Meld. St. 22 (2011–2012)

Verktøy for vekst – om Innovasjon Norge og SIVA SF

Til innholdsfortegnelse

5 Videre utvikling av Innovasjon Norge og SIVA

Innovasjon Norge og SIVA er sentrale aktører i det offentlige bedriftsrettede virkemiddelapparatet. Regjeringen ønsker å videreutvikle selskapene slik at de fortsatt kan ha en betydelig rolle i utføringen av regjeringens nærings-, regional- og distriktspolitikk. Regjeringen viser til at de gjennomførte evalueringene av selskapene i all hovedsak viser gode resultater. Selskapene når sine mål på en god måte, og de utfyller hverandre og samarbeider godt.

Innovasjon Norge og SIVA er henholdsvis organisert som særlovsselskap og statsforetak (se boks 5.1). De to ulike organiseringsformene har betydning for hvordan staten kan utøve sitt eierskap overfor de to selskapene. Regjeringens eierstyringspolitikk skal følges i styringen av Innovasjon Norge og SIVA. Et ledd i eiernes oppfølging er en revisjon av selskapenes målstrukturer, i tillegg til at eierne særlig vil følge opp noen sentrale områder de kommende årene. Innovasjon Norge og SIVA er en del av det samlede offentlige tilbudet til norske bedrifter og det er viktig at selskapene har et effektivt samarbeid med relevante aktører.

Boks 5.1 Organiseringen av Innovasjon Norge og SIVA

Innovasjon Norge

Innovasjon Norge er et særlovsselskap som ble etablert 1. januar 2004, gjennom lov 19. desember 2003 nr. 130. Selskapet er et eget rettssubjekt med et selvstendig og faglig ansvar for beslutninger knyttet til enkeltsaker. Bakgrunnen for organiseringen som særlovsselskap var selskapets forretningsmessige virksomhet kombinert med rollen som sektorpolitisk virkemiddel, der myndighetenes behov for styringsmulighet på et overordnet nivå skulle balanseres mot selskapets selvstendighet og faglige ansvar for beslutninger i enkeltsaker. Lov om Innovasjon Norge er i stor grad basert på statsforetaksmodellen. Nærings- og handelsdepartementet er ansvarlig fagdepartement ved eventuelle forslag til endringer i lov om Innovasjon Norge.

Eierskapet for Innovasjon Norge ble fra og med 1. januar 2010 delt mellom Staten ved Nærings- og handelsdepartementet (51 pst.) og fylkeskommunene (totalt 49 pst., fordelt med like andeler mellom de enkelte fylkeskommunene). Eiernes myndighet utøves i selskapets foretaksmøte. Selskapet ledes av et hovedstyre og en administrerende direktør. Selskapet har dessuten regionale styrer som bemyndiges av hovedstyret og administrerende direktør. De regionale styrene oppnevnes av hovedstyret. To representanter til de regionale styrene velges direkte av de respektive fylkeskommuner.

I februar 2008 ble det statlige investeringsselskapet Investinor AS stiftet som et heleid datterselskap under Innovasjon Norge. Selv om Innovasjon Norge formelt sett eier selskapet i dag, har Nærings- og handelsdepartementet det økonomiske ansvaret for Investinor AS, jf. eieravtalen mellom staten og fylkeskommunene.

SIVA

SIVA ble etablert i 1968 etter lov 25. juni 1965 nr. 3 om visse statsbedrifter m.m., og omdannet til statsforetak i 1993.

SIVA SF eies 100 pst. av Nærings- og handelsdepartementet. Departementets myndighet som eier utøves i foretaksmøtet. Selskapet er organisert som et konsern med direkte eierskap i et stort antall selskaper over hele landet, knyttet til eiendomsutvikling og innovasjon. Eiendomsselskapene er samlet i det heleide datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS, mens eierandeler i innovasjonsselskapene ligger direkte i morselskapet SIVA SF1. Selskapet ledes av et styre og en administrerende direktør, i tråd med bestemmelsene i statsforetaksloven.

1 Pr. 31.12.2011 hadde SIVA Eiendom Holding AS 16 datterselskaper (eierandel over 50 pst.) og 23 tilknyttede selskaper (eierandel under 50 pst). SIVA SF hadde minoritetseierskap i 110 innovasjonsselskaper.

5.1 God eierstyring

Statens eierskap deles inn etter målene med eierskapet, jf. anbefalingen i NOU 2004:7 Statens direkte forretningsmessige eierskap, og fremstillingen i St.meld. nr. 13 Et aktivt og langsiktig eierskap (2006-2007) og Meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi. Både Innovasjon Norge og SIVA er «Kategorisert som selskaper med sektorpolitiske mål». Dette er selskaper som har uttrykte sektorpolitiske hovedmålsettinger for sin virksomhet og har som hovedoppdrag å løse spesielle samfunnsoppgaver. Både SIVA og Innovasjon Norge har sektorpolitiske målsettinger nedfelt i sine formålsparagrafer. Næringspolitiske samt distrikts- og regionalpolitiske oppgaver er grunnlag for kjernevirksomheten i disse selskapene.

5.1.1 Føringer og prinsipper i Eierskapsmeldingen 2011

I den siste Eierskapsmeldingen1 gjennomgås regjeringens eierskapspolitikk, og det redegjøres for utviklingstrekk i næringslivet som har relevans for eierskapsutøvelse. Her presenteres også statens prinsipper for godt eierskap og eierstyring. Det gis videre uttrykk for regjeringens forventninger til selskapene med hensyn til blant annet økonomisk effektivitet, samfunnsansvar, lederlønn og forskning og utvikling, innovasjon og kompetanse. Dette er føringer som også ligger til grunn for de forventninger staten som eier vil ha overfor styrene i Innovasjon Norge og SIVA.

Prinsipper for god eierstyring

Prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse2 er retningslinjer som klargjør rolle- og ansvarsdelingen mellom eierne, styret og ledelsen i et selskap, og bidrar til ryddighet i beslutningsprosessene. Statsforvaltningen har utarbeidet egne prinsipper for eierstyring og selskapsledelse som retter seg mot forvaltingen av statens eierinteresser i statlige selskaper, både heleide og deleide. Prinsippene er i tråd med allment aksepterte eierstyringsprinsipper, og handler om blant annet likebehandling, åpenhet, uavhengighet, styresammensetning og styrets rolle.

I sektorpolitiske selskap som Innovasjon Norge og SIVA, hvor innslaget av markedsstyring er begrenset og hvor ikke-økonomiske mål kobles mot kravet til effektiv ressursbruk, kan det oppstå mer sammensatte styringsproblemer enn i rent kommersielle selskaper. Beslutningen om å organisere slik virksomhet i egne juridiske enheter utenfor forvaltningen tilsier likevel at prinsippene for eierstyring legges til grunn også for eierforvaltningen.

Det er særlig to overordnede hensyn som ligger til grunn for utformingen av disse prinsippene. For det første skal de bidra til en god eierforvaltning for staten. For det andre skal prinsippene bidra til å sikre likeverdighet mellom ulike aksjonær-/eiergruppers rettigheter. I selskaper der staten er aksjonær/eier sammen med andre er det et mål at staten skal opptre med samme rettigheter og plikter som enhver annen aksjonær/eier. Dette er ikke på samme måte tilfelle i sektorpolitiske selskaper hvor staten ofte er eneeier eller hvor rammene for eierstyringen er avklart med medeierne f.eks. i aksjonæravtaler. Gjennom utformingen av vedtektene i disse selskapene kan det settes rammer for selskapets virksomhet som reflekterer det enkelte selskapets spesielle oppgaver, rolle og finansiering.

Staten har følgende grunnleggende prinsipper for god eierstyring og selskapsledelse:

  1. Aksjonærer skal likebehandles.

  2. Det skal være åpenhet knyttet til statens eierskap i selskapene.

  3. Eierbeslutninger og vedtak skal foregå på generalforsamlingen.

  4. Staten vil, eventuelt sammen med andre eiere, sette resultatmål for selskapene, styret er ansvarlig for realiseringen av målene.

  5. Kapitalstrukturen i selskapet skal være tilpasset formålet med eierskapet og selskapets situasjon.

  6. Styresammensetningen skal være kjennetegnet av kompetanse, kapasitet og mangfold ut fra det enkelte selskapets egenart.

  7. Lønns- og insentivordninger bør utformes slik at de fremmer verdiskapningen i selskapene og fremstår som rimelige.

  8. Styret skal ivareta en uavhengig kontrollfunksjon overfor selskapets ledelse på vegne av eierne.

  9. Styret bør ha en plan for eget arbeid og arbeide aktivt med egen kompetanseutvikling. Styrets virksomhet skal evalueres.

  10. Selskapet skal være bevisst sitt samfunnsansvar.

Videre framgår det av Reglementet for økonomistyring i staten § 10 at:

«Staten skal, innenfor gjeldende lover og regler, forvalte sine eierinteresser i samsvar med overordnede prinsipper for god eierstyring med særlig vekt på at:
  1. den valgte selskapsform, selskapets vedtekter, finansiering og styresammensetning er hensiktsmessig i forhold til selskapets formål og eierskap,

  2. utøvelsen av eierskapet sikrer likebehandling av alle eiere og understøtter en klar fordeling av myndighet og ansvar mellom eiervirksomheten og styret,

  3. målene fastsatt for selskapet oppnås, og

  4. styret fungerer tilfredsstillende

Styring, oppfølging og kontroll, samt tilhørende retningslinjer skal tilpasses statens eierandel, selskapets egenart og risiko og vesentlighet.»

Samfunnsansvar

Regjeringen forventer at de statlig eide selskapene går foran og arbeider systematisk med samfunnsansvar og er ledende på dette feltet innenfor sine områder. Dette omfatter alle statlig eide selskaper uavhengig av statens mål med eierskapet. Samfunnsansvaret går ut over det lovbestemte og de særskilte samfunnsoppgaver som ofte ivaretas av selskaper med sektorpolitiske mål.

I Meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi presiseres Regjeringens forventinger til samfunnsansvarlig forretningsdrift i tråd med den internasjonale normutviklingen på dette området, jf. St.meld. nr. 10 (2008-2009) Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi.

Lederlønn

Regjeringen bygger sin politikk på den norske samfunnsmodellen med et godt sosialt sikkerhetsnett, relativt små lønnsforskjeller og et omfattende samarbeid med partene i næringslivet. Retningslinjer for statens holdning til lederlønn i statlig eide selskaper ble lansert i desember 2006. Bakgrunnen for retningslinjene var blant annet et ønske om å stoppe en uønsket lederlønnsutvikling, der forskjellene mellom ledende ansatte og resten av arbeidsstyrken øker. I Eierskapsmeldingen fremlagt i 2011 orienteres det om en justering av disse retningslinjene med virkning fra 1. april 2011. Justeringen innebærer at de statlig eide selskapene skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende ansatte. Denne skal tas inn som en note i selskapenes årsregnskap. Erklæringen skal ha et innhold som angitt i allmennaksjelovens § 6-16a, og skal behandles på tilsvarende vis på selskapenes ordinære generalforsamling. Hensikten med dette er å skjerpe styrenes fokus på arbeidet med lederlønnsvilkårene, og samtidig gi staten som eier og allmennheten bedre innsikt i lederlønningene i statlig eide selskaper. Retningslinjene er ment å være veiledende og et grunnlag for styrene i statlig eide selskaper ved deres fastsettelse av lederlønnsprinsipper og -avtaler. «Følg-eller-forklar»-prinsippet skal legges til grunn ved oppfølging av retningslinjene. Dette innebærer at selskapene må redegjøre for hvordan de har innrettet seg i forhold til retningslinjenes enkelte punkter, og eventuelt forklare hvorfor og hvordan selskapet har innrettet seg på en annen måte.

5.1.2 Eiers styringsmuligheter

De to selskapenes vedtekter, og de nevnte lovene, regulerer hva styret for selskapene selv kan bestemme, hva som må forelegges eier for beslutning og hva selskapene skal rapportere og informere om. Vedtektene og endringer i disse må vedtas i selskapenes foretaksmøte. Lover og vedtekter, sammen med øvrige vedtak som fattes på foretaksmøtet, slik som valg av styre, utgjør den konstituerende styringen av selskapet.

Bestemmelsene i statsforetaksloven, lov om Innovasjon Norge og selskapenes vedtekter fastlegger rammene for hvor aktive eierne kan være med hensyn til å bestemme hva Innovasjon Norge og SIVA skal engasjere seg i, hvordan de skal organiseres og drives, og hvilket handlingsrom selskapene har.

Både i statsforetaksloven og i lov om Innovasjon Norge er eiernes innflytelse over styringen av SIVA og Innovasjon Norge forbeholdt foretaksmøtet. I foretaksmøtet for Innovasjon Norge deltar også fylkeskommunene med 49 pst. av aksjene i selskapet. Dette innebærer at eiernes eiermyndighet bare kan utøves gjennom vedtak i foretaksmøtet.

Eierne har imidlertid mulighet til å fremme næringspolitiske og andre samfunnsmessige mål ved utforming eller revidering av lov og vedtekter og ved behandling av overordnede planer og føringer for virksomheten, ved styresammensetning og gjennom fastsetting av prinsipper for avkastning og utbytte.

Som et ledd i den løpende virksomhetsstyringen mottar SIVA og Innovasjon Norge, gjennom Stortingets vedtak og forutsetninger og oppdragsbrev fra ulike oppdragsgivere, rammer og retningslinjer som legger føringer for selskapenes arbeid. Dette er styringsvirkemidler som ikke er vanlige i styringen av selskaper med kommersielle formål, men som benyttes for Innovasjon Norge og SIVA ut fra selskapenes nærings-, distrikts- og regionalpolitiske formål.

