Meld. St. 1 (2011 – 2012)

Nasjonalbudsjettet 2012

Til innholdsfortegnelse

1 Hovedlinjer i den økonomiske politikken og utsiktene for norsk økonomi

Hovedtrekk

Hovedmålet for Regjeringens økonomiske politikk er arbeid for alle og en rettferdig fordeling av goder og byrder. Med utgangspunkt i den nordiske modellen vil Regjeringen fornye og utvikle de offentlige velferdsordningene, bidra til en mer rettferdig fordeling og til et arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen vil legge til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet, innenfor rammer som sikrer at vi ikke undergraver kommende generasjoners muligheter til å dekke sine behov. En slik bærekraftig utvikling krever en ansvarlig politikk med vekt på natur- og miljøhensyn, en langsiktig forvaltning av nasjonalformuen, et opprettholdbart pensjonssystem, et velfungerende næringsliv og en sterk offentlig sektor.

Under og like etter finanskrisen var hovedoppgaven for den økonomiske politikken å holde sysselsettingen oppe og arbeidsledigheten lav. Dette lyktes vi godt med. Siden sommeren 2009 har det igjen vært vekst i norsk økonomi, og sysselsettingen har tatt seg opp. Ledigheten har falt og er klart lavere enn gjennomsnittet for de siste 20 årene og langt under nivåene i de fleste andre industriland. Utfordringen framover er å ta vare på disse gode resultatene nå når internasjonal økonomi igjen er i urolig farvann.

Også i årene før finanskrisen skilte Norge seg fra mange andre industriland, med sterk vekst i inntekter, produksjon og sysselsetting. Raskt økende etterspørsel bl.a. fra land i Asia ga prisoppgang på olje og andre viktige norske eksportprodukter, samtidig som vi kunne vri vår import i retning av billigere forbruksvarer fra de samme landene. Dette ga en markert oppgang i Norges realdisponible inntekt. De høye salgsprisene og en relativt god produktivitetsutvikling lettet presset på næringslivets lønnsomhet fra økte lønnskostnader. Det høye kostnadsnivået gjør imidlertid konkurranseutsatte virksomheter sårbare for svakere internasjonal vekst, fall i eksportprisene og en sterkere krone.

Regjeringen følger handlingsregelen for en gradvis innfasing av oljeinntekter i norsk økonomi. Inntektene fases inn i økonomien om lag i takt med utviklingen i forventet realavkastning av Statens pensjonsfond utland, anslått til 4 pst. av fondskapitalen. Løpende innbetalinger fra oljevirksomheten overføres i sin helhet til Statens pensjonsfond utland, mens uttaket over tid bestemmes av handlingsregelen. På kort sikt skjermer handlingsregelen statsbudsjettet og fastlandsøkonomien fra svingninger i oljeprisen. På lang sikt innebærer den at statens utgifter holdes innenfor de rammene skatte- og formuesinntektene setter.

Handlingsregelen åpner for å bruke mer enn forventet fondsavkastning i år med tilbakeslag, og mindre i år med høy aktivitet og press i økonomien. Denne handlefriheten ble benyttet i 2009 til å dempe virkningene av finanskrisen på sysselsetting og arbeidsledighet. I 2011 er bruken igjen lavere enn forventet realavkastning av fondet.

Vi er inne i en periode hvor formuen i Statens pensjonsfond utland kan ventes å vokse. Det gir grunnlag for gradvis å øke bruken av oljeinntekter. I tråd med dette foreslår Regjeringen i budsjettet for 2012 å øke bruken på linje med den gjennomsnittlige veksten i forventet fondsavkastning i den perioden vi er inne i. Målt i forhold til verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarer dette ¼ pst.

Forslaget til budsjett for 2012 er tilpasset den økonomiske situasjonen. Det ligger an til stabil arbeidsledighet og en vekst i fastlandsøkonomien om lag på linje med det historiske gjennomsnittet. Med ny uro i internasjonale finansmarkeder er imidlertid usikkerheten stor.

Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljeinntekter i underkant av 4-prosentbanen. Det gir handlingsrom til å møte uforutsette hendelser i framtiden.

Innenfor den foreslåtte rammen for bruk av oljeinntekter og et uendret skattenivå har Regjeringen lagt vekt på å styrke fellesskapsløsningene. I budsjettforslaget for 2012 prioriteres kvalitetsheving og økt kapasitet innen helsetjenester, omsorg, skole og barnehage. Bevilgningene til samferdsel og politiet økes betydelig, og det foreslås nødvendige midler til oppfølging etter angrepene 22. juli.

Uro i finansmarkedene og svakere internasjonal vekst

Gjennom fjoråret og inn i inneværende år tok internasjonal økonomi seg klart opp igjen etter det kraftige tilbakeslaget som fulgte av finanskrisen. De siste månedene har imidlertid usikkerheten om den økonomiske utviklingen internasjonalt igjen økt, og situasjonen er krevende for flere land. Flere år med lav økonomisk vekst og store budsjettunderskudd har ført til usikkerhet om enkelte staters evne til å betale renter og avdrag på sine lån. Gjennom sommeren 2011 slo denne usikkerheten ut i betydelig uro i finansmarkedene. Aksjemarkedene har falt. Spesielt i Europa har rentepåslagene i pengemarkedet økt, selv om sentralbankene har tilført mye likviditet. Det er liten tilgang på langsiktige lån til bankene.

Tallene for utviklingen i internasjonal økonomi var gode på vårparten 2011. Etter at Revidert nasjonalbudsjett 2011 ble lagt fram, har imidlertid ny informasjon om utviklingen pekt i negativ retning. I USA viser nye tall en overraskende lav vekst i produksjonen i første halvår, og flere indikatorer tyder på svak utvikling også framover. Anslaget for veksten i BNP i USA justeres nå betydelig ned både for i år og neste år. Også i Europa var tallene for 2. kvartal relativt svake. Uroen i finansmarkedene og tiltakende usikkerhet peker i retning av avdempet vekst i euroområdet framover. I Sverige, der gjeninnhentingen har vært rask etter finanskrisen, justeres vekstanslagene nå ned.

For handelspartnerne sett under ett anslås veksten i BNP til 2,8 pst. i 2011 og 2,2 pst. i 2012. Arbeidsledigheten er fortsatt svært høy i mange land, og med den anslåtte veksttakten ligger det ikke an til særlig reduksjon i tiden framover.

