Meld. St. 22 (2011–2012)

Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF

Til innholdsfortegnelse

4 Om SIVA

Hovedmålet for statsforetaket SIVA – Selskapet for industrivekst SF – er, gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer, å bidra til innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene. Selskapet ledes av et styre og en administrerende direktør. Styremedlemmene oppnevnes av foretaksmøtet for en periode på fire år. Administrerende direktør tilsettes av styret og står for den daglige driften av selskapet.

SIVAs virksomhet ble sist behandlet i St.meld. nr. 46 (2003-2004) SIVAs framtidige virksomhet, jf. Innst. S. nr. 30 (2004-2005). Denne meldingen avklarte at SIVA skulle arbeide videre med to økonomisk adskilte virksomhetsområder: eiendom og innovasjon. I meldingen ble det også vurdert om hele eller deler av SIVAs virksomhet skulle overføres til Innovasjon Norge, men konklusjonen ble at dette ikke var en hensiktsmessig løsning. Begrunnelsen var blant annet at Innovasjon Norge driver utstrakt finansiering av enkeltbedrifter, som av habilitetsmessige årsaker ikke bør blandes sammen med SIVAs eierskap i ulike typer selskaper, som forskningsparker og næringshager, hvor disse bedriftene kan være lokalisert.

Selskapet har hovedkontor i Trondheim, og et kontor i Oslo og hadde 39 ansatte ved inngangen til 2012. I 2011 hadde SIVA-konsernet 17 heleide datterselskaper og eierandeler i ytterligere 126 innovasjons- og eiendomsselskaper over hele landet. Kartet i figur 4.1 viser en oversikt over SIVAs eiendoms- og innovasjonsvirksomhet i 2011. Innovasjonsselskapene omfatter blant annet næringshager, forsknings- og kunnskapsparker med FoU-inkubatorer, industriinkubatorer og utviklingsselskaper.

  • Næringshager tilbyr samlokalisering for virksomheter som driver innen kunnskapsintensive næringer. En næringshage tilbyr grunnlag for samarbeid og et faglig og sosialt miljø, felles fysisk infrastruktur og samarbeid om for eksempel resepsjon og sentralbord. Næringshagene organiseres som et aksjeselskap der SIVA er medeier.

  • Inkubatorer tilbyr et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester for å bidra til at gründere kan videreutvikle lovende forretningsideer. SIVA startet opp med inkubatorprogram i 2000 og tilbyr i dag inkubatortjenester til gründere innen ulike bransjer. FoU-inkubatorer er lokalisert i tilknytning til universitets- og forskningsmiljøer og regionale nyskapingsmiljøer.

  • Industri-inkubatorer skal bidra til å utvikle innovasjonsmiljøer og kunnskapsintensiv næringsvirksomhet i industriområder med omstillings- og nyskapingsbehov. Inkubatoren er knyttet opp mot en større industribedrift («morbedrift») som ønsker knoppskyting eller utvikling av nye bedrifter i tilknytning til egen bedrift.

  • Forsknings- og kunnskapsparker er nært tilknyttet de ledende universitets- og høyskolemiljøene i landet. Målet for parkene er å utvikle gode forretningsideer og forskningsbaserte resultater til bærekraftig næringsvirksomhet. I forskningsparkene tilbys det alltid inkubatoraktivitet.

  • Eiendomsselskaper: Gjennom eiendomsvirksomhet står SIVA Eiendom Holding AS for utvikling, utbygging og investering i tomter og bygg for industri- og innovasjonsmiljøer. Investeringer organiseres gjennom investeringer i eiendomsselskaper.

Figur 4.1 SIVAs eiendoms- og innovasjonsvirksomhet i 2011

Figur 4.1 SIVAs eiendoms- og innovasjonsvirksomhet i 2011

Kilde: SIVA

Ved inngangen til 2012 var konsernets bokførte balanse 2,9 mrd. kroner, hvorav omlag 85 pst. var knyttet til eiendomsinvesteringer i datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS. Innskutt egenkapital fra staten var 967,3 mill. kroner, inkludert 402,8 mill. kroner som er øremerket investeringer i IT Fornebu. SIVA SF har en låneramme i statskassen på 700 mill. kroner.

SIVA er eid av Nærings- og handelsdepartementet og mottar bevilgninger over statsbudsjettet fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Tabell 4.1 Bevilgningshistorikk SIVA (2005-2012)

Bevilgninger (mill. NOK)

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2011

2012

Post 95 Egenkapital (NHD)

501

50

50

2002

Post 70 Tilskudd (NHD)

(revidert budsjett NHD)

15

30

31

35

36,5

37,7

+ 25,03

38,6

44,5

Post 72 Tilskudd (KRD)

54

66,8

66,5

69,5

73

68,5

81

83,3

Totalt tilskudd

69

96,8

97,5

104,5

109,5

131,2

119,6

127,8

1 Gjennom Stortingets behandling av St.meld.nr. 46 (2003-2004) fikk SIVA tilført 150 mill. kroner i økt egenkapital fordelt på årene 2005-2007, til nedbetaling av statskasselån på innovasjonsområdet.

2 Forbeholdt eiendomsvirksomheten.

3 I revidert budsjett 2010, til maritime industriinkubatorer (del av tiltakspakken for skips- og offshoreverft og utstyrs- og tjenesteleverandører).

4.1 Historikk

Selskapet for industrivekstanlegg (SIVA) ble etablert i 1968, og var organisert etter lov av 25. juni 1965 om statsbedrifter, under det daværende Kommunal- og arbeidsdepartementet. Selskapet skulle utvikle industrivekstanlegg i utpekte områder i distrikts-Norge. Selskapet hadde som oppgave å skaffe grunn, sørge for grunnlagsinvesteringer, reise industribygg for salg eller utleie eller stille tomt til disposisjon for interesserte bedrifter.

SIVA skulle være ett av flere virkemidler for å realisere politiske ønsker om en jevnere regional fordeling av den raske industriveksten, og bidra til å styrke regionale sentra av en viss størrelse. På 1970-tallet fikk selskapet et klarere distriktspolitisk mandat ved at det også skulle etablere «minianlegg» i utkantområder.

Etter hvert som veksten i industrien avtok på slutten av 1970-tallet og servicenæringene i større grad preget den næringsmessige utviklingen, revurderte myndighetene innretningen på virkemidlene innenfor distrikts- og regionalpolitikken. Behovet for bistand i form av industribygg ble mindre, og det ble derfor åpnet for at SIVA også kunne gå inn i andre typer virksomhet enn industri.

Grunntanken bak de opprinnelige industrivekstanleggene var at anleggene skulle være så store at det kunne oppnås synergieffekter ved at flere bedrifter var lokalisert i samme anlegg. En gjennomgang på slutten av 1980-tallet konkluderte med at slike synergieffekter var oppnådd. På bakgrunn av dette ble det konkludert med at SIVA burde bidra til utvikling av næringsmiljøer og ikke bare stå som fysisk tilrettelegger av anlegg.

I 1993 ble SIVA organisert etter lov om statsforetak, og navnet ble endret til SIVA – Selskapet for industrivekst SF. SIVA har gradvis fått et større ansvar for utbygging av nettverk og tilrettelegging av samhandling mellom bedrifter, kompetanse- og forskningsmiljøer og kapitalmiljøer. Fra 1998 fikk SIVA ansvaret for en næringshagesatsing og fra 2000 for et inkubatorprogram. Selskapet har utviklet seg fra å være en statlig forvalter av industrieiendom til i dag å ha et vesentlig bredere arbeidsfelt. Selskapet legger i dag gjennom investeringer, mobilisering av private og offentlige samarbeidspartnere og ulike innovasjonsaktiviteter, til rette for vekst i industri- og innovasjonsmiljøer.

