Meld. St. 18 (2015–2016)

Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet

Til innholdsfortegnelse

10 Samarbeid og samordning

10.1 Innledning

De statlige sektorene har ulike virkemidler og ressurser som bidrar til å stimulere og legge til rette for friluftsliv og fysisk aktivitet. Ved å samordne disse vil det kunne oppnås mer effekt. Regjeringen vil derfor i større grad legge til rette for at sektorene samordner bruken av virkemidler og ressurser. Et tverrsektorielt samarbeid på statlig nivå vil også medføre at staten framstår mer helhetlig overfor kommunalt og regionalt forvaltningsnivå. Dette krever både formalisert og uformelt samarbeid, og dialog mellom sektorene som jobber innenfor fysisk aktivitet, helse, arealforvaltning, samferdsel, kulturminner, idrett og friluftsliv, samt flere tilgrensende fagområder.

De nasjonale målene i friluftslivspolitikken kan vanskelig realiseres uten de frivillige organisasjonene og de interkommunale friluftsrådene. Ikke minst erfaringene fra Friluftslivets år 2015 viser at en solid forankring i organisasjonene og friluftsrådene er en viktig nøkkel for å lykkes. Et godt samarbeid mellom det offentlige og de frivillige organisasjonene er derfor svært viktig. I tillegg er grunneiere og andre private aktører viktige partnere i arbeidet med å legge til rette for økt friluftslivsaktivitet.

10.2 Samarbeid mellom statlige sektormyndigheter

Det er viktig med samarbeid mellom statlige sektormyndigheter innenfor saksområder som berører allmennhetens utøvelse av friluftsliv. I tillegg til miljømyndighetenes egne mål og virkemidler, har en rekke sektorer sentrale mål og virkemidler som berører friluftsliv.

For bedre å samordne mål og virkemidler har Miljødirektoratet, Helsedirektoratet, Vegdirektoratet, Husbanken og Kommunal- og moderniseringsdepartementet etablert et uformelt samarbeid for informasjonsutveksling og identifisering av felles mål om helsefremmende nærmiljøer. Tiltak som fremmer naturopplevelse og attraktive arealer er viktige elementer i samarbeidet. Med sikte på en mer helhetlig nærmiljøutvikling innenfor arbeidet med friluftsliv og folkehelse, jobber Helsedirektoratet og Miljødirektoratet med å utvikle og forankre samarbeidet mellom de to etatene gjennom en formell samarbeidsavtale. Tilsvarende avtale har tidligere vært inngått mellom Miljødirektoratet og Husbanken, og dette resulterte blant annet i samarbeid om utvikling av Verdensparken på Furuset i Oslo, gjennomføring av Områdeløft Saupstad-Kolstad i Trondheim og gjennomføring av den nasjonale strategien Bolig for velferd.

I tillegg til det etablerte samarbeidet knyttet til nærmiljøutvikling, er det samarbeid mellom sektorene innenfor friluftslivsfeltet på en rekke andre områder. For eksempel er Miljødirektoratet jevnlig i dialog med Forsvarsbygg, Kystverket og Jernbaneverket om omdisponering av statlig eiendom som ikke lenger fyller sin opprinnelige funksjon. Slike områder kan få ny bruk som statlig sikret friluftslivsområde eller som overnattingssted i forbindelse med friluftsliv. Eksempelvis er mange fyrstasjoner i dag i bruk som kystledhytter, og en rekke tidligere forsvarseiendommer er omgjort til statlig sikrede friluftslivsområder.

Det er etablert et godt samarbeid mellom Miljødirektoratet og Utdanningsdirektoratet om Den naturlige skolesekken. Videre er det et samarbeid mellom Miljødirektoratet og Riksantikvaren om informasjon, tilrettelegging og synliggjøring av kulturminner som del av friluftslivet. Statskog og Miljødirektoratet har også et samarbeid om tilrettelegging og stimulering til friluftsliv.

