mellom anna:
    1. at operatøren ikkje kan nytte personell i strid med arbeidsmiljøloven § 1-8 på dei flygingane kontrakten gjeld
    2. at flygande personell som er utsende arbeidstakarar i tråd med arbeidsmiljølova § 1-7 og utsendingsforskrifta skal ha alle dei rettane som følgjer av desse reglane.
    3. dersom ein tariffavtale vert allmenngjord medan kontrakten løper, har personellet krav på lønn og andre ytingar omfatta av allmenngjeringa når den trer i kraft.
  • Eventuelle auka kostnadar som følgje av at tariffavtale vert allmenngjort skal ikkje gi grunnlag for reforhandling som nemnt i punkt 9.1.
  • 5.3 Operatøren skal sørge for at grunnleggande fagforeiningsrettigheiter og retten til kollektive forhandlingar, slik det følger av bl.a. ILO-konvensjon nr. 87 og 98, er ivaretatt i egen verksemd og for eventuelle underleverandørar.
  • 5.4 Operatøren skal utføre drifta på den måten og med det produksjonsvolumet han har ført opp i tilbodet i heile kontraktperioden. Operatøren har likevel rett til å justere ned setekapasitet dersom gjennomsnittleg kabinfaktor på enkeltstrekningar er under 35 prosent. Operatøren kan redusere setekapasiteten med inntil 25 prosent på desse strekningane frå første dag etter at måleperioden er omme. For første driftsår er måleperioden 1. november 2027 til 31. oktober 2028. Sjølv om operatøren reduserer setekapasiteten, skal krava til tal på daglege flygingar og mellomlandingar gjelde.
  • 5.5 Påkravd regularitet er minimum 98,5 prosent. Samferdselsdepartementet kan sanksjonere operatøren etter reglane i punkt 7.5 ved brot på dette kravet.
  • 5.6 Operatøren har sjølv ansvaret å til ein kvar tid ha eit ruteprogram som tilfredsstiller krava etter forpliktingane til offentleg tenesteyting. Ruteprogrammet skal innehalde desse opplysningane om alle rutene som er omfatta av avtalen:
    1. Dagar med rutetrafikk.
    2. Tur-retur-reiser i alt per dag.
    3. Kapasiteten på ruta.
  • Operatøren skal syte for å innhente synspunkt frå aktuelle fylkeskommunar og kommunar, samt lufthamnoperatør, i fastsettelsen av første ruteprogram og ved større endringar undervegs i kontraktsperioden.
  • 5.7 Operatøren skal sende ruteprogrammet som til kvar tid er gjeldande til Samferdselsdepartementet til orientering.
  • 5.8 Operatøren kan søkje Samferdselsdepartementet om lov til å gjere endringar i produksjonsvolumet som er avtalt etter reglane i punkt 5.4. Ved handsaminga vil Samferdselsdepartementet vektleggje om endringa gir eit like godt eller betre tilbod til dei reisande samla sett.
  • 5.9 Operatøren kan søkje Samferdselsdepartementet om lov til å gjere mindre avvik frå forpliktingane til offentleg tenestyting. Departementet kan ved handsaming av søknaden mellom anna leggje vekt på om forholda har endra seg sidan kontrakten vart signert.
  • 5.10 Samferdselsdepartementet opnar for at operatøren i løpet av kontraktsperioden kan ta i bruk andre flytypar, og oppfordrar operatøren til å sjå på moglegheiter for å ta bruk null- og lågutsleppsfly, dersom produksjonsvolumet som er avtalt tillét det, eller om det er i samsvar med endringar som er gjort i medhald av punkt 5.4, 5.8 og 5.9. Dersom operatøren planlegg å ta i bruk andre flytypar enn det operatøren har ført opp i tilbodet, skal operatøren i god tid i førevegen gå i dialog med oppdragsgjevar. Endring av flytype føreset samtykke frå Samferdselsdepartementet.
  • 5.11 Operatøren kan påleggjast å ta med postsaker mot vederlag etter reglane i postlova § 16. Fastsetjing av vederlag for slike pålegg skal ikkje ha nokon innverknad på kompensasjonskrav som følgjer av denne avtalen, jf. føresegnene i punkt 7.
  • 5.12 Operatøren står til kvar tid ansvarleg for å oppfylle driftskrava som følgjer av føresegnene i konkurransedokumenta og kontrakten. Deriblant pliktar operatøren for eiga rekning å skaffe erstatningsmateriell og/eller erstatningspersonell ved driftsavbrot. Dersom trafikkopplegget ikkje kan gjennomførast med lufttransport, pliktar operatøren å sørgje for alternativ transport der dette er mogeleg og formålstenleg for passasjerane. Ved større avvik frå den avtalte drifta skal operatøren straks varsle Samferdselsdepartementet og skriftleg opplyse om årsaka. Operatøren skal òg varsle departementet om avbøtande tiltak som er sett i verk.
  • 5.13 Flygingane som er omfatta av kontrakten, kan ikkje ha andre selskapskodar enn tilbydaren sin og kan ikkje inngå i «code-sharing»-ordningar med andre flygingar.
  • 5.14 Flygingane som er omfatta av kontrakten skal utførast av tilbydaren sjølv. Leige av luftfartøy med mannskap («wet-lease») er berre unntaksvis tillat, og berre dersom oppdragsgjevar aksepterer dette på førehand.
  • 5.15 Operatøren pliktar å sjå til at alle som arbeider for operatøren, eller opptrer på oppdrag for operatøren, og som har som oppgåve å opptre overfor passasjerane, skal beherske enten eit skandinavisk språk eller engelsk.
  • 5.16 Dersom operatøren bedriver verksemd utover det som omfattast av denne kontrakten skal kostnader og inntekter som høyrer til ruta/rutene i denne kontrakten rapporteres separat. Dersom noko vert brukt både for det oppdraget som omfattast av denne kontrakten og for annan verksemd skal kostnadene for det vert fordelt forholdsmessig, jf. også punkt 8.1 og 8.2.

