2 Innledning

Utenriksministeren er konstitusjonelt ansvarlig for norsk eksportkontroll. DEKSA overtok 1. januar 2025 som nasjonal fagmyndighet for eksportkontroll og sanksjoner i Norge.1 Ansvaret for saksbehandling av lisenser og veiledning om regelverket ble da overført fra UD.

UDs hovedoppgaver etter etableringen av DEKSA er å drive utvikling av politikken og regelverket, være klageinstans for vedtak, lede det internasjonale eksportkontrollarbeidet, og ha ansvaret for faglig styring av DEKSA.

DEKSA har i løpet av 2025 gitt oppdatert veiledning om eksportkontroll på sine nettsider, i offentlige arrangementer, og i møter med bedrifter. DEKSA leverte i april 2026 sin første årsrapport. Denne stortingsmeldingen må ses i sammenheng med og avgrenses mot DEKSAs årsrapport.2 Årets melding er derfor noe kortere enn de siste års meldinger. Sanksjoner legger også begrensninger på norsk eksport, men det avgrenses mot dette temaet i meldingen. UD har i meldingen konsentrert seg om å gi en utfyllende og aktualisert redegjørelse av eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk i 2025, og arbeidet på eksportkontrollfeltet i året som har vært. Meldingen beskriver også forskriftsendringene som ble gjort i august 2025 for å tydeliggjøre kontrollen med teknologioverføring.3 Meldingen omtaler i mindre grad det internasjonale ikke-spredningsarbeidet og gjengir heller ikke de faste rammene og organiseringen av norsk eksportkontroll som finnes i tidligere stortingsmeldinger.

2.1 Åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell

Regjeringen har som mål å utvise størst mulig åpenhet om eksport av forsvarsmateriell innenfor rammene av den lovbestemte taushetsplikten. Etter eksportkontrolloven § 2 har enhver taushetsplikt om den informasjonen de får kunnskap om etter loven, også myndighetene selv.4 Denne strenge taushetsplikten går lengre enn det som følger av forvaltningsloven. Det er en grunnleggende forutsetning for at industrien, kunnskapssektoren, privatpersoner og andre som må søke om eksportlisenser, skal kunne gi og behandle den nødvendige og sensitive informasjon på en trygg måte. Det at informasjon er blitt gjort kjent offentlig av en bedrift eller media, fritar ikke myndighetene for taushetsplikten i konkrete saker. Derfor omtales ikke enkeltsaker i denne meldingen, og tallene for eksport presenteres samlet.

Den årlige meldingen om eksport av forsvarsmateriell fra Norge har vært lagt fram siden 1997. Meldingen har utviklet seg til å gi betydelig innsyn i den faktiske eksporten. I tillegg gir den informasjon om hvordan politikk og regelverk har utviklet seg. Den redegjør for UDs arbeid med eksportkontroll, hva som har skjedd i det nasjonale og internasjonale samarbeidet, og hvordan aktuelle bestemmelser praktiseres etter UDs retningslinjer.5

Innsikt i politikken og regelverket for eksportkontroll bidrar til kunnskap og forutsigbarhet for forsvarsindustrien og andre aktører. Betydningen av innsyn i norsk eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer, politikken og regelverket, vokser i takt med den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen og økningen i eksport fra Norge.

Regjeringen vil videreføre praksisen med å konsultere Stortingets organer dersom det finnes særskilte omstendigheter i enkeltsaker om eksportkontroll. Gjennom året har utenriksministeren også svart på skriftlige spørsmål fra Stortinget, og spørsmål fra media og sivilsamfunnet, om norsk eksportkontroll. Sammen med Stortingets behandling av meldingen, inkludert åpen høring hvor forsvarsindustrien og organisasjoner deltar med innlegg, gir dette parlamentarisk og offentlig innsyn og legger til rette for diskusjon.

Norge bidrar også internasjonalt til åpenhet om våpeneksport. Et engelsk sammendrag av meldingen publiseres hvert år. I tillegg rapporterer Norge årlig og offentlig om eksport og import av konvensjonelle våpen til FNs våpenhandelsavtale (Arms Trade Treaty – ATT)6, til FNs register over handelen med konvensjonelle våpen (United Nations Register of Conventional Arms – UNROCA)7, og til Organisasjonen for sikkerhet og samarbeid i Europa (OSSE) om nasjonal praksis og prosedyrer for eksport av konvensjonelle våpen.8 Internasjonal rapportering bidrar til en informert offentlig debatt om denne delen av norsk sikkerhetspolitikk, og til å demonstrere viktigheten av åpenhet også for andre land.

Til sammen gir Norge en detaljert fremstilling av den faktiske eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk.

2.2 Eksport i en krevende tid

Russlands folkerettsstridige fullskalainvasjon av Ukraina i februar 2022 har bidratt til en dramatisk endret sikkerhetssituasjon for Norge og Europa. Russlands brutale krigføring mot Ukraina fortsetter med full styrke. Samtidig er det krig i Midtøsten, og stormaktsrivaliseringen er tiltakende. På kort tid har verden blitt farligere og mer uforutsigbar. Vi befinner oss nå i den mest alvorlige sikkerhetssituasjonen siden andre verdenskrig. Dette får en rekke konsekvenser for Norges arbeid med eksportkontroll.

Det bærende prinsippet i norsk eksportkontroll er at eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk alltid skal ivareta Norges sikkerhets- og forsvarspolitiske interesser. Norsk forsvarsindustri er en viktig og integrert del av norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk, og bidrar til både nasjonal og alliert sikkerhet og forsvarsevne.