Regjeringen ønsker å videreutvikle og styrke samarbeidet mellom de statlige sektorene, blant annet med sikte på å utvikle en mer helhetlig nærmiljøutvikling innenfor arbeidet med friluftsliv og folkehelse. I denne sammenheng er det blant annet viktig at nasjonale krav og forventninger om satsing på friluftsliv fremgår av tildelingsbrev fra departementene til direktorater, i forventningsbrev/prioriteringsbrev til fylkeskommunene og i embetsoppdrag fra direktoratene til fylkesmennene.

10.3 Samarbeid på regionalt og kommunalt nivå

Fylkeskommunene er sentrale aktører i det regionale friluftslivsarbeidet, og viktige i oppfølgingen og realiseringen av statlige initiativ og føringer i friluftslivspolitikken. Ikke minst som kontaktpunkt mot kommunene, er fylkeskommunene sentrale.

Fylkeskommunene gir blant annet faglige vurderinger i saker som angår statlig sikring av friluftslivsområder, og fordeler statlige tilskuddsmidler til friluftslivsaktivitet og tilrettelegging av statlig sikrede friluftslivsområder. Et annet eksempel på fylkeskommunenes rolle i friluftslivsarbeidet er prosjektet Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, som regjeringen startet opp i 2014. Prosjektet er organisert slik at fylkeskommunene tar et hovedansvar for oppfølging av kommunene, der Miljødirektoratet gir faglig bistand og fordeler statlige tilskuddsmidler til fylkene. I dette prosjektet spiller fylkeskommunene en nøkkelrolle som koordinator, pådriver og kompetanseorgan overfor kommunene i sitt fylke. Prosjektets suksess er i stor grad avhengig av fylkeskommunenes innsats.

Miljødirektoratet har jevnlig kontakt med fylkeskommunene om konkrete saker og generell faglig og administrativ oppfølging innenfor friluftsliv. Miljødirektoratet arrangerer i denne sammenheng blant annet årlig en to-dagers samling for alle fylkeskommunene, der det gis faglig påfyll og informasjon om aktuelle temaer og tiltak innenfor statlig friluftslivspolitikk. Dette er også en viktig arena for meningsutveksling og deling av erfaringer mellom fylkeskommunene og mellom Klima,- og miljødepartementet, Miljødirektoratet og fylkeskommunene.

Fylkeskommunene arrangerer tilsvarende fagsamlinger for kommunene i sitt fylke innenfor friluftsliv. Fylkeskommunene har ikke minst en sentral rolle i friluftslivspolitikken gjennom sitt ansvar for beslektede fagfelt som regional utvikling, kulturminneforvaltning, folkehelsearbeid, fordeling av spillemidler, idrett, fysisk aktivitet, samferdsel med mer. Koordinering av arbeidet innenfor disse områdene bidrar til å oppnå synergieffekter av innsatsen, der en har beslektede og sammenfallende mål. I tillegg til å koordinere egen innsats har fylkeskommunene en viktig funksjon i å stimulere kommunene til tilsvarende helhetlig innsats.

10.4 Samarbeid mellom offentlige myndigheter, grunneiere og de frivillige organisasjonene som jobber med friluftsliv

Det er etablert et løpende og godt samarbeid mellom offentlige myndigheter, friluftsrådene og de frivillige organisasjonene som jobber med friluftsliv. De frivillige organisasjonene og friluftsrådene er sentrale for å realisere de nasjonale målene innenfor friluftsliv, ikke minst når det gjelder regjeringens målsetning om å øke andelen av befolkningen som utøver friluftsliv jevnlig og å skape friluftslivsaktivitet for barn og unge. Friluftsrådene og organisasjonene har tilbud til alle aldersgrupper og grupper i samfunnet, men med særlig vekt på barn og unge. Flere næringsorganisasjoner, for eksempel Innovasjon Norge, har også tiltak og satsinger som er viktige for det allmenne friluftslivet.

Norsk Friluftsliv (paraplyorganisasjon for i alt 15 ulike friluftslivsorganisasjoner) og Friluftsrådenes Landsforbund (paraplyorganisasjon for de interkommunale friluftsrådene), er særlig sentrale samarbeidspartnere for regjeringen, både når ny friluftslivspolitikk skal utformes og når den skal settes ut i livet.