Høy ledighet stiller den økonomiske politikken overfor store utfordringer. I mange land kreves betydelige tiltak for å bringe statsfinansene tilbake på trygg grunn. Svikter tilliten til at myndighetene kan redusere underskuddene, vil de langsiktige rentene øke, slik vi har sett for flere av de gjeldsutsatte eurolandene. Med utsikter til avdempet vekst kan sentralbankenes styringsrenter bli holdt lave lenge. Dersom høy ledighet får feste, vil det ikke bare representere dårlig bruk av samfunnets viktigste ressurs. Det kan også føre til store sosiale spenninger.

God utvikling i norsk økonomi

Etter en nedgang på 1,8 pst. i 2009, økte BNP for Fastlands-Norge med 2,1 pst. i fjor. Oppgangen har fortsatt inn i inneværende år, og aktiviteten i fastlandsøkonomien har nå steget i syv kvartaler på rad. Det var særlig privat og offentlig forbruk som bidro til veksten i fjor. Veksten i forbruket avtok imidlertid i første halvår i år, men økte investeringer i boliger og i petroleumsvirksomheten har holdt veksten i aktiviteten oppe.

Lave renter, høy vekst i inntektene og utsikter til ytterligere oppgang i petroleumsinvesteringene kan tilsi at veksten vil holde seg oppe også framover. Veksten i BNP for Fastlands-Norge anslås i denne meldingen til 2,8 pst. i år og 3,1 pst. neste år. Dette er om lag på linje med det historiske gjennomsnittet.

Tilbakeslaget i kjølvannet av finanskrisen førte til et fall i sysselsettingen i Norge på 50 000 personer fram til våren 2010. Denne nedgangen er nå langt på vei gjenvunnet. Arbeidsstyrken har også økt, men ikke fullt så raskt som sysselsettingen. Dermed har arbeidsledigheten gått noe ned og har det siste halve året holdt seg rundt 3¼ pst. av arbeidsstyrken. Det ventes at sysselsetting og arbeidsstyrke vil vokse om lag i takt gjennom det neste halvannet året og at ledigheten dermed vil holde seg om lag på samme lave nivå.

På bakgrunn av resultatene fra årets lønnsoppgjør og ny statistikk etter Revidert nasjonalbudsjett anslås lønnsveksten til 4 pst. i år. Også for 2012 anslås lønnsveksten til 4 pst. Anslaget er noe høyere enn resultatet for 2010 og klart over anslått lønnsvekst hos våre viktigste handelspartnere. Den kostnadsmessige konkurranseevnen vil dermed svekkes ytterligere både i 2011 og 2012.

Høy inntektsvekst og flere år med et historisk sett lavt rentenivå har bidratt til sterk oppgang i etterspørselen etter boliger og rask stigning i boligprisene. Veksten i etterspørselen etter boliger har gått hånd i hånd med økt opplåning. Lånene er i det alt vesentlige gitt med flytende rente. Husholdningene har nå i gjennomsnitt en gjeld som er mer enn to ganger disponibel inntekt. Den høye gjeldsbelastningen gjør mange sårbare dersom renten skulle øke eller inntektene svikte.

Som følge av sterk vekst i etterspørselen etter olje og uroen i Nord-Afrika og Midt-Østen økte oljeprisen markert gjennom vinteren. Toppen ble nådd i begynnelsen av april. Etter det har oljeprisen falt. Det er i denne meldingen lagt til grunn en oljepris på 600 kroner per fat i 2011 og 575 kroner per fat i 2012 (regnet i 2012-kroner).

Orden i økonomien er det beste vernet mot økonomiske kriser

Norge har en åpen økonomi. Våre viktigste eksportvarer selges til priser som bestemmes i internasjonale markeder. Samtidig er Norge en stor kapitaleksportør og en viktig investor i det internasjonale markedet. Dette betyr at norsk økonomi er sårbar for kriser og store svingninger i verdensøkonomien.

Selv om Norge ikke kan skjerme seg mot tilbakeslag i internasjonal økonomi, kan vi forberede oss på å stå imot eller begrense virkningene av slike hendelser. Vårt viktigste forsvarsverk er god styring av egen økonomi. God styring er også viktig for å hindre og forebygge kriser vi ellers kunne påføre oss selv. Statens utgifter må kunne bæres av et robust inntektsnivå over tid. I gode tider bør vi bygge opp reserver som kan nyttes til å dempe virkningen av nedturer i økonomien. I sin enkelhet er det dette handlingsregelen for bruken av oljeinntekter sørger for. Denne regelen sier at vi i det enkelte års statsbudsjett normalt skal bruke forventet avkastning av kapitalen i Statens pensjonsfond utland. Slik bruker vi av oljeinntektene på en måte som bærer over tid, samtidig som vi bygger opp reserver for kommende generasjoner.

Vi kan også forberede oss gjennom inntektsoppgjørene. Dette tilsier lønnsoppgjør der hensynet til konkurranseutsatte næringer kommer i forgrunnen. En hovedoppgave framover blir dessuten å bygge opp under produksjonsgrunnlaget i fastlandsøkonomien slik at vi har mer å stå imot med når oljeinntektene etter hvert avtar. Arbeidskraften er uten sammenlikning vår viktigste ressurs.

Den internasjonale finanskrisen minnet oss om at store økonomiske tilbakeslag ofte har sitt utspring i finansielle ubalanser. Det er derfor viktig at den økonomiske politikken bidrar til solide finansinstitusjoner og en sunn utvikling i finansmarkedene.

Norge er i en helt spesiell økonomisk situasjon. Statsfinansene er sterkere enn i de fleste andre land. I tillegg har befolkningen gjennomgående høy materiell levestandard og god utdanning. Vi nyter godt av en velferdsstat av høy kvalitet. Dette er resultat av møysommelig innsats over lang tid. At det vil fortsette slik, er ikke naturgitt. Olje- og gassressursene vil ikke vare evig, og vi har store utfordringer knyttet til aldringen av befolkningen. Klimaendringene er en annen viktig utfordring. For å kunne møte disse utfordringene må vi ikke bruke eller forbruke så mye i dag at det reduserer mulighetene for generasjonene som kommer etter oss. Derfor må de politiske valg vi gjør i dag i stor grad ha et langsiktig mål.

Avveiingene i den økonomiske politikken

Internasjonalt preges nå den økonomiske situasjonen av betydelig usikkerhet og utsikter til lav vekst. Mange er bekymret for voksende statsgjeld i industrilandene. Aksjekursene har falt kraftig gjennom sommeren, risikopåslagene på rentene har økt, og det er oppstått ny usikkerhet om europeiske banker. Svakere vekst ute slår også inn i norsk økonomi.

