5 Internasjonalt samarbeid

Effektiv eksportkontroll er avhengig av at så mange land som mulig legger de samme standarder til grunn for sine nasjonale avgjørelser. Norge er medlem i alle de fire multilaterale eksportkontrollregimene som fatter beslutninger og koordinerer kontrollen. Regimene utgjør grunnlaget for de norske varelistene. I tillegg til regimene finnes det organisasjoner, arbeidsgrupper, traktater og initiativer hvor Norge også deltar. Samarbeidet kan være politisk eller teknisk, ofte begge deler. UD leder norsk deltakelse i det internasjonale samarbeidet. Ekspertisen til DEKSA, FFI, Tolletaten, sikkerhetstjenestene og andre norske myndigheter er avgjørende bidrag til dette arbeidet.

I tillegg til den faste internasjonale virksomheten har UD gjennom året representert Norge bredt i andre møter, konferanser og arrangementer. UD har jevnlig bilateral kontakt med andre lands myndigheter og ambassader om eksportkontrollspørsmål.

Tidligere meldinger til Stortinget har redegjort grundig for de ulike internasjonale foraene som er relevante for eksportkontroll. Denne meldingen konsentrerer seg om UDs arbeid i løpet av 2025 på noen av de mest sentrale møteplassene. Meldingen deler også norske betraktninger om utviklingen i det multilaterale samarbeidet. Tidligere meldinger har beskrevet andre internasjonale samarbeid og instrumenter som Ikkespredningsavtalen (NPT), Zangger-komiteen, Haag-kodeksen mot spredning av ballistiske missiler, og Initiativet for spredningssikkerhet (PSI).1

5.1 Wassenaar Arrangement (WA)

WA, som ble etablert i 1996, er det multilaterale eksportkontrollregimet for kontroll med konvensjonelle våpen, i tillegg til flerbruksvarer- og teknologi som ikke er kontrollert av andre regimer.2 WA har etablert to lister: én liste for våpen og militære varer og én for flerbruksvarer. Teknologi er også omfattet av listene. De fleste varene og teknologiene som er oppført på de norske varelistene kommer fra dette regimet.

WA-samarbeidet har deltakerland fra alle verdensdeler, og til sammen 42 land er tilsluttet. WA er etablert med et fast sekretariat i Wien. Formannskapet for det årlige plenumsmøtet, arbeidsgruppen (GWG) og ekspertgruppen (EG) går på omgang blant deltakerlandene. I desember 2026 vil Norge ta på seg formannskapet for EG i to år. Da vil også WA sitt 30-årsjubileum markeres.

Det foregår hvert år et bredt og detaljert teknisk arbeid i WA for å oppdatere listene. Møtene og diskusjonene i WA er de mest omfattende av alle eksportkontrollregimene. Her bidrar DEKSA med sin ekspertise. I tillegg drøftes mer prinsipielle spørsmål og praksisspørsmål i en egen arbeidsgruppe. Det avholdes årlige ekspertmøter for lisensierings- og kontrolleksperter. Det årlige plenumsmøtet fatter alle beslutninger ved konsensus.

I 2025 fortsatte WA sitt arbeid med å bidra til internasjonal og regional sikkerhet og stabilitet ved å fremme åpenhet og større ansvar i overføringen av konvensjonelle våpen, flerbruksvarer og teknologier. Norge deltok i alle møter, representert av UD eller DEKSA. WAs kontrollister ble oppdatert og forbedret for å følge den internasjonale sikkerhetsutviklingen, teknologiske endringer og markedstrender. WA engasjerte seg også i målrettede utadrettede aktiviteter med ikke-deltakende stater og relevante internasjonale og regionale organisasjoner, for å fremme effektiv eksportkontroll over hele verden.

2025 var samtidig et krevende år for WA-samarbeidet. Den globale sikkerhetssituasjonen har i betraktelig grad påvirket arbeidet i regimet. Selv om man har kommet til enighet om enkelte ting, og regimets struktur videreføres, er det fortsatt viktige politiske og tekniske spørsmål som ikke er avklarte. Til tross for utfordringer med å oppnå konsensus på flere områder, er deltakerlandene enige om viktigheten av at WA-samarbeidet består, blant annet i lys av den raske teknologiske utviklingen, og den økte bruken av flerbruksvareteknologi til militære formål.

5.2 Missile Technology Control Regime (MTCR)

MTCR er det multilaterale eksportkontrollregimet for å hindre spredning av missilteknologi for kjernevåpen.3 Dette gjelder visse typer missilsystemer, deler og komponenter som kan gi en lang rekkevidde og høy bæreevne.