6 Billettprisar, rabattar, salskanalar og vilkår

  • 6.1 Maksimal billettpris, fullt fleksibel éin veg (maksimalprisen), skal i første driftsår, 1. november 2027 til 31. oktober 2028 ikkje overstige det beløpet som er fastsett for den aktuelle ruta i punkt 3 i forpliktingane til offentleg tenesteyting. Maksimalprisen skal i avtaleperioden ikkje falle under nivået på passasjeravhengige skattar, avgifter og gebyr til det offentlege. For påfølgjande driftsår skal maksimalprisen justerast 1. november i tråd med tolv månaders endringa i konsumprisindeksen (KPI) i september same året. Statistisk sentralbyrå offentleggjer KPI i oktober (http://www.ssb.no).
  • 6.2 Operatøren skal tilby billettar gjennom minst éin salskanal til ein pris som ikkje overstig maksimalprisen. Maksimalprisen gjeld òg for billettar som vert selde av andre selskap som operatøren kontrollerer. Operatøren har ansvaret for at også slike tilbydarar rettar seg etter maksimalprisen. Maksimalprisen omfattar alle skattar, avgifter og gebyr til det offentlege og alle andre prispåslag (servicegebyr o.a.) som operatøren legg på prisen i samband med utskriving av billetten.
  • 6.3 Dersom operatøren deltek i eit lovleg samarbeid med andre selskap om rabattar, gjennomgåande takstar, overgangstider for passasjerar eller gjennomgåande innsjekking av billettar og bagasje, pliktar operatøren å gjere det som er praktisk og rettsleg mogleg for å tilby liknande vilkår til passasjerar på ruter omfatta av kontrakten som har overgang til eller frå andre ruter som i utgangspunktet ikkje er omfatta av slike ordningar. Det same gjeld dersom operatøren einsidig tilbyr slike vilkår, utan at dei er ein del av eit samarbeid med andre selskap.
  • 6.4 Alle vilkåra operatøren har for overgang av passasjerar til og frå andre selskap sine flygingar, mellom anna overgangstider og gjennomgåande reiser (billetter og bagasje), skal vere objektive og ikkje-diskriminerande.
  • 6.5 Bonuspoeng frå lojalitets- eller bonusprogram kan verken tenast opp eller takast ut på flygingane som er omfatta av avtalen.
  • 6.6 Operatøren pliktar å yte sosiale rabattar i samsvar med punkt 4 i forpliktingane til offentleg tenesteyting, jf. vedlegg 1.
  • 6.7 Operatøren skal tilby passasjerane gjennomgåande reiser (billettar og bagasje) til naturlege videre innanlands forbindelsar.
  • 6.8 Operatøren skal sørge for at barn over 5 år skal kunne reise alene på rutene.