Målt i felles valuta har lønnskostnadene det siste tiåret vokst vesentlig raskere i norsk industri enn hos våre handelspartnere, jf. figur 1.1A. Så langt har lønnsomheten likevel holdt seg oppe, bl.a. som følge av en gunstig utvikling i bytteforholdet, jf. figur 1.1B. Skulle prisene falle, kan det bli tungt å bære for fastlandsnæringene, særlig dersom kronen samtidig holder seg sterk. Vi har erfaring for at økende renteforskjell mellom Norge og utlandet kan slå ut i en sterkere krone. Dette ble tydelig illustrert i 2002 – 2003. Resultatet ble svakere konkurranseevne og et fall i sysselsettingen i industrien på nærmere 25 000 personer på drøyt to år.

Rentenivået er fortsatt lavt i mange av landene rundt oss. Svakere vekstutsikter og behov for å redusere budsjettunderskuddene kan bety at rentenivået ute vil forbli uvanlig lavt en god stund framover. Øker vi bruken av oljeinntekter for mye, blir behovet for renteoppgang i Norge større. Da øker presset på pengepolitikken, kronekursen og konkurranseutsatte virksomheter.

Figur 1.1 Norsk industris konkurranseevne

Figur 1.1 Norsk industris konkurranseevne

1 Økte relative lønninger indikerer at lønningene i Norge stiger relativt til lønningene i utlandet.

2 Økt bytteforhold indikerer at eksportprisene stiger relativt til importprisene.

Kilde: Statistisk sentralbyrå, Norges Bank og Finansdepartementet.

Vi står overfor store langsiktige utfordringer i finanspolitikken som følge av en aldrende befolkning. Aldringen vil medføre betydelig økning i utgiftene til pensjoner, helse og omsorg i flere tiår framover. Avkastningen av Statens pensjonsfond vil fortsatt gi et viktig bidrag til statens samlede inntekter. Siden veksten i fondskapitalen etter hvert vil avta, vil det likevel bli mindre rom for årlig oppgang i bruken av oljeinntekter enn i det tiåret handlingsregelen så langt har virket.

Regjeringen legger opp til en økning i bruken av oljeinntekter fra 2011 til 2012 som følger den gjennomsnittlige utviklingen i forventet fondsavkastning i den perioden vi nå er inne i. Dette er tilpasset en økonomisk utvikling der fastlandsøkonomien anslås å vokse om lag på linje med det historiske gjennomsnittet og arbeidsledigheten ventes å holde seg om lag på dagens nivå. Budsjettforslaget innebærer en bruk av oljeinntekter i underkant av 4-prosentbanen, jf. figur 1.2.

Figur 1.2 Strukturelt, oljekorrigert underskudd og forventet fondsavkastning i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

Figur 1.2 Strukturelt, oljekorrigert underskudd og forventet fondsavkastning i prosent av trend-BNP for Fastlands-Norge

Kilde: Finansdepartementet.

Budsjettpolitikken i 2012

Hovedtrekkene i budsjettforslaget for 2012 er:

  • Et strukturelt, oljekorrigert budsjettunderskudd på 122,2 mrd. kroner i 2012. Dette er 2,4 mrd. kroner under 4-prosentbanen. Bruken av oljeinntekter øker med 9,9 mrd. 2012-kroner fra 2011 til 2012. Målt som andel av verdiskapingen i fastlandsøkonomien tilsvarer økningen om lag ¼ prosentenhet. Makroøkonomiske modellberegninger tyder på at budsjettet vil virke om lag nøytralt på økonomien.

  • Et uendret skatte- og avgiftsnivå.

  • Den underliggende nominelle veksten i statsbudsjettets utgifter fra 2011 til 2012 anslås til 5,4 pst. Det er om lag på linje med den nominelle veksten i BNP for Fastlands-Norge. Med en prisvekst på 3,2 pst., anslås realveksten i utgiftene til 2,1 pst. Det er litt i underkant av gjennomsnittet for de siste 10 årene.

  • En reell vekst i kommunenes samlede inntekter fra 2011 til 2012 på 1,4 pst., eller 5,0 mrd. kroner, regnet i forhold til inntektsnivået i 2011 slik det ble anslått i Revidert nasjonalbudsjett 2011.

  • Et oljekorrigert budsjettunderskudd i 2012 på om lag 120 mrd. kroner.

Det strukturelle, oljekorrigerte budsjettunderskuddet måler den underliggende bruken av oljeinntekter i budsjettet, etter at det bl.a. er korrigert for at skatteinntektene varierer med konjunkturutviklingen. Uttaket fra fondet er lik det oljekorrigerte underskuddet. Statens netto kontantstrøm fra petroleumsvirksomheten anslås til 352 mrd. kroner. Netto avsetning i Statens pensjonsfond utland, der overføringen til statsbudsjettet er trukket fra, anslås til 231 mrd. kroner. I tillegg kommer renter og utbytte på fondskapitalen på 114 mrd. kroner, slik at det samlede overskuddet på statsbudsjettet og i Statens pensjonsfond kan anslås til 346 mrd. kroner.

Den samlede kapitalen i Statens pensjonsfond ved utgangen av 2012 anslås til 3 685 mrd. kroner, hvorav 3 543 mrd. kroner i Statens pensjonsfond utland. Til sammenlikning anslås verdien av allerede opparbeidede rettigheter til framtidige utbetalinger av alderspensjoner fra folketrygden til 5 180 mrd. kroner ved utgangen av 2012.

Det vises til nærmere omtale av budsjettpolitikken i kapittel 3.

Hovedtrekk i skatte- og avgiftsopplegget

Regjeringens mål for skatte- og avgiftspolitikken er å sikre inntekter til fellesskapet, bidra til rettferdig fordeling og et bedre miljø, fremme sysselsettingen i hele landet og bedre økonomiens virkemåte. Samtidig mener Regjeringen at skattenivået bør holdes uendret for å sikre forutsigbare rammevilkår og finansieringen av velferdsordningene.

Skattesystemet krever inn mer enn 1 000 mrd. kroner i 2012. Det er over 40 pst. av samlet BNP og utgjør grunnlaget for å finansiere velferdsgodene. Det er derfor viktig både å vedlikeholde systemet og løpende vurdere behovet for justeringer og forbedringer.

