Kulturdepartementets strategi for åpne data

Til innholdsfortegnelse

Pågående arbeid i sektoren, nasjonalt og internasjonalt

Kultur- og naturreise / K-lab

Kultur- og naturreise var et tverretatlig samarbeidsprosjekt (fra 2012 til 2015) mellom Kartverket, Norsk kulturråd, Riksantikvaren og Arkivverket (Miljødirektoratet deltok 2012-2014). Prosjektet la til rette for at innhold i fagdatabaser hos partnere kunne åpnes opp og gjøres tilgjengelig for bruk og videreutvikling av andre til nye tjenester; av nærings- og reiseliv, i friluftsliv og undervisning. Målet var å øke kunnskap om og skape engasjement for kulturminner og naturverdier. Prosjektet er dokumentert på http://knreise.org/ .

K-lab er et utviklingssamarbeid i forlengelsen av Kultur- og naturreise for å gjøre åpne kultur- og kulturminnedata og relaterte geodata mer tilgjengelige. K-lab skal legge til rette for økt bruk gjennom bedre tilgjengeliggjøring, sammenstilling og formidling. I K-lab deltar Kartverket, Riksantikvaren, Arkivverket og Norsk kulturråd. En viktig effekt av K-lab er økt bevissthet rundt relevante problemstillinger og nødvendige tiltak i de samarbeidende organisasjonene. Samarbeidet brukes også som plattform for internasjonale kontakter og samarbeid. Det er bl.a. forsøk på nordiske samarbeid knyttet til hackatons og Linked Open Data (#nordLOD), primært med Digisam i Sverige.

Prosjekter i Norsk kulturråds digitale utviklingsprogram

I perioden 2015-2017 er digital utvikling ett av fire programområder i Norsk kulturråds utviklingsprogram for museumssektoren. Blant prosjektene som har arbeidet med åpne data er Designmodellar frå Figgjo i KulturNAV , Jærmuseet, Videreutvikle museenes digitale økosystem , Lillehammer museum og Norsk folkemuseum (KulturIT). Farleia – kystens livsnerve (museumsnettverket for fiskerihistorie og kystkultur), Samlinger på nett (Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design) og Digital reiselivshistorisk formidling (Stiftinga Musea i Sogn og Fjordane). Prosjektene arbeider på ulike måter med bruk av åpne data i samlingsforvaltning og formidling.

Felles vokabularer, autoritetsregistre og standarder

Et av behovene som er tydelig adressert i K-lab samarbeidet er autoriserte felles vokabularerog autoritetsregistre. Slike behov går på tvers av etater, sektorer og departement, og krever samarbeid og koordinering for å sikre god og effektiv forvaltning. Det pågår viktig arbeid i flere av etatene på dette området.

Norsk kulturråd har bidratt til etableringen av nettstedet KulturNav.org, som er KulturIT 20 sitt verktøy for å skape, forvalte og dele felles åpen terminologi og autoritetsregistremed særlig fokus på behovene til museer og andre kulturarvsinstitusjoner. Listene publiseres som lenkede åpne data (LOD) i standardisert format. Eksempler på innhold og prosjekter i KulturNav per oktober 2016 er Maritim kulturarv, Poststeder i Norge, Fotografregisteret, Terminologi for forvaltning, drift og vedlikehold av kulturhistoriske bygninger, Terminologi for konservering, og Feltkatalogen 2015 (Feltkatalog for kunst- og kulturhistoriske museer). Andre viktige registre for kulturdata er Bibsys autoritetsregister over personer, Nasjonalbibliotekets autoritetsregister for navn (person- og korporasjon) og nasjonalt (bibliografisk) verksregister som skal være på plass innen 2018, og Kartverkets stedsnavnsregistre.

Nasjonalbiblioteket inngår i en rekke internasjonale samarbeid på biblioteksrelaterte områder som også kan ha interesse utover sektoren. CLARIN er et felles europeisk initiativ som samler språkressurser for å tilrettelegge for utvikling av språkteknologi. IIIF er et internasjonalt samarbeid for å utforme et standardformat for utveksling av bilder. IIPC er et internasjonalt samarbeid for utvikling av standarder for bevaring av internett. Nasjonalbiblioteket har videre startet et prosjekt som skal utrede muligheter for automatisert metadatafangst. Prosjektet startet i januar 2016 og skal ferdigstilles januar 2019.

