6 UDs ansvar for politikk og regelverk

6.1 Styring av DEKSA

Som det overordnede departementet har UD en viktig oppgave i å styre DEKSA. Gjennom etatsstyringen mottar DEKSA driftsmessige rammer og politiske styringssignaler. Hovedinstruksen og tildelingsbrevet er de to sentrale dokumentene. På eksportkontrollområdet var DEKSA i 2025 bedt om å prioritere styrket veiledning, samarbeid med nasjonale partnere, og å jobbe for forutsigbare rammer for forsvarsindustrien, næringsliv og kunnskapssektoren.1

Som direktorat er DEKSA innenfor sitt ansvarsområde den mest verdifulle faglige rådgiveren til UDs arbeid med politikk og regelverket. Fagdialogen er en viktig arena for gjensidig informasjonsutveksling og for å sikre at det er samsvar mellom politikken og forvaltningen. Dette vil fremover omsettes til en stadig bedre og sterkere norsk eksportkontroll.

Da DEKSA overtok ansvaret for å behandle søknader om eksportlisenser fra UD 1. januar 2025, fikk departementet en ny rolle som klageinstans. Å sikre en reell to-instans klagebehandling var en viktig begrunnelse for å opprette et underliggende organ. Det er i tråd med god forvaltningsskikk og øker rettssikkerheten for de som må søke om eksportlisens. Da lisenser ble behandlet av UD, var muligheten for å klage på et avslag begrenset til Kongen i statsråd og til Sivilombudet. Oppgaven som klagebehandler krever betydelige ressurser i UD. Samtidig er dette en styrking av forvaltningen og klagers rettigheter. Departementet prioriterer klagebehandlingen høyt.

UD kan også instruere DEKSA i praksis og enkeltsaker. Meld. St. 29 (2024–2025) redegjør utdypende for UD og DEKSAs respektive ansvar på eksportkontrollfeltet.2

6.2 Politikk- og regelverksutvikling

Eksportkontrollregelverket består av eksportkontrolloven, eksportkontrollforskriften, og UDs retningslinjer. De rettslige rammene for eksportkontrollen er UDs ansvar, selv om forvaltningen gjennomføres av DEKSA. Denne meldingen presenterer den viktigste utviklingen i politikk og regelverk i 2025.

6.2.1 Tydeligere kontroll med teknologioverføring

Norge er utsatt for aktører som ønsker tilgang til sensitiv norsk teknologi. Rask teknologisk utvikling fører til et økende behov for kontrolltiltak som er målrettede og forutsigbare for norske industri og kunnskapssektor. I august 2025 endret UD eksportkontrollforskriften for å tydeliggjøre kontrollen med teknologioverføring.3

Dette var kompliserte endringer som departementet hadde jobbet med lenge. Det opprinnelige forslaget og de mangene svarene fra høringen i 2022, viste at det var flere problemstillinger rundt hvordan eksportkontroll gjelder for immaterielle ytelser, som omhandler kunnskap, formidling og mennesker.4

Å kontrollere noe du ikke kan se eller ta på

Fysiske varer som forlater Norge deklareres til Tolletaten. Tolletaten kan undersøke om informasjonen eksportør oppgir er riktig, og om det finnes en gyldig eksportlisens for nøyaktig det som er deklarert. Ved tvil kan de holde tilbake varen og avklare med DEKSA. Varene kan følges hvor de er i verden, og man har mulighet til å avdekke det hvis en vare blir brukt av noen andre enn tiltenkt, eller til andre formål enn tillatt.

Dette nivået av kontroll er ikke mulig å oppnå når det snakk om eksport av informasjon. Teknologi i form av sensitiv kunnskap kan overføres fra en person til en annen, som vi ikke nødvendigvis vet hvem er, ei heller hva de tenker å bruke denne teknologien til. I tillegg kan den utenlandske personen befinne seg i Norge når overføringen skjer, og deretter ta med seg teknologien til et sluttbrukerland og militær bruk som Norge ikke ville ha tillatt.