Valg av tilknytningsform innebærer at både Innovasjon Norge og SIVA er egne rettssubjekter. Forvaltningen av de enkelte selskapene hører inn under selskapets styre, som også skal påse at virksomheten drives i samsvar med de regler som er gitt i eller i medhold av lov og vedtekter. Eierne er ikke klageinstans for de beslutninger som fattes av Innovasjon Norge og SIVA.3 Som forvalter av statens eierandel i SIVA og Innovasjon Norge har imidlertid nærings- og handelsministeren et parlamentarisk ansvar for selskapene overfor Stortinget. Som eier må derfor Nærings- og handelsdepartementet følge opp de mål og forutsetninger som er satt for selskapene.

For SIVA gir statsforetaksloven § 23 en oversikt over sakstyper der foretakets styre «ikke skal treffe vedtak før saken skriftlig er forelagt departementet». Dette gjelder blant annet saker som kan «være av vesentlig betydning for foretakets formål eller som i vesentlig grad vil endre virksomhetens karakter». Statsforetaksformen representerer på denne måten et grunnlag for overordnet, eierbasert styring av større strategiske endringer ved virksomhetene, samtidig som rent forretningsmessige forhold, herunder ordinære tilpasninger av selskapets strategi, håndteres gjennom selskapets egen styring. Dette forutsetter et aktivt og ansvarlig styre.

Tilsvarende regler om foreleggelsesplikt som er nedfelt i statsforetaksloven, gjelder ikke for Innovasjon Norge. I forbindelse med at fylkeskommunene kom inn på eiersiden i 2010, ble det imidlertid tatt inn en bestemmelse i selskapets vedtekter om at forslag som innebærer at nye oppgaver av vesentlig karakter tillegges selskapet, må legges fram for foretaksmøtet og godkjennes med to tredjedels flertall. Hensikten med bestemmelsen er å hindre at enkelte oppdragsgivere tillegger Innovasjon Norge vesentlige nye oppgaver som er i strid med eller forringer selskapets måloppnåelse. Bestemmelsen skal sikre at samtlige eiere har løpende kontroll og oversikt over selskapets aktiviteter, og har satt Nærings- og handelsdepartementet bedre i stand til å sikre at nye oppdrag faller innenfor selskapets formål.

Forvaltningsloven gjelder ikke for Innovasjon Norge og SIVA. Dette innebærer at departementets styringsmyndighet er mindre overfor SIVA og Innovasjon Norge enn hva den er for en forvaltningsbedrift.

Eieravtale og eiermøter for Innovasjon Norge

For Innovasjon Norge er det utarbeidet en egen eieravtale mellom staten ved Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene. Eieravtalen regulerer det økonomiske forholdet mellom eierne. Eierne har i utarbeidelsen av dokumentet lagt vekt på at det ikke skal være en gjentakelse av det som allerede er regulert gjennom loven eller vedtektene med mindre dette er nødvendig.

Økonomiske forhold som er regulert i eieravtalen, omfatter blant annet at den som tildeler midler til en ordning er ansvarlig for ordningen, herunder utbytte og tap, og at eierne er ansvarlige for ethvert tap eller underskudd i selskapet som ikke kan tilordnes en enkelt ordning. Eierne er i slike tilfeller ansvarlige for å tilføre ytterligere kapital ved bevilgninger for å dekke underskudd og/eller forpliktelser i selskapet, i samme forhold som hver enkelt eiers andel av innskuddskapitalen.

I avtalen slår eierne fast at de, gjennom et felles eierskap, ønsker å videreutvikle Innovasjon Norge som en sentral aktør i utforming og gjennomføring av den nasjonale og regionale nærings- og innovasjonspolitikken. Videre legger eierne til grunn at selskapet skal videreutvikle en desentralisert organisasjon med utstrakt grad av kompetanse, saksbehandling og beslutningsmyndighet på regionalt nivå innenfor rammen av lov om Innovasjon Norge.

Hovedstyret kan ved behov innkalle til eiermøter i Innovasjon Norge. I eiermøtene skal eierne tre sammen for å diskutere saker som skal behandles i selskapets foretaksmøte. Formålet med møtene er, gjennom diskusjon, å forsøke å avklare saker i forkant av selve foretaksmøtet. Eierne må jevnlig vurdere om det er saker hvor det er behov for eiermøter, og deretter eventuelt be Innovasjon Norge om at de innkaller til møte.

Samarbeidsforum for Innovasjon Norge

Samarbeidsforum for Innovasjon Norge består av politisk ledelse fra eierne og oppdragsgivende departementer. Forumet skal legge til rette for en langsiktig strategisk utvikling av selskapet, herunder drøfte overordnede prinsipper for virksomheten og hovedinnhold i kommende års oppdragsbrev.

I henhold til mandat for Samarbeidsforum skal arbeidet i forumet resultere i at fylkeskommunene og staten utvikler en felles forståelse når det gjelder oppfølging og prioriteringer i saker som angår Innovasjon Norge. Samarbeidsforum møtes nå to ganger årlig. Politisk ledelse i Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene veksler årlig på ledelse av forumet.

5.1.3 Rollene som oppdragsgiver og eier

For både SIVA og Innovasjon Norge har Nærings- og handelsdepartementet en tosidig rolle i form av både å være eier og oppdragsgiver. For Innovasjon Norges del gjelder dette også fylkeskommunene. Innovasjon Norge og SIVAs eiere har et hovedansvar for at selskapet settes i stand til å oppnå sitt formål, mens man som oppdragsgiver ofte fokuserer på ulike spesifikke næringspolitiske mål. Dette krever et felles mål- og resultatstyringssystem.

Eierrollen utøves etter bestemmelser i lov, vedtekter, egne avtaler (som eieravtalen for Innovasjon Norge mellom staten og fylkeskommunene) og eventuelle særskilte vedtak og forutsetninger fra Stortinget. Myndigheten som eier skal utøves gjennom deltakelse og stemmegivning i selskapets foretaksmøte. Eierne har et særlig ansvar når det gjelder selskapenes formål og mål. Den daglige utøvelsen av eierrollen er preget av oppfølging av resultat- og effektivitetsmål av de bestemmelser som er satt for selskapet, i tillegg til å forberede og koordinere saker som skal opp i foretaksmøtet.

Oppdragsgiverne skal sikre at de oppdrag som legges til selskapet ligger innenfor selskapets formål og mål, både med hensyn til oppdragets innhold og organisering. Rollen som oppdragsgiver er i dag som regel langt mer operativ enn eierrollen, gjennom spesifisering og oppfølging av krav og betingelser til bevilgninger, utforming av oppdragsbrev og rapporteringskrav samt dialog og møter med selskapene. Når det gjelder Innovasjon Norge retter fylkeskommunene sin oppdragsgiverrolle mot selskapets distriktskontorer, mens eierrollen er rettet mot hele selskapet.

Samarbeidsforumet for Innovasjon Norge legger til rette for økt samarbeid og koordinering mellom eierne og oppdragsgiverne om Innovasjon Norges struktur, strategiske utvikling framover og hvilke oppdrag selskapet bør tillegges. Regjeringen mener dette over tid vil kunne legge til rette for en mer effektiv mål- og resultatstyring som kan redusere detaljstyring av selskapenes aktiviteter.

De formelle rollene og samarbeidsarenaene er ikke til hinder for at eierne har en løpende dialog med SIVA og Innovasjon Norge om ulike saker hvor synspunkter presenteres og diskuteres samtidig som rollefordeling og ansvar respekteres.

5.1.4 Styrenes rolle

SIVA og Innovasjon Norges styrer har, etter statsforetaksloven og lov om Innovasjon Norge, ansvar for forvaltningen av selskapene og utarbeidelse av strategiske og faglige prioriteringer i selskapene. Det er styrene som skal påse at virksomheten i selskapene drives i samsvar med de reglene som er gitt i og i henhold til loven, herunder føre tilsyn med administrerende direktørs ledelse av virksomheten. Styrene er også ansvarlig for den faglige behandlingen av enkeltsaker. Selskapenes prioriteringer av strategisk og faglig karakter bør drøftes med eiere og oppdragsgivere. Styrene er videre ansvarlig for at selskapene besitter god og tilstrekkelig kompetanse på de prioriterte områdene.

For Innovasjon Norge oppnevnes og bemyndiges selskapets regionale styrer av hovedstyret og administrerende direktør, i samsvar med bestemmelsene i lov om Innovasjon Norge. Styret i SIVA SF har også ansvar for eiendomsvirksomheten som er organisert i datterselskapet SIVA Eiendom Holding AS. I styret for SIVA Eiendom Holding AS inngår i tillegg administrerende direktør i SIVA SF som styremedlem.

Selskapenes administrasjon har et selvstendig ansvar for å orientere styret, og for å påse at relevant informasjon fra eierne og oppdragsgiverne videreformidles. Konkrete forventninger fra eierne til selskapene bør formidles på selskapenes foretaksmøter, eventuelt ved en skriftlig henvendelse. For Innovasjon Norge, hvor staten er deleier, bør øvrige eiere inviteres med eller orienteres om møter som departementet avholder med styret/styreleder i eiersaker.

Styrenes kompetanse

Regjeringen legger vekt på at selskapenes styrer har en kompetanse, kapasitet og sammensetning som gjør dem i stand til å ivareta sine oppgaver på en best mulig måte. Regjeringen vil som et ledd i dette tilstrebe en mest mulig lik representasjon mellom kjønnene ved styreutvelgelser. Regjeringen vil generelt også legge vekt på geografisk, kulturelt og sosialt mangfold, samt en god alderssammensetting, når styrene settes sammen. Alle disse faktorene bidrar, slik regjeringen ser det, til gode diskusjoner og et bredt beslutningsgrunnlag. Det er eiernes ansvar å ivareta dette.

Regjeringen mener Innovasjon Norges hovedstyre skal ha en sammensetning som gjenspeiler selskapets arbeid innenfor næringsutvikling, regionalt, nasjonalt og internasjonalt. Styret skal besitte god og bred kunnskap om norske bedrifters utfordringer og muligheter, i tillegg til næringslivserfaring, gjerne også fra internasjonaliseringsprosesser, samt kunnskap om, eller erfaring fra, gründervirksomhet og utvikling av næringsmiljøer. Det er sentralt at styret besitter god finansiell kompetanse, herunder kredittkompetanse. Videre er det viktig at styret har en bred samfunnsforståelse, herunder god forståelse for politiske prosesser.

Regjeringen mener styret i SIVA skal ha en sammensetning som gjenspeiler selskapets arbeid innenfor etablering og utvikling av bedrifter, herunder næringsutvikling i regionale nærings- og kunnskapsmiljøer. Selskapet skal besitte god og bred kunnskap om norske bedrifters utfordringer og muligheter, samt regionale, næringspolitiske og industrielle utfordringer. I tillegg bør styret ha god generell forretningsmessig og økonomisk forståelse, herunder finansiell kompetanse. Videre er det viktig at styret har en bred samfunnsforståelse, herunder en god forståelse for politiske prosesser.

Styrets uavhengighet

Det er styret som skal fastsette selskapenes strategi, med de begrensninger som fremgår av lover og vedtekter. Styret skal sikre at selskapene har en effektiv organisering og drift, og det er styret som står ansvarlig for selskapenes måloppnåelse. For Innovasjon Norge er det hovedstyret som beslutter plassering av utekontorer og distrikts- og lokalkontorer.

Hovedstyret i Innovasjon Norge kan gi selskapets administrasjon og regionale styrer fullmakt til å treffe beslutninger på styrets vegne. Det er hovedstyret som setter grensene for de regionale styrenes fullmakter til å fatte beslutninger. I dag kan de lokale styrene gi tilsagn om tilskudd på inntil 2 mill. kroner, garantier eller innovasjonslån/risikolån på inntil 6 mill. kroner og lavrisikolån på inntil 8 mill. kroner, innenfor visse forutsetninger som er satt av hovedstyret. Nærings- og handelsdepartementet er kjent med at styret nå vurderer disse grensene på nytt. Departementet er positive til dette.

Hovedstyret skal sikre habilitet i de regionale styrene. For styrer på nasjonalt og regionalt nivå legger staten vekt på at styrene skal ha en god sammensetning av relevant kompetanse. Hovedstyret er ansvarlig for at de regionale styrene har den nødvendige kompetanse. For å sikre god måloppnåelse må Innovasjon Norges styre også legge til rette for en hensiktsmessig arbeidsdeling og samarbeid mellom selskapets ulike kontorer.

I henhold til SIVAs vedtekter skal selskapets hovedkontor ligge i Trondheim. Tilsvarende skal Innovasjon Norges hovedkontor ligge i Oslo, i henhold til selskapets vedtekter. Ut over denne bestemmelsen ligger det, som i dag, til Innovasjon Norges styre å etablere en hensiktsmessig tilstedeværelse regionalt og internasjonalt. Selskapets styre kan beslutte å etablere regionale styrer som omfatter flere fylkeskommuner. Eksempelvis betjenes Agder-fylkene av ett felles distriktskontor. Tilsvarende er det ett felles kontor for Akershus, Østfold og Oslo og for Buskerud og Vestfold. Der Innovasjon Norge har et felles distriktskontor som håndterer flere fylker, har også det regionale styret et tilsvarende ansvar.

5.2 Forslag til nye mål for Innovasjon Norge

5.2.1 Behov for nye mål

Dagens målstruktur for Innovasjon Norge ble utarbeidet i 2003, i forbindelse med at selskapet ble opprettet. Dette målsystemet er beskrevet nærmere i kapittel 3.2.

Dagens målstruktur speiler i stor grad de ulike organisasjonene som i 2004 ble slått sammen til Innovasjon Norge. Målstrukturen viser ikke i tilstrekkelig grad selskapets samlede virksomhet i dag, noe som hemmer utviklingen av Innovasjon Norge som ett selskap.

Evalueringen av Innovasjon Norge pekte på at selskapets målstruktur har flere svakheter og anbefaler av målene revideres. Blant annet mener evaluator at koblingen mellom mål og virkemiddel i selskapet er uklar. Evaluator påpeker videre at styringen av selskapet i større grad enn i dag bør være basert på mål- og rammestyring. I høringsuttalelsene var det bred enighet om at selskapets målstruktur burde revideres.