Opphavsrettslige rammeavtaler

Kulturrådet ga i 2014 tilskudd til BONO (Billedkunst opphavsrett Norge) for å utrede mulighetene for et felles avtaleverk (avtalelisens) for kulturhistorisk fotografi i norske museer. Prosjektet følges nå opp av Norges museumsforbund i dialog med Kulturrådet. Dersom en slik avtale kommer på plass, vil det kunne være relevant for andre i kultursektoren som forvalter kulturhistorisk fotografi og eventuelt også billedkunst, å kunne koble seg på avtalen.

Internasjonale trender og prosesser

Arts Council England har fokus på å tilgjengeliggjøre sine data i tråd med The Freedom of Information Act 21 . De har publisert «Arts Council England data principles», hvor viktige punkter går på transparens, at man skal publisere så mye som mulig så åpent som mulig, og at åpne og lenkede data (LOD) er et mål. Tilgjengeliggjorte data inkluderer tildelinger i form av excel-filer og museumsstatistikk og rapportering som CSV 22 . Det er derimot publisert med lite dokumentasjon og uten API-er, og er dermed å anse som en positiv tendens mer enn åpne data.

Tunge internasjonale museumsaktører forholder seg til CIDOC-CRM 23 og tilbyr data som RDF 24 via SPARQL endepunkter. Andre publiserer til dels åpne data, men med mindre spesifikke modeller/standarder (EDM, Dublin Core) og mindre dokumentasjon.

Digisam er et samordningssekretariat for digitalisering, digital bevaring og digital tilgjengeliggjøring av kulturarvsmateriale i Sverige, etablert av regjeringen/kulturdepartementet i 2011, og med ansvar lagt til Riksarkivet. En lang rekke institusjoner medvirker til Digisams arbeid, bl.a. Kungliga biblioteket (nasjonalbiblioteket) og alle de store museene. Videreføring av sekretariatet er nylig besluttet lagt til Riksantikvarieämbetet. Kunnskapsinnsamling og kompetanseoppbygging på feltet er hovedmålet. Digisam arbeider bl.a. for åpning av offentlige kulturdata ved å utgi anbefalinger, arrangere seminarer, hackatons m.m. En oversikt over deres skriftlige anbefalinger og rapporter finnes her: http://www.digisam.se/leveranser/leveranser-alla/ .

Åpne datasett og API-er bekjentgjøres og dokumenteres på oppnadata.se , tilsvarende det norske data.norge.no . Det finnes også et alternativt nettsted, opendata.se.

I tråd med den svenske regjeringens målsetting om en «åpnere forvaltning som bidrar til innovasjon og vekst», har Riksarkivet fått i oppdrag å forenkle situasjonen for dem som vil viderebruke åpne data. Oppdraget omfatter bl.a. å gi hjelp til den enkelte borger med å finne ut hvor i statsforvaltningen åpne data finnes og bistå i kontakten med den aktuelle myndigheten. 25

Europeana er EUs store satsing for å etablere en felles europeisk tilgang til kunst- og kulturdata. Søkeportalen Europeana.eu gir tilgang til over 50 mill. bøker, billedkunst, filmer, gjenstander og arkivmateriale fra ca. 40 land. Mer enn 2 500 europeiske institusjoner har bidratt til Europeana, alt fra store internasjonale navn som Rijksmuseum i Amsterdam, British Library og Louvre museet, til regionale arkiver og lokale museer. Mona Lisa av Leonardo da Vinci, arbeidene til Charles Darwin og Isaac Newton og musikken til Wolfgang Amadeus Mozart er noen av høydepunktene på Europeana.eu. De mange delprosjektene i Europeana har vært viktige for utvikling av beste praksis, retningslinjer og anbefalinger, samt europeiske fagnettverk på området. 26

Fotnoter

20.

KulturIT er et selskap som utvikler, drifter og vedlikeholder felles it-systemer for forvaltning, formidling, utvikling av samlinger ved museer og andre kulturinstitusjoner og for tilrettelegging av samlingene for forskning.

21.

Om implementering av den engelske offentlighetsloven i forvaltningen i Storbritannia.

22.

CSV: Comma-separated values, filformat brukt for å lagre tabellarisk data.

23.

Ontologi for kulturarvs- og museumsdokumentasjon.

24.

RDF: Resource Description Framework, en gruppe av spesifikasjoner som beskriver en modell for å representere metadata (data om data).

25.

Pressemelding fra juli 2016: http://www.regeringen.se/pressmeddelanden/2016/07/regeringen-oppnar-dorren-for-mer-oppen-data/

26.

Mer informasjon finnes på: Europeana Labs - http://labs.europeana.eu/, Fagblogg - http://labs.europeana.eu/blog, Europeana Pro - http://pro.europeana.eu/.