Skattereformen 2006 gjorde skattesystemet mer rettferdig og effektivt samtidig som den løste enkelte utfordringer knyttet til Norges EØS-forpliktelser. Evalueringen av reformen viser at den var vellykket, og at skattesystemet i hovedsak fungerer godt, jf. Meld. St. nr. 11 (2010 – 2011). Den store forskjellen i de høyeste marginalskattesatsene på arbeid og utbytte ble langt på vei utlignet. Skattetilpasningene er redusert. Samtidig har innføringen av utbytteskatten og skjerpelsene i formuesskatten for de med høye formuer bidratt til større omfordeling av inntekt gjennom skattesystemet. Evalueringen viser også at ulike virksomhetsformer behandles mer likt, og den positive utviklingen etter 1992-reformen med mer effektiv ressursbruk og økte skatteinntekter fra selskapene er ført videre. Lettelsene i lønnsbeskatningen har bidratt til økt arbeidstilbud.

Regjeringen opprettholder det samme skatte- og avgiftsnivået som i 2004 i tråd med skatteløftet i plattformen for regjeringssamarbeidet. I 2012 legges det ikke opp til større systemendringer. Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen videreføres ved å øke innslagspunktene i toppskatten, personfradraget og maksimale minstefradrag i lønn og pensjon i takt med forventet lønnsvekst (4 pst.). I tillegg økes bunnfradraget i formuesskatten til 750 000 kroner for å ta hensyn til formuesveksten.

Det er fortsatt muligheter til å forbedre skattesystemet. I inntektsbeskatningen av personer foreslår Regjeringen å fase ut særfradraget for store sykdomsutgifter. De økte skatteinntektene benyttes til å styrke eksisterende støtteordninger på utgiftssiden. Dessuten følger Regjeringen opp Evalueringsmeldingen med forslag til endringer i næringsbeskatningen. Forslagene vil bidra til forenkling, økt likebehandling og tetting av skattehull. Regjeringen foreslår bl.a. å begrense treprosentregelen i fritaksmetoden til utbytter, avskjære fradrag for tap på fordringer mellom nærstående selskaper, oppheve den kompliserte regelen om korreksjonsinntekt og fjerne det særskilte lønnsfradraget for enkeltpersonforetak med ansatte. Det foreslås også enkelte endringer i avskrivningsreglene, bl.a. for visse typer produksjonsanlegg i industrien og husdyrbygg i landbruket.

Regjeringen opprettholder nivået på og innretningen av formuesskatten.Regjeringen foreslår justeringer i eiendomsskatten på kraftverk som sikrer vertskommunene en større andel av inntektene i kraftsektoren enn ved dagens system. Miljøprofilen i engangsavgiften på kjøretøy styrkes ytterligere ved at det legges større vekt på CO2- og NOx-utslipp. Regjeringen foreslår at matmomsen økes fra 14 til 15 pst. Samtidig reduseres diverse sektoravgifter og overprisede gebyrer med i overkant av 700 mill. kroner.

Forslaget til skatteopplegg innebærer noen lettelser til lavinntektsgrupper og moderate og økende skjerpelser i gjennomsnitt for gruppene med inntekt over 500 000 kroner.

Samlet sett innebærer skatte- og avgiftsopplegget en lettelse på 169 mill. kroner påløpt og en innstramming på 197 mill. kroner bokført i 2012. Regjeringens skatte- og avgiftsopplegg er nærmere omtalt i avsnitt 3.4 i denne meldingen og i Prop. 1 LS (2011 – 2012) Skatter, avgifter og toll 2012.

Viktige prioriteringer på budsjettets utgiftsside

Regjeringens politikk bygger på rettferdighet og fellesskap. De offentlige velferdsordningene skal fornyes og utvikles, og regjeringen vil bidra til et arbeidsliv der alle kan delta. Budsjettforslaget for 2012 bidrar til kvalitetsheving og økt omfang av de brede fellesskapsløsningene innen helse, omsorg, skole og barnehage. Justissektoren styrkes. Forskjellene i levekår utjevnes. Det legges til rette for økt verdiskaping og utvikling i hele landet.

Kommunene har fått et betydelig økonomisk løft under denne regjeringen. En sterk kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet. Kommunene tilføres økte ressurser også i 2012, hovedsakelig i form av frie inntekter. Kommunesektorens frie inntekter anslås reelt å øke med 3,75 mrd. kroner fra 2011 til 2012. Utover veksten i frie inntekter får kommunene økte midler til bl.a. barnehager og eldreomsorg.

Helse- og omsorgstilbudet betyr mye for den enkeltes levekår og livsutfoldelse. Eldreomsorgen skal gi trygghet og være tilpasset den enkeltes behov. Det legges derfor til rette for 1 500 flere plasser i omsorgsboliger og sykehjem. Regjeringen vil gi tilskudd til 12 000 sykehjems- og omsorgsplasser innen utgangen av 2015. Det foreslås videre et øremerket tilskudd på 150 mill. kroner til kommunene til etablering av 2 300 dagaktivitetsplasser, slik at inntil 5 000 flere personer med demens kan få et tilbud deler av uken. Regjeringen vil styrke sykehusenes økonomi slik at pasientbehandlingen kan økes med om lag 1,4 pst. Samhandlingsreformen følges opp med bevilgningsforslag på til sammen 740 mill. kroner, og overføring av 5,6 mrd. kroner fra helseforetakene til kommunenes rammetilskudd. Kommunene settes dermed i stand til å overta utskrivningsklare pasienter fra sykehusene.

Høy sysselsetting motvirker fattigdom, utjevner sosiale forskjeller og fremmer likestilling mellom kvinner og menn. Regjeringen opprettholder et høyt nivå på arbeidsmarkedstiltakene og foreslår en jobbstrategi for personer med nedsatt funksjonsevne slik at flere skal komme i ordinært lønnet arbeid.

Utdanning på alle nivåer. Andelen unge som ikke fullfører videregående utdanning er for høy. Det er et viktig mål at flest mulig gjennomfører videregående skole. Det foreslås 50 mill. kroner til tiltak mot frafall på ungdomstrinnet. For å gjøre opplæringen mer praktisk, variert og utfordrende foreslås det å innføre valgfag for 8. trinn på ungdomsskolen fra høsten 2012. Bevilgningene til høyere utdanning og utdanningsstøtte øker med 1,3 mrd. kroner i 2012. Det legges til rette for å videreføre studieplasser opprettet tidligere år og trappe opp med nye kull. Dette gir 2 600 flere studieplasser i 2012. Det foreslås en startbevilgning til teknologibygget ved Universitetet i Tromsø.