I 2002 ble det foretatt en gjennomgang av selskapets økonomi som blant annet resulterte i et klart økonomisk skille mellom selskapets eiendoms- og innovasjonsvirksomhet. Eiendom er nå organisert i et eget datterselskap som drives etter markedsinvestorprinsippet og skal være selvfinansierende. Fra og med 2010 ble det innført et eget avkastningskrav til egenkapitalen i eiendomsselskapet for å sikre en markedsmessig avkastning på den statlige innskuddskapitalen. SIVAs innovasjonsvirksomhet, som inkluderer programmer, nettverksaktiviteter og investeringer i innovasjonsselskaper, finansieres hovedsakelig av tilskuddsmidler tildelt over Nærings- og handelsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets budsjetter.

4.2 Selskapets målstruktur

SIVAs målstruktur ble utarbeidet av Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og SIVA i etterkant av St.meld. nr. 46 (2003-2004) Om SIVAs framtidige virksomhet.

Arbeidet med mål- og resultatstyringssystemet (MRS-systemet) tok utgangspunkt i de føringene som Stortinget sluttet seg til gjennom sin behandling av St.prp. nr. 51 (2002-2003) om innretning og organisering av det næringsrettede virkemiddelapparatet. Der ble det lagt til grunn at økt innovasjon over hele landet skulle være det sentrale målet for de næringsrettede virkemidlene sett under ett. Videre ble det tatt utgangspunkt i føringene i St.meld. nr. 46 (2003-2004) om at SIVAs to virksomhetsområder, eiendom og innovasjon, skulle holdes økonomisk atskilt, med separate målsettinger og styringsparametre.

Hovedmål:

SIVA skal bidra til innovasjon og næringsutvikling gjennom eiendomsvirksomhet og utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljøer i alle deler av landet. SIVA har et særlig ansvar for å bidra til å fremme vekstkraften i distriktene.

Delmål eiendom:

SIVAs eiendomsvirksomhet skal bidra til økt investeringskapasitet for etablering av industrimiljø og kunnskapsbedrifter i hele landet, og bidra til å senke barrierer for etablering der normale markedsmekanismer ikke fungerer.

Delmål innovasjon:

  1. SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for oppbygging av sterke lokale og regionale verdiskapingsmiljøer over hele landet.

  2. SIVAs innovasjonsaktiviteter skal bidra til å skape og utvikle samarbeidsarenaer og bygge nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet, regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

I tillegg ble det spesifisert et område for internasjonal virksomhet og spesialoppdrag:

SIVA kan påta seg spesielle oppgaver nasjonalt eller internasjonalt innenfor sine kjernekompetanseområder, forutsatt at selskapet har kapasitet og tilstrekkelig finansiering medfølger.

Det ble presisert at dette gjelder oppdrag fra offentlige myndigheter eller organisasjoner som opptrer på vegne av myndighetene, og at eventuelle engasjement i utlandet skal være i henhold til gjeldende utenrikspolitiske retningslinjer og ha ringvirkninger for norsk næringsliv.

4.3 Virkemiddeltyper

SIVA forvalter ulike typer virkemidler under sine arbeidsområder innovasjon og eiendom. Virkemidlene omfatter i hovedsak investeringer i bygg og fysisk infrastruktur for næringsvirksomhet, investeringer i innovasjonsselskaper, nettverksutvikling og ulike innovasjonsprogrammer.

4.3.1 Innovasjonsvirksomheten

SIVAs innovasjonsaktiviteter legger til rette for utvikling av lokale og regionale nyskapingsmiljøer over hele landet. Virksomheten bidrar til fysisk tilrettelegging, kontaktskaping, nettverksbygging, mobilisering, kompetanseutvikling og profilering. Målet er å skape og utvikle samarbeidsarenaer og nettverk mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet. Fysisk tilrettelegging gjør SIVA gjennom investeringer og eierskap i forsknings- og kunnskapsparker, inkubatorer og næringshager. Kontaktskaping, nettverksbygging, mobilisering, kompetanseutvikling og profilering skjer gjennom SIVAs innovasjonsprogrammer. Sentrale programmer er næringshageprogrammet, inkubasjonsprogrammet og programmet Kvinnovasjon, som skal stimulere til flere kvinnelige gründere.

SIVA gir ikke støtte til enkeltbedrifter, men bidrar til etablering av nettverk og møteplasser som tilbyr bedriftene veiledning og kompetanseutvikling. Selskapet driver også nettverksbygging innen og mellom de ulike miljøene hvor selskapet er engasjert, slik at erfaringer og kompetanse spres mellom miljøer over hele landet. SIVA har dessuten et samarbeid med internasjonale nettverk av innovasjonsselskaper.

Innovasjonsselskapene – SIVAs rolle

Innovasjonsselskapene, det vil si forsknings- og kunnskapsparker, inkubatorer og næringshager, er samarbeidsarenaer for entreprenører, investorer, etablert næringsliv, forskere, utdanningsinstitusjoner og offentlig sektor.

SIVAs rolle og arbeid overfor innovasjonsselskapene er å mobilisere lokale og regionale medeiere for å få etablert selskapene. SIVA bidrar med kompetanse om hvordan innovasjonsselskaper kan etableres og utvikles, kompetanseoverføring mellom selskapene og kompetanseutvikling for lederne av selskapene.

SIVA er som eier representert i selskapenes styrer og stiller krav til kommersielt fokus i alle prosjekter, samtidig som prosjektene skal dekke samfunnsmessige behov der det private markedet ikke er til stede. Eierskapet innebærer langsiktige forpliktelser og at SIVA tar ansvar for selskapenes utvikling og drift på samme måte som andre medeierne.

I tillegg til å være representert som eier stimulerer SIVA arbeidet i innovasjonsselskapene gjennom støtte fra sine inkubasjons- og næringshageprogrammer.

Boks 4.1 SIVAs innovasjonsprogrammer

SIVAs innovasjonsprogrammer er rettet mot innovasjonsselskapene som jobber for å fremme innovasjon og nyskaping. SIVA har i 2012 følgende programmer:

Næringshageprogrammet

Midlene går til næringshager som fyller visse kriterier, fortrinnsvis innenfor distriktspolitisk virkemiddelområde. Tilskuddet skal brukes til blant annet ledelse, nyskapingsaktiviteter, arbeid med å bidra til å etablere nye bedrifter og vekst i etablerte bedrifter. Programmet blir finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet. I 2012 er programmidlene på 40 mill. kroner fordelt på 44 næringshager.

Inkubasjon

Hensikten med inkubasjonsprogrammet er å utvikle gode ideer/forretningsmuligheter fra FoU-miljøer og industribedrifter til nye, vekstkraftige bedrifter. Inkubatorene tilbyr et fysisk miljø, rådgivning og støttetjenester for å bidra til at gründerne kan utvikle sine forretningsideer.

SIVA har fra 2012 en ny inkubasjonssatsing, ved at de tidligere nasjonale inkubatorprogrammene FoU-inkubatorprogrammet, Industriinkubatorprogrammet og Mat- og naturinkubatorprogrammet er samlet under én paraply.

FoU-rettet inkubasjon: Midlene går til inkubatorer, som hovedsakelig er avdelinger eller aktiviteter i forsknings- og kunnskapsparker, for at de skal jobbe med gründere slik at de bedre lykkes med å etablere levedyktige bedrifter. FoU-rettet inkubasjon finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet.

Industrirettet inkubasjon: Midlene går til etablering og drift av inkubatorer som er knyttet opp mot én eller flere større industribedrifter. Inkubatorene jobber med knoppskyting fra industribedriftene slik at det etableres flere nye bedrifter med vekstpotensial. Industrirettet inkubasjon finansieres av Kommunal- og regionaldepartementet og Nærings- og handelsdepartementet. Fem maritime industriinkubatorer ble opprettet gjennom regjeringens tiltakspakke for skips- og offshoreverft og utstyrs- og tjenesteleverandører i 2010.