Regjeringen ønsker å legge til rette for en tydeligere kobling mellom selskapets mål og de ulike oppdrag og virkemidler Innovasjon Norge forvalter. Det er i tillegg behov for å skille mellom selskapets formål og hovedmål, mellom hva Innovasjon Norge skal være og hva selskapet skal oppnå.

Nærings- og handelsdepartementet har på denne bakgrunn revidert dagens målstruktur, i samarbeid med øvrige eiere og oppdragsgivere. I dagens målstruktur inngår innovasjon, internasjonalisering, profilering og næringsutvikling basert på regionale forutsetninger i selskapets delmål. Eierne anser imidlertid innovasjon, internasjonalisering og profilering som virkemidler for å nå selskapets mål. Dette ligger til grunn for den nye målstrukturen. Det eierne ønsker å oppnå, er flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer. Selskapets hovedmål skal vise til hva som skal oppnås og delmålene skal gi en beskrivelse av en ønsket tilstand. Delmålene gir uttrykk for hvilke områder selskapet skal arbeide på, og hva som skal oppnås på disse områdene.

Eiernes ambisjon er å styrke den overordnede styringen av selskapet, og redusere graden av mer detaljerte føringer. Det er lagt vekt på at de nye målene er dekkende for selskapets virksomhet, med en klar kobling mot selskapets virkemiddelportefølje, og at de skal gi grunnlag for en bedre fremtidig styring av selskapet. Den nye målstrukturen legges til grunn for alle oppdragsgivere til selskapet.

Helhetlig rapporteringssystem gir bedre styringsinformasjon

Den nye målstrukturen er samlende for selskapets virksomhet, og vil i større grad enn dagens målstruktur favne bredden i oppdragene som er lagt til Innovasjon Norge. Den nye målstrukturen legger også grunnlaget for et mer helhetlig og forenklet rapporteringssystem, som vil gi oppdragsgivere og eiere bedre styringsinformasjon, samtidig som systemet er mindre ressurskrevende å forvalte for Innovasjon Norge.

Mål- og resultatstyring er det grunnleggende styringsprinsippet i staten og for statlige virksomheter. Dette innebærer at overordnede mål og delmål må kunne konkretiseres på en måte som sikrer at resultatene kan måles, vurderes og følges opp gjennom nødvendige forbedrings- og utviklingstiltak. Målstrukturen danner videre grunnlaget for Nærings- og handelsdepartementets rapportering til Stortinget på selskapets måloppnåelse. For å kunne avgi en god rapportering kreves utarbeidelse av et fullstendig mål- og resultatstyringssystem med indikatorer som er relevante for måloppnåelsen. Under hvert av delmålene vil det derfor bli utviklet et indikatorsett som er relevant for måling av måloppnåelsen. Settet med indikatorer skal utformes slik at effektene av de enkelte programmer, og føringer og målsetninger knyttet til målgrupper, kan følges opp. Videre vil særskilte evalueringer gi grunnlag for en del av selskapets rapportering til eiere og oppdragsgivere.

Tydeligere kobling mellom virkemidler og mål

Den nye målstrukturen legger til rette for en tydelig kobling mellom selskapets mål og virkemiddelportefølje. Alle virkemidler selskapet forvalter skal kunne knyttes til ett eller flere av selskapets delmål.

Målstrukturen skal ligge til grunn for alle oppdrag som gis selskapet, og er overordnet øvrige føringer og styringssignaler. Dette gjelder blant annet føringer i ulike oppdrag knyttet til satsinger på særskilte sektorer og målgrupper. Oppdrag som ikke faller inn under selskapets formål og målstruktur bør som hovedregel ikke legges til selskapet. Eierne har, i fellesskap, ansvaret for at alle oppdrag som legges til Innovasjon Norge er innenfor den nye målstrukturen. Oppdragsgiverne skal sette Innovasjon Norge i stand til å nå sine mål, men selskapets styre har et selvstendig ansvar for å sikre at selskapets virksomhet bidrar til måloppnåelse. Dette tilsier at selskapet må gå i dialog med samtlige oppdragsgivere om hvordan oppdragene bør innrettes for å bidra til selskapets måloppnåelse. Eierne har, i fellesskap, ansvaret for at alle oppdrag som legges til Innovasjon Norge er innenfor den nye målstrukturen.

5.2.2 Nye mål for Innovasjon Norge

Sett i lys av utfordringene Norge og norsk næringsliv står overfor, anbefalingene i evalueringen av Innovasjon Norge, høringsuttalelser og drøftingene med øvrige eiere og oppdragsgivere, foreslår regjeringen nye mål for Innovasjon Norge:

Formål:

Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet

Hovedmål

Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter

Dette skal nås gjennom:

Delmål 1:

Flere gode gründere

Delmål 2:

Flere vekstkraftige bedrifter

Delmål 3:

Flere innovative næringsmiljøer

Nedenfor gis en nærmere redegjørelse for hva som ligger i de ulike målformuleringene.

Figur 5.1 Ny målstruktur for Innovasjon Norge

Figur 5.1 Ny målstruktur for Innovasjon Norge

Innovasjon Norges formål er å være statens og fylkeskommunenes virkemiddel for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet

En virksomhets formål skal gi et bilde av hvorfor virksomheten er til, og skal klargjøre selskapets rolle i samfunnet. Som nevnt i kapittel 2.4.2 er det summen av næringspolitiske rammebetingelser som betyr noe for fremtidig verdiskaping. Imidlertid oppnår ikke markedene alene alltid de ønskede eller optimale utfallene. Bedriftsrettede tiltak kan da utløse samfunnsøkonomisk lønnsom næringsvirksomhet, og Innovasjon Norge spiller en viktig rolle.

Innovasjon Norge er et av regjeringens viktigste virkemidler for å realisere verdiskapende næringsutvikling i hele landet. Selskapet skal ha virksomhet i utlandet, og det understrekes at målene favner internasjonalisering og profilering av norsk næringsliv. Det bør videre legges til rette for en hensiktsmessig arbeidsdeling og samordning mellom selskapets kontorer nasjonalt. Selskapet skal også være en effektiv virkemiddelaktør og næringspolitisk rådgiver for eiere og oppdragsgivere.

Regjeringen legger til grunn at bærekraft, både økonomisk, sosialt og miljømessig, skal være gjennomgående i Innovasjon Norges virksomhet. Regjeringens politikk for likestilling skal legges til grunn for selskapets virksomhet.

Innovasjon Norge skal utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling, og utløse regionenes næringsmessige muligheter

Innovasjon Norge skal, gjennom veiledning, og faglig og finansiell støtte, utløse bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsom næringsutvikling. Innovasjon Norge skal både bidra til entreprenørskap og støtte innovasjon som fremmer internasjonalt konkurransedyktige norske bedrifter og bidra til at innovasjoner blir tatt i bruk i hele landet.

Resultater i form av flere gode gründere, flere vekstkraftige bedrifter og flere innovative næringsmiljøer vil innebære oppnåelse av ovennevnte hovedmål. Delmålene skal forstås både i en nasjonal og regional kontekst.

Flere gode gründere

Nye ideer, produkter og prosesser, og nye markedsmuligheter og endret etterspørsel, danner grunnlaget for etablering av nye bedrifter. Innovasjon Norge skal, ved veiledning, faglig og finansiell støtte, bidra til flere gode gründere og nyetablerte bedrifter med vekstambisjoner og -potensial. Selskapet skal bidra med markedskompetanse, vurdering av forretningsideer, samt støtte til etablerernes egen forretningsutvikling og internasjonalisering. Innovasjon Norges støtte skal være utløsende.

Det er ikke et mål å bidra til flest mulig nye bedriftsetableringer, men at flest mulig nyetablerte bedrifter utnytter sitt potensial for vekst.

Forskning bidrar til utviklingen av nye ideer og innovasjoner. Å legge til rette for økt samhandling mellom kunnskapsmiljøer og næringsliv er viktig for utvikling av et mer kunnskapsbasert næringsliv. Innovasjon Norge skal derfor også vektlegge kommersialisering av forretningsideer.

Flere vekstkraftige bedrifter

Innovasjon Norge skal, gjennom faglig og finansiell støtte, utløse økt veksttakt og internasjonal konkurranseevne i etablerte bedrifter. Selskapet skal bidra til økt profesjonalisering av bedriftene, gjennom innovasjon, internasjonalisering og profilering. Selskapet skal også bidra med internasjonal markedsforståelse og, ved bruk av sitt kontornettverk, gjøre tilgangen til internasjonale markeder lettere for bedriftene. Innovasjon Norges støtte skal bidra til å utløse bedrifters vekstmuligheter.

Selv om Innovasjon Norge skal prioritere små og mellomstore bedrifter i sitt arbeid, er det likevel åpent for at store bedrifter kan motta hjelp.

Flere innovative næringsmiljøer

I den globale konkurransen kan mange bedrifter øke sin konkurranseevne gjennom økt samarbeid. Innovasjon Norge skal, gjennom faglig og finansiell støtte, og i samarbeid med andre relevante virkemiddelaktører, utløse og forsterke forpliktende og samarbeidsorienterte innovasjons- og internasjonaliseringsprosesser i nettverk av bedrifter og næringsklynger. Selskapet skal også bidra til profilering av klyngene.

Innovasjon Norge skal gjennom sitt arbeid øke kunnskapen om nettverks- og klyngesamarbeid i norsk næringsliv, og bidra til levedyktige samarbeidsrelasjoner mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og offentlige aktører.

Oppfølging av nye mål

Nærings- og handelsdepartementet vil, i samarbeid med øvrige eiere, oppdragsgivere og Innovasjon Norge utforme et mer operativt og detaljert mål- og resultatstyringssystem, basert på den nye målstrukturen for Innovasjon Norge.

For å kunne utvikle stadig bedre og mer treffsikre virkemidler er det nødvendig å utnytte de potensielle læringseffektene som ligger i et forbedret mål- og resultatstyringssystem. Det nye mål- og resultatstyringssystemet vil legge til rette for en bedre oppfølging av selskapets resultater, gjennom et sett av resultatindikatorer knyttet til hvert enkelt delmål. Mål- og resultatstyringssystemet skal utformes slik at effektene av de enkelte programmer, og føringer og målsetninger knyttet til målgrupper, kan følges opp. Resultatindikatorene vil utgjøre hoveddelen av selskapets rapportering til eiere og oppdragsgivere, og måloppnåelse på delmålene vil være en indikator på at hovedmålet nås. I tillegg til rapportering på indikatorer vil det utformes støttende analyser på sentrale områder for å imøtekomme andre informasjonsbehov der dette er hensiktsmessig. Et hensiktsmessig utformet rapporteringssystem vil legge til rette for en større grad av målstyring av selskapet.

Nærings- og handelsdepartementet og fylkeskommunene vil som eier i samarbeid med andre oppdragsgivere ta initiativ til en gjennomgang av Innovasjon Norges virkemidler, blant annet med sikte på en forankring mot ny målstruktur, og en forenkling av selskapets virkemiddelportefølje. Innovasjon Norge gis i oppdrag å foreslå konkrete forenklinger i egen portefølje. Nærings- og handelsdepartementet vil ha hovedansvaret for å følge opp dette forenklingsarbeidet, mens hver enkelt oppdragsgiver har et selvstendig ansvar for å gjennomføre konkrete forenklingstiltak på egne ansvarsområder.

Forenkling av selskapets virkemiddelportefølje omtales nærmere under kapittel 6.3.2.

5.3 Eiernes oppfølging av Innovasjon Norge

Regjeringen mener det er behov for at eierne har en tett oppfølging av Innovasjon Norge, også utover det ovennevnte mål- og resultatstyringssystemet. For å ivareta eiernes ansvar for sette selskapet i stand til å forvalte sine oppdrag på en best mulig måte, vil eierne sette mål for – og følge opp – selskapets virkemåte og drift. Dette er en del av eierstyringen av selskapet, og vil derfor følges opp av selskapets eiere i fellesskap. De mål og forventninger som stilles til selskapet innenfor rammen av eierdialogen skal styrke oppfølgingen av selskapet på strategisk viktige områder. Disse målene vil gjelde i en tidsavgrenset periode. Denne delen av eierstyringen vil bli utført i dialog med selskapets oppdragsgivere.

Regjeringen legger opp til at det, som et ledd i eiernes oppfølging av Innovasjon Norge, utformes særskilte målsettinger for selskapets rolle som faglig kompetent rådgiver for eiere og oppdragsgivere, selskapets internasjonaliseringsvirksomhet, forenklingen av selskapets tjenesteportefølje og selskapets møte med kunden.

Regjeringen er opptatt av at Innovasjon Norge kontinuerlig arbeider for å sikre høy kvalitet i sin kommunikasjon med alle brukere av selskapet. Kunde- og saksbehandlere i organisasjonen skal ha høy kvalitet i dialogen og i interaksjonen med potensielle og eksisterende brukere. Selskapet skal legge til rette for at brukerne opplever Innovasjon Norge som «én dør» inn mot det offentlige virkemiddelapparatet.

Enkelte grunnleggende forutsetninger som er avgjørende for selskapets virksomhet er ikke tatt inn i ovennevnte målstruktur, men er regulert i lov om Innovasjon Norge eller instrukser. Dette gjelder blant annet forhold knyttet til ressurseffektivitet, habilitet og økonomistyring.

5.3.1 Innovasjon Norge skal styrke arbeidet med internasjonalisering

Regjeringen mener en styrket satsing på internasjonalisering vil gi norske bedrifter større muligheter for vekst. Internasjonalisering er en integrert del av Innovasjon Norges virksomhet, og skal være et sentralt tema i selskapets møte med mange kunder, både ved selskapets distrikts- og utekontorer. En styrket satsing på internasjonalisering vil sette selskapet bedre i stand til å nå sine nye mål.

