3 Eksporten av forsvarsmateriell fra Norge i 2025

3.1 Om statistikken og tallene

Statistikken i meldingen redegjør for den faktiske eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk fra norske bedrifter i 2025. Oversikten i dette kapittelet viser den reelle verdien av eksporten, dvs. slik bedriftene har fakturert for varene, teknologien og tjenestene som krever lisens etter eksportkontrollforskriftens varelister. Når en bedrift får innvilget lisens for en eksport, plikter den å rapportere om utførselen til DEKSA i henhold til vilkår for lisensen. Tallene i meldingen er basert på denne innrapporteringen. Eksport som ikke krever lisens, er altså ikke omtalt.

Tallene for eksporten viser aktuelle økninger og reduksjoner i verdien av eksport, men reflekterer også i stor grad naturlige variasjoner i leveransene. Industriens eksport styres primært av etterspørsel i markedet. Eksportkontrollregelverket og politikken setter rammene for hva som kan tillates å bli eksportert og til hvem, men styrer ikke hva som blir etterspurt fra norsk forsvarsindustri, eller av hvem. Variasjoner i verdien fra år til år kan skyldes at leveranser under en kontrakt foregår i flere trinn, og tidspunktet for levering kan bli annerledes enn planlagt. Valutasvingninger og inflasjon gjør seg også gjeldende.

Informasjon som ikke deles

Informasjon om antall varer som er levert og lisenser som er innvilget deles ikke. Verdiene eller leveransene knyttes heller ikke direkte til de enkelte bedriftene. UD vurderer at taushetsplikten som følger av eksportkontrolloven, så vel som kommersielle, utenriks-, sikkerhets- og forsvarspolitiske hensyn, ikke gjør det mulig å dele disse opplysningene. Dersom antall leveranser og lisenser legges til det allerede detaljerte bildet, vil dette ha negativ innvirkning på norsk forsvarsindustri sin konfidensielle og konkurransesensitive informasjon. I tillegg vil informasjonen kunne bidra til å angi størrelser på mottakerlandets militære kapasiteter.

Oversikten inneholder ikke opplysninger om midlertidig utførsel av varer for demonstrasjon i utlandet, eller varer som har blitt returnert til Norge etter å ha vært midlertidig i utlandet i forbindelse med en reparasjon. Disse typene utførsel krever også lisens, men er ikke å regne som permanent eksport.

Endringer i årets statistikk

I årets melding er noe informasjon fjernet sammenliknet med tidligere års meldinger. Dette gjelder oversikten over behandlede eksportkontrollsaker, som nå gis i DEKSAs årsrapport. Tabellen over eksport av håndvåpen er fjernet, da samme informasjon deles offentlig av Norge i den årlige rapporteringen til ATT, som kommer ut i juni 2026. Samtidig er det lagt til nye figurer som viser de største mottakerne av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk. I tillegg er de fleste tabellene i meldingen blitt forenklet for leservennlighet ved at de nå angir årets tall sammenliknet kun med fjorårets. Før har tall for flere år tilbake vært presentert. Statistikken for 2023 og bakover er tilgjengelig i de tidligere fremlagte stortingsmeldingene. Det gjøres også oppmerksom på at i årets melding oppgis verdiene i tabeller i hele kroner, mens det tidligere år har vært flere tabeller hvor verdien var oppgitt i hele 1000 NOK.

Eksporten er fremstilt i følgende tabeller, figurer og oversikter:

• Tabell 4.1 Utviklingen i verdi av eksport av forsvarsmateriell 2021–2025 i NOK

• Tabell 4.2 Eksport i verdi av A- og B-materiell i 2025 fordelt på varekategoriene i vareliste I i prosent og NOK

• Tabell 4.3 Fordeling av eksport av A- og B-materiell på land (2024–2025) i NOK

• Tabell 4.4 Eksport av forsvarsmateriell fordelt på land og varekategorier i vareliste I i NOK

• Tabell 4.5 Eksport av tjenester for utenlandske oppdragsgivere i 2025 knyttet til vareliste I i NOK

• Tabell 4.6 Verdi av reparasjoner utført i Norge for utenlandske oppdragsgivere i 2025 i NOK

• Tabell 4.7 Eksport av flerbruksvarer på vareliste II til militær sluttbruk i 2025 i NOK