Mat- og naturrettet inkubasjon: Midlene skal bidra til flere vekstbedrifter innen mat- og naturbasert næring. Potensielle vekstbedrifter innen mat- og naturbasert næring får individuell oppfølging i et innovasjonsmiljø med spisskompetanse på kommersialisering og tilgang til et bredt nettverk. Satsingen finansieres av Landbruks- og matdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet.

Den totale rammen på inkubasjon er i 2012 48,2 mill. kroner, hvorav 29,3 mill. kroner finansieres over Kommunal- og regionaldepartementets budsjett, 16,9 mill. kroner finansieres over Nærings- og handelsdepartementets budsjett og 2 mill. kroner finansieres over Landbruks- og matdepartementets budsjett.

Kvinnovasjon: Midlene går til innovasjonsmiljøer som har spesielle aktiviteter for å fremme kvinnelig entreprenørskap. I 2012 er programmidlene 11 mill. kroner, finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet, fordelt på 15 prosjekter.

4.3.2 Eiendomsvirksomheten

SIVAs eiendomsvirksomhet er et redskap for innovasjon og næringsutvikling i alle deler av landet. Målet er å bidra til økt investeringskapasitet ved å senke barrierene for etablering av nærings- og innovasjonsvirksomhet der normale markedsmekanismer ikke fungerer. Dette gjøres ved at SIVA gjennom det heleide datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS prosjekterer, bygger, eier og driver fysisk infrastruktur (bygninger og anlegg) for industrimiljøer og enkeltbedrifter, forsknings- og kunnskapsparker eller større sammenslutninger som for eksempel reisemålsdestinasjoner.

SIVA Eiendom Holdings hovedoppgaver er investering, prosjektutvikling, prosjektgjennomføring, utleie, forvaltning, drift, vedlikehold og salg. Selskapet mobiliserer privat kapital gjennom medeiere i mange av prosjektene. Ved salg av eiendommer benyttes fristilt kapital til reinvesteringer og tilrettelegging for ny virksomhet.

Selskapet tilbyr markedsmessige leiekontrakter og drives etter markedsinvestorprinsippet. Selskapet skal sikre effektiv og konkurransedyktig eiendomsdrift, samtidig som det tar høyere risiko enn andre eiendomsselskaper ved at det jobber med prosjekter som ikke fortrenger private aktører. Eiendomsvirksomheten arbeider i tillegg med mobilisering av privat egenkapital gjennom i stor grad å dele eierskapet til investeringene med private aktører.

Figur 4.2 Eiendomsinvesteringer fordelt på virkemiddelsone 2011(samlet prosentvis fordeling)

Figur 4.2 Eiendomsinvesteringer fordelt på virkemiddelsone 2011(samlet prosentvis fordeling)

4.3.3 Samspill mellom eiendom og innovasjon

Selv om selskapets eiendoms- og innovasjonsvirksomhet er regnskapsmessig adskilt er det et vesentlig samspill mellom selskapets to arbeidsområder.

For en del av innovasjonsaktivitetene bidrar eiendomsvirksomheten med bygg som er tilrettelagt for nyskaping, utvikling og samhandling. Innovasjonsselskapene er leietakere på kommersiell basis, samtidig som de har en rolle i å bygge nettverk og bidra til utvikling av nye bedrifter, slik at miljøets attraktivitet holdes oppe og det sikres tilgang til leietakere som driver med kompetansebasert virksomhet. Når nye forsknings- og kunnskapsparker planlegges, samarbeider eiendoms- og innovasjonsavdelingene for å utvikle best mulige konsepter. På en del steder samhandler eiendom og innovasjon ved at det etableres industriparker og lokaler for vareproduserende industri, samtidig som SIVA etablerer inkubatorvirksomhet for å fremme etablering av nye bedrifter som kan «spinne ut av» ideer fra de eksisterende bedriftene.

Boks 4.2 Verdal – samlet industrimiljø hvor SIVA har flere prosjekter

Verdal Industripark ligger på Ørin i Verdal kommune, et område på rundt 2 000 mål som er et av landets største industriområder. SIVA har vært involvert i Verdal siden 1968. K. Ellingsens Mekaniske Verksted var den første bedriften som etablerte seg i SIVAs bygg. Bedriften ble kjøpt opp av Aker-gruppen. Aker Verdal ble en hjørnesteinsbedrift og folketallet i Verdal kommune økte betydelig de neste 20 årene. I 1999 gjennomførte Aker Verdal en omfattende snuoperasjon og nedbemanning. 400 ansatte ble sagt opp og det ble en del ledige lokaler som produksjonshaller og kontorer. SIVA jobbet med omstilling sammen med lokale offentlige og private aktører. Landets første industriinkubator ble etablert for å utvikle nye bedrifter slik at kompetansen og arbeidskraften til de overtallige fra Aker Verdal ble ivaretatt. Industriinkubatoren fikk senere navnet Proneo, og er i dag en regional innovasjonsaktør som har bidratt til at det er etablert rundt 140 bedrifter i industriparken med ca. 2 200 ansatte og en samlet omsetning på om lag 1,4 mrd. kroner. Proneo er sentral i utviklingen av vindkraftklyngen på Verdal.

Samtidig med opprettelsen av industriinkubatoren ble SIVA Verdal Eiendom AS (SIVA Eiendom Holding eier 54 pst. og Aker Verdal eier 46 pst.) etablert for å utvikle eiendomsmassen videre for å tilrettelegge for vekst og utvikling i næringslivet i Verdal. SIVA hadde en sentral rolle i omstillingen av Verdal ved at Aker kunne la eiendomsselskapet (SIVA Verdal Eiendom AS) ta seg av alt som hadde med eiendom å gjøre (avklare eierskap og juss, hente inn nye leietakere osv.). Dette avlastet Aker-systemet og frigjorde ressurser som kunne brukes til å få gjennomført en vellykket omstilling. Det sørget samtidig for at eiendommen i fremtiden kunne brukes til industrielle formål, noe som utløste en rekke nyetableringer.

4.4 Riksrevisjonens selskapsgjennomgang

Riksrevisjonen gjennomførte i 2008 og 2009 en undersøkelse av måloppnåelse i SIVA SF, som ble lagt fram for Stortinget i 2009 gjennom Dokument 3:2 (2009-2010). Undersøkelsen var avgrenset til å omfatte måloppnåelse i selskapets innovasjonsprogrammer. Videre ble det undersøkt i hvilken grad SIVAs, Nærings- og handelsdepartementets og Kommunal- og regionaldepartementets styring og oppfølging av programmene var tilrettelagt for å sikre selskapets måloppnåelse, og om kravene til god eierstyring var ivaretatt.

Riksrevisjonen fokuserte på at SIVA har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene, jf. selskapets hovedmål, og viste til at Næringshageprogrammet, Industriinkubatorprogrammet og ordningen med distribuerte løsninger i FoU-inkubatorprogrammet er virkemidler som først og fremst er rettet mot det distriktspolitiske virkeområdet.1

Riksrevisjonen hevdet at Næringshageprogrammet kun i begrenset grad hadde bidratt til nye arbeidsplasser i distriktene, og at programmet hadde lav «opplevd addisjonalitet». Riksrevisjonene mente videre at Industriinkubatorprogrammet og ordningen med distribuerte løsninger innenfor FoU-inkubatorprogrammet ikke i tilstrekkelig grad var innrettet mot det distriktspolitiske virkeområdet. Undersøkelsen viste videre, i følge Riksrevisjonen, at Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og SIVA i liten grad hadde fulgt opp om programmenes konkrete mål var oppnådd.