Gjennom sin eierstyring vil Nærings- og handelsdepartementet ha et særlig fokus på at selskapet på en best mulig måte skal utnytte det potensialet som ligger i selskapets organisering, med kontorer både over hele landet og i viktige utenlandske markeder. Samarbeidet mellom selskapets utekontorer, distriktskontorer og hovedkontoret bør være effektivt og sømløst, og sikre at relevant informasjon om markedsmuligheter i utlandet er tilgjengelig også i distriktskontorenes dialog med kundene. Dette stiller også krav til kompetansen knyttet til internasjonalisering ved hvert enkelt distriktskontor.

Nærings- og handelsdepartementet vil etablere egne målsetninger for selskapets internasjonaliseringsarbeid, og følge disse opp, i samarbeid med øvrige eiere og i dialog med øvrige oppdragsgivere.

I kapittel 6.3.6 gis en utfyllende beskrivelse av hvordan selskapets arbeid knyttet til internasjonalisering skal styrkes.

5.3.2 Innovasjon Norge skal forenkle virkemiddelporteføljen

Regjeringen vil sikre at Innovasjon Norge har en oversiktlig og brukervennlig virkemiddelportefølje. Innovasjon Norge forvalter i dag oppdrag fra om lag 40 oppdragsgivere og har en omfattende portefølje av tjenester og programmer. I 2008 hadde selskapet hele 86 ulike satsinger, programmer og tjenester i sin portefølje. Selv om dette antallet er redusert de siste årene4, mener regjeringen at det fortsatt er behov for forenkling av porteføljen. Dette støttes også av evalueringen av Innovasjon Norge og flere av høringsuttalelsene. Evalueringen av Innovasjon Norge viste at bedriftene gjennomgående er godt fornøyd med kvaliteten på selskapets tjenester. De aller fleste opplever at Innovasjon Norge har tilbud som dekker deres behov, men at det kan være krevende for bedriftene å orientere seg i tjenestetilbudet. Evalueringen viste imidlertid at selskapets brukere synes selskapets portefølje er krevende å orientere seg i, og at den burde gjennomgås med sikte på en forenkling.

Regjeringen ønsker at selskapet utvikler en forenklet virkemiddelportefølje, med en reduksjon i antallet programmer, til beste for selskapets kunder. Innovasjon Norges handlingsrom til å foreta forenklinger er i dag begrenset av programbevilgninger, føringer og øremerkinger fra oppdragsgiverne. Arbeidet med å forenkle virkemiddelporteføljen må derfor skje i en dialog mellom selskapet og oppdragsgiverne, mens det er eierne av Innovasjon Norge som har hovedansvaret for å følge opp forenklingsarbeidet. Hver enkelt oppdragsgiver har imidlertid et selvstendig ansvar for å gjennomføre konkrete forenklingstiltak på egne ansvarsområder.

Nærings- og handelsdepartementet vil, i samarbeid med fylkeskommunene, som et ledd i eierstyringen av selskapet, fastsette konkrete målsetninger for det ovennevnte forenklingsarbeidet. I forbindelse med dette arbeidet, vil Nærings- og handelsdepartementet be Innovasjon Norge utforme forslag til forenkling av det samlede tjenestetilbudet i dialog med eiere og oppdragsgiverne.

I kapittel 6.3.2. gis en utfyllende redegjørelse for ovennevnte forenkling av selskapets virkemiddelportefølje.

5.3.3 Innovasjon Norge skal ha en god kundedialog

Innovasjon Norge møter hver dag et stort antall kunder som har behov for ulike tjenester. Regjeringen er opptatt av at Innovasjon Norges møter med kundene er konstruktive og effektive. Selskapet skal innen rimelig tid avklare og gi tilbakemelding om de kan bistå kundene og eventuelt hvordan. Saksbehandlingen skal ivareta både kundenes behov for raske tilbakemeldinger, og kravet om forsvarlig saksbehandling. Nærings- og handelsdepartementet vil, sammen med øvrige eiere og oppdragsgivere, følge opp at selskapet holder høy kvalitet i kundedialogen, blant annet via rapportering fra gjennomførte kundetilfredshetsundersøkelser.

Det er en forutsetning at hvert enkelt distrikts- og utekontor har tilstrekkelig kompetanse om selskapet og selskapets virkemidler slik at kunden får god informasjon uavhengig av hvor i selskapet henvendelsen blir rettet.

Regjeringen er opptatt av at unødvendig kompliserte søknadsprosesser og rapporteringskrav unngås. Nærings- og handelsdepartementet vil, sammen med øvrige eiere og oppdragsgivere, be Innovasjon Norge gjennomgå egne krav til søknader og tilhørende rapportering med tanke på forenkling for kundene.

5.3.4 Innovasjon Norge skal være en innovasjonspolitisk rådgiver

Næringslivets utfordringer er ikke konstante. Effekten av virkemidler kan variere over tid. Innovasjon Norges virkemidler bør derfor videreutvikles i takt med endringer i muligheter, utfordringer og kunnskapsutvikling om virkemidlers effekt. Regjeringen forventer derfor at Innovasjon Norge inntar en tydeligere rolle som rådgiver for oppdragsgivere og eiere, i spørsmål knyttet til næringsutvikling og utvikling og forvaltning av egne virkemidler. Dette fordrer at den strategiske dialogen mellom selskapet og oppdragsgiverne, nasjonalt og regionalt, videreutvikles. Regjeringen forutsetter at rådgivningen er basert på solid faglig og uavhengig grunnlag og at Innovasjon Norges rådgivning, basert på faglig og forskningsbasert kompetanse, videreutvikles.

Innovasjon Norge skal blant annet ha oppdatert, forskningsbasert kompetanse knyttet til utforming og bruk av virkemidler, regelverk, endelig implementering og evaluering. Det er viktig at Innovasjon Norge er oppdatert på ny internasjonal forskning knyttet til offentlig virkemiddelbruk. Systematiske virkemiddelevalueringer er nødvendig for å forbedre innretning og bruk av virkemidler, og for å avvikle ordninger som ikke virker som forutsatt. Det bør derfor være et premiss med regelmessige evalueringer, og fremtidige evalueringer i regi av selskapet bør kobles opp mot prinsipper for god virkemiddelbruk. Se omtale av disse i kapittel 6.2. Som ledd i dette arbeidet skal selskapet videreutvikle sin evne til å prioritere mellom programmer og tjenester og fremskaffe gode begrunnelser for forslag til eventuelle nye tiltak. Innovasjon Norge skal vurdere hvilke av selskapets programmer og tjenester som gir særlig god måloppnåelse og hvilke virkemidler som virker mindre godt, og i hvilken grad måloppnåelsen kan styrkes ved å gjøre vridninger i eksisterende virkemiddelportefølje. Her skal selskapet være en kritisk og konstruktiv dialogpartner for sine oppdragsgivere.

Innovasjon Norge skal også vurdere alle oppdragsgiveres forslag til nye programmer og tjenester som vurderes lagt til selskapet, samt forslag til vesentlige endringer i innretningen i eksisterende virkemidler, og gi sine råd til oppdragsgivere og eiere før nye programmer eller endringer trer i kraft. Vurderingen skal blant annet vektlegge forslagets bidrag til selskapets måloppnåelse.

Innovasjon Norge skal styrke sin evne til å gi ulike typer faglige analyser av problemstillinger som er relevante for selskapets måloppnåelse. Selskapet må følgelig ha høy faglig kompetanse på strategisk viktige områder, næringer og bransjer.

Videre skal Innovasjon Norge, gjennom sin kontaktflate mot norske bedrifter og næringer, nasjonalt og internasjonalt, fremskaffe kunnskap om hvilke utfordringer og muligheter norsk næringsliv til enhver tid står overfor. Selskapet skal fungere som en viktig lyttepost for eiere og oppdragsgivere, herunder utarbeide gode analyser knyttet til utviklingen i norsk næringsliv.

For å kunne utføre rådgiverrollen kreves et godt samarbeid mellom Innovasjon Norge og andre relevante aktører. Regjeringen legger til grunn at Innovasjon Norge viderefører og videreutvikler et utstrakt og langsiktig samarbeid med andre relevante virkemiddel- og kunnskapsaktører i Norge og internasjonalt.

I tillegg til å være rådgiver overfor eiere og oppdragsgivere skal Innovasjon Norge også bidra til at ulike innovasjons-, nærings- og regionalpolitiske problemstillinger som er relevante for selskapets måloppnåelse, løftes frem i det offentlige ordskiftet. En slik rolle må avklares nærmere mellom selskapet og eierne.

Den grunnleggende kapasiteten knyttet til Innovasjon Norges innovasjonspolitiske rolle finansieres over selskapets basisbevilgning. Eventuell utvidet kapasitet på enkelte områder finansieres særskilt innenfor rammene til de ansvarlige eiere og oppdragsgivere.

5.3.5 Samordning av oppdragsbrev

I dag mottar Innovasjon Norge over 40 ordinære oppdragsbrev. Graden av detaljstyring varierer mellom de ulike oppdragsgiverne. Både Riksrevisjonen og Kontroll- og konstitusjonskomiteen har påpekt at Nærings- og handelsdepartementet bør ta et større koordinerende ansvar for oppdragene som legges til Innovasjon Norge. Nærings- og handelsdepartementet har igangsatt et arbeid med en sterkere koordinering av departementenes oppdragsbrev til Innovasjon Norge.

Selv om oppdragsbrevene er mer koordinert enn tidligere er det fortsatt en del ulikheter i hvordan oppdragene formidles og hvilke krav som settes til oppfølging. Flere av oppdragene er også av en slik karakter at de kan slås sammen. Evalueringen av Innovasjon Norge viste at det bør legges opp til økt målstyring av selskapet, noe som også ble trukket frem i flere av høringsuttalelsene til evalueringen. Regjeringen ønsker over tid en større grad av målstyring, og dermed mindre grad av detaljstyring, av Innovasjon Norge og mener dette vil bidra til økt måloppnåelse i selskapet.

Departementene vil arbeide med ytterligere samordning av felles styringssignaler til selskapet i Nærings- og handelsdepartementets oppdragsbrev til Innovasjon Norge. Nærings- og handelsdepartementet vil, i samråd med andre berørte departementer, utarbeide en felles tekst som tar utgangspunkt i nye mål for selskapet, og inneholder selskapets mål- og resultatstyringssystem samt føringer som er felles for departementene, for eksempel generelle føringer (blant annet likestilling og bærekraft) samt henvisninger til relevante politiske dokumenter (blant annet handlingsplaner og strategier). Nærings- og handelsdepartementet vil også, i samarbeid med berørte departementer, bidra til samordning av formen på de enkelte departementenes oppdragsbrev.

5.4 Forslag til nye mål for SIVA

5.4.1 Behov for nye mål

Dagens målstruktur for SIVA ble utarbeidet av Nærings- og handelsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet og SIVA i etterkant av St.meld. nr. 46 (2003-2004) SIVAs framtidige virksomhet. Målstrukturen med tilhørende mål- og rapporteringssystem ble implementert i 2007, og er nærmere beskrevet i kapittel 4.3.

Dagens mål er ikke i tilstrekkelig grad rettet mot hva SIVA skal oppnå, men mot hvordan SIVA skal utføre sine oppdrag. Den nye målstrukturen for selskapet bør, som for Innovasjon Norge, tydeliggjøre hva selskapet skal oppnå, for å styrke den overordnede målstyringen av selskapet.

På denne bakgrunn er dagens målstruktur revidert. Det legges vekt på at de nye målene skal være dekkende for selskapets virksomhet, med en klar kobling mot de oppdrag som er lagt til selskapet. Målene skal i større grad enn dagens mål reflektere hva som er målet med SIVAs virksomhet, og ikke hvordan selskapet skal utføre sin virksomhet. De nye målene skal gi grunnlag for bedre måling av hvilke effekter selskapets aktiviteter har og legge til rette for bedre styring av selskapet.

Den nye målstrukturen til SIVA medfører ingen endring i selskapets virksomhet, men reflekterer i større grad den muligheten SIVA har til å gå inn i større eiendomsprosjekter. SIVA har den senere tiden opplevd en utvikling mot større og mer komplekse prosjekter på eiendomssiden. Selskapet har i dag anledning til å prioritere slike prosjekter, men regjeringen ønsker å tydeliggjøre dette i de nye målene. Endringene i målet for selskapets eiendomsvirksomhet er ment å synliggjøre SIVAs rolle knyttet til tilrettelegging for næringsmessig infrastruktur også i større industrielle prosjekter, der selskapets medvirkning har en utløsende effekt for at samfunnsøkonomisk lønnsomme investeringer og etableringer kan gjennomføres i Norge.

Selskapets mål er felles for de departementene som legger oppdrag til selskapet. Det bør ikke legges oppdrag til selskapet som ikke faller inn under selskapets mål. Alle programmer og aktiviteter som legges til SIVA bør være utformet slik at de bidrar til oppnåelse av selskapets hoved- og delmål. De nye målene legger grunnlaget for en systematisk oppfølging av virksomheten i styringsdialogen mellom selskapet og departementet. Nærings- og handelsdepartementet har, som eier av selskapet, ansvaret for at selskapets virksomhet er i tråd med de målene som er satt for selskapet.

5.4.2 Nye mål for SIVA

Regjeringen foreslår følgende målstruktur for SIVA:

Formål:

SIVA er, gjennom sin eiendoms- og innovasjonsvirksomhet, statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. SIVA har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

Hovedmål:

SIVA skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

Delmål 1:

SIVA skal gjennom sine eiendomsinvesteringer senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle eiendomsprosjekter.

Delmål 2:

SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer, og koble disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.

Figur 5.2 Nye mål for SIVA

Figur 5.2 Nye mål for SIVA

SIVA er, gjennom sin eiendoms- og innovasjonsvirksomhet, statens virkemiddel for tilretteleggende eierskap og utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. SIVA har et særlig ansvar for å fremme vekstkraften i distriktene.