Barn og unge. Målet om full barnehagedekning er oppnådd, og finansieringsansvaret for barnehagene er overført til kommunene. Kontantstøtten for ettåringer mellom 13 og 18 måneder økes fra 1. august neste år, mens kontantstøtten for toåringer avvikles fra samme tidspunkt. Foreldrebetalingen for barnehageplass reduseres reelt ved at maksimalprisen videreføres nominelt uendret. Tilskudd til kommunalt barnevern foreslås økt med 50 mill. kroner.

Samferdselstiltak. I Nasjonal transportplan 2010 – 2019 (NTP) er det lagt til grunn en samlet planramme i perioden som er 100 mrd. kroner høyere enn planrammen for Nasjonal transportplan 2006 – 2015. Bevilgningene i 2010 og 2011 innebar en betydelig innfasing allerede i de to første årene i planperioden. Regjeringen fortsetter opptrappingen i budsjettforslaget for 2012 med bevilgninger til NTP-formål på til sammen 26,8 mrd. kroner, som er en økning på om lag 1,7 mrd. kroner fra saldert budsjett 2011. Samlet foreslår Regjeringen økte bevilgninger under Samferdselsdepartementet på om lag 2,4 mrd. kroner, tilsvarende en økning på 8 pst. fra saldert budsjett 2011.

Politiet og justissektoren foreslås styrket med 696 mill. kroner til bl.a. økt politibemanning, fornying av politiets IKT-systemer, helårsvirkning av høyere opptak ved Politihøgskolen og retur av asylsøkere. Av denne økningen er 164 mill. kroner direkte knyttet til angrepene 22. juli. Det foreslås investering i utbygging av Nødnett på 1,5 mrd. kroner, samt 526 mill. kroner til drift av Nødnett og Direktoratet for nødkommunikasjon. Det foreslås en økning på til sammen 90 mill. kroner til vedlikehold av dagens redningshelikoptre og prosjektet for anskaffelse av nye redningshelikoptre.

Klima- og miljøtiltak. Regjeringen viderefører den betydelige satsingen på klima- og miljøtiltak i 2012. Satsingen kommer til uttrykk på en rekke departementers budsjetter. Blant miljø- og klimatiltakene som foreslås prioritert i 2012 er tiltak mot avskoging og forringelse av skog i utviklingsland, kjøp av klimakvoter, omlegging av bilavgifter, styrket kollektivtrafikk og jernbaneutbygging, støtte til fornybar energi og energieffektivisering, samt sikring av naturmangfoldet.

Oppfølging etter angrepene 22. juli. Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av angrep mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya. I alt 77 mennesker omkom. Mange ble skadet, og de materielle ødeleggelsene er omfattende. Regjeringen har iverksatt nødvendige tiltak for å håndtere sitasjonen. Regjeringen foreslår at det i 2012 bevilges 662,4 mill. kroner, i hovedsak til politi- og påtalemyndighet, voldsoffererstatning og sikring og rehabilitering av skadede bygninger. 22. juli-kommisjonen skal bl.a. kartlegge hendelsesforløpet og foreslå tiltak slik at det norske samfunnet skal kunne stå best mulig rustet til å avverge og møte eventuelle framtidige angrep, samtidig som sentrale verdier i det norske samfunnet som åpenhet og demokrati ivaretas.

Regjeringens hovedprioriteringer på utgiftssiden er nærmere omtalt i Gul bok.

Kommunenes inntekter

Kommuner og fylkeskommuner er ansvarlige for viktige velferdstjenester som barnehager, skole, kommunehelsetjenester, pleie- og omsorgstjenester, sosialhjelp, barnevern, samferdsel, kulturtilbud og tekniske tjenester. Kommunesektoren skal levere tjenester av høy kvalitet, tilpasset lokale forutsetninger og innbyggernes behov. En god kommuneøkonomi er en forutsetning for et godt velferdstilbud i hele landet.

For perioden fra 2005 til 2011 anslås gjennomsnittlig årlig realvekst i kommunesektorens samlede inntekter til om lag 2¾ pst., tilsvarende vel 49 mrd. kroner for seksårsperioden sett under ett. Det er ½ prosentenhet høyere enn den årlige realinntektsveksten for perioden 1990 – 2005. Om lag halvparten av veksten i inntektene etter 2005 har kommet i form av økte frie inntekter.

Regjeringens budsjettforslag for 2012 viderefører en sterk satsing på tjenester i kommunene. Forslaget gir en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på 5,0 mrd. kroner, eller 1,4 pst., regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens inntekter i 2011 i Revidert nasjonalbudsjett 2011. I tillegg til vekst i kommunesektorens frie inntekter, foreslår Regjeringen bl.a. økte bevilgninger til nominell videreføring av maksimalprisen i barnehager og til videre opptrapping av minimumstilskuddet til ikke-kommunale barnehager, samt midler til valgfag på ungdomstrinnet. Disse midlene bevilges som frie inntekter, men regnes ikke med i den oppgitte veksten i frie inntekter, siden midlene er knyttet til nye oppgaver. Midlene regnes imidlertid med i veksten i de samlede inntektene. Det foreslås også et øremerket stimuleringstilskudd til dagaktivitetsplasser for personer med demens, samt økte bevilgninger til barnevern og til omsorgsboliger og sykehjemsplasser.

Kommunesektorens frie inntekter i 2012 anslås reelt å øke med 3,75 mrd. kroner, regnet i forhold til anslaget for kommunesektorens frie inntekter i 2011 i Revidert nasjonalbudsjett 2011.

Samhandlingsreformen iverksettes fra 2012. Som ledd i reformen foreslår Regjeringen å overføre om lag 5,6 mrd. kroner fra de regionale helseforetakene til kommunenes rammetilskudd. Midlene er knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten og ansvaret for utskrivningsklare pasienter. I tillegg foreslås det å opprette et eget tilskudd til oppbygging av et øyeblikkelig hjelp-tilbud i kommunal regi. De økte overføringene knyttet til samhandlingsreformen er ikke regnet inn i anslagene for veksten i kommunenes inntekter.

Regnet i forhold til oppdatert anslag på regnskap for 2011, der det tas hensyn til at skatteanslaget er oppjustert, innebærer budsjettforslaget for 2012 en reell økning i de samlede inntektene på om lag 4,0 mrd. kroner, eller 1,1 pst. Verdiveksten anslås til 4,4 pst. Kommunesektorens frie inntekter i 2012 anslås å øke reelt med 2,7 mrd. kroner, eller 1,0 pst., målt fra anslag på regnskap for 2011.