• Tabell 4.8 Eksport av beskyttelsesutstyr for humanitære formål i 2025

• Figur 4.1 Utviklingen av eksport av forsvarsmateriell 2021–2025 i NOK

• Figur 4.2 Eksport i verdi av A- og B-materiell i 2025 fordelt på regioner i NOK

• Figur 4.3 Eksport i verdi av A- og B-materiell i 2025 fordelt på regioner i prosent

• Figur 4.4 Eksport av A-materiell i 2025 fordelt på varekategoriene i vareliste I

• Figur 4.5 Eksport av B-materiell i 2025 fordelt på varekategoriene i vareliste I

• Figur 4.6 Største mottakere av forsvarsmateriell fra Norge i 2025 (over 100 MNOK)

• Figur 4.7 Mottakere av flerbruksvarer til militær sluttbruk i 2025

• Oversikt 1 Forsvarets utførsel av eget materiell for etterforsyning, reparasjon, retur og egne styrker

• Oversikt 2 Politiets utførsel av eget materiell

• Oversikt 3 Bedrifter som har rapportert eksport i 2025

Boks 3.1 Kategorier i vareliste I – forsvarsrelaterte varer

• ML1 Glattborete våpen med kaliber mindre enn 20 mm, automatiske våpen med kaliber 12,7 mm eller mindre samt tilhørende komponenter

• ML2 Glattborete våpen med kaliber 20 mm eller større, andre våpen med kaliber større enn 12,7 mm samt tilhørende komponenter

• ML3 Ammunisjon og tennmekanismer

• ML4 Bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosive midler samt tilhørende komponenter

• ML5 Ildledningsutstyr og tilhørende varslingssystemer og komponenter

• ML6 Kjøretøy og komponenter

• ML7 Kjemisk eller biologisk giftige midler, radioaktive materialer samt utstyr og utgangsstoffer

• ML8 Energetiske materialer samt utgangsstoffer

• ML9 Krigsskip, marint utstyr og andre overflatefartøy

• ML10 Luftfartøy, UAV, flymotorer og utstyr til fly samt komponenter

• ML11 Elektronisk utstyr som ikke er spesifisert i andre ML-kategorier

• ML12 Våpensystemer med kinetisk energi

• ML13 Ballistisk beskyttelse eller beskyttelsesutstyr og komponenter

• ML14 Militært treningsutstyr, simulatorer for våpenbruk og komponenter

• ML15 Billed-/videoutstyr og deres motmidler og komponenter

• ML16 Halvfabrikata komponenter for utstyr i andre ML-kategorier

• ML17 Diverse utstyr og materialer

• ML18 Produksjonsutstyr og komponenter

• ML19 Energivåpen

• ML20 Superledende utstyr

• ML21 Programvare

• ML22 Teknologi

Boks 3.2 Kategorier i vareliste II – flerbruksvarer

• Kategori 0 Kjernefysiske materialer, anlegg og utstyr

• Kategori 1 Spesialmaterialer og relatert utstyr

• Kategori 2 Materialer og materialbehandling

• Kategori 3 Elektronikk

• Kategori 4 Computere

• Kategori 5 Telekommunikasjonsutstyr og informasjonssikkerhet

• Kategori 6 Sensorer og lasere

• Kategori 7 Navigasjon og avionikk

• Kategori 8 Marin- og undervannsteknologi

• Kategori 9 Luftfart, missiler og fremdriftssystemer

3.2 Hovedtrekkene ved eksporten i 2025

I 2025 eksportere norske bedrifter forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk, teknologi, tjenester mv. for om lag 21,3 mrd. kroner. Dette er en økning i eksporten på 31 %, mot om lag 16,2 mrd. kroner i 2024. Dette viser at eksporten og etterspørselen etter norsk forsvarsmateriell fortsetter å øke og reflekterer den skjerpede sikkerhetspolitiske situasjonen.

Til sammenligning var eksporten i 2019, før pandemien og før Russlands fullskalainvasjon av Ukraina i 2022, på knapt 5,7 mrd. kroner. Fra 2019 til 2025 har det altså vært en økning i eksporten på om lag 274 %.

Av den totale eksporten på 21,3 mrd. kroner i 2025, utgjorde A-materiell (våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell) om lag 15,5 mrd. kroner (ca. 73 %) og B-materiell (øvrige forsvarsrelaterte varer) om lag 3,5 mrd. kroner (ca. 16 %). Utførsel av teknologi, reparasjoner, tjenester og formidling kom i tillegg.