SIVA er en del av det offentlige næringsrettede virkemiddelapparatet som skal bidra til å utløse økt innovasjon i bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer i hele landet. SIVAs virkemidler er eiendoms- og innovasjonsvirksomhet. Gjennom sin eiendomsvirksomhet skal SIVA investere i enkeltbedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer og dermed legge til rette for en utvikling i disse bedriftene og miljøene. Gjennom sin innovasjonsvirksomhet skal SIVA legge til rette for effektiv utnyttelse av den allerede oppbygde innovasjonsinfrastrukturen for utvikling av bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer.

Regjeringen legger til grunn at bærekraft, både økonomisk, sosialt og miljømessig, skal være gjennomgående i SIVAs virksomhet. Regjeringens politikk for likestilling skal legges til grunn for selskapets virksomhet.

SIVA skal utløse lønnsom næringsutvikling i bedrifter og regionale nærings- og kunnskapsmiljøer.

SIVA skal investere i og utvikle eiendomsprosjekter for bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer. SIVA skal investere i og utvikle innovasjonsselskaper og gjennom inkubasjon og samlokalisering av bedrifter, og andre tilretteleggende aktiviteter, utløse lønnsom næringsutvikling. Økt investeringskapasitet i bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer, samt tilrettelegging for etablering og utvikling av bedrifter i miljøene vil innebære oppnåelse av selskapets hovedmål.

SIVA skal gjennom sine eiendomsinvesteringer senke barrierer for etablering der markedsmekanismer gjør dette spesielt krevende, også for større industrielle eiendomsprosjekter.

SIVA skal øke investeringskapasiteten i bedrifter og nærings- og kunnskapsmiljøer, og senke barrierer for etablering. SIVAs tilretteleggende arbeid og investeringer skal mobilisere – ikke fortrenge – privat kapital og kompetanse til prosjektene, og skal ha en utløsende effekt. Selskapets eiendomsvirksomhet skal skje på kommersielle vilkår og etter markedsmessige prinsipper. SIVA skal være en profesjonell eiendomsutvikler og kunne tilby næringsarealer tilpasset ulike regioners og bedrifters behov.

SIVAs medvirkning i større industrielle eiendomsprosjekter skal bidra til å utløse lønnsomme nasjonale investeringer og etableringer.

SIVA skal gjennom sitt arbeid bidra til økt kompetanse om tilrettelegging for og etablering av fysisk infrastruktur for innovasjons- og næringsvirksomhet.

SIVAs innovasjonsaktiviteter skal tilrettelegge for etablering og utvikling av bedrifter i nærings- og kunnskapsmiljøer, og koble disse sammen i regionale, nasjonale og internasjonale nettverk.

SIVAs innovasjonsvirksomhet omfatter eierskap i innovasjonsselskaper, finansiering av inkubasjonsvirksomhet, regional samlokalisering og klyngeutvikling og skal legge til rette for etablering, utvikling og omstilling av bedrifter. Virksomheten inkluderer også utvikling av samarbeidsarenaer og nettverk, nasjonalt og internasjonalt, mellom privat næringsliv, FoU-miljøer og offentlig virksomhet.

SIVA skal gjennom sitt arbeid bidra til økt kompetanse om inkubasjon og samlokalisering som virkemiddel for etablering og utvikling av bedrifter.

Internasjonal virksomhet og spesialoppdrag

SIVA kan påta seg spesielle tilleggsoppgaver nasjonalt eller internasjonalt, så fremt disse ligger innenfor selskapets kjernekompetanseområder og forutsatt at selskapet har kapasitet og tilstrekkelig finansiering medfølger.

Dette gjelder oppdrag fra offentlige myndigheter eller organisasjoner som opptrer på vegne av offentlige myndigheter. Eventuelle engasjementer i utlandet skal være i henhold til gjeldende utenrikspolitiske retningslinjer og gi ringvirkninger for norsk næringsliv.

Oppfølging av nye mål og behov for styrket rapportering

Regjeringen ser behov for å utvikle selskapets rapportering for å få en bedre oversikt over hvilke effekter selskapets virksomhet har. Målet er et bedre og forenklet rapporteringssystem som både gir bedre styringsinformasjon til eier og oppdragsgivere, og som er mer ressurseffektivt for selskapet å håndtere.

Regjeringen er opptatt av at SIVA skal ha høy faglig kompetanse på sine ansvarsområder, og at selskapet er en faglig kompetent og uavhengig rådgiver for eiere og oppdragsgivere. Det nye rapporteringssystemet skal legge grunnlaget for en god dialog, mellom selskapet og dets eiere og oppdragsgivere, om effekter av og innretning på selskapets virkemidler.

I dagens mål- og resultatstyringssystem er det lagt opp til at årlige rapporteringer i all hovedsak baseres på aktivitetsmålinger. Det er utarbeidet indikatorer, knyttet til delmålene, for resultatmåling på hovedvirksomhetsområdene eiendom og innovasjon. Rapporteringen bidrar til å synliggjøre hvorvidt selskapet har utført aktiviteter som er nødvendige for å sikre måloppnåelse på lengre sikt.

Selskapets rapportering bør i større grad synliggjøre resultater og effekter av de ulike programmene og hvordan disse er med på å bidra til å nå delmålene for virksomhetsområdene og SIVAs hovedmål. Nærings- og handelsdepartementet vil derfor ta initiativ til å utarbeide et nytt mål- og resultatstyringssystem, hvor den nye målstrukturen operasjonaliseres med gode indikatorer som gir grunnlag for å vurdere om selskapet når sine mål. Mål- og resultatstyringssystemet skal utformes slik at effektene av de enkelte programmer, og føringer og målsetninger knyttet til målgrupper, kan følges opp. Dette arbeidet vil skje i samarbeid med Kommunal- og regionaldepartementet og SIVA.

Samlet resultatoppnåelse må måles over en lengre tidshorisont, og primært skje gjennom mer omfattende evalueringer.

5.5 Eierens oppfølging av SIVA

Regjeringen ser behov for tett oppfølging av SIVA, i tillegg til ovennevnte nye mål- og resultatstyringssystem, og ønsker de kommende årene å rette særlig oppmerksomhet mot noen områder i statens eierstyring.

Dette omfatter en ekstern evaluering av selskapets eiendomsvirksomhet med tilhørende oppfølging, en avklaring av SIVAs eierskap i de såkalte innovasjonsselskapene samt en avklaring av SIVAs rolle som nasjonal virkemiddelaktør. I tillegg har regjeringen en ambisjon om ytterligere samordning av felles styringssignaler til selskapet i Nærings- og handelsdepartementets oppdragsbrev til SIVA.

5.5.1 Evaluering av eiendomsvirksomheten

Utover hovedmålet for SIVA, delmålet for eiendomsvirksomheten, og det kommersielle avkastningskravet (se kapittel 4.2), har ikke Nærings- og handelsdepartementet som eier av selskapet gitt spesielle føringer for denne delen av selskapets virksomhet, verken geografisk, bransjemessig eller når det gjelder størrelse på investeringene. SIVA har selv til enhver tid gjort prioriteringer mellom prosjekter innen ulike bransjer og i ulike deler av landet, med utgangspunkt i selskapets formål og sammensetning av egen eiendomsportefølje. Evalueringen av SIVA og selskapets resultater er positiv, både med hensyn til samfunnsøkonomiske effekter av eiendomsinvesteringene og når det gjelder avkastningen på investert kapital.

Ifølge evalueringen av SIVA har investeringene i eiendomsinfrastruktur hatt en utløsende effekt på etableringer og/eller tilflytting av virksomhet. Gjennom å ta risiko der private aktører finner det vanskelig å gå inn alene, har SIVA bidratt til å bedre tilgangen på eiendomsinfrastruktur og lokaler som har gitt bedre vilkår for næringsutvikling i ulike deler av landet.

I evalueringen av SIVA ble ikke eiendomsvirksomheten til SIVA like inngående drøftet som selskapets innovasjonsvirksomhet. Videre undersøkte ikke Riksrevisjonen i sin selskapskontroll5 av SIVAs virksomhet for 2008, måloppnåelse av eiendomsvirksomheten til selskapet, men så kun på måloppnåelse i SIVAs innovasjonsprogrammer.

Gode evalueringer er nødvendig for å vurdere effekten av offentlige tiltak og pengebruk. Det er nå en stund siden eiendomsvirksomheten til SIVA ble gjennomgått på en helhetlig måte. Regjeringen mener det er nødvendig med regelmessige evalueringer og ønsker derfor å igangsette en ekstern evaluering av selskapets eiendomsvirksomhet.

5.5.2 Oppfølging av SIVAs eierskap i innovasjonsselskapene

Nærings- og handelsdepartementet fikk i 2011 utført en gjennomgang av blant annet den finansielle situasjonen i de såkalte innovasjonsselskapene, der blant annet SIVA er inne på eiersiden. Rapporten Innovasjonsselskap: Infrastruktur eller næringsvirksomhet6 synliggjør at innovasjonsselskapenes rolle og oppgaver må klargjøres. Et sentralt spørsmål i rapporten er om selskapene skal ha en rendyrket rolle knyttet til infrastruktur for utvikling av tidligfasebedrifter og regionale innovasjonsmiljøer, eller om de skal drive næringsvirksomhet med et tjenestetilbud tilnærmet likt det som private aktører uten statlig støtte kan tilby. Rapporten viser at det kan være en innebygget avveining mellom i hvilken grad innovasjonsselskapene regnes som infrastruktur eller driver næringsvirksomhet, og i hvilken grad de korrigerer for markeds- og systemsvikt. Dersom innovasjonsselskapene skal rendyrkes som infrastruktur, vil deres kostnadsnivå, i henhold til ovennevnte evalueringsrapport, være høyere enn deres inntektsnivå.

Regjeringen viser til at evalueringen av SIVA7, og tidligere evalueringer, har påvist at det er en markeds- og/eller systemsvikt når det gjelder infrastruktur for innovasjonsvirksomhet. Evalueringen av SIVA viser at selskapets innovasjonsaktiviteter har bidratt til mer utført innovasjon enn hva som hadde vært tilfellet uten SIVA, og at addisjonaliteten av selskapets aktiviteter er god. Regjeringen mener offentlig finansiering fortsatt bør stilles tilgjengelig for den type innovasjonsinfrastruktur som innovasjonsselskapene representerer.

Regjeringen har merket seg at innovasjonsselskapene i disse to rapportene vurderes som effektive arenaer for å fremme nyskaping i ulike regioner, og at den samfunnsøkonomiske avkastningen av selskapenes aktiviteter vurderes som god. Regjeringen er opptatt av at SIVA prioriterer sin virksomhet der det gir størst mulig måloppnåelse for selskapet. Selskapet har ansvar for å ha et forsvarlig eierskap i de innovasjonsselskapene hvor de i dag er inne som eiere.

Nærings- og handelsdepartementet vil sammen med Kommunal- og regionaldepartementet og SIVA vurdere innholdet i rapporten Innovasjonsselskap: Infrastruktur eller næringsvirksomhet8 med sikte på, gjennom SIVAs eierskap, å utvikle innovasjonsselskapene videre.

5.5.3 SIVAs rolle som nasjonal virkemiddelaktør

SIVA har hele landet som virkeområde, med et særlig ansvar for å bidra til å fremme vestkraften i distriktene. Selskapet legger, gjennom investeringer i eiendom, eierskap i innovasjonsselskaper og ulike innovasjons- og nettverksaktiviteter, til rette for vekst i nærings- og kunnskapsmiljøer. Evalueringen av selskapet viste at SIVAs styrke ligger i å være en relativt liten og fleksibel organisasjon, som arbeider effektivt i et bredt anlagt nettverk. SIVAs nettverk omfatter blant annet de ovennevnte innovasjonsselskapene. SIVA jobber også tett med Innovasjon Norges distriktskontorer, Norges forskningsråds regionale representanter, fylkeskommunene, kommuner og øvrige private og offentlige regionale utviklingsaktører.

Samtidig viste evalueringen at det er en uoverensstemmelse mellom selskapets tilgjengelige ressurser og de forventinger selskapet opplever fra brukerne i regionene og i rollen som sentral virkemiddelaktør. Evalueringen pekte blant annet på at SIVA ikke fullt ut møter forventningene knyttet til deltakelse i de regionale partnerskapene, og at selskapet ikke har ressurser til å følge opp alle initiativer. De regionale partnerskapene, som er samarbeid mellom fylkeskommunene, næringsliv, offentlige virkemiddelaktører og regionale kunnskapsmiljøer for styrket regional næringsutvikling, utgjør en viktig samarbeidsflate for SIVA.

SIVA fungerer også som et bindeledd mellom norske og utenlandske miljøer, og bygger opp samarbeid til innovasjonsnettverk i andre land.

En utvikling med et mangfold av initiativer hvor SIVA er ønsket som medspiller og flere større industrielle eiendomsprosjekter, stiller selskapet overfor krevende prioriteringer. Regjeringen er opptatt at SIVA skal spille en konstruktiv rolle i de prosessene de velger å delta i. Styret må derfor foreta en prioritering av hvilke utviklingsprosesser selskapet skal delta i, innenfor selskapets mål og de rammer og føringer som gis i tilskudds- og oppdragsbrev og ordinær dialog med eier- og oppdragsgivere.

SIVA må videre styrke utnyttelsen av selskapets nettverk for å sikre at virkemidlene er tilgjengelige i de riktige sammenhengene. Regjeringen vektlegger SIVAs rolle som et fleksibelt og faglig uavhengig selskap, som forvalter sentrale nærings- og distrikts- og regionalpolitiske virkemidler. Fremover skal SIVA også videreutvikle sin rådgivende rolle knyttet til videreutvikling av eksisterende virkemidler på sine områder.

5.5.4 Samordning av oppdragsbrev

Departementene vil arbeide med ytterligere samordning av felles styringssignaler til selskapet i Nærings- og handelsdepartementets oppdragsbrev til SIVA. Nærings- og handelsdepartementet vil, i samråd med andre berørte departementer, utarbeide en felles tekst som tar utgangspunkt i nye mål for selskapet, og inneholder selskapets mål- og resultatstyringssystem samt føringer som er felles for departementene, for eksempel generelle føringer (blant annet likestilling og bærekraft) samt henvisninger til relevante politiske dokumenter (blant annet handlingsplaner og strategier). Nærings- og handelsdepartementet vil også, i samarbeid med berørte departementer, bidra til samordning av formen på de enkelte departementenes oppdragsbrev.

