Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Kommuneplan for Ås – innsigelser fra fylkesmannens miljøvernavdeling til boligområdene B2 og B10

Miljøverndepartementet godkjenner ikke boligområde B 2 på Askhaug gård og boligområde B 10 på Rustadporten. I denne saken er hensynet til behovet for å styrke Ås sentrum som kollektiv knutepunkt gjennom nye boligområder veid opp mot konsekvenser av boligbygging utenfor sentrumsområdene. Miljøverndepartementet mener boligbygging i størst mulig grad bør skje som en videreutvikling av eksisterende sentrum og mener en utbygging av boligområdet B 2 og på B 10 ikke er forenlig med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene.

Miljøverndepartementet viser til brev fra fylkesmannen datert 19. august 2011 samt møte og befaring i saken 13.oktober 2011.

Saken er i henhold til plan- og bygningsloven §11-16 oversendt Miljøverndepartementet. Fylkesmannens miljøvernavdeling har fremmet innsigelsene i saken med begrunnelse i samordnet areal- og transportplanlegging.

Miljøverndepartementet godkjenner ikke boligområde B 2 på Askhaug gård og boligområde B 10 på Rustadporten. I denne saken er hensynet til behovet for å styrke Ås sentrum som kollektiv knutepunkt gjennom nye boligområder veid opp mot konsekvenser av boligbygging utenfor sentrumsområdene. Miljøverndepartementet mener boligbygging i størst mulig grad bør skje som en videreutvikling av eksisterende sentrum og mener en utbygging av boligområdet B 2 og på B 10 ikke er forenlig med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal- og transportplanlegging og statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene.

Bakgrunn for saken
Kommuneplanen for Ås ble vedtatt i kommunestyret 6. april 2011. Etter meklingsmøte 9. juni 2011 gjenstod innsigelser til de foreslåtte boligområdene B 2 og B 10. 

B 2 er et åpent bratt område med noe vegetasjon og ellers deponi for rene masser på 63 daa. Planområdet ses i sammenheng med omdisponering av eksisterende hyttefelt fra fritidsbebyggelse til bolig. Den naturlige adkomsten til dette området er via B 2. Det er forbundet med store kostnader å legge infrastruktur til Askhaugåsen. Kommunen viser til at en utbygging av B 2 vil kunne bidra til å finansiere deler av denne infrastrukturen. Videre pekes det på at det er gang- og sykkelavstand til offentlig og privat service, det er også et godt busstilbud i området som vil kunne bedres ytterligere ved etablering av kollektivterminal på Vinterbro. 

B 10 er avsatt til landbruks-, natur- og friluftsformål i tidligere kommuneplan. Området er på 270 daa, hvorav 250 daa er avsatt til bolig og 20 daa til grøntstruktur. Området består av skog med høy bonitet. I forslag til boligprogram er det estimert 220 boenheter, hvorav halvparten er rekkehus og halvparten eneboliger. Kommunen viser til at det er gang- og sykkelavstand til offentlig og privat service. Det går kollektivtransport nær B 10 i form av buss til Ås stasjon og pendlerbuss til Oslo morgen og ettermiddag. . Tas Rustadporten ut av kommuneplanen er kommunen bekymret for at det ikke er lagt ut tilstrekkelig med eneboliger i Åssentralområde. Kommunen viser videre til at det er uaktuelt å bygge eneboliger på dyrket mark nærmere stasjonen dersom slike arealer skulle bli omdisponert for utbygging i framtiden. Nær stasjonsområdet i Ås settes det krav til høy utnytting.

Fylkesmannens vurdering
Miljøvernavdelingen fremmet innsigelse til de foreslåtte boligområdene B 2 og B 10. Disse boligområdene har svak tilknytning til offentlig transport og utenfor gangavstand til tettsteder og service. Fylkesmannen viser til rapporten ”Miljø og samfunnsregnskap for fortetting ved stasjonsnære jorder” (utarbeidet for Ås kommune i samarbeid med Ruter og Miljøverndepartementet) som opplyser at 28 % av befolkningen i Ås tettsted bor innenfor 1 km fra togstasjonen, og 82 % av befolkningen bor innenfor 2 km. Fylkesmannen mener kommunen hovedsakelig bør ta sikte på å øke andelen som bor innenfor 1 km fra togstasjonen. Skal klimagass¬utslippene reduseres er samordnet areal- og transportplanlegging et sentralt virkemiddel. Fylkesmannen viser til at transportsektoren står for det klart største bidraget til klimagassutslippene i Akershus.