Sammenlignet med 2024 økte eksporten av A-materiell i 2025 med 29 %, og eksporten av B-materiell økte med hele 146 %.

Av A-materiell eksportert fra Norge i 2025, var om lag 66 % av eksporten i de tre varekategoriene ML4 (Bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosive midler samt tilhørende komponenter), ML5 (Ildledningsutstyr og tilhørende varslingssystemer og komponenter), og ML10 (Luftfartøy, AUV, flymotorer og utstyr til fly og komponenter). Disse varekategoriene var også de største i 2024.

Av B-materiellet var mer enn halvparten av det som ble eksportert i 2025 i varekategorien ML11 (Elektronisk utstyr). Andre store kategorier av B-materiell var ML15 (Billed-/videoutstyr og deres motmidler), ML21 (Programvare) og ML14 (Militært treningsutstyr, simulatorer for våpenbruk og komponenter). Disse varekategoriene var blant de største også i 2024, og økningen i 2025 var særlig stor for elektronisk utstyr og militært treningsutstyr.

Økningen i eksport av B-materiell var særlig stor til Ukraina, USA, Sverige, Storbritannia, Polen og Nederland.

Verdien av eksporten av flerbruksvarer til militær sluttbruk var på om lag 760 mill. kroner i 2025, mot om lag 807 millioner kroner i 2024, altså en svak reduksjon.

I 2025 ble det eksportert tjenester, returnert varer til utlandet etter reparasjon i Norge, samt formidlet og overført teknologi knyttet til forsvarsmateriell mv. til en samlet verdi av ca. 1,5 mrd. kroner. Dette utgjør en nedgang på omtrent 22 % sammenlignet med 2024, men fortsatt høy sammenliknet med bare et par år tidligere.

Hovedvekten av den samlede eksporten av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk i 2025 gikk til NATO-land og andre europeiske land. Dette samsvarer med trender i norsk eksport tidligere år. Samtidig som eksporten av forsvarsmateriell har økt betraktelig de siste år, ser vi at det er leveranser til allierte og nærstående land som i hovedsak står for veksten.

Eksporten til NATO-land og andre europeiske land utgjorde om lag 91 % av all eksport av A-materiell (våpen, ammunisjon og visse typer militært materiell) og om lag 94 % av eksporten av B-materiell (øvrige forsvarsrelaterte varer).

USA var også i 2025, som i 2024, den største mottakeren av forsvarsmateriell fra Norge, med en samlet verdi på om lag 5 mrd. kroner. De andre største mottakerne var henholdsvis Ukraina (om lag 3 mrd. kroner), Tyskland (om lag 2 mrd kroner), Romania (om lag 1,3 mrd. kroner), Storbritannia (om lag 1,2 mrd. kroner), og Australia (om lag 1,1 mrd. kroner).

Den største reduksjonen i eksport av norsk forsvarsmateriell i 2025 var til Ungarn (nedgang på om lag 2,1 mrd. kroner), Romania (nedgang på om lag 540 mill. kroner) og Canada (nedgang på om lag 106 mill. kroner).

Foto: Microsoft 365 Stock Images

3.3 Eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til Ukraina

Norsk forsvarsindustri fortsatte i 2025 å styrke sin innsats for å levere forsvarsmateriell til Ukraina. Alle saker som gjelder eksport av forsvarsmateriell til Ukraina prioriteres i et eget hurtigspor.1

I 2025 ble det eksportert lisenspliktig forsvarsmateriell til Ukraina for nærmere 3 mrd. kroner. Over 2 mrd. av dette var A-materiell. De største varekategoriene var elektronisk utstyr (ML11), bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosive midler (ML4), ildledningsutstyr og tilhørende varslingssystemer (ML5), og kjøretøy (ML6).

Denne meldingen og tallgrunnlaget for eksport til Ukraina redegjør utelukkende for eksporten av lisenspliktig forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at verdien av den rapporterte eksporten ikke viser hele bildet av hvor omfattende den militære støtten til Ukraina er. For eksempel opplyses verdien i eksportørenes rapportering til DEKSA ofte med svært nedskrevne verdier, eller kun den regnskapsmessige verdien.