5.5.5 Andre føringer for SIVA

I St. prp. nr. 51 (2002-2003) Virkemidler for et innovativt og nyskapende næringsliv ble det foreslått at SIVAs engasjement i da tre næringsparker i Baltikum på sikt skulle avvikles. Siden den tid er engasjementet i to av disse næringsparkene avviklet, men selskapet er fortsatt inne på eiersiden i én slik park. Dette er omtalt i de årlige budsjettproposisjonene fra Nærings- og handelsdepartementet. Regjeringen mener selskapet bør avvikle dette eierskapet på kommersielt grunnlag til en forsvarlig pris.

5.6 Samarbeid mellom virkemiddelaktørene

Både SIVA og Innovasjon Norge opererer i et system med mange grenseflater, både overfor oppdragsgivere, samarbeidspartnere i det offentlige virkemiddelapparatet, næringslivsorganisasjoner og andre. Behovet for kontakt og samarbeid er med andre ord omfattende. For å sikre en god utnyttelse av statens ressurser, er det derfor viktig med tydelig rolledeling og et godt samarbeid mellom Innovasjon Norge og SIVA, og mellom Innovasjon Norge og SIVA og andre aktører.

Virkemiddelaktørene utfyller hverandres arbeid ved at Innovasjon Norge og Norges forskningsråd, hovedsakelig på ulike måter, støtter enkeltprosjekter og bedrifter i forskjellige utviklingsstadier, mens SIVA utvikler og har et eierskap i infrastruktur som forsknings- og kunnskapsparker, inkubatorer og næringshager. De ulike rollene bidrar til å opprettholde et skille mellom hva virkemiddelaktørene skal gjøre og hvilken fase de skal arbeide i, og sikrer et prinsipielt skille og habilitet i enkeltsaker, slik det ble fastslått i St.meld. nr. 46 (2003-2004).

Et nært samarbeid mellom aktørene i det offentlige virkemiddelapparatet er avgjørende for å kunne møte behovene til dagens og morgendagens næringsliv, og er viktig for å sikre brukervennlighet, en effektiv bruk av offentlige midler og å fremskaffe synergieffekter. Selv om de ulike virkemiddelaktørene har tydelig definerte ansvarsområder vil det uansett være grenseflater hvor virkemiddelaktørene i samarbeid må finne en hensiktsmessig arbeidsdeling. Disse er som oftest regulert i egne samarbeidsavtaler, noe som bidrar til å skape en omforent mål- og rolleforståelse og en tydelig arbeidsdeling mellom aktørene.

Regjeringen er opptatt av at et helhetlig offentlig virkemiddelapparat også er kundevennlig i møtet med bedriftene. For bedriftene er det mange ulike informasjonsportaler og -kanaler å forholde seg til. For bedrifter uten tidligere kjennskap til det offentlige virkemiddelapparatet, kan det være et vanskelig landskap å orientere seg i. Regjeringen vil derfor at virkemiddelaktørene skal ha tydelige koblinger mellom de ulike aktørenes informasjonsportaler, og at virkemiddelaktørene har en ensartet og tilgjengelig fremstilling av egne virkemidler og tjenester. Målet er at informasjon om tilgjenglige ordninger skal bedres og gjøre det lettere for gründere og bedrifter å orientere seg blant virkemiddelapparatets ulike tjenester og programmer. Regjeringen mener dette, sammen med god kundedialog og gjennomgang av krav til søknadene hos Innovasjon Norge (se kapittel 5.4.3), kan bidra til et kundevennlig møte med virkemiddelapparatet.

Utviklingen i EU medfører også et behov for et tett samarbeid mellom de ulike virkemiddelaktørene. Europakommisjonen har foreslått at all finansiering av forskning og innovasjon samles i programmet Horizon 2020. Dette omfatter det tidligere rammeprogrammet for forskning og teknologisk utvikling, innovasjonstiltak i rammeprogrammet for innovasjon og konkurranseevne (CIP) og Det europeiske instituttet for innovasjon og teknologi (EIT). En hovedbegrunnelse for dette er å legge til rette for økt innovasjonstakt – flere innovative produkter, løsninger og tjenester – ved at virkemidler for forskning og innovasjon samles i ett og samme program. Regjeringen mener denne utviklingen stiller økte krav til samarbeid mellom de ulike virkemiddelaktørene.

Samarbeidet mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd

Rolle- og arbeidsfordelingen mellom de tre nasjonale virkemiddelaktørene er definert gjennom en samarbeidsavtale. De tre institusjonene har ulike roller, ansvar, kompetanse og oppgaver som skal være komplementære innenfor en samlet verdikjede fra idé til marked. Regjeringen er opptatt av at samarbeidet mellom disse skal resultere i tre tydelige og samkjørte aktører, der ulike virkemidler utfyller hverandre og fremstår på en helhetlig og ensartet måte for bedrifter, FoU-institusjoner og offentlige myndigheter i hele landet. Samarbeidsavtalen mellom de tre aktørene vektlegger i dag fire hovedområder:

  • Et felles kunnskapsgrunnlag for å forstå hvilke innovasjonsutfordringer næringslivet står overfor. Dette er nødvendig for at rådene institusjonene sammen og hver for seg gir til myndighetene, nasjonalt og regionalt, er relevante og samstemte.

  • De tre institusjonenes respektive roller, ansvar og kompetanse må fremstå tydelig i møte med kunden. Det samlede tjenestetilbudet må være tilgjengelig og brukerorientert. Kontakten med næringslivet må fungere effektivt, slik at budskapet om det samlede tilbudet er mest mulig entydig. Tjenestene som virkemiddelaktørene leverer hver for seg, og sammen, må være godt avstemte i møte med kundens behov.

  • Det er viktig med et godt og systematisk samarbeid om den innovasjons- og næringsrettede infrastrukturen, herunder virksomhetenes nettverk og kontornett regionalt, nasjonalt og internasjonalt.

  • Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd må ha et effektivt og fleksibelt samspill med fylkeskommunene, de regionale utviklingsaktørene og med næringslivet. De tre institusjonene må, i samarbeid med fylkeskommunene, bidra til god samordning av tiltak, prosjekter og virkemidler på det regionale nivået.

Oppfølgingen av ovennevnte samarbeidsavtale skjer gjennom jevnlige møter, og det er etablert et sekretariat for samarbeidet.

Regjeringen mener de tre nasjonale aktørene har etablert et strukturert og velfungerende samarbeid. Evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA viser til at ovennevnte samarbeidsavtale regulerer rollefordeling og samarbeidsmønster på en hensiktsmessig måte. Videre mener både SIVA, Innovasjon Norge og Norges forskningsråd at arbeidsdelingen dem i mellom er hensiktsmessig. Selv om samarbeidet fungerer godt, er det åpenbart at et vesentlig mindre selskap som SIVA har færre ressurser enn Innovasjon Norge og Norges forskningsråd til å følge opp alle samarbeidsprosjekter. Samarbeidet bør derfor anlegges slik at det tas høyde for denne forskjellen i selskapenes egenart.

I ovennevnte samarbeid er det lagt vekt på kunnskapsgrunnlaget for innovasjonspolitikken og den konkrete arbeidsdelingen mellom aktørene for relevante programmer og tjenester. Det mest konkrete samarbeidsområdet mellom organisasjonene er innen nettverksbasert innovasjon, særlig knyttet til utvikling og drift av programmene ARENA og Norwegian Centres of Expertise (NCE). Ansvarsdelingen mellom organisasjonene oppfattes her å være tydelig avklart. Evalueringen av SIVA peker på at samarbeidet mellom de tre virkemiddelaktørene innen nettverksbasert innovasjon bør videreføres. Samarbeidsavtalen om NCE- og ARENA programmet er nå fornyet. I tillegg er det utarbeidet en rammeavtale for samarbeid på regionalt nivå, samt årlige regionale handlingsplaner for konkret virkemiddelsamarbeid i hver region.

Boks 5.2 Virkemiddelapparatets samarbeid om NCE-programmet

Programmet Norwegian Centres of Expertise (NCE) ble iverksatt i 2006. Programmet gir faglig og finansiell støtte til utvikling av modne næringsklynger med stort potensial for økt innovasjon, internasjonal orientering og verdiskaping. Programmet ble utviklet av Innovasjon Norge, SIVA og Forskningsrådet, på oppdrag fra Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet. NCE-programmet blir ledet av et eierstyre og gjennomført av en programorganisasjon med deltakere fra de tre institusjonene. Innovasjon Norge er hovedansvarlig for programmet. Tilsvarende samarbeid er etablert for det andre nasjonale klyngeprogrammet, ARENA.

Samarbeidet mellom de tre institusjonene tilfører NCE-programmet en nødvendig bredde i sitt tilbud til klyngeorganisasjonene. Fordi klyngeutvikling baserer seg på et aktivt, bredt og langsiktig samspill og samarbeid mellom bedrifter, kunnskapsmiljøer og utviklingsaktører, må også programmets tilbud være bredt anlagt. Det felles eierskapet til programmet gjør det mulig å utnytte de tre institusjonenes respektive ressurser og kontaktflater:

  • Innovasjon Norge har veletablerte relasjoner til bedrifter og næringsmiljøer gjennom sitt regionale apparat, og innsikt i og kontakter mot internasjonale markeder og innovasjonsmiljøer gjennom sitt uteapparat. Innovasjon Norge kan bistå klyngene med et bredt sett av finansielle tjenester, rådgivning, nettverksbygging og profilering.

  • Forskningsrådet gir viktige bidrag til klyngenes utvikling gjennom sin regionale representasjon og sitt regionale forskningsengasjement, og gjennom å koble klyngene opp mot nasjonale og internasjonale FoU- program og -miljø.

  • SIVAs innovasjonsselskaper, som kunnskapsparker, forskningsparker og inkubatorer, er viktige ressurser for mange av klyngene, som forankringspunkt for samarbeidet i klyngen og som ressurs for klyngenes innovasjonsaktivitet.

De tre institusjonenes samlede ressurser gir NCE-programmet gode forutsetninger for å kunne forsterke de utvalgte klyngenes innovasjons- og internasjonaliseringsaktivitet. I tillegg bidrar det felles eierskapet til NCE og ARENA til å utvikle og forbedre de tre institusjonenes samspill og samarbeid om relaterte virkemidler og innsats.

Regjeringen er opptatt av næringsrettet forskning og næringsutvikling basert på kommersialisering av forskningsresultater. Norges forskningsråd har flere bedriftsrettede programmer som utfyller Innovasjon Norges virkemidler. Dette er for eksempel virkemidler for regional FoU og innovasjon (VRI), Skattefunn og brukerstyrte forskningsprogram (BIA) som forvaltes av Norges forskningsråd og Forsknings- og utviklingskontrakter som forvaltes av Innovasjon Norge. I evalueringen av Innovasjon Norge, gir både Innovasjon Norge og Norges forskningsråd uttrykk for at samarbeidet mellom organisasjonene fungerer godt. Evalueringen gir heller ingen indikasjoner på at det er utfordringer i grenseflatene som krever en vesentlig omlegging av innarbeidet ansvarsinndeling. Norges forskningsråd har i sitt høringsinnspill gitt uttrykk for at samarbeidet med Innovasjon Norge om Skattefunnordningen kan forbedres, herunder at arbeidsdelingen dem i mellom bør diskuteres.

Et annet viktig samarbeidsområde er kommersialisering av forskningsresultater fra offentlig finansiert forskning. Norges forskningsråd, Innovasjon Norge og SIVA har et pågående samarbeid for å bedre sitt samarbeid på dette området. Målet er å skape en mer helhetlig offentlig innsats rundt slike kommersialiseringsprosesser. Samarbeidet innebærer en tydeligere rolledeling mellom aktørene gjennom bedre koordinering av eksisterende virkemidler og felles initiativ. Regjeringen ønsker at dette samarbeidet videreutvikles med sikte på en enda bedre kommersiell utnyttelse av resultater frembrakt fra offentlig finansiert forskning.

Innovasjon Norge og Norges forskningsråd inngikk i 2009 en samarbeidsavtale om utnyttelse av det næringsrettede uteapparatet. Med sikte på økt internasjonalisering av norsk forskning og teknologiutvikling samt hjemhenting av kunnskap om ny teknologi og kompetanse til norsk næringsliv, er det blant annet etablert samfinansierte stillinger ved Innovasjon Norges kontorer i Tokyo, New Dehli og Singapore.

Samarbeid mellom Innovasjon Norge og SIVA og andre aktører

For å sikre et helhetlig tilbud til eksisterende og nytt næringsliv er det viktig at de ulike virkemiddelaktørene samarbeider godt. Innovasjon Norge og SIVA samarbeider i dag allerede med en rekke andre aktører, som for eksempel Norsk Designråd og Patentstyret. Flere av disse relasjonene er forankret i egne samarbeidsavtaler.

Stiftelsen Norsk Designråd har som formål om å fremme bruk av design som et strategisk innovasjonsverktøy i norsk næringsliv. Aktiv utnyttelse av design i innovasjonsprosesser er relevant både innenfor industri- og tjenestesektoren. Norsk Designråd har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge, og benytter selskapets distriktskontorer som utgangspunkt for deler av sin virksomhet, både mot bedrifter og for å bidra til å heve kompetansen på design blant Innovasjon Norges ansatte. Det pågår for tiden en prosess med sikte på en avklaring av forholdet mellom Norsk Designråd og Norsk Form.

I 2010 inngikk Patentstyret og Innovasjon Norge en samarbeidsavtale. Formålet med avtalen er todelt. Patentstyret og Innovasjon Norge ønsker å samordne sitt tilbud til kundene. Målet er å dekke behovet for tjenester om immaterielle rettigheter på en effektiv måte som gir merverdi til bedriftene. Det er en intensjon å inkludere øvrige virkemiddelaktører i tiltakene hvor det er naturlig. For det andre er kunnskapen om immaterielle rettigheter fortsatt for lav blant mange norske små og mellomstore bedrifter. Patentstyret og Innovasjon Norge har derfor som mål å bidra til økt bevissthet og kunnskap om immaterielle rettigheter i norsk næringsliv, særlig i små og mellomstore bedrifter.