7 Betaling av kompensasjon, risikodeling og anna

  • 7.1 Operatøren har krav på følgjande kompensasjon frå Samferdselsdepartementet for ruta/rutene nemnt i punkt 2:
    • - for 1. driftsår: ___________________ kr
    • - for 2. driftsår: ___________________ kr
    • - for 3. driftsår: ___________________ kr
    • - for 4. driftsår: ___________________ kr
  • For første driftsår vert det ikkje gjort justeringar i kompensasjonen. For dei neste driftsåra skal kompensasjonsbeløpet i tilbodsbudsjettet reknast om i tråd med tolvmånadersendringa i kostnadsindeks for regional luftfart fastsett av Samferdselsdepartementet i september same året. Kostnadsindeksen er samansett av delindeksar utarbeidde av Statistisk sentralbyrå (SSB). Delindeksane består av spesialuttrekk frå arbeidskraftkostnadsindeksen, produsentprisindeks (næringskode 33.1), spesialuttrekk for førstegangsomsetning av flydrivstoff innanlands og KPI-JE. Alle postane i tilbodsbudsjettet blir vekta og justerte etter relevante delindeksar, med unntak av post 20-23. Drivstoffkostnader justerast og for perioden 30. juni 2026 til og med september 2027 jf. prosedyrereglane punkt 6.5.2. Det vert ikkje gjort endringar i kompensasjonen som følgje av at produksjonsvolumet er justert ned i medhald av punkt 5.4 andre til fjerde avsnitt.
  • 7.2 Ein tek atterhald om at Stortinget ved handsaming av dei årlege budsjetta stiller dei nødvendige midlane til disposisjon for Samferdselsdepartementet til å dekkje kompensasjonskrava.
  • 7.3 Operatøren får behalde alle inntekter som trafikktilbodet genererer. Skulle inntektene verte større, eller utgiftene mindre, enn det som er lagt til grunn i budsjettet som følgde med tilbodet, får operatøren behalde mellomlegget. Tilsvarande har Samferdselsdepartementet ikkje plikt til å kompensere for eit eventuelt dårlegare resultat enn budsjettet skulle tilseie.
  • 7.4 Alle offentlege avgifter, også luftfartsavgifter, skal betalast av operatøren.
  • 7.5 Dersom talet på kanselleringar, av grunnar som operatøren kunne ha unngått ved å treffe alle rimelege tiltak, overstige 1,5 prosent av det oppsette talet på flygingar i ruteprogrammet, får han ikkje kompensasjon for dei av kanselleringane som overstig 1,5 prosent. Sjå punkt 5.5.
  • 7.6 Dersom tal på tilbydd setekapasitet per rute i eit driftsår er lågare enn det avtalte talet på tilbydd setekapasitet, kan kompensasjonsbeløpet for ruta avkortast tilsvarande.
  • 7.7 Samferdselsdepartementet betalar ut kompensasjonen i tolv månadlege pro-rata beløp per driftsår. Utbetalinga skjer den 15. kvar månad. Med sikte på å fastsetje eventuelle reduksjonar i kompensasjonen, kan Samferdselsdepartementet vente med siste utbetaling fram til rapport frå operatøren i samsvar med punkt 8.2 er lagt fram og gjennomgang som nemnt i punkt 8.7, slik at eventuelle reduksjonar i kompensasjonen kan gjerast.