Kommuneøkonomien er nærmere omtalt i avsnitt 3.3.

Pengepolitikken

Som følge av den internasjonale finanskrisen reduserte Norges Bank styringsrenten markert gjennom høsten 2008 og første halvår 2009. Sammen med omfattende finanspolitiske tiltak og tiltak rettet mot å stabilisere finansmarkedene bidro den ekspansive pengepolitikken til at vi utover sommeren 2009 igjen så tegn til oppgang i norsk økonomi. Norges Bank har siden satt styringsrenten opp fra 1,25 til 2,25 pst.

På rentemøtet i september besluttet Norges Bank å holde styringsrenten uendret på 2,25 pst. Norges Bank begrunnet dette med lav prisvekst, svakere utsikter for produksjon og sysselsetting, økte påslag i pengemarkedet og svært lave renter ute. Banken understreket samtidig at disse forholdene tilsier at renten holdes lav lenger enn man tidligere har sett for seg. I markedet prises det nå inn en viss nedgang i de norske markedsrentene det nærmeste året. Det er usikkert i hvilken grad dette skyldes forventninger om lavere risikopåslag i markedsrentene, eller forventninger om lavere styringsrente.

Sentralbanken i USA varslet nylig at renten trolig vil holdes på et svært lavt nivå i minst to år framover. Det forventes heller ikke renteøkninger fra sentralbankene i euroområdet eller Storbritannia det nærmeste året. Rentenivået i landene rundt oss har betydning for hvordan Norges Banks rentesetting påvirker kronekursen. Ved å holde igjen i budsjettpolitikken lettes presset på pengepolitikken og kronekursen, og dermed på konkurranseutsatt sektor. Kronen er nå knapt 2¼ pst. sterkere enn gjennomsnittlig nivå i fjor, og 4¼ pst. sterkere enn gjennomsnittet for de siste fem årene.

Forskjellen mellom tremåneders pengemarkedsrente og forventet styringsrente er nå på nesten 1 prosentenhet i Norge, opp fra om lag ½ prosentenhet i første halvår i år.

Renten på norske ti års statsobligasjoner har gått ned 1 prosentenhet gjennom sommeren, og er nå 2,4 pst. Nedgangen har trolig sammenheng med at mange investorer oppfatter norsk statsgjeld som en trygg plassering.

Pengepolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.5.

Finansiell stabilitet

Finansinstitusjoner og finansielle markeder har viktige samfunnsfunksjoner. Banker tar i mot innskudd, yter kreditt og formidler betalinger. Forsikringsselskaper avdekker risiko og legger til rette for langsiktig sparing. Fremmed- og egenkapitalmarkedene legger til rette for lånetransaksjoner og innhenting av egenkapital.

Det er en sterk gjensidig avhengighet mellom realøkonomien og det finansielle systemet. Svikt i finanssektoren svekker produksjon og sysselsetting, og lavere aktivitet i realøkonomien har negative konsekvenser for finanssektoren. For å redusere risikoen i finanssektoren legges det stor vekt på å fremme soliditet, likviditet og god adferd gjennom offentlig regulering og myndighetstilsyn.

Norske myndigheter stiller minstekrav til soliditet og likviditet i finansinstitusjonene, og har fastsatt omfattende atferdsregler for aktørene i finansmarkedene. Finanstilsynet påser at reglene følges. I Norge har vi lagt vekt på en enhetlig og konsistent finansmarkedsregulering som dekker hele finanssektoren. Lik risiko skal som hovedregel reguleres likt, uavhengig av hva slags type finansinstitusjon som sitter med risikoen. Dette bidrar til mer solide institusjoner og motvirker at risiko hoper seg opp der den er minst regulert. Konsernregler skal sikre at både det enkelte konsern samlet sett og de enkelte foretakene som inngår i konsernet, skal være solide og likvide.

Norske myndigheter har videre lagt vekt på at reglene ikke gjøres mer lempelige i gode tider og må strammes inn i dårlige tider. Vi har også ett felles tilsyn for banker og andre finansinstitusjoner (på tvers av bransjer). Dette gir bedre samlet oversikt over utviklingen i finansnæringen og et bedre grunnlag for å vurdere systemrisikoen i næringen.

Den internasjonale finanskrisen viste hvor sårbare særlig bankene er hvis penge- og kapitalmarkedene ute svikter. Vi så at tillitssvikt til bankene kan spre seg raskt og at svikt i banksektoren kan ha svært negative konsekvenser for resten av økonomien. Norske finansinstitusjoner har styrket soliditeten noe og skaffet seg litt mer robust finansiering de siste par årene. Norske banker har i liten grad investert i statsobligasjoner fra euroland med høy statsgjeld. Der er nå ny uro ute. Sterkt redusert flyt i de internasjonale penge- og kredittmarkedene vil likevel raskt kunne svekke tilgangen på lån også for norske banker.

Internasjonalt utvikles det nå et nytt regelverk for kapital og likviditet for banker og nye standarder for helhetlig overvåking og regulering av finansmarkedene (makroovervåking). De såkalte Basel III-standardene innebærer bl.a. strengere krav til omfang av og kvalitet på kapital i bankene. Det foreslås også å innføre et motsyklisk kapitalkrav (buffer) som innebærer at det samlede kapitalkravet justeres opp i gode tider, og reduseres i nedgangskonjunkturer.

Europakommisjonen la 20. juli 2011 frem sitt forslag til gjennomføring av Basel III-standardene for banker i EU-området, det såkalte CRDIV-regelverket. Kommisjonen foreslår at det nye regelverket fases inn over en lang periode, og først får full virkning fra 1. januar 2019. Forslaget skal nå behandles i EUs parlament og EUs råd. I Kommisjonens forslag gis det et visst nasjonalt handlingsrom til raskere innføring av EUs nye fellesregler, høyere risikovekter for lån med pant i bolig- og næringseiendom, og strengere krav til egenkapitalandel på slike lån.

Handlingsrommet for norske myndigheter vil avhenge av hvordan EUs rettsakter blir endelig utformet og av beslutningen i EØS-komiteen.