Boks 10.1 Norsk Friluftsliv

Norsk Friluftsliv (tidligere Friluftslivets fellesorganisasjon) ble stiftet i 1989 og er en paraplyorganisasjon for 15 store friluftslivsorganisasjoner, med til sammen 805 325 medlemskap og 4 879 lokale lag og foreninger (februar 2016). De største tilsluttede organisasjonene er Den Norske Turistforening, Norges Jeger- og Fiskerforbund, Norges Speiderforbund, KFUM-KFUK-speiderne, Skiforeningen og Forbundet Kysten.

Norsk Friluftsliv sitt formål er å fremme et allsidig, enkelt og naturvennlig friluftsliv i tråd med norsk friluftstradisjon, herunder fremme allemannsretten og allmennhetens tilgang til og bruk av naturen. Norsk Friluftsliv er også talerør for friluftslivet og medlemsorganisasjonene, og jobber aktivt med å formidle at friluftsliv øker forståelsen for vern av natur og at friluftsliv har en viktig helsemessig funksjon. En viktig oppgave er også å bedre rammebetingelsene for medlemsorganisasjonene og å sette friluftsliv på den politiske og samfunnspolitiske dagsorden.

Norsk Friluftsliv får driftsstøtte fra Klima- og miljødepartementet. Denne støtten finansierer hoveddelen av organisasjonens drift.

Norsk Friluftsliv har et løpende samarbeid med blant annet Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. Norsk Friluftsliv fordeler tilskuddsmidler til friluftslivsaktivitet fra Klima- og miljødepartementet til sine tilsluttede organisasjoner, og spillemidler til aktivitetstiltak fra Kulturdepartementet.

Norsk Friluftsliv er en viktig samarbeidspartner for den offentlige friluftslivsforvaltningen, særlig på regionalt og nasjonalt nivå. Norsk Friluftsliv gjennomfører også prosjekt og satsinger etter anmodning fra regjeringen. Det var for eksempel Norsk Friluftsliv som hadde ansvaret for den daglige ledelsen av planlegging og gjennomføring av Friluftslivets år 2015. Også i forbindelse med Friluftslivets år 2005 hadde Norsk friluftsliv en tilsvarende funksjon.

Norsk Friluftsliv er organisert med årsmøte, styre og administrasjon. Norsk Friluftsliv har for tiden fem fast ansatte, og flere i midlertidige stillinger.

Boks 10.2 Interkommunale friluftsråd og Friluftsrådenes Landsforbund

Friluftsrådenes Landsforbund

Friluftsrådenes Landsforbund (FL) ble stiftet i 1986, og er et landsomfattende samarbeidsorgan for interkommunale friluftsråd. FLs hovedoppgave er å arbeide for styrking av det allmenne friluftslivet gjennom egne initiativ og ved å støtte arbeidet til tilsluttede friluftsråd. FL er et eget rettssubjekt og en frittstående enhet.

FL får driftsstøtte fra Klima- og miljødepartementet, som sammen med økonomisk bidrag fra tilsluttede friluftsråd danner det økonomiske grunnlaget for FL sin drift.

FL har et løpende samarbeid med Klima- og miljødepartementet og Miljødirektoratet. I tillegg fordeler FL aktivitetsmidler fra spillemidlene til tilsluttede friluftsråd og koordinerer og leder flere større nasjonale satsinger innenfor friluftsliv, blant annet satsingene «Læring i friluft» og «Friluftsporter».

Årsmøtet er FLs høyeste myndighet og holdes hvert år innen utgangen av juni. FL har fire fast ansatte.

Interkommunale friluftsråd

Det er i dag 26 interkommunale friluftsråd. 25 av disse er tilsluttet FL. Et interkommunalt friluftsråd er et fast samarbeid mellom to eller flere kommuner og eventuelt organisasjoner om nærmere definerte felles friluftsoppgaver. I stor grad deles store og viktige friluftsområder av kommunegrenser, og det er et stort behov for samordning av oppgaver på tvers av grensene. Interkommunalt samarbeid om friluftsliv etableres også mellom kommuner for å samle ressursene og innsatsen i slagkraftige enheter.