Det franske utenriksministeriet har rollen som forsterket kontaktpunkt. De fungerer som et sekretariat for MTCR, med ansvar for å lede og være vertskap for årlige politiske møter i Paris. Siden 2023 har det ikke vært mulig for medlemslandene å oppnå konsensus om hvem som skal ha formannskapet for plenumsmøtet i MTCR. Brasil hadde det seneste formannskapet i 2022–2023. På det politiske nivået har derfor arbeidet i regimet vært preget av stillstand de siste årene. Medlemsland har forsøkt å holde det tekniske arbeidet i MTCR gående til tross for denne situasjonen. Norge anser det som relevant og nødvendig at de tekniske ekspertene fortsetter å drøfte forslag og ha faglige utvekslinger om teknologi selv om det er usikkerhet om når og hvordan man kan oppnå beslutninger.

5.3 Nuclear Suppliers Group (NSG)

NSG er det multilaterale eksportkontrollregimet rettet mot ikke-spredning av kjernefysiske våpen.4 Deltakende stater gjennomfører to sett med retningslinjer for kjernefysisk eksport. Retningslinjenes mål er å gjøre handel med kjernefysisk materialer for fredelige formål mulig.

Kontrollen til NSG knytter seg til NPT og Zangger-komiteens lister over varer og teknologi som er relevante for spredningsrisiko, men går også vesentlig lengre. I NSG forhandler de deltakende statene om oppdateringer til listene over kjernefysisk relevant materialer, varer og teknologi. I tillegg deler landene praksiser, spredningstrender og mer mellom seg. Gruppen utarbeider flere beste praksis-dokumenter som publiseres offentlig på NSG sine nettsider. Alle beslutninger i regimet fattes ved konsensus.

Det har over tid vært krevende å oppnå nødvendig konsensus for flere typer beslutninger i NSG. Mens en del av arbeidet går som vanlig, har det vært vanskelig å få enighet om oppdateringer av listene. Manglende oppdateringer i et felt som er under rask utvikling vil over tid svekke kontrollen på området. Situasjonen er derfor bekymringsfull. Det har heller ikke lykkes gruppen å bli enige om en offentlig uttalelse siden 2021.

I 2025 ble det avholdt to tekniske ekspertgruppemøter og to politiske konsultasjoner, i tillegg til plenumsmøtet. Norge har deltatt i alle møtene. Plenumsmøtet ble avholdt i Cape Town i juli 2025 med Sør-Afrika som formannskap. Under plenumsmøtet fokuserte gruppen på tekniske spørsmål som er viktige i gjennomføringen av kontrollistene og hadde informasjonsutveksling om praksis og håndheving. Argentina har påtatt seg formannskapet for 2026. Norge ser at det fortsatt er et engasjement for å bevare og styrke regimet for fremtiden.

5.4 The Australia Group (AG)

AG er det multilaterale eksportkontrollregimet rettet mot å hindre utviklingen og spredningen av biologiske og kjemiske våpen.5 Her forhandles kontrollistene for varer og teknologi som er forløpere til biologiske og kjemiske våpen, og medlemslandene diskuterer praksis og gjennomføringen av kontrollen. Norge deltar aktivt i AG på både teknisk og politisk nivå. Norsk forsvars- og flerbruksvareindustri eksporterer i liten grad varer og teknologi som er kontrollert av AG, men på disse feltene går innovasjon raskt, og det krever årvåkenhet å følge med på risikoene – som også eksisterer i dag.

I 2025 holdt AG to internasjonale møter, henholdsvis mellomsesjonen og plenumsmøtet. På mellomsesjonen i Bucuresti i januar 2025 var Norge representert av eksperter fra DEKSA og FFI. Norge observerer at det er særlig rask utvikling innen bioteknologisk innovasjon. For å følge diskusjonene og forslagene stiller Norge med ekstra ekspertise på biologi til fremtidige AG-møter. Brytningsteknologier utfordrer regimets evne til å henge med på og effektivt regulere teknologi som kan utnyttes militært. KI-baserte bioverktøy, 3D-printing med biologiske materialer, og teknologier hvor menneskehjernen samhandler direkte med elektronikk, er eksempler på innovasjon for sivile formål, men har flere uforutsigbare anvendelser.

Foto: MFA CZ

Plenumsmøtet i AG ble avholdt i juli 2025 i Sydney, og markerte 40-årsjubileumet til regimet. Norge var representert av FFI med instrukser fra UD. Fellesuttalelsen bekreftet at medlemslandene mener at AG sikrer den nødvendige tilliten til å gjennomføre legitim handel og vitenskapelig samarbeid for fredelig bruk, samtidig som vi hindrer spredning av kjemiske og biologiske våpen.

