Utviklingstrekk
De siste fem årene har åpne og maskinlesbare data gradvis fått mer oppmerksomhet i kultur- og kanskje spesielt ABM-sektoren. Det er likevel fremdeles slik at begreper som åpenhet, tilgjengeliggjøring og viderebruk i de fleste sammenhenger knyttes til tradisjonell tilgjengeliggjøring av samlingsrelatert innhold i tjenester som NBdigital, Digitalarkivet og DigitaltMuseum. Samtidig har utviklingen i den tradisjonelle tilgjengeliggjøringen representert et viktig grunnlag for tilnærmingen til åpne data. Holdninger til deling, åpenhet og viderebruk er endret gjennom de siste 10–15 årene. Behovet for felles autoritetsregistre og vokabularer har vært kjent lenge, men er ytterligere konkretisert gjennom samarbeid og infrastruktur (bl.a. Kultur- og naturreiser, K-lab og KulturNav). Kunnskap om teknologi og lovverk har også utviklet seg positivt gjennom det mer tradisjonelle digitaliserings- og tilgjengeliggjøringsarbeidet.
Produkter og brukere
Den tydeligste «trenden» de siste fem årene er kanskje nettopp åpne og maskinlesbare data, som har gitt et annet perspektiv både på hvilke kulturdata som er relevante i et brukerperspektiv, hvilke målgrupper vi henvender oss til og hvilke sluttprodukter som skal produseres. Sluttproduktet er ikke lenger «bare» en søkbar representasjon av et objekt eller et dokument med beskrivende metadata, men også en åpen tilgang til våre interne forvaltningsdata som data – maskinlesbare, sammenstillbare og gjenbrukbare med andre data i nye kontekster.
Sluttbrukeren kan, som før, være en journalist, forsker eller allment interessert kulturkonsument, men kan også være en kommersiell tjeneste- eller produktutvikler, en kollega i forvaltningen eller i egen virksomhet eller sektor. Bruken kan være av en type vi ikke kunne forutse for 5–10 år siden, og ennå ikke klarer å beskrive dekkende og presist. Det er i dag en økende forventning til at offentlige data er åpent tilgjengelig. Likevel er både tilbud og etterspørsel foreløpig på et svært moderat nivå i kultursektoren. Det er rimelig å anta at bildet er et annet om ytterligere fem år.
Det er skapt økt bevissthet og aktivitet i sektoren, bl.a. gjennom samarbeid som Kultur- og naturreise / K-lab (Norsk kulturråd, Arkivverket, Riksantikvaren og Kartverket). Aktiviteter som hackatons (utviklerseminarer) har både bidratt til tilgjengeliggjøring av relevante data, lisensiering av data, økt oppmerksomhet i offentligheten og konkrete tjenester. Det er etablert god dialog og til dels samarbeid med relevante miljøer internasjonalt (bl.a. Digisam i Sverige og Europeana i EU). Økt tilgjengeliggjøring av data har også gitt mer tverrsektoriell bruk både blant offentlige og kommersielle aktører. Et eksempel er VG presentasjon av databasen Våre falne; http://www.vg.no/spesial/2015/vaare_falne/).
Sammenstilling av data fra ulike kilder har tydeliggjort behovet for felles vokabularer og autoritetsregistre. Selv om det fremdeles gjenstår mye arbeid er initiativer til både infrastruktur og konkrete verktøy igangsatt. Nasjonalbibliotekets arbeid med åpne autoritetsregistre for steds-, person- og korporasjonsnavn, samt KulturITs tjeneste KulturNav er positive eksempler i denne retning.
Praksis har beveget seg fra å tilgjengeliggjøre statiske datasett (CSV, XML) til utvikling av API-er mot løpende oppdaterte databaser. Det er eksperimentert med Linked Open Data (LOD), men det har ennå ikke gitt noe gjennombrudd når det gjelder tjenester og bruk.