4.5 Evaluering av SIVA

Nærings- og handelsdepartementet gjennomførte i 2009 og 2010 en ekstern evaluering av SIVAs virksomhet. Hovedspørsmålene var om selskapet når sine mål på en god og effektiv måte, og hvordan selskapets virksomhet bør innrettes i framtiden. Evalueringen dekket perioden 2002-2008 og ble utført av Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), i samarbeid med Oxford Research.2 Hovedkonklusjonen fra evalueringen er at SIVA arbeider i tråd med de målsettinger som er satt for virksomheten, samtidig som selskapet forholder seg til styringssignaler og andre rammer som gjelder for selskapet. Evaluator mener at SIVAs måloppnåelse er god, og at selskapets kapasitet og kompetanse hovedsakelig synes å bli utnyttet på en god måte. Når det gjelder målet om å fremme vekstkraft i distriktene, mener evaluator at SIVA ivaretar dette siden 50 pst. av selskapets virksomhet foregår i distriktene, mens kun om lag 30 pst. av Norges befolkning bor i disse områdene.

Evalueringen viser at SIVA har stor betydning både for realisering av fysisk infrastruktur, som industribygg og forsknings- og næringsparker, og for etableringen av innovasjonsselskaper rundt om i landet. SIVA bidrar både med kompetanse og kapital, og begge deler har stor betydning. SIVA bidrar gjennom sitt nettverk av innovasjonsmiljøer i tillegg til kunnskapsspredning mellom de etablerte selskapene. I følge evaluator er dette av stor verdi.

Evalueringen fastslår at det er synergi mellom selskapets innovasjons- og eiendomsvirksomhet. Det er imidlertid, etter evaluators vurdering, behov for å se nærmere på organiseringen og finansieringen av de ulike innovasjonsselskapene, som i dag ikke har et tilstrekkelig inntektsfundament. Evaluator mener det er behov for en mer stabil finansiering av disse selskapene, og at SIVA bør ta en rolle i å utvikle modeller som kan gjøre selskapene mer økonomisk bærekraftige. Evaluator bemerker at andre finansieringsformer, for eksempel å selge konsulenttjenester og andre prosjekter i markedet, vil kunne ta oppmerksomheten vekk fra hovedvirksomheten, som er å drive innovasjonsselskapene. Videre anbefaler evaluator at SIVA konsoliderer sine aktiviteter på innovasjonssiden og konsentrerer seg om å utvikle de eksisterende selskapene til å bli sterkere bidragsytere til nyskaping og innovasjon.

Evalueringen viser til at det kan være utfordrende for selskapet både å være en kommersiell eiendomsaktør og samtidig være et virkemiddel innenfor nærings- og distriktspolitikken. Evaluator konkluderer imidlertid med at SIVA håndterer dette på en god måte. Etter evaluators vurdering er det en forutsetning for at SIVA skal fungere på denne måten at selskapet har en stor og spredt portefølje av eiendommer. Dette bidrar til at selskapet kan utløse kapital fra andre kilder på bedre vilkår enn det mindre aktører kan.

Etter evaluators vurdering er det markedssvikt og/eller systemsvikt både når det gjelder eiendoms- og innovasjonsinfrastruktur i Norge. Selskapets innovasjonsaktiviteter bidrar, sett fra evaluators ståsted, til at det utføres mer innovasjon enn det ville blitt uten SIVA, blant annet siden det ikke oppleves som lønnsomt for små aktører å drive slik innovasjonsaktivitet individuelt. SIVA oppleves, gjennom innovasjonsselskapene, som en attraktiv medspiller på dette området. På eiendomssiden utvikler og driver SIVA infrastruktur der private aktører ikke vil ta førstehåndsrisikoen. Selskapets virksomhet bidrar også til å skape nettverk, både på eier- og leiesiden, noe som gjør utbygging og drift av næringseiendom mer bærekraftig. Slik bidrar selskapet til at samfunnets samlede eiendomsinfrastruktur blir bredere, også på områder der det er mangel på private alternativer. Evaluator framhever at prosjekter som ikke vurderes som kommersielt lønnsomme av private aktører gjennom SIVAs bidrag blir attraktive også for private eiere. Dette ser evaluator som et uttrykk for selskapets effektivitet.

Evalueringen finner videre at det er en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom de ulike offentlige virkemiddelaktørene, men det påpekes at SIVA er en liten aktør med relativt begrensede ressurser sammenlignet med for eksempel Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Evaluator anbefaler derfor at SIVA enten tilføres ytterligere ressurser, eller at ambisjoner og mål for selskapet i større grad tilpasses tilgjengelige ressurser. SIVA bør i tillegg, i følge evaluator, i årene som kommer delta mer aktivt i de regionale partnerskapene for å sikre at nye initiativ synkroniseres med regionale behov, og at de regionale aktørene støtter initiativer allerede fra oppstarten av.

Det er videre, på bakgrunn av anbefalinger i evalueringen av SIVA, gjennomført et eksternt oppdrag for å kartlegge innovasjonsselskapenes arbeidsoppgaver og deres finansielle og økonomiske situasjon.3 Rapporten viser at innovasjonsselskapene driver med marginal lønnsomhet og over tid går omtrent i null resultatmessig, men at de jevnt over er solid finansiert med mye egenkapital og god likviditet. Det går fram at alle typer selskaper har hatt jevn vekst i driftsinntektene de siste fem årene, uten at dette har bedret lønnsomheten.

Om lag halvparten av innovasjonsselskapenes inntekter kommer fra tilskudd, hvorav tilskudd fra SIVA utgjør om lag 30 pst. Rapporten konkluderer med at den offentlige støtten er avgjørende for innovasjonsselskapene, og at de uten støtten ville blitt lagt ned eller blitt private konsulentselskaper uten kjerneaktiviteter rettet mot inkubasjon, nettverksbygging og veiledning for tidligfasebedrifter. Det legges også vekt på at SIVA har hatt stor betydning for selskapenes etablering, deres formål og virksomhetsområder.

Rapporten påpeker at selskapene ikke har som målsetting å gå med størst mulig overskudd, men at et nullresultat ikke er tilstrekkelig til å forrente den kapitalen som er investert. Det anbefales en resultatgrad som tilsvarer prisstigningen for å kunne opprettholde aktiviteten på samme nivå.

I følge evalueringsrapporten kan en klarere avgrensning av hva innovasjonsselskapene er ment å levere, både i volum og i kvalitet, være et virkemiddel for å bidra til at kostnadssiden reguleres, og at aktiviteten ikke vokser utover det som det finnes finansiering til.

4.6 Høringsinnspillene til evalueringen av SIVA

Evalueringsrapporten ble sendt på en bred høring i juli 2010 med frist 15. november. Nærings- og handelsdepartementet ba i høringsbrevet spesielt om innspill knyttet til følgende problemstillinger:

  • Er sammensetning av og prioriteringer mellom SIVAs virksomhetsområder – og aktiviteter og programmer innenfor disse områdene – tilstrekkelig god sett i forhold til best mulig måloppnåelse for selskapet?

  • Hvordan oppfattes samarbeidet og grenseflatene mellom SIVA og de andre offentlige virkemiddelaktørene, og er det en konstruktiv og god arbeids- og rollefordeling mellom disse sett i forhold til næringslivets behov i de enkelte regioner?

  • Hvordan oppfattes SIVAs grenseflater mot private aktører?

  • Synspunkter på behovet for offentlig medvirkning på SIVAs virksomhetsområder, på bakgrunn av evalueringen.

  • Hvordan bør selskapet innrettes i fremtiden, gitt resultatene i evalueringen og framtidige utviklingstrekk?