8 Innsynsrett og rapporteringsplikter

  • 8.1 Innan 15. desember 2028 og i påfølgande driftsår skal operatøren uoppmoda sende Samferdselsdepartementet revidert rekneskap for førre driftsår, både for ruta/rutene i denne kontrakten og for den totale verksemda.
  • 8.2 Kvart kvartal og ved utløpet av kvart driftsår skal operatøren sende ein rapport til Samferdselsdepartementet som skal innehalde opplysningar om:
    1. Rekneskap for rutene (tilsvarande formatet i vedlegg 4).
    2. Driftsavbrot i perioden og ei utgreiing om årsak(ar).
    3. Ruta/rutene er punktleg(e) (prosentdel avgangar innanfor 15 minutt etter planlagd avgangstid).
    4. Regularitet per rute (prosentdel kansellerte flygingar og årsak) – det skal gå klart fram kva avgangar som er innstilte av grunnar som nemnt i punkt 7.5.
    5. Trafikkomfang per rute (tal på passasjerar og kabinfaktor).
    6. Passasjerinntekter, prosentdel passasjerar i C-klasse, prosentdel passasjerar i transfer til/frå andre flyruter, frakt- og postinntekter.
    7. Utført produksjon (tal på setekilometer og tonnkilometer, landingar og flytimar).
    8. Gjennomsnittleg billettpris per rute. Prisane skal rapporterast med og utan alle skattar og avgifter.
    9. Tal på tilbydde sete per rute.
    10. CO2-utslepp og drivstoffbruk per ruteområde, og fordeling mellom ikkje-kvotepliktige og kvotepliktige ruter.
  • Operatøren skal oppgi og spesifisere kva prinsipp som ligger til grunn for fordelinga av dei ulike kostnadane med den delen av verksemda som ikkje er en del av ruta/rutene i denne kontrakten. Det skal og gå klart fram i rapporteringa kor stor del av dei totale kostnadane som er høvesvis direkte knytt til kontrakten og kostnader delt med andre delar av verksemda. Samferdselsdepartementet kan òg påleggje operatøren å gi andre opplysningar i rapportane. Rapportane skal vere mottekne av Samferdselsdepartementet seinast den 15. i den andre månaden etter den siste av dei tre månadene rapporten gjeld – første gong 15. mars 2028.
  • 8.3 Operatøren skal utan unødig opphald informere Samferdselsdepartementet dersom det oppstår vesentlege avvik mellom det trafikkomfanget som låg til grunn for tilbodet, og det faktiske trafikkomfanget.
  • 8.4 I medhald av punkt 6.1 andre avsnitt skal operatøren varsle Samferdsels-departementet om endring av maksimaltakstane seinast idet dei trer i kraft.
  • 8.5 Trafikkopplysningar som Samferdselsdepartementet har fått i samsvar med punkt 8.2 nr. 2–9, er å rekne som offentleg informasjon til ein kvar tid.
  • 8.6 Samferdselsdepartementet kan når som helst be operatøren utlevere opplysningar som har sakleg tilknyting til kontraktforholdet, medrekna overhalde av arbeidsmiljølovens gjeldande reglar om tilsetjingstilhøve mv. Dersom Samferdselsdepartementet finn det nødvendig, kan det krevje at opplysningane skal vere godkjende av revisor. Det kan setjast ein frist for å utlevere opplysningane.
  • 8.7 Departementet skal, saman med operatøren, ha rett til å gjennomgå det arbeidet som er utført etter kontrakten, innan tolv veker etter at kontraktperioden er omme. Samferdselsdepartementet kan i så fall halde tilbake kompensasjon etter punkt 7.7 tredje punktum.