For andre land reflekterer tallene i meldingen kommersiell verdi, slik eksporten er fakturert til mottaker av bedriften. Derfor er det ikke riktig å sammenlikne én til én tallene for eksport til Ukraina med eksport til andre land. Til tross for dette var likevel Ukraina den nest største mottakeren av forsvarsmateriell fra Norge i 2025. Ukraina var den største mottakeren av norske flerbruksvarer til militær sluttbruk.

Norges militære støtte til Ukraina innrettes gjennom donasjoner av materiell fra forsvarssektoren, donasjoner av materiell anskaffet gjennom internasjonalt samarbeid og fondsmekanismer, donasjoner av materiell anskaffet direkte fra forsvarsindustrien, og trening og opplæring av ukrainsk personell.

Informasjon fra Forsvarsdepartementet og Forsvaret gir en mer helhetlig innsikt i hvor stor den norske militære støtten til Ukraina er.2^, 3^, 4

Foto: Synne Nilsson / Forsvaret

3.4 Hvor eksporterer Norge mest til?

Norsk forsvarsindustri leverer først og fremst til allierte og nærstående land. Den norske industrien er høyt spesialisert innenfor områder som elektronikk, luftvern, og marint utstyr. Mange av leveransene av forsvarsmateriell fra Norge gjelder eksport av deler og komponenter til felles produksjon av systemer som lages av andre land. Nesten alt forsvarsmateriell fra Norge i 2025 gikk til NATO-land, andre europeiske land, og enkelte nærstående land som Norge har sikkerhetssamarbeid med. Godt over 90 % av både A-materiellet og B-materiellet ble eksportert til NATO og europeiske land.

Eksport til regioner utenfor NATO og Europa

Eksporten til land i Midtøsten utgjør mindre enn 0,1 % av forsvarsmateriellet eksportert fra Norge i 2025. Den totale verdien av A- og B-materiell eksportert til land i Midtøsten utgjorde om lag 5,3 mill. kroner.

Økningen av eksporten til Asia skyldes i hovedsak større leveranser av norsk forsvarsmateriell til Japan og Sør-Korea, begge nære partnerland til NATO. Disse to landene står for over 90 % av all eksport av A- og B-materiell til regionen.

Den store økningen i A-materiell til gruppen av regioner fremstilt i statistikken som Afrika, Oseania og Sør-Amerika, skyldes nesten utelukkende store leveranser av A-materiell til Australia. Sør-Afrika er det eneste landet i Afrika som Norge eksporterte forsvarsmateriell til i 2025.

Foto: Kristian Kapelrud / Forsvaret

De største mottakerlandene

USA

Også i 2025 var USA den største enkeltmottakeren av forsvarsmateriell fra Norge, og eksporten økte betydelig sammenliknet med 2024. USA mottok til sammen forsvarsmateriell til en verdi av over 5 mrd. kroner, henholdsvis om lag 4,2 mrd. kroner i A-materiell og om lag 780 mill. kroner i B-materiell. De største leveransene til USA i 2025 var i varekategoriene bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosive midler (ML4), luftfartøy, UAV, flymotorer og utstyr til fly (ML10), billed-/videoutstyr (ML15), og elektronisk utstyr (ML11). USA var også nest største mottaker av flerbruksvarer til militær sluttbruk, og den største varekategorien i 2025 var marin- og undervannsteknologi.

Tyskland

Eksporten av forsvarsmateriell til Tyskland mer enn doblet seg i 2025, til en total på over 2 mrd. kroner, det meste av dette A-materiell. Eksporten til Tyskland spenner over mange varekategorier. De største var teknologi (ML22), og bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosive midler (ML4).

Romania

Selv om eksporten til Romania gikk ned i 2025 sammenliknet med 2024, var landet fortsatt en av de største enkeltmottakerne av forsvarsmateriell fra Norge, med om lag 1,3 mrd. kroner verdt av eksport. Dette gjaldt nesten utelukkende A-materiell i varekategorien luftfartøy, UAV, flymotorer og utstyr til fly (ML10).

Storbritannia

Eksporten av forsvarsmateriell til Storbritannia nesten tredoblet seg i 2025. Totalt ble det eksportert norsk forsvarsmateriell for om lag 1,2 mrd. kroner. Mer enn 1 mrd. av dette var A-materiell. De største varekategoriene var bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosive midler (ML4), og ildledningsutstyr og tilhørende varslingssystemer (ML5). Det ble i tillegg eksportert B-materiell i varekategorien elektronisk utstyr (ML11) for mer enn 150 mill. kroner.