Nærings- og handelsdepartementet mottok 29 høringsinnspill. Høringsinnspillene gir inntrykk av et SIVA gjør en god og nyttig jobb i å motvirke markedssvikt. Videre er inntrykket fra innspillene at SIVA er en effektiv, fleksibel og lite byråkratisk organisasjon.

Det påpekes av flere høringsinstanser at SIVA enten må tilføres mer ressurser eller få dempede ambisjoner, og flertallet mener at selskapet bør tilføres mer ressurser. Samtidig trekkes det frem at SIVA bør arbeide for en konsolidering av innovasjonsselskapene, framfor å etablere nye.

Innspillene peker på at det stort sett er en ryddig arbeidsdeling mellom SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, men at SIVA har begrensede ressurser sammenlignet med de to andre. Videre mener flere av høringsinstansene at SIVA må legge mer ressurser inn i samarbeidet med fylkeskommunene og de regionale partnerskapene.

Høringsinnspillene peker videre på at selskapets eiendomsvirksomhet har stor betydning og spiller en særlig viktig rolle i distriktene. Flere av innspillene understreker at det må sikres et økonomisk bærekraftig fundament for innovasjonsselskapene, og at staten og SIVA må ta et hovedansvar for dette. Mange argumenterer for at inkubasjon er en offentlig oppgave som må sikres permanent finansiering. Flere høringsinstanser uttrykker et ønske om å få på plass en ordning med tidligfasekapital for å utløse et potensial for mer forskningsbasert nyskaping.

Sør-Trøndelag fylkeskommune og Nord-Trøndelag fylkeskommuner mener det bør være et mål å konsolidere og utvikle stillingen til de eksisterende innovasjonsselskaper framfor å etablere nye, og viser til at mange av disse sliter med økonomien. Etter fylkeskommunenes oppfatning vil det være avgjørende å utvikle et finansieringsopplegg som sikrer et bærekraftig økonomisk fundament for selskapene. Et mer forpliktende samarbeid mellom SIVA og fylkeskommunene om finansiering og oppfølging av selskapene trekkes fram som viktig. Sør-Trøndelag fylkeskommune understreker videre at SIVA er en sentral aktør i det regionale partnerskapet i Trøndelag, spesielt i arbeidet med å utvikle en funksjonell innovasjonsinfrastruktur, og at SIVA må styrkes eller arbeidet legges om for at selskapet skal kunne fylle rollen i partnerskapet på en tilfredsstillende måte. Videre etterlyser de at SIVA tar en tydeligere og mer aktiv rolle for å sikre dialog og samhandling med fylkeskommunen i forbindelse med finansiering og oppfølging av Næringshageprogrammet, og det stilles spørsmål ved om det er hensiktsmessig at SIVA deltar i næringshagenes styrer, tatt i betraktning selskapets begrensede kapasitet. Nord-Trøndelag fylkeskommune understreker behovet for at SIVA opprettholder eller øker ressursbruken på næringseiendommer og innovasjon med bakgrunn i markedssvikt, spesielt i distriktene. Fylkeskommunen mener det, i et distriktspolitisk perspektiv, er behov for en fleksibel og kompetent aktør som raskt kan bidra til utvikling av næringseiendommer. Innovasjonsselskapenes rolle i etableringen av nye bedrifter over hele fylket trekkes fram som viktig, gjennom samarbeid seg i mellom og med førstelinjetjenesten i kommunene.

Sogn og Fjordane fylkeskommune understreker at eiendomsaktiviteten er godt innarbeidet og har en viktig offentlig tilretteleggingsoppgave for næringslivet i distriktene. Det vises til at SIVA har vært eksperimentell og medvirket til å prøve ut en moderne innovasjonsinfrastruktur tilpasset kunnskapsintensive bedrifter og etablerere. Fylkeskommunen mener det er fordelaktig med en liten, fleksibel organisasjon og bred kontaktflate. SIVA bør være eksperimentell og innovativ. De mener det er en fragmentering i offentlig virkemiddelapparat innen arbeidsfeltet «utvikling av innovative næringsmiljø», med mange virkemidler som lanseres ukoordinert. De ønsker seg et nasjonalt virkemiddelsystem der Norges forskningsråd, SIVA og Innovasjon Norge i sterkere grad kan kombinere sine virkemidler og ha bedre anledning til regional tilpasning. Fylkeskommunen støtter, i likhet med Møre og Romsdal fylkeskommune, forslaget om å se nærmere på modeller for finansiering av innovasjonsselskapene, og understreker betydningen av langsiktige programmer (10 år) og av at skillet mellom infrastrukturoppgaver og kommersiell aktivitet er tydelig. Videre påpekes det at SIVA må prioritere det regionale partnerskapet høyere og ha et mer forpliktende samarbeid med fylkeskommunene. Møre og Romsdal fylkeskommune understreker også at SIVA bør konsentrere seg om å styrke og videreutvikle eksisterende satsingsområder.

Telemark fylkeskommune mener at SIVA bør legge tilstrekkelige ressurser inn i samarbeidet med fylkeskommunene og de regionale partnerskapene, og spille på lag med regionale utviklingsaktører. De mener dessuten at SIVA må drive aktiv eiendomsforvaltning og ha handlefrihet nok til å kjøpe, og eventuelt avhende, næringseiendommer dersom dette fremstår som egnede virkemidler for å hjelpe en bedrift gjennom en vanskelig overgangsfase eller bidra til å skaffe bedriften kapital for eventuell videreutvikling. Fylkeskommunen mener ressursbruken i SIVA innenfor næringseiendommer og innovasjonssatsing bør økes, og at det bør utvikles et finansieringsopplegg som sikrer et bærekraftig og forutsigbart økonomisk fundament for innovasjonsselskapene.

Vest-Agder fylkeskommune viser til at fylkeskommunens regionale næringspolitiske mål er sammenfallende med SIVAs målsetting om utvikling av sterke regionale innovasjons- og verdiskapingsmiljø. De mener at SIVA viser stor fleksibilitet og tar hensyn til regionale utfordringer og at selskapet bør videreføre sin satsing på kunnskaps- og forskningsparker, inkubasjon og næringshager. Fylkeskommunen påpeker at evalueringsrapporten gir gode faglige argumenter for fortsatt offentlig finansiering av SIVAs kjernevirksomhet, og mener SIVA bør gis rammebetingelser som gir selskapet handlingsrom til å møte lokale/regionale utfordringer på en effektiv måte i samarbeid med de regionale partnerskapene. Fylkeskommunene, regionrådene og kommunene bør trekkes aktivt med i utviklingen av mer økonomisk robuste innovasjonsmiljøer.

Akershus fylkeskommune slutter seg til hovedfunnene og anbefalingene i evalueringsrapporten, og understreker anbefalingene i rapporten om å styrke dialogen med det regionale partnerskapet.

Østfold fylkeskommune understreker at SIVA oppleves som en kompetent og profesjonell utvikler som stiller krav til miljøene de engasjerer seg i. Fylkeskommunen mener at SIVA, med begrensede økonomiske ressurser, bør prioritere å utvikle virksomhetene de allerede er engasjert i, og påpeker at etablerte miljøer bør får et langsiktig og forutsigbart økonomisk grunnlag for sin virksomhet. Videre understreker fylkeskommunen betydningen av at SIVA er til stede i alle fylker, deltar i regionale partnerskap og bidrar til verdiskaping i tråd med regionale prioriteringer.

Buskerud fylkeskommune understreker at nye tiltak i fylket i regi av SIVA hvor det kreves fylkeskommunale tilskudd, må være i samsvar med regionale planer, og at det må være en plan for hvordan og når fylkeskommunens tilskudd kan reduseres eller avsluttes. Fylkeskommunen understreker at grunnfinansiering av innovasjonsselskapene i fylket må klarlegges før nye, større tiltak igangsettes, og at rollefordelingen mellom SIVA og fylkeskommunen må klargjøres.