9 Reforhandling/endring

  • 9.1 Dersom det i kontraktperioden skjer vesentlege eller uføresette endringar i føresetnadene som ligg til grunn for denne kontrakten, kan kvar av partane krevje forhandlingar om endring av kontrakten. Eventuelle endringar må ikkje innebere at innhaldet i kontrakten vert vesentleg annleis enn den opphavlege kontrakten. Retten til å krevje forhandlingar inneber ikkje avgrensingar i retten til å gjere misleghaldsverknader gjeldande etter denne kontrakten eller vanlege kontraktrettslege reglar. Det kan ikkje krevjast reforhandling så langt eventuelle endringar er ivaretatt gjennom prisregulering, jf. punkt 7.1.
  • 9.2 Vesentlege endringar i skattar og avgifter skal alltid gi grunnlag for reforhandling som nemnt i punkt 9.1.
  • 9.3 Samferdselsdepartementet kan krevje å justere maksimal billettpris, sjå punkt 6.1, etter at avtalen er inngått. For endringar i rutedrift eller andre føringar for avtalen kan Samferdselsdepartementet krevje forhandlingar. Justeringar i vederlaget som følgje av endringane skjer i samsvar med kostnader og inntekter for å stille operatøren i same økonomiske situasjon som før endringane.
  • 9.4 Dersom nye krav i lov eller forskrift eller pålegg frå luftfartsstyresmakta fører til at ein landingsplass må brukast på ein annan måte enn operatøren har føresett, skal partane prøve å forhandle fram endringar i kontrakten som gjer at operatøren kan vidareføre drifta i resten av kontraktperioden. Vert ikkje partane samde, har operatøren krav på erstatning etter reglane om nedlegging og stenging i punkt 11.4 så langt dei passar.
  • 9.5 Dersom Samferdselsdepartementet trur at krav om reforhandling ikkje vil føre fram, kan det i staden vedta å leggje ruta/rutene ut på ny konkurranse.
  • 9.6 Samferdselsdepartementet opnar for å inngå dialog om å fase inn null- og lågutsleppsfly undervegs i kontraktsperioden. Dette føreset at operatøren gjennom ein søknad har klare og realistiske planar for korleis dette kan gjerast på ein eller fleire av rutene omfatta av punkt 2. Ved handsaminga av søknaden vil Samferdselsdepartementet vurdere om ei slik løysning er tenleg sett opp mot andre aktuelle verkemiddel for å oppnå målet om å fase inn null- og lågutsleppsfly i den regionale luftfarten.

10 Sanksjonar, retting mv.

  • 10.1 Samferdselsdepartementet har rett til å foreta trekk i kompensasjonen dersom operatøren bryt gjeldande lovar, forskrifter eller vedtak, jf. punkt 5.1 og 5.2, og forpliktingar som følgjer av kontraktsvilkåra eller av forpliktingane til offentleg tenesteyting når det ikkje finst meir spesielle føresegner om det andre stader i kontrakten. Utmålinga av trekket skal særleg ta omsyn til den økonomiske fordelen operatøren har hatt av si handling samanlikna med om han hadde retta seg etter kontraktsvilkåra eller forpliktingane til offentleg tenesteyting.Samferdselsdepartementet kan varsle om, eller sette fram, krav etter føresegna her så snart det har motteke informasjon som tyder på eller dokumenterer kontraktsbrot etter første avsnitt, og uavhengig av tidspunktet for betaling av kompensasjon. Føresegna her skal ikkje vere til hinder for krav som følgjer av allmenne reglar om skadebot eller kontraktsbrot.
  • 10.2 Dersom operatøren rapporterer mangelfullt eller for seint etter føresegnene i punkt 8, har Samferdselsdepartementet rett til å halde tilbake kompensasjon frem til forholdet er retta.
  • 10.3 Dersom flymateriellet som operatøren brukar er involvert i ei luftfartsulykke eller ei alvorleg luftfartshending, kan Samferdselsdepartementet krevje at flymateriellet ikkje vært nytta før undersøkingsorganet er ferdig med å undersøkje ulykka eller hendinga og luftfartsstyresmakta har hatt høve til å vurdere om det involverte materiellet er i forsvarleg stand.
  • 10.4 Mogelegheitene til å rette medfører ikkje avgrensingar i retten til å gjere misleghaldsverknader gjeldande.
  • 10.5 Skulle det inntreffe ein ekstraordinær situasjon som ligg utanfor partanes kontroll, som gjer det umogleg å oppfylle plikter etter denne avtalen, og som etter norsk rett må reknast som force majeure, skal motparten varslast om dette så raskt som mogleg. Den råka parten sine forpliktingar suspenderast så lenge den ekstraordinære situasjonen varer. Den andre part si motyting suspenderast i same tidsrom.