Det kan være krevende å forstå at delingen av teknologi, for eksempel gjennom et profesjonelt samarbeid, kan være en lisenspliktig eksport. Meld. St. 29 (2024–2025) redegjorde for UD sitt arbeid med forskriftsendringene, og for kunnskapssektorens arbeid med sikkerhet og eksportkontroll.5

Foto: Microsoft 365 Stock Images

Hva som ble endret

Overføring av listeført teknologi krevde lisens også før endringene, men det var uklart for mange hvordan dette skulle vurderes konkret for lisensplikten. Endringene i forskriften i 2025 medfører ikke strengere kontroll enn tidligere, men presiserer kontrollen. Forskriften definerer nå hva som skal forstås som teknologi i forbindelse med eksportkontrollregelverket. Utgangspunktet er fremdeles at en bred forståelse av teknologi legges til grunn.6

En annen viktig avklaring i forskriften var å gjøre det klart hvilke unntak fra lisensplikten som gjelder for eksport av teknologi. Dette inkluderer unntak for offentlig tilgjengelig informasjon, grunnforskning, og for visse typer teknologioverføring som finner sted i Norge til statsborgere av EU/EØS- og NATO-land. Det sistnevnte unntaket har for eksempel stor virkning for kunnskapssektoren når det gjelder samarbeid, utvekslinger og ansettelse av forskere og vitenskapelig personell innenfor flerbruksteknologi.

UDs veileder for eksport av teknologi

Samtidig med endringene i forskriften publiserte UD en veileder for eksport av teknologi.7 Den er ment å hjelpe kunnskapssektoren og industrien med å forstå hvordan de kan vurdere om en teknologi er omfattet av reglene for lisensplikt. Veilederen gir en rekke avklaringer av endringene i regelverket, forklarer og fortolker viktige begreper, og viser sammenhengen med den internasjonale eksportkontrollen. Det gis eksempler på hvordan regelverket kan komme til anvendelse i forskningssammenheng, publisering, og ansettelse av utenlandske borgere som vil få tilgang til lisenspliktig teknologi.

Under arbeidet med veilederen fikk UD innspill fra blant annet Kunnskapsdepartementet, Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Universitetet i Bergen, Universitetet i Stavanger, Universitets- og høyskolerådet, Forskningsrådet, SINTEF, PST og DEKSA. Veilederen erstatter retningslinjene for kontroll med kunnskapsoverføring som ble publisert 11. mai 2016.

Kilde: Utenriksdepartementet

Et område vi må få mer erfaring med

De grepene som nå er tatt for å tydeliggjøre kontrollen med teknologioverføring, forventes ikke å avklare alle problemstillinger og behov på området. UD har i samråd med kunnskapssektoren, næringslivet, og andre departementer og etater, forstått at det trengs mer erfaring med hvordan kontrollen gjennomføres i praksis. Justeringer kan bli nødvendige etter hvert som berørte aktører og DEKSA anvender regelverket og veilederen til konkrete vurderinger av lisensplikt. Behovet for kontroll skal ikke være et unødig hinder for legitim og trygg utveksling av kunnskap om teknologi.

For eksempel er det relevant å se hvilke effekter unntakene fra lisensplikten får i praksis. Unntaket som er gitt i eksportkontrollforskriften § 8 b til forskningsinstitusjoner for EØS- og NATO-borgere innenfor flerbruksvareteknologi, gjelder ikke næringslivet. Det vil si at flerbruksvareindustrien må forholde seg til lisensplikt og et krav om å søke lisenser for aktiviteter som akademia slipper. Dette er særlig relevant for ansettelser av utenlandske borgere til teknologiområder i Norge. I vurderingen av hvilke unntak som kan gis, har UD gjort en avveining av blant annet hensynet til akademisk frihet, de berørte aktørene sin kapasitet og erfaring med eksportkontroll, og forskjellen på kunnskapssektoren og kommersiell virksomhet. I tiden fremover vil det være relevant å se hvilken kontrolleffekt og hva slags byrde denne forskjellen utgjør for næringslivet.

UD vil evaluere erfaringer som akademia gjør seg med å vurdere lisensplikten konkret i saker som gjelder teknologioverføringer i form av publisering og arrangementer. Det forventes at lisensplikten vil gjelde i et fåtall slike saker.

Det er også relevant å se hvordan eksportkontroll med teknologioverføring får virkning i samspill med andre regelverk som de berørte aktørene kan måtte forholde seg, f.eks. om beskyttelsesverdig forsvarsteknologi, investeringskontroll, og sikkerhetsloven.

Kontroll med teknologioverføring er et tema under rask utvikling i mange land. Temaet drøftes hyppig i flere sammenhenger, inkludert i de multilaterale eksportkontrollregimene. Norge vil fortsette å lære av andre lands tilnærminger. Den pågående utviklingen i EU er viktig å følge med på. Målet er sterkere kontroll samtidig som at kunnskapssektoren og næringslivet skal kunne samarbeide internasjonalt så godt som mulig, med like og forutsigbare betingelser som i andre land.

6.2.2 Endringer i norsk politikk og praksis

Hva kan norsk regelverk for eksportkontroll trenge i tiden fremover?

Vi befinner oss i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden 1945. Norsk forsvar og våre sikkerhetsinteresser må stå i sentrum for de vurderinger vi gjør fremover innenfor eksportkontrollen.