Oppland fylkeskommune mener evalueringsrapporten er en god gjennomgang av SIVAs virksomhet. Fylkeskommunen viser til at det er krevende å jobbe regionalt i alle fylker for en liten organisasjon, og foreslår at det vurderes om andre organer lokalt kan gjøre SIVAs jobb like bra for å unngå unødvendig dobbeltarbeid. Behov for bedre dialog og arbeidsdeling mellom SIVA og fylkeskommunene understrekes. Fylkeskommunen mener staten bør finansiere innovasjonsselskapene gjennom fylkeskommunen, slik at de kan settes inn i en regional sammenheng basert på regional innovasjonspolitikk. Av samme grunn argumenteres det for at staten bør kanalisere midlene til inkubasjon gjennom fylkeskommunene.

Oslo kommune peker på at fokuset på infrastruktur skiller SIVA fra Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, men mener likevel arbeidsdelingen mellom de tre virkemiddelaktørene kan fremstå som uklar. Kommunen peker på at tilskudd til drift av inkubatorer også kunne ha vært forvaltet av fylkeskommunen eller Innovasjon Norge.

Innovasjon Norge peker på at SIVA er en liten organisasjon som i liten grad har ressurser til å arbeide med innovasjonspolitikk på nasjonalt nivå. Innovasjon Norge anbefaler SIVA å prioritere å møte i de regionale partnerskapene for å sikre at selskapets arbeid i større grad synkroniseres med regionale behov. Selskapet støtter evalueringens anbefaling om at SIVA enten må bli mer strategisk og tilpasse sine visjoner og mål til ressursene, eller få tilført mer ressurser. Videre peker Innovasjon Norge på at det er større tilfredshet med SIVA der man har en stedlig representant, og mener SIVA vil være styrket som innovasjonsaktør om de regionansvarlige har kontorplass hos Innovasjon Norges distriktskontor. Ut fra SIVAs ressurssituasjon mener Innovasjon Norge at det alternativt bør dannes et nettverk for å få til et økt bilateralt samarbeid.

Norges forskningsråd peker på at forsknings- og kunnskapsparker og næringshager er nyttige møteplasser for forskningsrådet, og mener SIVA gjennom denne infrastrukturen har en viktig oppgave som regionalutvikler. Norges forskningsråd mener SIVA løser oppgaven på en god måte, og at staten gjennom SIVA på dette området fyller et system- og markedshull. Norges forskningsråd fremholder videre at SIVA som innovasjonsaktør ligger veldig nært mandatene til Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. De mener SIVAs innovasjonsaktivitet bør konsolideres, og kanskje begrenses til rammen av infrastruktur. Norges forskningsråd mener dette vil gi en tydeligere rolle- og oppgavedeling mellom de tre virkemiddelaktørene, ved at SIVA har ansvar for den fysiske infrastrukturen, Innovasjon Norge forholder seg til utvikling av enkeltbedrifter og nettverk/ klynger, og forskningsrådet har ansvar for den forskningsbaserte innovasjon hos enkeltbedrifter og nettverk/klynger. Når det gjelder tilstedeværelse i regionale partnerskap mener Norgesforskningsråd at de tre aktørene i større grad kan representere hverandre og ha en arbeidsdeling slik det legges opp til i styringen av NCE- og Arena-programmene. Norges forskningsråd understreker at SIVA har begrenset størrelse og enten må tilpasse visjoner og mål til ressursene eller tilføres mer ressurser for å bli en mer fullverdig nasjonal virkemiddelaktør.

Patentstyret understreker betydningen av fagområdet industrielle rettigheter som går gjennom hele innovasjonsprosessen og dermed gjennom hele virkemiddelapparatet. Alle næringsrettede virkemiddelaktører bør ha grunnleggende kunnskaper om industrielle rettigheter.

Norsk Designråd mener SIVA utfyller sin rolle i henhold til formålet på en god, offensiv og synlig måte. SIVA oppleves som tilgjengelige og interessert i samarbeid med Norsk Designråd. Norsk Designråd mener det er et potensial for tettere samarbeid mellom de to aktørene fremover knyttet til kompetanseoverføring og styrking av nettverk innen innovasjon og kommersialisering, og at dette bør være et ledd i den fremtidige oppfølgingen av etablerte innovasjonsselskaper.

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet(NTNU) understreker at de har et godt samarbeid med SIVA, og ønsker samarbeid om utvikling av et innovasjonssenter ved NTNU. SIVA er viktig for tilgang til kompetanse og nettverk. Det bør, i følge NTNU, utvikles mer permanente finansieringsformer som sikrer driften av innovasjonsselskapene. NTNU understreker videre at SIVA behøves for utbygging av innovasjonsinfrastruktur på grunn av markedssvikt/systemsvikt, og at støttemidlene fra SIVA til inkubatorene er avgjørende. NTNU uttrykker også et ønske om bidrag fra SIVA til en egen inkubator for kreative og kulturbaserte næringer, og understreker at denne type entreprenører trenger tilgang på nettverk og kompetanse. NTNU mener det ikke er problematisk at noen midler kommer fra SIVA mens andre (bedriftsrettede) kommer fra Innovasjon Norge, og opplever samarbeidet mellom virkemiddelaktørene som veldefinert og greit. Videre understreker NTNU behov for tidligfasekapital, og mener det er et uforløst potensial for forskningsbasert nyskaping på grunn av mangel på dette. NTNU ønsker at Norges forskningsråd gjennom FORNY og SIVA gjennom inkubatorprogrammene viderefører og styrker innsatsen for økt nyskaping. De ønsker også økt samarbeid med SIVA knyttet til videreutvikling av den kompetansemessige infrastrukturen rundt innovasjonsvirksomheten, eksempelvis knyttet til opplæring og sertifisering av inkubatorledere.

Universitetet i Tromsø mener SIVA bidrar til å redusere systemsvikt og markedssvikt både på eiendoms- og innovasjonsområdet, og at områdene eiendom og innovasjon utfyller hverandre godt. Universitetet i Trømsø mener SIVA bør tilføres mer ressurser til eiendoms- og innovasjonsinfrastruktur, og at et eventuelt behov for økt administrativ kapasitet bør skaffes til veie via samarbeidsformer med innovasjonsselskapene. Universitetet i Tromsø mener det er en konstruktiv og god rolle- og arbeidsfordeling mellom SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. De uttrykker at SIVA er godt oppdatert på situasjonen i regionene selv uten stedlig representant. Videre understrekes at fylkeskommunene bør involveres på et tidlig tidspunkt når SIVA engasjerer seg i et nytt innovasjonsselskap eller innovasjonsrettet prosjekt, for å få avklart fylkeskommunens interesse for en videreføring av virksomheten etter at SIVA eventuelt trekker seg ut. Universitetet i Tromsø påpeker at det er behov for en «lettbent» aktør som kan tilpasse virkemiddelbruken til regionale behov og muligheter, og mener SIVA bør tillates å opprettholde en rolle som utprøver av nye tilnærminger i regional innovasjon og næringsutvikling.