11 Oppseiing, heving og andre grunnar til opphøyr

  • 11.1 Med dei avgrensingane som følgjer av preseptorisk insolvenslovgiving, kan Samferdselsdepartementet seie opp kontrakten med omgåande verknad dersom operatøren vert insolvent, innleier gjeldsforhandlingar eller går konkurs. Likeins kan Samferdselsdepartementet seie opp kontrakten med omgåande verknad i dei andre tilfella som er omhandla i § 21 andre ledd i forskrift om lufttransporttenester i EØS.
  • 11.2 Samferdselsdepartementet kan seie opp kontrakten med omgåande verknad dersom operatøren mister eller ikkje får fornya lisensen.
  • 11.3 Dersom operatøren på grunn av force majeure eller andre forhold som han ikkje rår over, sjå punkt 10.5, har vore ute av stand til å oppfylle kontraktpliktene sine i meir enn fire av dei seks siste månadene, kan kontrakten seiast opp av begge partar med éin månads skriftleg varsel. Kvar av partane dekker sine egne kostnader knytte til avslutning av avtaleforholdet. Samferdselsdepartementet betaler avtalt pris for den del av leveransen som var kontraktsmessig levert før avtalen vart avslutta. Partane kan ikkje rette andre krav mot kvarandre som følgje av avslutning av avtalen etter denne føresegna. Manglande oppfylling som følgje av nedlegging eller stenging av landingsplassar er regulert i punkt 11.4.
  • 11.4 Dersom Stortinget vedtek å leggje ned ein landingsplass, eller dersom ein landingsplass vert stengd som følgje av pålegg frå luftfartsstyresmakta, fell dei ordinære kontraktpliktene mellom partane bort frå det tidspunktet landingsplassen faktisk vert lagd ned eller stengd. Dersom det går meir enn eitt år frå operatøren vert gjord kjend med nedlegginga, til landingsplassen faktisk vert lagd ned eller stengd, har ikkje operatøren krav på erstatning for økonomisk tap som han lir som følgje av at kontrakten vert avslutta. Dersom det nemnde tidsrommet er kortare enn eitt år, har operatøren krav på å bli stilt i same økonomiske situasjon som han hadde vore i om drifta var blitt vidareført i eitt år frå det tidspunktet han vert gjort kjend med nedlegginga eller stenginga, alternativt fram til 31. oktober 2031 dersom denne datoen fell tidlegare.
  • 11.5 Ved vesentleg misleghald kan kontrakten hevast med omgåande verknad.

12 Tvistemål

Usemje om forståinga av kontrakten skal søkjast løyst gjennom forhandlingar. Fører ikkje forhandlingane fram, kan kvar av partane leggje saka fram for dei ordinære domstolane til avgjerd, med mindre partane vert samde om å avgjere saka ved skilsdom.

Oslo tingrett er verneting for alle tvistemål i samband med denne kontrakten med mindre partane vert samde om anna.

13 Overføring av kontraktansvar

Samferdselsdepartementet sine rettar og pliktar etter avtalen kan overførast til ei anna offentleg myndigheit som då vil tre inn i kontrakten på same vilkår som Samferdselsdepartementet. Operatøren vil i så fall bli orientert skriftleg om dette.

Operatøren kan berre overdra sine rettar og plikter etter avtalen med skriftleg samtykke frå Samferdselsdepartementet. Dette gjelder også dersom operatøren slåast saman med eit anna selskap, delast i fleire selskap eller dersom overdraginga skjer til eit dotterselskap eller eit anna selskap i same konsern.

14 Signering

Stad: __________ Stad: __________

Dato: __________ Dato: __________

For Samferdselsdepartementet: For operatøren:

_________________________ ________________________