Enova har et demonstrasjonsprogram med grenseflater mot flere av Innovasjon Norges ordninger, herunder Miljøteknologiordningen (se boks 6.3). Innovasjon Norge og Enova har et godt samarbeid, med en tydelig rolledeling gjennom koordinering av eksisterende virkemidler og felles initiativer. Samarbeidet har blant annet resultert i felles utlysninger og markedsføring av de to aktørenes respektive programmer.

Lokalt og regionalt samarbeider innovasjonsselskapene, som næringshager, forsknings- og kunnskapsparker og inkubatorer, med Innovasjon Norges distriktskontorer. I følge evalueringen av SIVA benytter Innovasjon Norge og Norges forskningsråd i vesentlig grad disse selskapene som «noder» i informasjonsspredningen til virksomheter i regionene. Evalueringen av SIVA viser til at innovasjonsselskapene har en verdifull rolle i så måte.

Regjeringen mener det er rom for en ytterligere samhandling mellom Innovasjon Norge og aktørene i det norske forskningssystemet med sikte på å stimulere til og utnytte det innovasjonspotensialet som ligger i disse institusjonene. Der det er hensiktsmessig bør Innovasjon Norge og aktuelle FoU-institusjoner inngå samarbeidsavtaler.

Evalueringene av Innovasjon Norge og SIVA og tilhørende høringsinnspillene har påpekt enkelte mindre grenseflater hvor det oppleves at det er potensial for å forbedre samarbeidet. Evalueringen av Innovasjon Norge peker imidlertid på at en endring i dagens arbeidsdeling trolig vil medføre omstillingskostnader som overstiger nytten. Regjeringen ser derfor ikke behov for å gjøre større endringer i arbeidsdelingen mellom de ulike virkemiddelaktørene, men vil tydeliggjøre ansvar og oppdrag til Innovasjon Norge og SIVA gjennom blant annet nye mål for begge selskapene. Samarbeidet mellom aktørene er i hovedsak godt, og mindre grenseflateproblemer vil håndteres i videre eier- og oppdragsstyring.

Boks 5.3 Programrådet for miljøteknologi

Regjeringen la fram sin strategi for miljøteknologi, Næringsutvikling og grønn vekst, i 2011.

Strategien har to hovedformål: Å legge til rette for nasjonal verdiskaping og næringsutvikling, og å bidra til at vi når våre miljømål. Tiltakene i strategien inngår som sentrale deler av både nærings- og miljøpolitikken. Det største enkelttiltaket i strategien er et program for miljøteknologi på 500 mill. kroner over perioden 2011-2013.

Teknologisk utvikling og nyskapende virksomhet i Norge vil gi grunnlag for økonomisk utvikling og nye arbeidsplasser. Et samarbeid mellom næringslivet, virkemiddelapparatet og kompetansemiljøene er avgjørende for å utløse potensialet for utvikling av miljøteknologi.

Miljøteknologistrategien er ikke et avsluttet produkt, men skal videreutvikles. Som en del av arbeidet opprettet Nærings- og handelsdepartementet, i samarbeid med Miljøverndepartementet og berørte departementer, et Programråd som skal følge miljøteknologiprogrammet ut 2013. Programrådet består av deltakere fra de mest sentrale aktørene innenfor det offentlige virkemiddelapparatet: Innovasjon Norge, SIVA SF, Norges forskningsråd, GIEK, Enova, Eksportfinans, Transnova, Gassnova og KLIF, og ledes av en uavhengig leder med gode faglige kvalifikasjoner.

For regjeringen er det viktig at virkemiddelapparatet samspiller om ett bidrag til utvikling av miljøteknologi og mer miljøvennlig produksjon, slik at innsatsen trekker i en retning og de samlede resultatene blir så gode som mulig. Gjennom mandatet for Programrådet for miljøteknologi legger regjeringen til rette for en arena som vil bedre dialogen og øke koordineringen mellom de ulike virkemiddelapparataktørene på dette feltet. Dette vil innebære en felles forståelse av miljøteknologi og økt kunnskap om hva de andre institusjonene kan bidra med. Det kan også innebære for eksempel sammenfallende prioriteringer i ulike utlysningstekster, samfinansiering av prosjekter og ulike former for utvidet samarbeid om gode søknader.

Innovasjon Norge er videre bedt om å utvikle et miljøteknologisk kompetansemiljø for hele det offentlige virkemiddelapparatet. Innovasjon Norge har også sekretariatsfunksjonen for Programrådet.

Samarbeid mellom Innovasjon Norge og Sametinget

Sametinget arbeider for et sterkt og allsidig næringsliv som bygger på og tar hensyn til samisk kultur, natur og miljø. Sametinget disponerer virkemidler til næringsutviklingsformål, som forvaltes gjennom ulike tilskuddsordninger hos Sametinget. Vellykkede næringsetableringer som bygger på samisk kultur, språk og tradisjoner vil bidra til et styrket samisk samfunnsliv og økt mangfold i norsk næringsliv.

Innovasjon Norge og Sametinget har inngått en samarbeidsavtale om næringsutvikling i samiske områder. Samarbeidet har hatt som formål å bidra til kunnskap om samisk kultur og næringsutvikling, og videreutvikling av gode prosjekter som styrker verdiskapingen i samiske områder. Samarbeidet er koblet opp mot det regionale partnerskapet, hvor blant annet også fylkeskommunene deltar. Prioriterte områder i samarbeidet har vært reiseliv og opplevelsesnæringer, landbruk og reindrift, duodji (samisk husflid), kulturnæringer og marine næringer. Partene har søkt å koordinere virkemiddelbruken ved større prosjekter som faller inn under samarbeidsavtalen. Avtalen blir fulgt opp av et eget samarbeidsutvalg.

Ovennevnte avtale utløp 1. januar 2011. Nærings- og handelsdepartementet ber Innovasjon Norge ta initiativ til å fornye denne. SIVA har også flere engasjementer i de samiske områdene, og samarbeider i denne forbindelse med Sametinget. Dette gjelder spesielt overfor kultur- og opplevelsesnæringen.

Boks 5.4 Sametingsmelding om næringsutvikling

Sametinget har utgitt en melding om næringsutvikling i samiske områder. Bakgrunnen for meldingen er at Sametinget skal ha en overordnet og enhetlig strategi for næringsutvikling. Meldingen er ikke avgrenset til tradisjonelle samiske næringer, men tar utgangspunkt i dagens varierte næringsliv. Meldingen tar også for seg Sametingets virkemidler til næringsutvikling og Sametingets politikk overfor ulike næringer.

Meldingen skisserer et utfordringsbilde med negativ befolkningsvekst, sentralisering, omfattende endringer i næringsstrukturen, marginalt næringsliv, lav etableringshyppighet og behovet for utvikling av attraktive lokalsamfunn som tiltrekker seg ungdom og personer med høy kompetanse.

For å møte disse utfordringene presenterer meldingen fire innsatsområder som Sametingets næringspolitiske arbeid skal rettes etter de neste årene. Dette er rammebetingelser for primærnæringene hvor målet er å bevare og utvikle marine næringer, reindrift og jordbruk som viktige kulturbærere og sysselsettere i samiske områder; Attraktive lokalsamfunn hvor målet er å etablere levedyktige og attraktive samiske lokalsamfunn; kulturnæringer hvor målet er flere arbeidsplasser i samiske kultur- og kulturbaserte næringer; Innovasjon, forskning og verdiskaping hvor målet er flere innovasjoner med basis i samisk samfunns- og næringsliv.

Regionale partnerskap

Forvaltningsreformen ga i 2010 fylkeskommunene et utvidet ansvar for ledelse, koordinering og planlegging i det regionale partnerskapet. I tillegg er også fylkeskommunene en virkemiddelaktør regionalt med egne programmer for næringsutvikling, regional utvikling og FoU. Deler av Kommunal- og regionaldepartementets regionale midler som forvaltes av fylkeskommunene, tildeles Innovasjon Norge regionalt.

Regionale partnerskap er samarbeidet mellom fylkeskommunene, regionale statsetater, arbeidslivets organisasjoner og nasjonale virkemiddelaktører. Partnerskapene består med andre ord av representanter fra kommunene, næringslivet, virkemiddelaktørene, private organisasjoner, FoU- og utdanningsinstitusjoner, Sametinget og samiske næringsorganisasjoner samt eventuelle andre aktører der dette er hensiktsmessig. Målet for partnerskapet er å styrke regional næringsutvikling.

Ut i fra regionale muligheter, mål og strategier fordeler fylkeskommunene en del av midlene videre til bedriftsrettede tjenester, programmer og tiltak som forvaltes av blant andre Innovasjon Norge, SIVA, Norges forskningsråd, regionale partnerskap og regionråd. Prioriteringene skjer i samråd med etablerte regionale planer og handlingsprogrammer, innenfor rammen av nasjonale mål og føringer for bevilgningene vedtatt av fylkestingene.

I etterkant av implementeringen av Forvaltningsreformen i 2010 er det flere grenseflater mellom fylkeskommunene og Norges forskningsråd. Etablering av regionale forskningsfond og disses samvirke med Norges forskningsråds VRI-prgram øker fylkeskommunens betydning i de næringsrettede FoU-tiltakene. I tilknytning til etableringen av regionale forskningsfond har fylkestingene vedtatt egne FoU-strategier utviklet i samarbeid med aktørene i det regionale partnerskapet. Norges forskningsråd etablerte i 2008 regionale representanter som arbeider tett sammen med Innovasjon Norge og fylkeskommunene.

Når det gjelder rollefordelingen mellom SIVA og fylkeskommunene fremstår denne, i følge evalueringen av SIVA, som avklart og definert. Det er inngått samarbeidsavtaler mellom SIVA og de enkelte fylkeskommuner og gjennom arbeidet med det nye næringshageprogrammet har samarbeidet blitt tettere enn tidligere. Likevel fungerer det praktiske samarbeidet ulikt og samarbeidet mellom fylkeskommunene og de ulike innovasjonsselskapene kan, i følge evaluator, forbedres. Siden fylkeskommunene i de fleste tilfeller bidrar økonomisk i driften av de ulike innovasjonsselskapene, bør det, i følge evaluator, etableres et tettere samarbeid rundt disse for å avklare rammer, arbeidsoppgaver og økonomi for selskapene. Nærings- og handelsdepartementet og Kommunal- og regionaldepartementet, vil på denne bakgrunn, i tråd med funnene i evalueringen, går inn for at SIVA tar initiativ til et tettere samarbeid med fylkeskommunene og øvrige eiere i innovasjonsselskapene.

Kommunene som førstelinje for næringsutvikling

Gründere kan oppleve det offentlige virkemiddelapparatet som uoversiktlig. For å få realisert gode forretningsideer har gründere behov for enkel tilgang til informasjon om blant annet lover og regler, og kanskje individuell veiledning. Et velfungerende førstelinjetilbud i kommunene er således et viktig tilbud, og medfører samtidig en avlastning for Innovasjon Norge som i større grad kan fokusere på bistand til oppstartsbedrifter med vekstpotensial.

Med dette som utgangspunkt etablerte flere departementer i 2008 prosjektet Kommunen som førstelinje for småskala næringsutvikling og entreprenørskap (FUNK), etter et initiativ fra Innovasjon Norge.

Erfaringer fra FUNK-prosjektet viser at Innovasjon Norge er viktig for å styrke kompetansen i den kommunale førstelinjetjenesten. Innovasjon Norge har derfor videreutviklet arbeidet fra prosjektet med vekt på kompetanseutvikling. Formålet har vært informasjons- og erfaringsutveksling, og det har blant annet vært gjennomført felles møter mellom kommunene, Innovasjon Norge og utvalgte gründere. Som kompetanseorgan innen næringsutvikling har Innovasjon Norge også en viktig rolle overfor kommunene, i å styrke kommunene som førstelinje innenfor næringsutvikling og entreprenørskap.

Etablering av Gründerråd

I august 2011 tok kommunal- og regionalministeren initiativet til å etablere et gründerråd. Rådet er satt sammen av personer som selv har startet egen bedrift. Rådet fikk i mandat å drøfte hvilke rammebetingelser som er de viktigste for nyetableringer i Norge generelt og i distrikts-Norge spesielt. Særlig skulle de se på hvilke rammebetingelser som er viktigst for å stimulere til å få flere vekstbedrifter, styrke overlevelsesevnen, få flere kvinnelige gründere og flere nyetableringer fra personer med innvandrerbakgrunn.

Mange nyetablerte bedrifter forsvinner etter få år. Tallet på kvinnelige gründere er også lavere enn ønskelig, og trolig er det potensial for flere etablerere blant innvandrere i distrikts-Norge. Å skape nye arbeidsplasser og omsette ideer til virksomheter vil i tiden fremover være helt avgjørende for å kunne øke verdiskapingen i Norge og dermed bidra til å videreutvikle velferdssamfunnet. Norge trenger nyskapere og entreprenører, slik at folk kan bo der de vil og skape verdier ut fra lokale fortrinn.

Rådet skal gi konkrete innspill med forslag til tiltak om hvordan man skal kunne legge til rette for å få gründere i distriktene. Gründerrådet skal levere sine innspill til Kommunal- og regionaldepartementet våren 2012, basert på erfaringer og synspunkter på hva som skal til for å få flere til å etablere bedrifter i Norge. Rådet vil blant annet se på finansiering og forbedringer knyttet til informasjon og rådgivning til gründere, særlig i Innovasjon Norge og førstelinjetjenesten. Kommunal- og regionaldepartementet vil følge opp innspillene i departementets kommende stortingsmelding om distrikts- og regionalpolitikken.