Landsorganisasjonen i Norge (LO) mener at SIVA har en viktig rolle som aksjonær og rådgiver for innovasjonsselskapene og bør være ledende i å utvikle modeller som kan gjøre selskapene mer økonomisk bærekraftige. Organisasjonen mener SIVA bør konsolidere egne innovasjonsaktiviteter fremfor å etablere nye selskaper, og at SIVAs bidrag til nyskaping og innovasjon bør styrkes. Videre stilles det spørsmål ved om en grenseoppgang mellom Innovasjon Norge og SIVA må foretas. LO mener aktivitetene innen SIVAs innovasjonsnettverk bør ha tilgang til pollen/såkornkapital til bedriftene. Videre peker de på at myndighetene sentralt og regionalt bør avklare finansiering og størrelse på inkubatorene for at denne virksomheten kan opprettholdes og styrkes. LO stiller også spørsmål ved SIVAs utleiepraksis under finanskrisen, og mener det er mer fornuftig med betalingsutsettelser eller -reduksjoner framfor å sette viktige distriktsarbeidsplasser i fare.

Næringslivets Hovedorganisasjon mener SIVA har hatt en stor og betydningsfull rolle i å etablere fysisk infrastruktur for innovasjonsvirksomhet gjennom sin eiendomsvirksomhet, og tror de største mulighetene og utfordringene for videre satsing ligger i innovasjonsvirksomheten der SIVA best kan bidra til å korrigere for markedssvikt og systemsvikt. De mener det bør stilles høyere krav til SIVAs evne til å gi kompetansebistand og samarbeide med investorer og andre private aktører som bidrar til økte investeringer i kunnskapsintensive bedrifter i Norge. De understreker behovet for å sikre en bærekraftig forretningsmodell for innovasjonsselskapene, som de mener er altfor svakt finansiert. Videre mener NHO at utvikling av profesjonelle og levedyktige inkubatormiljøer er en statlig oppgave, og anbefaler at Nærings- og handelsdepartementet undersøker hva som vil være et riktig statlig finansieringsnivå for inkubasjonsvirksomheten. Innovasjonsselskapene bør, i følge NHO, gis en resultatbasert modell som premierer utvikling av levedyktige vekstbedrifter, jf. løsning i Forskningsrådets FORNY-program. Organisasjonen understreker at SIVA bør få anledning til å styrke sitt fagmiljø og sin oppfølgingsrolle, og gis mulighet til å utvikle nye virkemidler som er egnet til å bringe de norske inkubatormiljøene til et internasjonalt nivå. De påpeker også at SIVA bør få en tydeligere rolle med å rapportere resultatene i innovasjonsselskapene og bidra til at det skapes bedre forståelse av selskapenes rolle og betydning hos myndigheter, politikere og næringsliv. Innovasjonsselskapene og inkubatorene bør, i følge NHO, koble seg tydeligere opp mot investormiljøer som såkornfondene, forretningsenglenettverk og andre aktører «på utsiden», for å oppnå suksess. SIVA bør derfor prioritere utadrettede aktiviteter som å bygge nettverk, kompetanse og relasjoner mot investorer og internasjonale forsknings- og innovasjonsmiljøer.

Norsk Industri mener det er et økende behov for SIVA fremover, og trekker fram SIVAs evne til å reagere raskt og effektivt som en av selskapets viktigste kvaliteter. Dette er, i følge Norsk Industri, særlig viktig i forbindelse med at utenlandske eiere vurderer etablering eller oppkjøp i Norge. SIVA fremstår som effektivt, ubyråkratisk og løsningsorientert, og Norsk Industri understreker betydningen av at denne kulturen videreføres. Organisasjonen ser det som lite hensiktsmessig at ambisjonsnivået til SIVA reduseres, og fraråder at SIVA får signaler fra sin eier om å være mindre offensiv i sin virksomhet. SIVA bør, i følge Norsk Industri, være en del av det nasjonale virkemiddelapparatet og agere i hele landet. Videre støttes styrking av egenkapitalen for eiendomsinvesteringer og nye satsinger, bedre og mer langsiktig finansiering av inkubatorvirksomhet og oppbygging av regionale investeringsselskap. Norsk Industri påpeker også at SIVAs kapasitet for regional oppfølging bør styrkes, alternativt bør SIVA få håndtere disse relasjonene annerledes enn Innovasjon Norge og Norges forskningsråd. Organisasjonen mener det ikke bør legges for mange statlige føringer på hvordan SIVA skal forholde seg til regionale aktører, da en styrke ved SIVA er å finne ubyråkratiske løsninger tilpasset lokale forhold. SIVA bør fortsette å utvikle næringseiendom i imperfeksjonsområder, og bør stå fritt til å investere i hele landet. Rollen som «førstemann inn», det vil si risikoavlastning, vil, i følge Norsk Industri, øke, spesielt ved at industrien må gjennom kraftige omstillinger og at man flere steder i landet må vurdere arealbehovet lokalt. Organisasjonen mener at SIVA ved store omstillingsprosjekter bør tilføres ekstraordinære ressurser, slik at de kan yte best mulig bistand til lokalsamfunn og regioner uten at det går ut over øvrig virksomhet. Industriinkubatorprogrammet fremheves som et viktig hjelpemiddel. Norsk Industri kommenterer også SIVAs rolle i nordområdene, der de mener utvikling av infrastruktur vil være avgjørende framover.

Forum for Miljøteknologi mener det utvikler seg et økende misforhold mellom innretningen på virkemiddelapparatet og bedriftenes behov. De næringspolitiske rammevilkårene vil spille en avgjørende rolle for å ivareta konkurranseevnen og styrke bedriftenes evne til å omstille seg til nye markeder. Miljøteknologimarkedene har oppstått som en konsekvens av politiske beslutninger, og er umodne markeder med høy risiko. Statlige virkemidler må gi risikoavlastning. Forum for Miljøteknologi mener det er behov for ett eller flere organer som kan være pådriver i arbeidet med å skape nye allianser, nye samarbeidskonstellasjoner og legge grunnlag for nye løsninger for å styrke norsk næringslivs konkurranse- og utviklingsevne, og argumenterer for at SIVA har større forutsetninger for å spille den ønskede pådriverrollen enn Innovasjon Norge. De mener det er behov for en analyse av hvordan en slik pådriverrolle kan styrkes. Forum for Miljøteknologi viser videre til at SIVAs styrke er et stort nettverk og lang erfaring fra nettverksbygging og klyngeutvikling, og mener selskapets pådriverrolle gjennom eiendomsinvesteringer har vært vellykket. De mener SIVAs pådriverrolle bør utvides fra eiendomsinvesteringer til også å omfatte investeringer i form av kapital og kompetanse på nye næringsområder, herunder miljøteknologi. De understreker at SIVA bør få økonomisk armslag til å investere i slike nye områder, og at det bør vurderes å gi SIVA en rolle i de nye miljøteknologiordningene.

Abelia viser til at SIVAs innsats er avgjørende for å etablere og utvikle innovasjonsmiljøer, både eiendoms- og innovasjonsstruktur. De mener det er lite hensiktsmessig å redusere ambisjonsnivået for SIVA, og anbefaler at regjeringen styrker satsingen på SIVA som en selvstendig aktør med fortsatt ansvar for tilretteleggende tiltak. De mener mulighetene for bedre å ta ut synergier mellom infrastruktursatsinger og innovasjonssatsinger bør klarlegges. Videre understreker Abelia at det er nødvendig å tydeliggjøre SIVAs rolle, strategi og aktiviteter sett i forhold til andre deler av virkemiddelapparatet, spesielt Innovasjon Norge. De viser til den svake finansieringen av innovasjonsselskapene, og mener SIVAs bidrag til dette bør økes. De er enige i at det bør sees nærmere på organiseringen og finansieringen av innovasjonsselskapene, oganmoder Nærings- og handelsdepartementet om å utrede en modell for statlig finansieringsnivå for inkubatorvirksomhet og at innovasjonsselskapene gis en resultatbasert modell som styrker levedyktige vekstbedrifter. Videre mener Abelia at SIVA må få mulighet til å videreutvikle samarbeidet mellom næringsliv, utdannings- og FoU-miljøer via forskningsparker, kunnskapsparker og inkubatorer, og at selskapet må kunne utvikle nye virkemidler for å bringe norske inkubatorer opp på internasjonalt nivå. De understreker at finansieringen av inkubatorene må gjøres mer langsiktig og bærekraftig. Abelia mener også det er viktig med et tettere og mer helhetlig samarbeid om innovasjonsvirkemidler mellom Nærings- og handelsdepartementet, Kunnskapsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. SIVA må, i følge Abelia, i større grad rette sin oppmerksomhet mot innovasjon, inkubasjon og økt samarbeid med private aktører og nettverk. Selskapet må videre prioritere utadrettede aktiviteter som nettverksbygging, kompetanse og relasjoner mot investorer og internasjonale forsknings- og innovasjonsmiljøer.

Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge understreker at SIVAs hjelp har vært sentralt for nettverket av innovasjonsselskaper som eksisterer i dag. Foreningen mener at SIVA bør prioritere å bidra til sikring av en bærekraftig forretningsmodell i innovasjonsselskapene, samt etablere en modell og finansieringsordning for «pollenkapital» (kompetent egenkapital i tidligfasen). Innovasjonsselskapene bør, i følge foreningen, tilføres ressurser til å utvikle investeringsfaglig kompetanse. Foreningen understreker videre at sikring av tilstrekkelig finansiering til inkubasjon er en viktig statlig oppgave, og mener det bør sikres en tilstrekkelig basisfinansiering, samt at innovasjonsselskapene gis en resultatbasert modell som premierer utvikling av levedyktige vekstbedrifter (jf. FORNY). Foreningen ber Nærings- og handelsdepartementet utrede om dagens virkemidler til innovasjon er fordelt på en optimal måte mellom aktørene, i forhold til hva som gagner utvikling av nye vekstbedrifter. Det bør, i følge foreningen, vurderes om innovasjonsselskapene kan få myndighet til å innvilge etablererstipend og inkubatorstipend for gründere og bedrifter som er godkjent for opptak i inkubator, fordi dagens praksis medfører dobbeltarbeid og tar lang tid. Videre mener foreningen at SIVAs fagmiljø og oppfølgingsrolle innen inkubasjon bør styrkes, og at SIVA bør få anledning til å utvikle nye virkemidler som er egnet til å bringe de norske inkubatormiljøene opp på et internasjonalt nivå. Foreningen anbefaler at SIVA får en tydeligere rolle med å rapportere resultatene i innovasjonsselskapene og bidra til at det skapes bedre forståelse av innovasjonsselskapenes rolle og betydning hos myndigheter, politikere og næringsliv. Videre anbefaler foreningen at SIVA får en koordinerende rolle knyttet til finansiering av innovasjonsselskapene, i et samspill mellom statlig, fylkeskommunal og privat kapital.

Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane mener at SIVA bør prioritere å sikre bærekraftige og forutsigbare innovasjonsselskap. Inkubasjon er den viktigste oppgaven, og må styrkes. Kunnskapsparken mener at basisfinansieringen bør ta høyde for hva det faktisk koster å administrere et inkubatorprogram, og viser til at inkubatorvirksomheten i dag kryssubsidieres av andre forretningsområder i innovasjonsselskapene. Det bør, i følge kunnskapsparken, også etableres og bygges opp et presåkornfond primært rettet mot bedrifter i inkubatorene (risikovillig og «kompetent» kapital i den tidlige kommersialiseringsfasen). Kunnskapsparken mener videre at ressursfordelingen i et regionalt innovasjons- og næringsutviklingsmiljø bør være at kommunene og fylkeskommunen tar ansvar for og finansierer førstelinjetjenestene i kommunene, mens fylkeskommunen og SIVA har ansvar for og finansierer andrelinjetjenesten i fylket/regionen – for eksempel innovasjonsselskap, inkubator. Koordineringen av dette arbeidet bør, i følge Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane, legges til aktøren som har et regionalt ansvar og oppfølgingsansvar for SIVAs aktivitet i regionen/fylket (som I-park har i Rogaland). Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane understreker at SIVA må tilføres midler for å styrke tilstedeværelsen i regionene og videreutvikle virkemidlene selskapet forvalter og som fungerer på regionalt nivå.

Lillehammer Kunnskapspark AS viser til uttalelsen fra Foreningen for innovasjonsselskaper i Norge, og ønsker å legge til at kunnskapsparken er det første innovasjonsmiljøet som har arbeidet systematisk med utvikling av opplevelsesnæringene, inkludert opplevelsesbasert reiseliv i Norge. Parken mener denne næringen har et stort potensial i Norge, og anbefaler at SIVA får økte midler til reiselivsarbeid for å kunne bidra overfor bedrifter i utviklingsarbeidet slik at de kan få en kvalifisering og raskere vekst.

Styret til SIVA påpeker at evalueringen viser at det er markedssvikt når det gjelder infrastruktur for nyskaping i Norge, og at SIVA dekker et behov på innovasjonssiden. Styret til SIVA mener at SIVA bør oppdimensjoneres både kapital- og kompetansemessig for ytterligere å redusere denne markedssvikten. Styret til SIVA mener videre at SIVA ikke må «konserveres» gjennom avgrensning til bestående virksomhet, og viser til at bedriftenes, kommunenes og fylkeskommunenes behov endrer seg – det må også virkemiddelaktørene. Styret til SIVA påpeker også at evalueringen understreker hvor viktig det er at SIVA er fleksibel og agerer raskt. SIVA er, i følge styret, et aktivt pådrivende virkemiddel, og må ha et handlingsrom for fornyelse, ledelseskapasitet, kompetanse og ressurser til å fylle sin rolle. Styret til SIVA understreker at tilstrekkelig egenkapital og frie midler til å utfylle pådriverrollen er avgjørende. Videre peker styret på at SIVA har en liten kjerneorganisasjon, og kapasiteten synes overutnyttet. Styret ser likevel ikke for seg at organisasjonen skal oppdimensjoneres vesentlig, men argumenterer for et økt ressursbehov til pådriverrollen og den regionale representasjonen i form av totalt om lag 10 årsverk. Styret understreker også at eiendomsvirksomheten må opptre på nasjonalt nivå, og ikke regionaliseres da dette vil gi en forvitring av kompetanse, nettverk og investeringsevne. Styret viser til at gunstige lån forutsetter en interessant portefølje å ta pant i. Selskapets portefølje må derfor inneholde noen «flaggskip» som eksempelvis Forskningsparken i Tromsø og Høyteknologisenteret i Bergen. Videre understreker styret at stabil finansiering av innovasjonsselskapene må sikres gjennom en forsterking av programmene, både i varighet og volum, og mener at innovasjonsselskapene må oppfattes som en permanent infrastruktur. SIVA bør, i følge styret, ha rom for å øke sine investeringer og samtidig mobilisere mer eierkapital fra de private og institusjonelle medeierne. Dette krever, i følge styret, legitimitet og ressurser til å utvikle og forsterke innovasjonsselskapene, også i samspill med nye enheter som utvikles utenfor eller i konkurranse med dette nettverket, slik at kompetanse og ideer utveksles på en optimal måte.

Fotnoter

1.

Næringshageprogrammet var og er fremdeles finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet, som også har det faglige ansvaret for programmet. Fra og med 2012 er de ulike inkubatorprogrammene samlet i én satsing, finansiert av Kommunal- og regionaldepartementet, Nærings- og handelsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet.

2.

Norsk institutt for by- og regionforskning og Oxford Research, «Infrastruktur gjør forskjell – Evaluering av SIVA 2002-2008», 2009.

3.

NF-rapport nr. 15/2011 ”Innovasjonsselskap: Infrastruktur eller næringsvirksomhet?”

Til forsiden