Dagens eksportkontrollov er fra 1987. Det er nødvendig å vurdere hvor godt regelverket tjener sitt formål etter så lang tid. Loven er konsis i å etablere formålet med eksportkontroll, lisensplikten og andre overordnede plikter for den som må søke lisens, myndighetenes hjemler til inngrep, samt straffeansvaret. Forskriften utdyper hvordan eksportkontrollen skal gjennomføres, og UDs retningslinjer gir føringer for forvaltningen sin praksis når søknader om lisens vurderes.

UD vil i 2026 starte et arbeid med å se helhetlig på regelverket og vurdere mulige nye behov og endringer. Dette gjør vi for å sikre at norsk eksportkontroll er tilpasset dagens utenriks- og sikkerhetspolitiske forhold, og for at regelverket skal gi næringslivet og kunnskapssektoren den nødvendige forutsigbarheten til å drive sine virksomheter på en måte som er både trygg og konkurransedyktig.

Eksportkontrollen har alltid utviklet seg i tråd med teknologi, internasjonale forpliktelser og endringer i det geopolitiske landskapet. Handelen med forsvarsmateriell og flerbruksvarer vokser stort i volum. Samtidig som krav til tempo i leveranser og saksbehandling øker, blir risikoene for misbruk av varer og teknologi mer komplekse å vurdere. Vi har opplevd gjennom 2025 at dette utfordrer effektiviteten i myndighetenes etablerte former for forvaltning.

Regjeringen vil sikre at den strenge og ansvarlige linjen i norsk eksportkontroll videreføres. UD skal fremover se på om dette kan gjøres med et enda tydeligere regelverk, som også er tilpasset moderne virksomheter og forvaltning, og en ny sikkerhetspolitisk virkelighet.

Foto: Stortinget

6.2.3 Oppdateringer av varelistene

Varelistene i eksportkontrollforskriften beskriver hvilke varer og teknologier som er underlagt eksportkontroll, og som dermed krever lisens for å eksportere fra Norge. Varelistene er vedlegg til eksportkontrollforskriften.8 De norske varelistene I og II gjenspeiler listene som Norge har vært med på å fremforhandle i eksportkontrollregimene, og som EU har sammenstilt for å ha alt fra de ulike regimene på ett sted. Av hensyn til brukervennlighet og lik tolkning, bruker Norge listene som EU har satt sammen. UD har i 2025 utarbeidet nytt design for de norske varelistene for å øke leservennligheten.

Norge har hatt tre varelister gjennom 2025. Disse er vareliste I for forsvarsrelaterte varer, vareliste II for flerbruksvarer, og liste III for visse brytningsteknologier som også er flerbruksvarer, men som opprinnelig ikke var kontrollert på liste II.

Hvordan varelistene blir til

Arbeidet med varelistene foregår hvert år. Norge deltar regelmessig i møter i de ulike eksportkontrollregimene for å fremme forslag, diskutere, forhandle og beslutte endringer i listene. Endringer kan være nødvendige for å regulere ny teknologi, men også for å kontinuerlig vedlikeholde listene på en måte som gjør dem tydelige, korrekte og relevante. Siden varelistene brukes av mange ulike aktører innen industri, kunnskapssektor, og av myndighetene i lisensieringen av eksport, er listenes presisjonsnivå viktig. Det kan kreve justeringer av språk, terskelverdier, tekniske noter, og tydelige kryssreferanser. Hvis medlemslandene blir enige om at den teknologiske utviklingen tilsier at det ikke lenger er behov for å kontrollere en viss vare eller teknologi, kan det bestemmes at noe skal fjernes fra varelisten og dermed kunne eksporteres uten lisens. Eksperter fra DEKSA, andre nasjonale myndigheter og tekniske miljøer bidrar til å representere Norge i dette kompliserte arbeidet, som gjøres i internasjonale møter og gjennom digitale plattformer for koordinering av politiske beslutningsprosesser. Resultatet er at varelistene som regel oppdateres minst en gang årlig.

Vareliste I – forsvarsrelaterte varer

Vareliste I over forsvarsrelaterte varer ble oppdatert i august og september 2025 for å være i samsvar med EU Common Military List vedtatt 24. februar 2025.9 EUs liste viderefører det som Norge har vært med på å avtale i eksportkontrollregimet WA, og som fremgår av dets Munition List (ML), dvs. liste over forsvarsrelaterte varer. Derfor benyttes ML-koder som varekategoriene.