Montenegro og Albania erklærte i 2025 at de unilateralt vil følge AG sine kontrollister mens deres søknader om medlemskap i regimet vurderes. Det betyr at landene bruker AG sine lister i eksportkontrollen selv om de ikke er medlemmer. Plenumsmøtet markerte også 50-årsjubileumet til Biovåpenkonvensjonen, og deltakerne uttrykte sterk og ufravikelig støtte til denne konvensjonen, Kjemivåpenkonvensjonen, og Organisasjonen for forbud mot kjemiske våpen (OPCW). Deltakerne, inkludert Norge, reagerte sterkt på bruken av kjemiske stoffer på slagmarken mot Ukraina. Plenumsmøtet uttrykte bekymring for utvikling og spredning av kjemiske og biologiske våpen i Russland, Iran og Nord-Korea.

AG har en sammensetning og funksjonalitet som i dag er unik blant eksportkontrollregimene. Dette er det eneste regimet hvor Russland ikke er medlem. AG kjennetegnes av sin forutsigbare organisering, høye grad av fortrolighet og vilje til informasjonsutveksling. Dette fører ofte frem til konsensus blant medlemmene om oppdateringer av kontrollistene.

5.5 Våpenhandelsavtalen (Arms Trade Treaty – ATT)

ATT ble vedtatt av FNs generalforsamling i 2013, og er den første og eneste juridisk bindende avtalen som regulerer internasjonal handel med konvensjonelle våpen.6 Avtalens formål er å etablere så høye felles internasjonale standarder som mulig for handel med konvensjonelle våpen. Målet til ATT er å bidra til fred, stabilitet, og reduksjon av menneskelig lidelse. ATTs statsparter, de 118 landene som har ratifisert avtalen, er en vesentlig større gruppe land enn f.eks. de fire eksportkontrollregimene.

Norsk gjennomføring av avtalen ivaretas i eksportkontrollregelverket. ATT-artiklene 6 og 7 er innarbeidet i kriteriene for vurderinger i UDs retningslinjer for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell fra Norge. Norge rapporterer offentlig til ATT hvert år om eksport og import av konvensjonelle våpen. Gjennom avtalens frivillige fond kan stater få midler til nasjonal kapasitetsbygging, lov- og institusjonsutvikling, og tekniske og materielle tiltak. Norge støttet det frivillige fondet med 1 mill. kroner i 2025, som i 2024.

Det ble holdt to arbeidsgruppemøter i ATT i 2025, i tillegg til statspartsmøtet i Genève i august. I møtene utveksles erfaringer om praktiseringen av ATTs regelverk, rapportering, og tiltak for implementering og universalisering av avtalen. Norge deltar aktivt i diskusjonene, representert av UD, Norges faste delegasjon til FN og andre internasjonale organisasjoner i Genève, og eksperter fra DEKSA. Statspartsmøtet i 2025 besluttet at det skal legges fram et forslag i 2026 om en femårig strategi for ATT. Avtalen har ingen tilsynskonferanse eller annen formell mekanisme for prioritering eller evaluering. Hensikten er å lage en strategi med operative mål og tiltak som styrker ATTs strukturer og aktiviteter. Norge bidrar inn i arbeidet.

I 2025 var regulering av formidling (arms brokering) et prioritert tema i ATT. Formidling er et krevende område med store variasjoner i nasjonal kontroll. Effektiv regulering av formidling er viktig for å hindre avledning. Det er også stor politisk vilje til å styrke arbeidet med å forhindre at konvensjonelle våpen bidrar til kjønnsbasert vold. Det er blant annet opprettet Gender Focal Points, utnevnte personer som skal jobbe med å ivareta kjønnsperspektiver i ATT sitt arbeid.

Norge opplever diskusjonene i ATT som konstruktive og mindre preget av geopolitiske utfordringer enn enkelte andre avtaler. De siste årene har det vært et søkelys på hvordan statspartene skal etterleve sine forpliktelser etter artikkel 6 og 7 i lys av situasjonen på Gaza. Universalisering av avtalen oppleves å ha stagnert noe. Flere store våpeneksport- og importstater står fortsatt utenfor avtalen.

