1 Sammendrag

Meldingen som nå legges frem, er den 31. i rekken siden den første gang ble fremlagt i 1997.

Meldingen redegjør for eksporten av våpen, ammunisjon og annet militært materiell, relatert teknologi og tjenester til militære formål (heretter omtalt som forsvarsmateriell) fra norske bedrifter i 2025. Meldingen gir også informasjon om eksporten av flerbruksvarer til militær sluttbruk i utlandet.

Formålet med eksportkontroll er å sikre at eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer fra Norge skjer i tråd med norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk. Den skal også sikre at eksporten ikke bidrar til spredning av masseødeleggelsesvåpen (kjernefysiske, kjemiske og biologiske våpen) og leveringsmidler for slike våpen.

Russlands folkerettsstridige fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har bidratt til en dramatisk endret sikkerhetssituasjon i Europa. Vi befinner oss nå i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Dette får tydelige konsekvenser for Norges arbeid med eksportkontroll.

Norsk eksportkontrollpolitikk må legge til rette for at vi kan støtte Ukraina i landets legitime forsvarskamp, samt styrke vår egen, europeisk og alliert sikkerhet. Det er behov for å bygge opp norsk og europeisk forsvarsindustri i en helt annen skala enn vi har sett på mange tiår. Norsk eksportkontroll må praktiseres på en måte som ivaretar dette behovet.

Hvem vi eksporterer norsk forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og kunnskap til påvirker andre lands militære evne og styrkeforholdet mellom dem. I en verden preget av økende geopolitisk spenning og uro, er det viktig å hindre at sensitive norske varer og teknologi avledes og havner i uønskede tredjeland i strid med norske sikkerhetsinteresser. Eksportkontroll er sikkerhetspolitikk i praksis.

Regjeringen vil fortsatt legge til rette for at forsvarsindustrien har så tydelige og forutsigbare vilkår som mulig for sin eksportaktivitet. Regjeringen vil også vise størst mulig åpenhet rundt eksport av norsk forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk innenfor de begrensninger som følger av taushetsplikten i eksportkontrolloven.

Kontrollen for å hindre spredning av flerbruksvarer og teknologi til masseødeleggelsesvåpen (MØV) eller terrorformål er i hovedsak basert på arbeidet i det multilaterale eksportkontrollsamarbeidet.

Eksport av forsvarsmateriell er utelukkende gjenstand for nasjonale beslutninger. Norge følger imidlertid de samme internasjonale eksportkontrollregimene som EUs medlemsland, og EUs kontrollister er de samme som brukes i den norske eksportkontrollforskriften.

Eksportkontrolloven og eksportkontrollforskriften er det juridiske rammeverket for norsk eksportkontroll. Disse etablerer formålet med eksportkontrollen, lisensplikten, og utdyper plikter for den som må søke om lisens. Alle søknader om eksport av forsvarsmateriell vurderes grundig innenfor rammen av Utenriksdepartementets (UD) retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell, samt teknologi og tjenester for militære formål.

Meldingen er den andre som legges frem etter at Direktoratet for eksportkontroll og sanksjoner (DEKSA) ble etablert 1. januar 2025. DEKSA la i april frem sin første årsrapport hvor det redegjøres for direktoratets virksomhet, inkludert oversikt over behandlede eksportkontrollsaker.

Årets melding til Stortinget avgrenses mot DEKSAs årsrapport. Sanksjoner legger også begrensninger på norsk eksport, men det avgrenses mot dette temaet i meldingen. Meldingen konsentrerer seg om å gi en utfyllende og aktualisert redegjørelse for eksporten i 2025 og arbeidet på eksportkontrollfeltet. Meldingen omtaler også forskriftsendringene som ble gjort i august 2025 for å tydeliggjøre kontrollen med teknologioverføring. Meldingen vil i mindre grad omtale det internasjonale ikke-spredningsarbeidet og heller ikke gjengi de faste rammene og organiseringen av norsk eksportkontroll som finnes i tidligere stortingsmeldinger.

Om eksporten i 2025

Norske bedrifter eksporterte i 2025 forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk, teknologi, tjenester mv. til en verdi av om lag 21,3 mrd. kroner. Dette utgjør en økning på 31 % fra 2024, hvor den samlede eksporten var på om lag 16,2 mrd. kroner. Det viser at eksporten og etterspørselen etter norsk forsvarsmateriell fortsetter å øke og reflekterer den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen vi står i.