Norske myndigheter vil fortsatt legge vekt på å utnytte det nasjonale handlingsrommet for å ha et regelverk som bidrar til solide banker. Det kan være aktuelt å vurdere nordisk samarbeid om strengere kapitalkrav for store og systemviktige banker som benytter interne metoder for å beregne kapitalkrav på boliglån. Det kan også være aktuelt, sammen med andre nordiske land, å vurdere felles raskere innføring av Basel III enn det opptrappingsplanene angir, for eksempel strengere kapitalkrav og motsyklisk kapitalbuffer.

Finansiell stabilitet og finansmarkedsregulering er nærmere omtalt i avsnitt 3.6.

Statens pensjonsfond

Statens pensjonsfond skal understøtte statlig sparing for finansiering av folketrygdens pensjonsutgifter og underbygge langsiktige hensyn ved anvendelse av statens petroleumsinntekter. Statens pensjonsfond består av Statens pensjonsfond utland (SPU) og Statens pensjonsfond Norge (SPN).

I lov om Statens pensjonsfond har Stortinget gitt Finansdepartementet i oppgave å forvalte fondet. Departementet fastsetter retningslinjer for forvaltningen og følger opp den operative forvaltningen i Norges Bank (SPU) og Folketrygdfondet (SPN). Fondet skal forvaltes med sikte på å oppnå høyest mulig internasjonal kjøpekraft for fondets kapital over tid, innenfor rammen av en moderat risiko. I kraft av våre langsiktige investeringer i svært mange av verdens selskaper har vi både et ansvar for og en egeninteresse i å bidra til god selskapsstyring og til å ivareta miljø og sosiale hensyn.

Investeringene i fondet har en svært lang tidshorisont. Strategien bygger derfor på vurderinger av forventet avkastning og risiko på lang sikt. Investeringene er spredt på ulike aktivaklasser og et bredt utvalg av land, sektorer og selskaper. Evnen til å tåle svingninger i fondets avkastning fra år til år er stor. Urolige tider i finansmarkedene betyr at vi må være forberedt på betydelige svingninger i fondets avkastning i tiden framover.

I kapittel 4 omtales resultatene i forvaltningen av Statens pensjonsfond i første halvår 2011. Det gjøres også rede for enkelte aktuelle saker i forvaltningen av fondet.

Sysselsettings- og inntektspolitikken

Arbeidskraften er vår viktigste ressurs. Grunnlaget for velferden legges gjennom befolkningens arbeid, og det må derfor legges til rette for høy yrkesdeltaking. Bærekraften i de fellesfinansierte velferdsordningene avhenger av at vi lykkes med arbeidslinja. Det vil bli enda tydeligere etter hvert som befolkningen eldes.

Yrkesdeltakingen i Norge er høy i internasjonal sammenheng, og arbeidsledigheten er lav. Samtidig har det gjennom mange år vært sterk vekst i antallet mottakere av helserelaterte ytelser. Ved utgangen av første halvår 2011 mottok nærmere hver femte person i yrkesaktiv alder sykepenger, arbeidsavklaringspenger eller en uføreytelse.

Det er et sentralt mål for Regjeringen å legge til rette for et inkluderende arbeidsliv der alle kan delta. Regjeringen fører en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, med vekt på tett oppfølging, aktivisering og bruk av arbeidsmarkedstiltak for å lette overgangen til jobb. Regjeringen foreslår å videreføre det høye tiltaksnivået i 2011 også i 2012. Samlet sett gir budsjettforslaget rom for om lag 71 200 tiltaksplasser, fordelt på rundt 17 000 plasser for ledige og om lag 54 200 plasser for personer med nedsatt arbeidsevne. Dette innebærer en styrking av tiltaksnivået for personer med nedsatt arbeidsevne. Samtidig gir bedringen i arbeidsmarkedet rom for en viss reduksjon i tiltaksnivået for ledige. Da ledigheten begynte å stige i 2008, ble tiltakene rettet mot ledige økt betydelig. Nå vokser sysselsettingen igjen, og ledigheten har gått ned. Deltakelse på arbeidsmarkedstiltak kan føre til at arbeidsledige mindre aktivt søker jobb og gjøre dem mindre tilgjengelige for arbeidsgivere som ønsker å dekke et økende arbeidskraftbehov. For ungdom og personer med særlig lange ledighetsperioder er det etablert garantiordninger som skal sikre tilbud om utvidet oppfølging eller deltakelse på arbeidsmarkedstiltak.

Som del av Regjeringens tiltakspakke i 2009 ble permitteringsregelverket tilpasset den vanskelige situasjonen i arbeidsmarkedet. Endringene skulle gjøre det lettere for arbeidsgiver å holde på kvalifisert arbeidskraft i en periode med lav etterspørsel. Bygge- og anleggssektoren og industrien er de næringene som i størst grad benytter seg av permitteringer. I begge næringene har sysselsettingen tatt seg opp, samtidig som både ledigheten og antall permitterte har avtatt. Fordi permitterte allerede er i et arbeidsforhold, kan de ha lav søkeaktivitet. En lang permitteringsperiode kan bidra til ytterligere passivisering og redusere overgangen til jobb. Regjeringen forslår at endringene i permitteringsregelverket blir reversert fra 1. januar 2012 for nye tilfeller. Ved endringer i situasjonen i arbeidsmarkedet vil det bli gjort en ny vurdering av permitteringsregelverket.

Det inntektspolitiske samarbeidet er en sentral del av den økonomiske politikken i Norge. Regelmessige møter mellom Regjeringen og partene i arbeidslivet i Kontaktutvalget er en viktig del av dette samarbeidet. Gjennom Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) legges det til rette for en felles forståelse av tallgrunnlaget for inntektsoppgjørene.

I likhet med de øvrige nordiske landene har Norge et omfattende sosialt sikkerhetsnett, høy organisasjonsgrad og en forholdsvis koordinert lønnsdannelse. Det sosiale sikkerhetsnettet gir økonomisk trygghet for arbeidstakerne og legger til rette for fleksibilitet og omstillingsevne i norsk økonomi. En koordinert lønnsdannelse, der tariffområdene i konkurranseutsatt sektor forhandler først, skal bidra til at lønnsutviklingen holdes innenfor rammer som sikrer en tilstrekkelig størrelse på konkurranseutsatt virksomhet over tid.

Norge har høye kostnader sammenliknet med nivået hos våre handelspartnere. Dette skyldes både at lønnsveksten over flere år har vært høy i Norge og at kronen har styrket seg. I lys av svake vekstutsikter internasjonalt er det grunn til å forvente at lønnsveksten hos våre handelspartnere vil holde seg lav en tid framover. I denne situasjonen er det svært viktig at partene støtter opp under den norske lønnsforhandlingsmodellen, der resultatet i konkurranseutsatte virksomheter skal være retningsgivende for de øvrige oppgjørene.