Kilde: Arms Trade Treaty

5.6 Nordisk-baltisk samarbeid (NB8)

NB8 er et uformelt regionalt samarbeid mellom de fem nordiske landene og de tre baltiske landene. Samarbeidet er basert på felles geografi, utstrakt samhandling mellom våre samfunn og økonomier, og felles verdier i mange spørsmål. Regjeringen prioriterer NB8-formatet høyt, og opplever at dette samarbeidet har blitt enda viktigere for sikkerhetspolitikken som følge av Russlands folkerettsstridige krig mot Ukraina og at Finland og Sverige har blitt NATO-medlemmer.7

Samarbeidet i NB8 om eksportkontroll gjennomføres på ekspertnivå med landenes utenriksdepartementer og nasjonale myndigheter for eksportkontroll. Norge ved UD og DEKSA deltar i et årlig møte med NB8, og i 2025 var Norge vertskap. Møtet ble gjennomført i Oslo over to dager i april. Norge skal være vert igjen i 2027.

Møter i denne kretsen kjennetegnes av høy grad av fortrolighet og åpen diskusjon mellom deltakerne. Målet er å utveksle erfaringer og diskutere problemstillinger og utvikling for eksportkontroll med våre nærmeste allierte. Som en region og et verdifellesskap opplever vi at NB8 ofte forstår situasjoner og utfordringer likt. Det er en stor fordel å kunne lære av hverandre for å utvikle vår nasjonale eksportkontroll. I tillegg gir NB8-møtene en mulighet for å koordinere våre posisjoner til andre internasjonale møter, når vi har felles interesser, f.eks. i eksportkontrollregimene.

5.7 Samarbeidet med EU

EUs ulike aktiviteter på eksportkontrollfeltet har ikke nødvendigvis direkte innvirkning på norsk eksportkontroll. Politikk som vedtas i EU må vurderes konkret av Norge for å avgjøre om den faller innenfor våre avtaler med EU eller ikke. Selv om det skulle vurderes at beslutninger i EU ikke er bindende for Norge, kan UD finne at det likevel er gode grunner til å harmonisere norsk eksportkontroll tett med EU. Dette er viktig for å unngå at vi får ulike nivåer av kontroll, eller ulike gjennomføringer av forpliktelser som vi ønsker skal være like strenge og effektive. Ulikheter kan øke risikoen for at Norge blir et land hvor regelverket kan omgås og hvor varer og teknologi lettere kan avledes til uønsket militær sluttbruk.

Norsk forsvars- og flerbruksvareindustri er avhengig av like vilkår for å kunne konkurrere i markedet og samarbeide med andre land om felles produksjon. Norge har en høyt spesialisert industri, som ofte lager deler og komponenter til større systemer, eller avanserte produkter for spesifikke markeder. Derfor er industrien ekstra sårbar hvis norsk eksportkontroll skiller seg betydelig fra EU. På samme måte er kunnskapssektoren avhengig av å kunne samarbeide om forskning og teknologiutvikling med sine partnere i andre land. Det er regjeringens mål å fortsatt følge EU-standarder på eksportkontrollområdet i det norske regelverket så langt det lar seg gjøre. Dette gir forutsigbarhet og like muligheter for norske virksomheter, og bidrar til å hindre at Norge blir et omgåelsesland.

Informasjonsutveksling i EUs databaser

Norge er eneste ikke-medlemsland som har fått tilgang til å utveksle informasjon om avslag på søknader om eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer i databasene som EU har etablert. Dette gir DEKSA muligheten til å konsultere med eksportkontrollmyndighetene i EU-land for å få viktig informasjon til bruk i vurderingen av norske lisenser. Det bidrar også til å sikre at Norge avslår lisens hvis et EU-land har avslått en helt lik sak.

Konsultasjoner med EU om eksportkontroll

To ganger årlig gjennomfører UD og DEKSA politiske konsultasjoner med EU om eksportkontroll. Fra EU deltar EUs utenrikstjeneste (EEAS) som representerer arbeidsgruppen for flerbruksvarer, og EU-kommisjonen som representerer arbeidsgruppen for våpeneksport.

I 2025 ble det ikke gjennomført egne konsultasjon mellom Norge og EU om eksportkontroll. Dette skyldtes høyt aktivitetsnivå som la beslag på kapasiteten hos begge parter. UD og DEKSA deltok imidlertid på EU-kommisjonens eksportkontrollforum i november 2025, hvor eksperter fra medlemsland, Europaparlamentet, næringslivet, kunnskapssektoren og sivilsamfunnet møttes for å gjennomgå og diskutere utviklinger på eksportkontrollfeltet i EU.8

UD opplever at kontakten med EUs organer om eksportkontroll gir verdifull innsikt og samhandling med unionen og dens medlemsland for å ivareta norske politiske interesser, og interessene til norsk industri og akademia. Tilgangen Norge får til informasjon og diskusjon på dette området går langt lengre enn vår status som ikke-medlem skulle tilsi.