Australia

I 2025 mer enn tredoblet eksporten av forsvarsmateriell til Australia seg, til en total verdi på over 1 mrd. kroner. Veksten bestod i stor grad av en økning i A-materiell i varekategoriene bomber, torpedoer, raketter, missiler og eksplosive midler (ML4), og glattborete våpen med stort kaliber (ML2).

Foto: Ole Andreas Vekve / Forsvaret

3.5 Ny eksport til land som tidligere har vært suspendert

Tyrkia

I september 2024 besluttet regjeringen å normalisere sin praksis for eksport av forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær bruk til Tyrkia.5 Dette betød at UD opphevet begrensningene fra 2019 og gikk tilbake til en ordinær lisensieringspraksis for Tyrkia. Beslutninger om hvilke land som er åpne for eksport og ikke, medfører ingen automatikk i at søknader om lisens vil bli innvilget. Endringen i september 2024 innebar en prinsipiell åpning for at eksportkontrollmyndigheten kan ta imot individuelle søknader om eksport til landet og vurdere de i tråd med UDs retningslinjer. Dersom det foreligger grunner til avslag etter eksportkontrollregelverket, vil søknader avslås.

I 2025 så vi den første eksporten av forsvarsmateriell til Tyrkia siden normaliseringen. Norske bedrifter eksporterte forsvarsmateriell for om lag 16,4 mill. kroner til Tyrkia i 2025. Nesten hele verdien knytter seg til eksport av B-materiell, dvs. annet militært utstyr som ikke er våpen. De største leveransene fra Norge til Tyrkia var elektronisk utstyr (ML11) for om lag 14 mill. kroner. Det ble eksportert A-materiell for om lag 1 mill. kroner. Dette gjaldt utelukkende leveranser innenfor varekategorien energetiske materialer samt utgangsstoffer (ML8).

De forente arabiske emirater (FAE)

I 2025 ble det for første gang siden 2019 åpnet for eksport av forsvarsmateriell fra Norge til FAE. Eksporten i 2025 var av lav verdi, om lag 2,2 mill. kroner. Den største leveransen fra Norge knyttet seg til varekategorien militært treningsutstyr, simulatorer for våpenbruk og komponenter (ML14), klassifisert som B-materiell, til en verdi av 2 mill. kroner. Den øvrige eksporten bestod av A-materiell verdt om lag 250 000 kroner, i varekategorien som gjelder småkaliber våpen og tilhørende komponenter (ML1). I denne varekategorien eksporterer Norge i all hovedsak jakt- og sportsvåpen og visse våpentilbehør som skjefter, lyddempere, fester og optiske sikter. Norske bedrifter produserer ikke militære håndvåpen.

Republikken Kypros

I november 2025 besluttet regjeringen å åpne for at DEKSA kan motta søknader om eksport av norsk forsvarsmateriell til Kypros, og vurdere disse i tråd med UDs retningslinjer. Det ble ikke eksportert forsvarsmateriell fra Norge til Kypros i 2025.

Foto: Torgeir Haugaard / Forsvaret

3.6 Flerbruksvarer til militær sluttbruk

Det er komplekst å vurdere sakene hvor en flerbruksvare er erklært å skulle gå til en sluttbruker for sivile formål, men hvor det kan være risiko for at den egentlige sluttbrukeren er militær, eller eksporten kan bli avledet til slik bruk. Kontrollen med flerbruksvarer er derfor i praksis langt mer ressurskrevende og kompleks enn den rapporterte verdien av eksporten tilsier. Svært mye av eksporten av flerbruksvarer fra Norge er mulig å innvilge til troverdig sivil sluttbruk. Meldingen redegjør kun for eksporten til militær sluttbruk.

I 2025 ble det eksportert flerbruksvarer fra Norge til militær sluttbruk for om lag 760 mill. kroner. Det er en liten nedgang fra rekordåret 2024, da det ble eksportert for over 800 mill. kroner.

Ukraina var største enkeltmottaker av flerbruksvarer til militær sluttbruk, med om lag 235 mill. kroner verdt av eksport. Det aller meste av dette var innenfor varekategorien telekommunikasjonsutstyr og informasjonssikkerhet (kategori 5 på vareliste II).