Kilde: DEKSA

Av den totale eksporten på 21,3 mrd. kroner, utgjorde A-materiell (våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell) om lag 15,5 mrd. kroner (ca. 73 %) og B-materiell (øvrige forsvarsrelaterte varer) om lag 3,5 mrd. kroner (ca. 16 %). Utførsel av teknologi, reparasjoner, tjenester og formidling kom i tillegg.

Verdien av eksporten av flerbruksvarer til militær sluttbruk i 2025 var på om lag 760 mill. kroner, mot om lag 807 millioner kroner i 2024, altså en svak reduksjon.

I 2025 gikk hovedvekten av den totale eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk til mottakere i NATO-land og andre europeiske land. Dette samsvarer med tidligere år. Samtidig som eksporten av forsvarsmateriell har økt betraktelig de siste årene, ser vi altså at det er leveranser til allierte og nærstående land som i hovedsak står for veksten.

Eksporten til NATO-land og andre europeiske land utgjorde i 2025 om lag 91 % av all eksport av A-materiell og om lag 94 % av eksporten av B-materiell.

Også i 2025 var USA den største mottakeren av forsvarsmateriell fra Norge, med en samlet verdi på om lag 5 mrd. kroner. De andre største mottakerne i 2025 var henholdsvis Ukraina (om lag 3 mrd. kroner), Tyskland (om lag 2 mrd. kroner), Romania (om lag 1,3 mrd. kroner), Storbritannia (om lag 1,2 mrd kroner), og Australia (om lag 1,1 mrd. kroner). I 2025 var Ukraina den største mottakeren av flerbruksvarer til militær sluttbruk til en verdi av 235 mill. kroner. Norges samlede militære støtte til Ukraina gjennom Nansen-programmet (72,5 mrd. kroner i 2025) favner langt videre enn eksporten reflektert i denne statistikken.

I 2025 så vi den første eksporten av forsvarsmateriell til Tyrkia siden normaliseringen av eksport av forsvarsmateriell til landet. Norske bedrifter eksporterte forsvarsmateriell for om lag 16,4 mill. kroner til Tyrkia i 2025, det meste av dette B-materiell.

For første gang siden 2019 eksporterte Norge i 2025 forsvarsmateriell til De forente arabiske emirater (FAE), hovedsaklig B-materiell. Eksporten var av lav verdi, om lag 2,2 mill. kroner.

Om inndelingen av meldingen

Kapittel 2 redegjør innledningsvis for arbeidsdelingen mellom UD og DEKSA. Dernest redegjør meldingen for regjeringens ønske om åpenhet om eksport av forsvarsmateriell fra Norge og begrensningene som følger av den lovbestemte taushetsplikten. Kapittelet beskriver videre den sikkerhetspolitiske situasjonen og hvordan den påvirker norsk eksport og arbeidet med eksportkontroll. Eksporten til Ukraina omtales også.

Kapittel 3 og 4 gir en oversikt over den faktiske eksporten av forsvarsmateriell fra Norge i 2025. Omtalen av eksporten og statistikken gir informasjon om hva slags varer, teknologi og tjenester som har blir eksportert til hvilke land, avslag på søknader om eksportlisens, om bedriftene som står bak eksporten, med mer. Grunnlaget for statistikken er rapportert inn av bedriftene til DEKSA i tråd med vilkårene for eksportlisens.

Kapittel 5 redegjør for hvordan det internasjonale samarbeidet om eksportkontroll har foregått og utviklet seg i 2025. Arbeidet i de multilaterale eksportkontrollregimene og Våpenhandelsavtalen omtales særlig. I tillegg redegjøres det for samarbeidet med EU og hvordan Norge vurderer utviklingen av EUs eksportkontroll.

Kapittel 6 beskriver UDs ansvar for utviklingen og endringer i regelverket og retningslinjene for eksportkontrollen. Endringene i eksportkontrollforskriften om teknologioverføring omtales særlig. UDs styring av og samarbeid med DEKSA gjennom 2025 redegjøres også for.