Den endrede sikkerhetspolitiske situasjonen har medført at Norge raskt må styrke sin forsvarsevne. I rammen av NATO skal Norge også bidra til at Europa tar langt større ansvar for egen sikkerhet.

Russlands ulovlige angrepskrig mot Ukraina har også medført en stor økning i behovet for forsvarsmateriell i europeiske land. Det er økt etterspørsel hos norske forsvars- og sikkerhetsbedrifter, noe en økning i eksport på 31 % i 2025 tydelig viser. Utvikling innen forsvarsindustrien forutsetter styrket forsvars- og forsvarsindustrielt samarbeid med europeiske land, og tilknytningen til EU- og NATO-initiativer blir også viktigere.

For at norsk industri fortsatt skal kunne være relevant og forutsigbar for allierte, er det viktig at de nasjonale rammebetingelsene som regulerer eksporten er stabile. Samtidig er det helt avgjørende at rammene for eksportkontrollen tilpasser seg den geopolitiske utviklingen. Dette stiller blant annet krav til norske myndigheter om å møte den økte mengden lisenssøknader og behov for veiledning på en forutsigbar måte for næringslivet og kunnskapssektoren. En effektiv håndheving av eksportkontrollen bidrar til å sikre en levedyktig forsvarsindustri og leveringssikkerhet for Norge og våre allierte.

Hvem vi eksporterer norsk forsvarsmateriell, flerbruksvarer, teknologi og kunnskap til, påvirker andre lands militære evne og styrkeforholdet mellom dem.

I en verden preget av økende geopolitisk spenning og uro, er det viktig å hindre at norske varer og teknologi som kan brukes militært, avledes og havner i uønskede tredjeland i strid, med norske sikkerhetsinteresser. PST skriver i sin ugraderte nasjonale trusselvurdering for 2026 at statlige trusselaktører benytter ulovlige, fordekte metoder i forsøk på å anskaffe norsk teknologi som er underlagt eksportkontroll og sanksjonsregelverk.9

Stormaktsrivaliseringen vi er vitne til innebærer også et økonomisk og teknologisk kappløp. Norge må håndtere mer komplekse spørsmål i skjæringspunktet mellom sikkerhet, økonomi og teknologi. Teknologi er ikke lenger bare et grunnlag for verdiskaping, men har direkte betydning for sikkerhetspolitikk, handelspolitikk, verdipolitikk og suverenitet. Norge må også styrke arbeidet for å ivareta vår økonomiske sikkerhet. Dette er blant annet slått fast som en hovedprioritet i Norges nasjonale sikkerhetsstrategi.10 Eksportkontroll er et av mange verktøy for økonomisk sikkerhet.

Foto: Fabian Helmersen / Forsvaret

2.3 Militær støtte til Ukraina

Russlands krig og aggresjon mot Ukraina representerer en direkte trussel mot fred og sikkerhet i hele Europa. Norge skal forbli en sterk og langsiktig støttespiller for Ukraina. Vår støtte er et uttrykk for solidaritet med Ukraina og det ukrainske folk, respekt for folkeretten, og samtidig en kritisk investering i norsk og europeisk sikkerhet.

Gjennom Nansen-programmet bidrar Norge med sivil og militær hjelp til Ukraina. Nansen-programmet er et flerårig støtteprogram for Ukraina med tverrpolitisk forankring på Stortinget. Siden Nansen-programmet ble opprettet i 2023 har programmet blitt utvidet og har nå en ramme på 274,5 mrd. kroner for perioden 2023–2030. I desember 2025 vedtok partiene på Stortinget 85 mrd. i støtte til Ukraina i 2026. Nansen-programmet for Ukraina inkluderer militær og sivil støtte. Den sivile støtten omfatter også humanitær bistand. Noe av den sivile støtten går også til Moldova, som er det nabolandet som er hardest rammet av Russlands angrepskrig.

Programmet er den største støtteordningen til et land i krig i norsk historie.11

Norsk eksportkontrollpolitikk må legge til rette for at vi kan støtte Ukraina i deres legitime forsvarskamp, samt styrke vår egen, europeisk og alliert sikkerhet. Norge og andre alliertes støtte til Ukraina forblir avgjørende for å hjelpe Ukraina med å stå imot Russlands utmattelseskrig. Ukraina er helt avhengig av tilgang på luftvern, missiler, artillerigranater, droner og annet forsvarsmateriell for å kunne fortsette å forsvare seg.

Norge har tatt ekstraordinære skritt ved å donere våpen og annet militært materiell til det ukrainske forsvaret. Det har også blitt åpnet opp for at norske bedrifter kan søke om eksportlisens for direktesalg av forsvarsmateriell til Ukraina, og det er blitt tillatt med teknologioverføring fra Norge for å kunne etablere produksjonskapasitet i Ukraina. Norske bedrifters leveranser til Ukraina er kritiske for at vår militære støtte forblir så effektiv som mulig.

Norsk våpenstøtte til Ukrainas legitime forsvarskamp er langsiktig, effektiv, og den skal være basert på Ukrainas egne behov. Regjeringen vurderer nye tiltak for militær støtte fortløpende. Meldingens kapittel 3 og 4 redegjør for eksporten av lisenspliktige varer, teknologi og tjenester til Ukraina i 2025. Det er viktig å understreke at tallene i denne meldingen kun representerer en brøkdel av den totale militære støtten fra Norge til Ukraina. Dette omtales nærmere i kapitlene. Den teknologiske utviklingen i ukrainsk forsvarsindustri har vært stor, og norsk støtte utvikles til et sterkt partnerskap med Ukraina.

Foto: Torbjørn Kjosvold / Forsvaret