Kulturdepartementets strategi for åpne data

Til innholdsfortegnelse

Kjente utfordringer og muligheter

Flere utfordringer for videre tilgjengeliggjøring og bruk av data er også berørt tidligere i dokumentet. Blant de sentrale utfordringene er jus, kompetanse og teknologi.

Opphavsrettigheter

Klarering og bruk av rettighetsbelagt materiale kan være krevende. Det kan også være uklare rettighetsforhold knyttet til materialet som gjør prosessen med rettighetsklarering ekstra krevende.

For at nyere materiale skal kunne åpnes kreves et avtaleverk og forvaltningsordninger som gjør klarering og vederlagsbetaling enkelt. Et godt avtaleverk kan bidra positivt til at mere data blir gjort åpent tilgjengelig for viderebruk.

En avtale bør også dekke materiale av ukjente eller ikke-organiserte rettighetshavere, noe som forutsetter en avtalelisens. Slike avtaler kan være spesielt viktig for materialtyper som fotografi og billedkunst. Dette gjelder selv om avtalelisensene ikke tar opp i seg fri viderebruk.

Vi har viktige fortrinn i Norge og Norden, gjennom et godt organisert kunst- og kulturliv, og lange erfaringer med ulike former for kollektivt forvaltede rettigheter og vederlagsordninger.

Økt bruk av rettighetsbelagt materiale vil nødvendigvis gi økte kostnader til vederlag. Kostnadsnivået er derimot umulig å beregne så lenge verken volum, bruksformer eller prismodell er på plass.

Taushetbelagt materiale

Det kan i tillegg til de opphavsrettslige utfordringene også være personvernmessige utfordringer knyttet til tilgjengeliggjøring av åpne data. Sett med kulturrelatert data kan inneholde mange personopplysninger. Eksempel på dette er datasett fra Arkivverket.

Slike problemstillinger vil kreve aktsomhet og god dialog med Datatilsynet og andre relevante myndigheter. Vurderingen av om informasjon som inneholder personopplysninger eller som er underlagt taushetsplikt kan tilgjengeliggjøres, må gjøres på bakgrunn av bestemmelsene i personopplysningsloven og de lover og avtaler som regulerer taushetsplikten knyttet til de aktuelle opplysningene.

Kompetanse og ressurser

Selv om det allerede er gått noen år siden begrepet «åpne data» ble lansert i fagmiljøene, og også noen år siden 2011, da åpen tilgjengeliggjøring av data var overordnet føring i de statlige etatenes tilskuddsbrev, er åpne data som begrep og konsept i begrenset grad implementert i etater og virksomheter. En offensiv iverksetting av føringene i stortingsmelding 27 (2015-2016) Digital agenda for Norge vil være utfordrende for dagens administrative og IKT-faglige ressurser. En betydelig større mengde offentlige kulturdata åpent tilgjengelig vil kreve styrkede ressurser til bl.a. teknisk støtte og nødvendig oppdatering av datasett. Deler av dagens teknologiske infrastruktur er trolig ikke rustet for å gi tilfredsstillende responstid på de datamengdene det kan være snakk om.

Felles autoritetsregistre

Behovet for felles vokabularer og autoriserte registre og lister over personer, steder (nåværende og historiske), materialtyper, prosesser etc. er allerede omtalt. Det er en utfordring i dag å definere hvilke autoritetsregistre sektoren har behov for, hvilke som skal brukes, hvem som skal ha ansvar for å etablere og/eller ivareta disse registrene over tid, og hvordan de skal gjøres tilgjengelige. Slikt ansvar og slike funksjoner bør forankres i miljøer og infrastruktur som kan sikre nødvendig stabilitet og langsiktighet.

Arkivverket – spesifikke problemstillinger 28

Forvaltningsdata fra offentlige etater skal etter arkivloven avleveres til Arkivverket som arkivmateriale, og blir der å betrakte som samlingsdata. Selv om arkivmaterialet typisk vil være statisk og 5-25 år gammelt (historisk), mens etatenes API-er mot egne forvaltningsdata typisk vil operere mot dynamisk oppdaterte nåtidsdata, vil det trenges avtaler for å forhindre dobbelt åpning av de samme dataene over tid.

Økt tilgjengeliggjøring og bruk – fortrinn og styrker

Det knyttes store forventninger til samfunnsnyttig verdiskaping gjennom økt bruk av kulturdata. Som det sies i Stortingsmelding 27 (2015-2016) Digital agenda for Norge er kultursektorens data «verdifulle for kulturbaserte næringer», og de vil være « lette å formidle og ha bred appell til publikum». Dette må anses som et godt utgangspunkt for økt tilgjengeliggjøring og bruk som åpne data. Likevel kan man ikke forvente at aktuelle brukere finner dataene og ser potensialet i dem uten aktiv formidling fra sektorens side.

Selv om kultursektoren skiller seg fra de andre sektorene i strategien ved å inneholde rettighetsbelagt materiale, er det likevel slik at mye av innholdet bør kunne gjenbrukes fritt uten klarering eller vederlag. Dels fordi det er eldre materiale hvor rettighetene har utløpt, eller fordi det er offentlig skapt/eid/finansiert og i stor grad ikke-kommersielt.

Når det gjelder forvaltningsdata bør hovedregelen være at alt kan deles fritt. Unntakene vil kreve rutiner for å fanges opp og administreres, men bør ikke være til hinder for at hovedtrekkene i offentlighetsloven praktiseres også for data.

Fotnoter

28.

Problemstillingen adresserer også behovet for systemer som ivaretar dataproveniens, f.eks. gjennom automatisk tildeling av unike ID-er/URI-er ved avlevering av materiale til Arkivverket. En annen problemstilling er om åpne datasett publisert på data.norge.no også skal avleveres som arkivmateriale til Arkivverket fra KMD/Difi.