USA var den nest største mottakeren, med om lag 202 mill. kroner verdt av flerbruksvarer til militær sluttbruk. Marin- og undervannsteknologi var den største varekategorien (kategori 8). Deretter var de største mottakerne henholdsvis Italia, Storbritannia, Polen, Tyskland og Frankrike.

Foto: Microsoft 365 Stock Images

3.7 Avslag på eksportlisens

DEKSA fatter vedtak om avslag på søknader om eksportlisens etter grundig og individuell saksbehandling i henhold til eksportkontrollregelverket.

Vedtak kan påklages til UD som klageinstans for en ny vurdering.6 2025 er det første året hvor søkere har fått muligheten til å få reell klagebehandling i to instanser. Dette er en styrking som kommer av at DEKSA er opprettet. UD mottok 12 klagesaker i 2025. UD kan etter sin egen vurdering velge å opprettholde vedtaket om avslag, omgjøre avslaget til innvilgelse, eller henvise saken tilbake til DEKSA for ny behandling. I 2025 omgjorde ikke UD noen avslag fattet av DEKSA.

I 2025 ble det fattet vedtak om avslag på 10 søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell eller flerbruksvarer til militær sluttbruk. Dette er saker hvor myndighetene har vurdert at en søknad om eksport til militær sluttbruk skal avslås fordi landet ikke er åpent for mottak av forsvarsmateriell fra Norge, eller med henvisning til en eller flere av avslagsgrunnene i UDs retningslinjer. Avslag etter «fang alt»-bestemmelsene i eksportkontrollforskriften § 7 er ikke telt med i denne meldingen, da disse avslagene gjelder varer som det i utgangspunktet ikke er lisensplikt for. Avslag på søknader som ikke gjelder militær sluttbruk er heller ikke inkludert i meldingen. Enkelte saker kan også ha blitt avslått pga. utilstrekkelige opplysninger eller dokumentasjon fra bedriften som søker om lisens, slik at DEKSA ikke har kunnet vurdere saken helhetlig. Mer informasjon om avslag finnes i DEKSAs årsrapport, hvor det totale antall avslag i 2025 er oppgitt å være 66.

Tilfeller av «fang-alt» gjelder varer, teknologi og tjenester som i utgangspunktet ikke er lisenspliktige etter varelistene, men hvor norske myndigheter vurderer at det foreligger helt særegne omstendigheter som gjør at eksporten likevel får lisensplikt og kan nektes.7 Det er generelt høy terskel for å bruke disse bestemmelsene. Eventuelt behov knytter seg typisk til å hindre spredning av masseødeleggelsesvåpen eller hensynet til vesentlige norske forsvars- og sikkerhetsinteresser. Tidligere stortingsmeldinger gjør grundig rede for de norske «fang-alt»-bestemmelsene.8

Boks 3.3 Avslag på lisens i 2025

10 søknader om eksportlisens for forsvarsmateriell eller flerbruksvarer til militær sluttbruk ble avslått til følgende land:

• Filippinene (1)

• De forente arabiske emirater (1)

• Irak (2)

• Israel (1)

• Marokko (1)

• Saudi-Arabia (3)

• Vietnam (1)

Internasjonalt samarbeid om nektelser

Informasjon om norske avslag (nektelser) på lisenssøknader blir delt med medlemslandene i de internasjonale eksportkontrollregimene. Dette gjøres for at andre medlemsland skal kunne konsultere Norge for å få nærmere informasjon om saken. Andre land skal også nekte eksport dersom de får en identisk søknad som en Norge har avslått. Dette er viktig både for effektiv kontroll og for å sikre likebehandling av industrien i ulike land. Denne politikken kalles «no undercut», dvs. et hensyn om å ikke undergrave hverandres beslutninger eller næringsliv.

Et avslag på en søknad om eksportlisens innebærer ikke et generelt forbud mot eksport av forsvarsmateriell til det aktuelle mottakerlandet, eller for varen, teknologien eller tjenesten det er søkt om. For noen land kan Norge ha gjennomført sanksjoner vedtatt i FNs sikkerhetsråd eller EU som inneholder våpenembargo og eksportrestriksjoner.9 Norge opererer ikke med offentlige landlister som viser hvilke land som kan eller ikke kan motta forsvarsmateriell og flerbruksvarer til militær sluttbruk. I UDs retningslinjer vises det imidlertid til varekategorier og landgrupper som skal benyttes ved behandling av søknader om eksportlisens.