I sin oversendelse til Miljøverndepartementet av 19. august 2011 anbefaler Fylkesmannen i Oslo og Akershus at innsigelsen til B 2 fra fylkesmannens miljøvernavdeling opprettholdes og vektlegger at dette området ligger utenfor kommunens definerte utbyggingsområde og har en begrenset kollektivdekning. Når det gjelder B 10 mener Fylkesmannen i Oslo og Akershus at dette området i større grad enn B 2 er i samsvar med kommuneplanens intensjon om en større utbygging rundt Ås sentrum. Fylkesmannen peker også på at det befinner seg barnehage, barne- og ungdomsskole innen gangavstand, og at avstanden til stasjonsområdet er 2,5 km. Området ligger dessuten inntil en allerede utbygget akse og det er bussruter til området. Fylkesmannen anbefaler derfor i sin oversendelse til Miljøverndepartementet at innsigelsen til B 10 frafalles.

Miljøverndepartementets vurdering
Denne saken behandles etter plan- og bygningsloven av 2008. Etter denne lovs § 11-16 avgjør Miljøverndepartementet om innsigelsen skal tas til følge og kan i den forbindelse gjøre de endringer i kommuneplanens arealdel som finnes påkrevd.

Saken vurderes i tillegg etter naturmangfoldloven. Etter naturmangfoldloven § 7 skal prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet, og vurderingen og vektleggingen skal framgå av vedtaket.

Innsigelsen gjelder to nye boligområder i kommuneplan for Ås. Boligområdene ligger utenfor gangavstand til Ås sentrum. Miljøverndepartementet skal vurdere hvorvidt utbygging kan aksepteres ut fra regjeringens overordnede mål i miljø-, areal- og transport¬politikken, målsettinger knyttet til reduksjon av klimagassutslipp og ut i fra naturverdiene i området.

Rikspolitiske retningslinjer for areal- og transportplanlegging ble fastsatt ved kgl. res. av 20. august 1993, og skal legges til grunn i kommunal og regional planlegging. Retningslinjene sier blant annet at det skal legges vekt på å utnytte mulighetene for økt konsentrasjon av utbyggingen i byggesonene i by- og tettstedsområder. Det bør legges vekt på å få til løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter.

Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene ble fastsatt ved kgl.res. av 4. september 2009.  Retningslinjene pålegger kommunene å innarbeide tiltak og virkemidler for å redusere utslipp av klimagasser i sin kommuneplan. Transport vil være en vesentlig faktor i denne vurderingen.
Når det gjelder kravet til kunnskap om naturmangfold i naturmangfoldloven § 8, vises det til at planområdene B2 i hovedsak er et nylig opparbeidet deponi av rene masser og B10 er et område preget av skogsdrift og monokultur av gran. Det er fra kommunens side foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart, jf. at tiltaket berører natur. Opplysningene viser at det ikke er registrert prioriterte arter, verdifulle arter eller truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010. Det er heller ikke registrert utvalgte naturtyper, verdifulle naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011.
Vedrørende B 2 og B 10 framkommer det ikke opplysninger i saken som skulle tyde på at det kan befinne seg arter eller naturtyper i planområdet som ikke er fanget opp av ovennevnte registreringer. For B 2 opplyses det fra kommunens side at det er svært lite sannsynlig at det er potensial for funn av arter eller naturtyper, da området er et nylig opparbeidet deponi. Dermed er det heller ikke påvist mulige effekter av tiltaket på naturmangfold.

 
Når det gjelder B 10 er det registrert trekkvei for elg og rådyr som krysser søndre del av planområdet. En utbygging i tråd med planforslaget vil kunne få konsekvenser for denne trekkveien. Ut over dette er det ikke påvist mulige effekter på naturmangfoldet.

 
I vurderingen av planområdene B 2 og B 10 er kravet i § 8 om at saken i hovedsak skal baseres i eksisterende og tilgjengelig kunnskap dermed oppfylt.
For B 2 berøres naturmangfoldet i liten grad av planforslaget og det ikke kan påvises effekter av tiltak på truet eller verdifull natur. Departementet legger til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter de andre miljøprinsippene i naturmangfoldloven §§ 9 – 12.


Det er noe usikkerhet knyttet til planens effekter i forhold til trekkvei for elg og rådyr innenfor B 10. Dermed kommer føre-var-prinsippet i § 9 inn, jf. at kunnskapen om effekten av planen ikke er tilstrekkelig. Det følger av føre-var-prinspippet at man i slike situasjoner skal tas sikte på å unngå mulig vesentlig skade på naturmangfoldet. I og med at mulige konsekvenser for en trekkvei vanskelig kan anses som vesentlig skade på naturmangfoldet, og at det vil være mulig med justeringer i planen som tar hensyn til trekkveien, tillegges føre-var-prinsippet liten vekt. Den foreslåtte utbygging av boligområdet B 10 berører kun trekkvei for elg og rådyr og i liten grad annen natur. Det kan heller ikke påvises effekter av tiltaket på truet eller verdifull natur. Departementet legger til grunn at det ikke er nødvendig å foreta vurderinger etter naturmangfoldloven §§ 10 – 12.