Listens endringer i 2025 innebærer ingen stor omlegging av kontrollen. Endringene oppdaterer og presiserer regelverket i tråd med den teknologiske utviklingen, særlig knyttet til sub-orbitale systemer og avanserte våpenteknologier. Noen av de viktigste endringene var innenfor varekategori ML8 (eksplosiver og drivmidler), med en korrigering i en av unntaksbestemmelsene (1.k). I varekategori ML10 (luftfartøy), ble listen utvidet til også å omfatte sub-orbitale farkoster og tilhørende utstyr, med et nytt underpunkt (ML10.j) og justeringer i definisjoner og fotnoter. I varekategori ML18 (produksjonsutstyr) ble en tidligere note slettet. I varekategori ML19 (energivåpen) ble det gjort presiseringer og oppdateringer av kontrollen med rettede energivåpen, inkludert en ny merknad for å klargjøre rekkevidden av bestemmelsen. På nettsidene til WA kan man lese om alle endringer og historikk for listen.10

Kilde: Utenriksdepartementet

Vareliste II – flerbruksvarer

Vareliste II over flerbruksvarer ble oppdatert i januar 2026 for å være i samsvar med vedlegg I til EU sin Regulation (EC) No 2009/428, som ble oppdatert 8. september 2025.11 EUs liste viderefører det som Norge har vært med på å avtale i regimene WA, MTCR, NSG, AG og kjemivåpenkonvensjonen, og samler listene fra disse til en konsolidert liste.

Endringene i listen i 2026 var viktige for å inkludere enkelte flerbruksteknologier som er under rask utvikling, såkalte fremvoksende teknologier eller brytningsteknologier. Den oppdaterte listen inkluderer ny kontroll med visse typer kvanteteknologi som kvantedatamaskiner og relaterte komponenter, en utvidelse av kontrollen med utstyr for å produsere og teste halvledere, en tydeligere og bredere kontroll med integrerte kretser, og en ny kontroll med avanserte maskiner for 3D-printing og enkelte spesialiserte materialer. Dette er listeføringer som ikke er avtalt gjennom konsensus i eksportkontrollregimene, men som Norge i likhet med flere av EUs medlemsland og Storbritannia gjennom 2024–2025 så seg nødt til å kontrollere nasjonalt med egne lister. Fra 2024 var disse kontrollert i Norge gjennom vareliste III. Med den nyeste oppdateringen av EUs flerbruksvareliste er disse listeføringene nå blitt gjeldende for alle EUs medlemsland.12 Siden Norge har valgt i harmonisere vår vareliste II med EUs flerbruksvareliste, er de samme punktene nå ivaretatt, og trenger ikke lenger å kontrolleres med en egen vareliste III.

I tillegg ble listen oppdatert med enkelte justeringer i kontrollparametere for visse varer og teknologi, f.eks. terskler for temperaturer, eller andre ytelsesmål. Enkelte tekniske definisjoner ble avklart, og man ryddet i flere kryssreferanser og noter. Målet med dette er å sikre at nasjonale myndigheter forstår og anvender listen likt.

Vareliste III – fremvoksende teknologier

De siste årene har det ikke vært mulig å oppnå konsensus i eksportkontrollregimene om alle endringene som Norge anser som viktige for å kontrollere varer og teknologi med militær betydning. Derfor innførte Norge høsten 2024, i likhet med flere andre nærstående land, en nasjonal kontrolliste – vareliste III – for akkurat disse varene og teknologiene som er under rask utvikling.13 Dette gjorde Norge fordi man er avhengig av at flest mulig land innfører de samme kontrollene for å unngå omgåelser, og fordi dette er listeføringer som det store flertallet av land i eksportkontrollregimene egentlig ønsker å ha på flerbruksvarelisten. Listen inkluderer visse typer fremvoksende teknologier innenfor kategoriene materialer og materialbehandling, avansert elektronikk, og kvantedatamaskiner.

Det ble ikke rapportert om eksport i 2025 av varer eller teknologi på vareliste III, heller ikke noen avslag på søknader om lisens. Teknologiene på vareliste III har siden innføringen hatt minimal praktisk betydning for norsk industri og kunnskapssektor, men kan få det i fremtiden. Regjeringen har startet arbeidet med en norsk kvantestrategi, og det satses på stor utvikling innen feltet.14

Fra januar 2026 viser vareliste III til innholdet i den oppdaterte vareliste II for flerbruksvarer. Dersom det i fremtiden igjen blir nødvendig å sikre tilstrekkelig kontroll med kritiske varer og teknologi, og det ikke er mulig å oppnå konsensus om disse i eksportkontrollregimene, vil UD vurdere å innføre disse nasjonalt ved å oppdatere vareliste III. Dette vil i så fall kommuniseres offentlig av UD.

Kilde: Nordic Innovation