Foto: Utenriksdepartementet

5.7.1 EUs nye felles posisjon om eksportkontroll av forsvarsmateriell

I april 2025 reviderte EU sin felles posisjon om eksport av forsvarsmateriell.9 Posisjonen er vedtatt av Det europeiske råd, og er et uttrykk for medlemslandenes overordnede politikk og prioriteringer. Rådets beslutninger er politisk bindende for medlemslandene. Dette betyr at landene må tilpasse sin nasjonale politikk og ikke handle i strid med posisjonen. Beslutninger om eksport av forsvarsmateriell er fortsatt et nasjonalt anliggende, og medlemsland kan vurdere noe ulikt innenfor rammene av posisjonen. Medlemslandene samarbeider tett gjennom informasjonsutveksling og politisk samhandling for å sikre likest mulig praksis.

Betydningen for norsk eksportkontroll

Norge er ikke bundet av EUs felles posisjon. Likevel er det i norsk utenriks- og sikkerhetspolitisk interesse å være tett på samme linje som EU i den overordnede tilnærmingen til eksportkontroll. Mange av våre allierte er i EU, og de er blant våre største partnere innen forsvarssamarbeid, inkludert som marked for norsk eksport og felles produksjon. Derfor ser UD på EUs felles posisjon som relevant politikk å analysere, og vurderer hvordan Norge skal ta hensyn til denne.

De grunnleggende verdiene, bekymringene og forventningene som EUs felles posisjon beskriver, deles av Norge. Posisjonen har blitt oppdatert for å være bedre egnet til å møte store sikkerhetsutfordringer og et økt behov for forsvarsproduksjon i Europa. Samtidig er forventningene høye til ansvarlig og trygg håndheving av eksporten av forsvarsmateriell. Disse behovene gjelder også for norsk forsvarsindustri og eksportkontroll.

EUs felles posisjon krever at medlemslandene anvender åtte kriterier når de skal vurdere en sak om eksportlisens for forsvarsmateriell. Norge har innarbeidet de samme kriteriene i UDs retningslinjer, som brukes av DEKSA.

Endringene handler i stor grad om at EU tydeliggjør sin praksis. Norge vil følge med på hvilke utslag dette får for eksportkontrollen i landene det gjelder. Norsk praksis er allerede på linje med endringene. UD vil vurdere eventuelle behov for å oppdatere norske retningslinjer for å gjenspeile endringene i EU dersom det kan bidra til utviklingen av norsk eksportkontroll.

Strengere vurderinger og mer fleksibilitet for sikkerhetsinteresser

EUs nye felles posisjon medfører ikke store endringer i den politiske tilnærmingen, men sikter mot å redusere ulike praksiser og tolkninger i medlemslandene. Revideringen introduserte flere operasjonelle, politiske og næringslivsdrevne oppdateringer. Flere artikler og kriterier er blitt utvidet eller presisert. Det er ikke innført noen helt nye kriterier.

Overordnet sett legger endringene opp til mer koordinering mellom medlemslandene, økt fleksibilitet for å møte behov for forsvarsproduksjon i EU, og utvidede verktøy for å gjennomføre vurderinger i søknader om lisens. Sistnevnte inkluderer eksplisitte forpliktelser til å forhindre avledning av forsvarsmateriell og omgåelse av sanksjoner, og til å vurdere bruken av etterkontroller for forsvarsmateriell som har blitt eksportert.

Vurderinger knyttet til menneskerettigheter er blitt framhevet, blant annet ved å tydeligere kreve vurderinger av risikoen eksporten kan utgjøre for kjønnsbasert vold og vold mot kvinner og barn. Dette er ikke nye forpliktelser, men en tydeliggjøring av hva som skal vurderes. Det gir eksportører og eksportkontrollmyndighetene en klarere anvisning på hva slags mulig misbruk og skadevirkninger de må vurdere, slik at de kan jobbe for å forhindre disse.

I den nye felles posisjonen anerkjennes det tydelig at en mottaker av forsvarsmateriell kan ha behov for sitt eget selvforsvar, slik at en eksport til en alliert for militær bruk ikke nødvendigvis skal tolkes som å bidra til å forverre en væpnet konflikt. EUs kollektive sikkerhet er blitt presisert som relevant å vurdere. Denne oppdateringen ses i sammenheng med Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022, europeiske lands militære støtte til Ukraina, og er en erkjennelse av at europeiske land må være beredt til å ivareta sine egne sikkerhetsinteresser.

Det ble også utgitt en oppdatert brukerguide til lisensieringsmyndigheter.10 Her beskrives risikovurderinger, utveksling av informasjon om avslag, og flere tolkningsspørsmål. EUs felles posisjon vil revideres på nytt i 2030.