Sysselsettings- og inntektspolitikken er nærmere omtalt i avsnitt 3.8.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser

Strukturpolitikk er en samlebetegnelse på offentlige tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser. Full sysselsetting og god vekst i økonomien krever at ressursene tas i bruk og anvendes best mulig. Strukturpolitikken skal bidra til dette.

I produktmarkedene gir konkurranse mellom tilbydere en kraftig stimulans til kostnadsreduksjoner og innovasjon. Innovasjon i form av nye eller forbedrede produkter og produksjonsmåter, opparbeiding av nye markeder og utvikling av bedre måter å organisere bedrifter på kommer forbrukerne til gode, bl.a. gjennom lavere priser og et variert produktutvalg. Konkurranse bidrar dermed til god anvendelse av samfunnets ressurser. Et viktig virkemiddel i strukturpolitikken er derfor å redusere private og offentlige reguleringer som hindrer virksom konkurranse eller etablering av ny virksomhet.

I næringer preget av såkalte naturlige monopoler kan det imidlertid være nødvendig med reguleringer for å oppnå konkurranse. Eksempler kan være elektrisitetsforsyning, elektronisk kommunikasjon, post, vannforsyning og avløp, jernbane og flyplasser. I flere slike nettverksnæringer er det etablert særskilt regulering, bl.a. for å oppnå konkurranse der det er mulig, og for å sikre effektivitet innenfor det resterende monopolområdet.

Næringer som er basert på utnyttelse av felles naturressurser, må reguleres slik at en sikrer en forsvarlig og langsiktig forvaltning av ressursene. Riktig utformet vil en skatt på den høye avkastningen i slike næringer ikke påvirke verdiskapingen negativt. Effektiv beskatning tilsier derfor at en stor andel av disse inntektene trekkes inn til fellesskapet. Det bidrar til å finansiere offentlige utgifter og gir grunnlag for lavere skatter på andre områder.

Næringslivet får offentlig støtte gjennom tilskudd, særskilte skattefradrag, skjerming fra utenlandsk konkurranse mv. All næringsstøtte vil påvirke konkurransen mellom bedrifter og næringer og dermed hvordan ressursene i økonomien brukes. Det rettes derfor særlig oppmerksomhet mot nivået og innretningen av næringsstøtten.

God kvalitet og et godt tilbud på offentlige tjenester er viktig for befolkningens velferd, for å møte krav og forventninger og for å sikre oppslutningen om fellesskapsløsningene. Offentlig tjenesteproduksjon må drives effektivt dersom vi skal ha mulighet til å finansiere økte kostnader knyttet til aldringen av befolkningen. En velfungerende offentlig sektor kan også bygge opp under effektiviteten i næringslivet. Strukturpolitikken må videre legge til rette for omstillinger, slik at det kan skapes nye arbeidsplasser med høy produktivitet og god lønnsomhet.

Tiltak for å bedre bruken av samfunnets ressurser i produktmarkedene og offentlig sektor er nærmere omtalt i kapittel 5.

Arbeidet med bærekraftig utvikling og Regjeringens klimapolitikk

En bærekraftig utvikling ivaretar nåværende generasjoners behov uten å undergrave kommende generasjoners muligheter til å dekke sine. FN har slått fast at hovedutfordringene for en bærekraftig utvikling er internasjonal fattigdom, reduksjon i det biologiske mangfoldet, menneskeskapte klimaendringer og spredning av miljøgifter.

Regjeringen har ambisjon om at Norge skal være et foregangsland i arbeidet for en bærekraftig utvikling. Regjeringen presenterer i denne meldingen en oppdatert strategi for bærekraftig utvikling og omtaler arbeidet med indikatorer for livskvalitet internasjonalt og i Norge. Rapporteringen av bærekraftindikatorer i de årlige nasjonalbudsjettene videreføres. Indikatorene dekker bl.a. økonomisk samkvem med utviklingsland, utslipp til luft, biologisk mangfold, naturressurser, helseskadelige miljøgifter og økonomiske og sosiale forhold. Statistisk sentralbyrå publiserer årlig utviklingen i bærekraftindikatorene sammen med bakgrunnsinformasjon.

Regjeringen har siden 2009 oppfylt målet om at offisiell norsk bistand skal utgjøre 1 pst. av brutto nasjonalinntekten. Importen fra u-landene som andel av total import er mer enn doblet fra 1995 til 2010, særlig som følge av økt import fra Kina og Brasil.

Regjeringen vil overoppfylle Norges forpliktelse under Kyoto-avtalen. I denne meldingen anslås behovet for kvotekjøp til om lag 20 mill. kvoter for Kyoto-perioden sett under ett. Finansdepartementet er i rute for å nå målet.

Hovedvirkemidlene i Norges klimapolitikk er avgifter og omsettelige utslippskvoter. Kvotesystemet er en integrert del av EUs kvotesystem. Mer enn 70 pst. av de norske klimagassutslippene omfattes nå av økonomiske virkemidler. Omlegging av engangsavgiften har bidratt til at gjennomsnittlig CO2-utslipp fra nye personbiler har falt med nesten en firedel siden 2006.

Støtten til fornybar energi og energieffektivisering gjennom Enova har økt betydelig. I sommer ble det inngått en avtale med Sverige om et felles elsertifikatmarked fra 2012. Regjeringen styrker arbeidet med å utvikle teknologi for fangst og sikker lagring av CO2.

Regjeringen satser videre på tiltak mot klimagassutslipp fra avskoging og skogforringelse i utviklingsland, og bevilgningene til klima- og skogsatsingen økes til 2,6 mrd. kroner i 2012.

Regjeringen arbeider aktivt for å få på plass en ambisiøs internasjonal klimaavtale. Resultatene fra de internasjonale klimaforhandlingene i Cancún i Mexico i desember 2010 representerer et framskritt fra klimaforhandlingene i København i 2009. Cancún-forhandlingene ledet fram til beslutninger bl.a. om finansiering av klimatiltak i utviklingsland og videre arbeid med å redusere utslipp fra avskoging i disse landene.

Regjeringens klimapolitikk er nærmere omtalt i avsnitt 3.9, mens arbeidet med å følge opp bærekraftstrategien er omtalt i kapittel 6 i denne meldingen.

Til dokumentets forside