Plansamarbeidet mellom Oslo kommune, Akershus fylkeskommune og kommunene i Akershus legger til grunn at befolkningen i regionen vil vokse sterkt de nærmeste 20-30 årene.  Denne veksten kan ikke skje bare innenfor Oslo kommunes grenser, men blir delt relativt likt mellom Oslo og Akershus.  Det betyr at også Ås kommune vil oppleve en sterk befolkningsvekst i de kommende årene.  I tillegg vil Ås få en ekstra vekstimpuls gjennom flyttingen av Norges veterinærhøgskole til Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB).

I plansamarbeidet konkluderes det med at kollektivtrafikken inn til Oslo må styrkes. Det gjelder både den skinnegående transporten og busstransporten.  Dette må skje for at ikke Oslos infrastruktur skal få nedsatt funksjonsevne og miljøet og bli vesentlig forringet.  En styrking av kollektivtjenesten inn til Oslo betyr at kollektivknutepunktene i Akershus må styrkes i framtiden.  Dette gjelder også Ås.

Ås sentrum er lite i utstrekning og er utsatt for sterk konkurranse av eksterne handelsområder, også med hensyn til arbeid og fritid.  I tillegg er det bare 28 % av befolkningen i kommunen som bor innenfor 1 km gange fra sentrum.  Dersom bosettingen i kommunen skjer utenfor akseptabel gangavstand til sentrum, og kollektivtransporten til sentrum er svak, vil befolkningen velge bil til arbeidsreiser, handlereiser og fritidsreiser. Bilbruken vil derfor kunne svekke sentrum framfor å styrke det. Departementet mener derfor at det er viktig at kommunen satser sterkt på å styrke sentrum både gjennom lokalisering av funksjoner og bosetting.

Det finnes i dag store ubebygde arealer innenfor både 5 og 10 minutters gange fra sentrum. En rapport kommunen har fått utarbeidet sammen med Ruter og Miljøverndepartementet viser at en satsing på konsentrert utbygging med høy tetthet og noe nedbygging av dyrka jord, vil bidra til lavest CO2 utslipp.  Departementet viser til rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal¬ og transportplanlegging og de føringer dette gir for planlegging i tilknytning til kommunikasjonsknutepunkter.  Kommunen må vurdere fortettingsmulighetene i og nær bebygde arealer i tilknytning til sentrum og arbeide for å fastsette en langsiktig grense mot dyrka mark.  Utarbeidelsen av en slik grense må skje i nært samarbeid med landbruksmyndighetene.

Departementet vil også peke på nylig vedtatte kommuneplan for Ås. I kapittel 6.3 om boligpolitikk fremkommer det at boligmassen i Ås domineres av eneboliger og småhus i størrelsesorden 80 %. Med utbygging av dobbeltspor fra Ski til Oslo S er det viktig at byer og tettsteder utenfor Oslo har en boligsammensetning som bidrar til å styrke kollektivknutepunktene og sørger for at den forventede befolkningsøkning ikke medfører økt klimagassutslipp. Departementet mener det også er grunn til å peke på at det er et mål i kommunens egen kommuneplan i kapittel 6.2 Senterstruktur å styrke Ås sentrum med boliger, handelstilbud, kulturaktiviteter og arbeidsplasser.

På denne bakgrunn godkjenner ikke Miljøverndepartementet boligområde B 2 på Askhaug gård og boligområde B 10 på Rustadporten. I denne saken er hensynet til behovet for å styrke Ås sentrum som kollektiv knutepunkt gjennom nye boligområder veid opp mot konsekvenser av boligbygging utenfor sentrumsområdene. Miljøverndepartementet mener boligbygging i størst mulig grad bør skje som en videreutvikling av eksisterende sentrum, og mener en utbygging av boligområdet B 2 og på B 10 ikke er forenlig med målsettinger knyttet til samordnet areal- og transportplanlegging og statlige planretningslinjer for klima- og energiplanlegging i kommunene.


Vedtak

I medhold av plan- og bygningsloven § 11-16 godkjenner ikke Miljøverndepartementet Ås kommunestyres vedtak av 6. april 2011 når det gjelder utbygging av boligområdene B 2 og B 10. Områdene endres til landbruks-, natur- og friluftsområder i kommuneplanen. Departementets vedtak medfører at innsigelsene fremmet av fylkesmannens miljøvernavdeling tas til følge.

Om kunngjøring av endelig arealdel til kommuneplan viser vi til bestemmelsene i plan- og bygningsloven § 11-15.

Departementet forutsetter at kommunen gjør de nødvendige endringer i plankartet og bestemmelsene.

Kommunen er gjort kjent med vedtaket ved kopi av dette brev.

Med hilsen


Erik Solheim
   

Kopi: Ås kommune
          Akershus fylkeskommune