Samarbeidsavtalen mellom Innovasjon Norge og andre aktører om internasjonalisering

Innovasjon Norge har grenseflater mot flere andre aktører i sitt arbeid med å fremme internasjonalisering i norske bedrifter. Mye av dette samarbeidet er prosjektbasert, men det finnes også samarbeidsavtaler med ulike organisasjoner. Erfaringen viser at koordinering av internasjonaliseringsaktivitetene til de ulike aktørene fører til en mer effektiv profilering av norske bedrifter, sektorer og forskning i utlandet. Et eksempel er Team Norway ordningen, som er et samarbeid mellom ambassaden, Innovasjon Norge, Sjømatrådet og andre relevante aktører i et geografisk område.

Innovasjon Norge samarbeider med Utenriksdepartementet i henhold til en samarbeidsavtale fra 2007. Av avtalen fremgår det at Innovasjon Norge og utenrikstjenesten skal samordne sin virksomhet i utlandet, og at utenriksstasjonene skal representere Innovasjon Norge i næringslivsspørsmål i markeder hvor Innovasjon Norge ikke selv er til stede. I noen land og markeder har Innovasjon Norges utsendinger status som diplomatiske utsendinger og fungerer som utenriksstasjonens handelsavdeling.

Samarbeidsavtalen mellom Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge omhandler felles mål for samarbeidet og oppgavefordeling, samt en avklaring av forhold av administrativ, juridisk og økonomisk art. I avtalen understrekes det at man i samarbeidet skal legge vekt på brukervennlighet og tilgjengelighet for bedrifter og samarbeidspartnere. Innovasjon Norge og Utenriksdepartementet skal også samarbeide om Innovasjon Norges profilering internasjonalt. Utenriksdepartementet og Innovasjon Norge møtes et par ganger i året i Dialogforum for informasjonsutveksling og håndtering av spørsmål forbundet med samarbeidet beskrevet i avtalen.

Boks 5.5 Norske internasjonaliseringsaktører i utlandet

Utenrikstjenesten: Utenrikstjenesten utfører viktige tjenester for norsk næringsliv og består av ambassader, generalkonsulater og delegasjoner i alle verdensdeler. Hovedformålet med utenrikstjenesten er å vareta og å fremme Norges interesser i forhold til utlandet og yte nordmenn råd, hjelp og beskyttelse overfor utenlandske myndigheter. Innovasjon Norge samarbeider med Utenriksdepartementet i henhold til en avtale av 1. mars 2007. I avtalen fremgår det at Innovasjon Norge og utenrikstjenesten skal samordne sin virksomhet i utlandet og at utenriksstasjonene skal representere Innovasjon Norge i næringslivsspørsmål i markeder hvor Innovasjon Norge ikke selv er til stede.

Norges forskningsråd: Innovasjon Norge har inngått en samarbeidsavtale med Norges forskningsråd som tilsier at Innovasjon Norge skal være Norges forskningsråd forlengede arm ute. Ved Innovasjon Norges utekontorer i Singapore, Japan og India har Norges forskningsråd finansiert en stilling med ansvar for vitenskap og teknologi. Samarbeidet er nyttig for bedrifter som søker ny teknologi og strategiske samarbeidspartnere. Norges forskningsråd har et hovedansvar for internasjonaliseringen av norsk forskning, og bruker store ressurser på dette særlig fra hovedkontoret i Oslo, men også med et eget EU-rettet kontor i Brussel.

INTSOK – Norske olje- og gasspartnere: INTSOK har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge som blant annet går ut på at INTSOK kjøper årsverk fra Innovasjon Norge som representerer dem i det aktuelle markedet. INTSOK ble etablert i 1997 av den norske olje- og gassindustrien og den norske regjeringen. INTSOK er finansiert av medlemmene (vel 200 medlemsbedrifter) og Olje- og energidepartementet (50 pst. finansiering). Organisasjonens mål er å styrke det langsiktige grunnlaget for verdiskaping og sysselsetting i norsk petroleumsindustri gjennom fokusert internasjonal virksomhet.

INTPOW – Norske fornybar energipartnere: INTPOW ble etablert i 2009 og organisasjonen er bygget over samme struktur som INTSOK. INTPOW har en etabler samarbeidsavtale med Innovasjon Norge og skal bistå norsk industri ved å samle norske aktører innen vann-, sol- og vindkraft med tanke på internasjonal markedsføring.

Norges Sjømatråd (tidligere Eksportutvalget for fisk): Sjømatrådet har en samarbeidsavtale med Innovasjon Norge og kjøper tjenester av og er samlokalisert med Innovasjon Norge i alle land hvor begge er til stede (tolv land). Innovasjon Norge har utstrakt samarbeid med Sjømatrådet der det er aktuelt. Den grunnleggende forskjellen er at Sjømatrådet ikke støtter enkeltbedrifter, men skal særlig drive generisk markedsføringsaktiviteter på vegne av næringen, mens Innovasjon Norge i stor grad skal støtte enkeltbedrifter knyttet til segmentet av små og mellomstore bedrifter. Formålet med avtalen mellom Innovasjon Norge og Sjømatrådet er å utnytte synergien i samarbeidet med tanke på å forsterke Norges omdømme som sjømatleverandør. Samarbeidet er godt og omfatter blant annet felles pressereiser (sjømat og reiseliv) og samarbeid om arrangementer der profilering av norsk sjømat kombineres med andre interesser.

Eksportfinansiering (Garanti-instituttet for eksportkreditt (GIEK) og ordning for eksportlån): GIEK skal fremme norsk eksport og tilbyr garantier for eksportkreditter tilpasset norske eksportbedrifters behov. GIEKs garantier muliggjør at eksporttransaksjonen finner sted. Den mest brukte garantiformen, långivergarantien, innebærer at långiver sikres tilbakebetaling av lån som blir gitt til et utenlandsk selskap ved kjøp av norske eksportvarer og tjenester. I tillegg til GIEKs garantier tilbys eksportlån for kjøp av norsk eksport. Eksportfinans ASA har tidligere gitt tilbud om statlige subsidierte fastrentelån og i tillegg gitt lån på markedsvilkår som opsjon. Fra juli 2012 vil en statlig enhet tilby disse låneordningene. I mellomtiden eksisterer det en overgangsordning. De norske ordningene for statlig eksportfinansiering bidrar til at norske eksportvarer og tjenester kan være konkurransedyktige på internasjonale markeder.

Norad: En del av midlene som Innovasjon Norge mottar fra Utenriksdepartementet kanaliseres gjennom Norad, for eksempel til drift av Business Match Making-programmet i Sør-Afrika, India, Vietnam og Bangladesh. Dette er et av flere tiltak for å fremme private investeringer i utviklingsland.

Samarbeid mellom Innovasjon Norge og andre lands virkemiddelaktører

Innovasjon Norge har kontakt med andre lands virkemiddelaktører innenfor rammen av ETPO, den europeiske foreningen for virkemiddelaktører. Formålet er blant annet å innhente kunnskap om andre lands arbeid for å fremme innovasjon og nyskaping. I tillegg arbeider Innovasjon Norge med lokale virkemiddelaktører i markeder der apparatet tilbyr tjenester som kan skape verdi/redusere kostnader for norske bedrifter, eksempelvis ordninger som støtter nyetableringer.

Som en del av sitt internasjonaliseringsarbeid utnytter Innovasjon Norge det enkelte vertslands tilbud av tjenester til næringslivet der de er tilgjengelige, profesjonelle og relevante. Virkemiddelaktørene i de tyske delstatene er eksempler på dyktige aktører som Innovasjon Norge samarbeider med til fordel for norske bedrifter.

Samarbeid med nordiske aktører om stillinger og kontorer har tidvis vært et tema, men har i liten grad materialisert seg i form av konkret samarbeid. Årsaken er at de nordiske aktørene har ulike prioriteringer og sektorinteresser. I tillegg arbeider de under ulike rammevilkår. Innovasjon Norge samarbeider imidlertid med Visit Denmark og Visit Sweden om markedsføring av Skandinavia i Asia gjennom Scandinavian Tourist Board (STB).

Samarbeid mellom SIVA og andre lands virkemiddelaktører

SIVA har knyttet seg til flere internasjonale nettverk og er blant annet medlem av International Association of Science Parks (IASP). Organisasjonen har 375 forskningsparker fra 70 land som medlemmer, og det finner sted en rekke møteplasser for faglig utvikling årlig, både en verdenskongress og regionale samlinger.

Gjennom dette nettverket har SIVA enkel tilgang til aktuelle innovasjonsselskaper, forskningsparker og inkubatorer over hele verden som innovasjonsselskapene i SIVAs nettverk kan dra nytte av.

5.7 Oppsummering

Regjeringen er opptatt av Innovasjon Norge og SIVA fortsatt skal være sentrale og effektive aktører i utføringen av nærings- og distriktspolitikken.

  • Regjeringen forbedrer styringen av Innovasjon Norge gjennom å foreslå nye mål for selskapet. De nye målene fremhever tydelig hva selskapet skal oppnå, og er dekkende for selskapets virksomhet. Målstrukturen legger til rette for økt grad av målstyring og bedre oppfølging av selskapets resultater.

  • Regjeringen forbedrer eierstyringen av Innovasjon Norge sammen med fylkeskommunene gjennom å utforme målsetninger på strategisk viktige områder knyttet til selskapets rolle som faglig kompetent rådgiver for eiere og oppdragsgivere, for selskapets internasjonaliseringsvirksomhet, for forenklingen av selskapets tjenesteportefølje og for selskapets møte med kundene. Eierstyringen skal som i dag, være i tråd med regjeringens eierstyringspolitikk.

  • Regjeringen vil forenkle virkemiddelporteføljen til Innovasjon Norge, slik at selskapets brukere enkelt kan orientere seg i selskapets programmer og tjenester. Nærings- og handelsdepartementet vil gi Innovasjon Norge i oppdrag å foreslå konkrete forenklinger, mens hver enkelt oppdragsgiver har et selvstendig ansvar for å gjennomføre konkrete forenklingstiltak på egne ansvarsområder.

  • Regjeringen styrker samordningen av departementenes oppdrag til Innovasjon Norge og SIVA gjennom felles styringssignaler til selskapene i Nærings- og handelsdepartementets oppdragsbrev.

  • Regjeringen vil følge opp at Innovasjon Norge har en god kundedialog og be selskapet se på forenkling av søknadsprosessen og rapporteringskravene som stilles kundene. Regjeringen er opptatt av at Innovasjon Norges møte med kundene er konstruktive og effektive, og at man unngår unødig kompliserte søknadsprosser og rapporteringskrav.

  • Regjeringen vil gi Innovasjon Norge et tydelig mandat til å være en innovasjonspolitisk rådgiver for eiere og oppdragsgivere av selskapet. Innovasjon Norge skal vurdere hvilke av selskapets programmer og tjenester som gir særlig god måloppnåelse og hvilke som virker mindre godt, og i hvilken grad måloppnåelsen kan styrkes ved å gjøre endringer i den eksisterende virkemiddelporteføljen.

  • Regjeringen forbedrer styringen av SIVA gjennom å foreslå nye mål for selskapet. Den nye målstrukturen fremhever tydelig hva selskapet skal oppnå, og er dekkende for selskapets virksomhet. Målstrukturen legger til rette for økt grad av målstyring og bedre oppfølging av selskapets resultater. Den nye målstrukturen innebærer ingen endring i selskapets virksomhet. Eierstyringen skal som i dag, være i tråd med regjeringens eierstyringspolitikk.

  • Regjeringen understreker SIVAs mandat til å investere i større eiendomsprosjekter.

  • Regjeringen vil gjennomføre en helhetlig evaluering av eiendomsvirksomheten til SIVA, og blant annet se nærmere på begrunnelsen for og etterspørselen etter SIVAs tilbud på eiendomssiden, og analysere selskapets strategi og prioriteringer, arbeidsmetoder, porteføljesammensetning og bedrifts- og samfunnsøkonomisk lønnsomhet.

  • Regjeringen vil understreke SIVAs rådgivende rolle knyttet til utvikling av eksisterende virkemidler på sine områder.

  • Regjeringen understreker at samarbeidet mellom Innovasjon Norge, SIVA og Norges forskningsråd skal resultere i tre tydelige og samkjørte aktører, der virkemidlene utfyller hverandre og fremstår på en helhetlig måte for næringslivet, FoU-institusjoner og offentlige myndigheter i hele landet.

  • Regjeringen vil bedre informasjonen om de tilgjenglige ordningene og gjøre det lettere for gründere og bedrifter å orientere seg blant virkemiddelapparatets ulike tjenester og programmer. Derfor vil regjeringen at virkemiddelaktørene skal ha tydelige koblinger mellom de ulike aktørenes informasjonsportaler og at virkemiddelaktørene har en ensartet og tilgjengelig fremstilling av egne virkemidler og tjenester.

  • Nærings- og handelsdepartementet vil be Innovasjon Norge ta initiativ til å fornye samarbeidsavtalen med Sametinget.

Fotnoter

1.

Meld. St. 13 (2010-2011) Aktivt eierskap – norsk statlig eierskap i en global økonomi.

2.

Omtales også som Corporate Governance.

3.

Unntaket er at Nærings- og handelsdepartementet i henhold til selskapets vedtekter er klageinstans ved avslag om innsynsbegjæring etter offentlighetsloven.

4.

Blant annet har Nærings- og handelsdepartementet i oppdragsbrevene for 2011 og 2012 lagt opp til færre øremerkinger og større grad av fleksibilitet enn tidligere.

5.

Dok 3:2 (2009-2010), sak 5

6.

Innovasjonsselskap: Infrastruktur eller næringsvirksomhet: Nordlandsforskning, NF-rapport nr. 15/2011

7.

«Infrastruktur gjør en forskjell – Evaluering av SIVA 2002-2008», NIBR/Oxford 2010

8.

«Innovasjonsselskap: Infrastruktur eller næringsvirksomhet»: Nordlandsforskning, NF rapport nr. 15/2011.
Til dokumentets forside