De fleste friluftsrådene jobber bredt innenfor både tilrettelegging og stimulering til friluftsliv. Mange samarbeider med skolene om tilbud innenfor friluftslivsaktivitet og opplæring innenfor friluftsliv. Friluftsrådene er også sentrale aktører i den praktiske forvaltningen, spesielt når det gjelder statlig sikrede friluftsområder, der mange friluftsråd har ansvar for både forvaltning og drift.

Samarbeidet er formalisert gjennom vedtekter, årsmøte, styre, arbeidsprogram, budsjett, årsmelding og regnskap. Det fastsettes egen kontingent fra medlemskommunene til friluftsrådet (vanligvis som et kronebeløp pr. innbygger). Mange friluftsråd har forankret samarbeidet i kommunelovens kapittel 5 om interkommunalt samarbeid.

Rekruttering til friluftsliv er prioritert av regjeringen. Organisasjonene og friluftsrådene gjør en veldig viktig jobb innenfor dette feltet. Friluftslivsaktiviteter i skolen er ikke tilstrekkelig for å sikre rekruttering til friluftsliv, og hvorvidt barn og unge introduseres til friluftsliv og får erfaring med friluftsliv gjennom familien varierer. Organisasjonene og friluftsrådene spiller derfor en vesentlig rolle i det løpende rekrutteringsarbeidet, som et viktig supplement til hjem og skole. Innenfor jakt og fiske spiller jeger- og fiskerforeningene en avgjørende rolle. Organisasjonene og friluftsrådene er også mange steder engasjert av skolene til å gjennomføre friluftslivsaktiviteter i skoletiden.

Tiltak og prosjekter i regi av friluftsrådene og organisasjonene er mange steder viktige bidrag til å innfri læreplanmålene knyttet til friluftsliv. Ikke minst i arbeidet med Den naturlige skolesekken er friluftsrådene og organisasjonene sentrale både i planlegging og gjennomføring av aktiviteter. Aktiviteter og tiltak innenfor friluftsliv i skolen er et godt eksempel på et fruktbart og godt samarbeid mellom det offentlige og friluftsorganisasjonene og friluftsrådene, der disse ofte både lager opplegg og gjennomfører aktiviteter.

Et annet eksempel på vellykket samarbeid mellom offentlige myndigheter og frivillig sektor er Friluftslivets år 2015, der Norsk Friluftsliv hadde ansvaret for den daglige ledelsen av planlegging og gjennomføring av året. Regjeringen finner at Norsk Friluftsliv ivaretok dette ansvaret på en god måte. En viktig årsak til at det ble oppnådd stor aktivitet og oppmerksomhet i Friluftslivets år 2015, var at en lyktes med å mobilisere kommunene, både til egne tiltak og til samarbeid med organisasjonene. Ulike initiativ fra både Klima- og miljødepartementet, Miljødirektoratet, Friluftsrådenes landsforbund og Norsk Friluftsliv bidro bidra samlet til mye oppmerksomhet og aktivitet gjennom året.

Regjeringen finner at friluftslivsaktiviteter og andre friluftslivstiltak i barnehager, skoler og i organisasjonene og friluftsrådene sammen bidrar til at introdusering og opplæring til friluftsliv blant barn og unge har et solid og faglig godt fundament.

I prosjektet Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder, som startet opp i 2014, har friluftsrådene og de frivillige organisasjonene en viktig rolle i det praktiske kartleggingsarbeidet i mange kommuner.

Det arrangeres med jevne mellomrom faglige samlinger og konferanser innenfor friluftsliv i et samarbeid mellom staten og friluftsråd/friluftsorganisasjonene. Disse samlingene/konferansene tar opp sentrale og aktuelle temaer innenfor friluftsliv, og har personer i forvaltningen og organisasjonene som hovedmålgruppe. Samlingene er en god arena for erfaringsutveksling og kompetansehevning, herunder dialog mellom offentlig forvaltning og organisasjoner og friluftsråd.

Noen kommuner har et omfattende samarbeid med de frivillige organisasjonene som jobber med friluftsliv. Flere kommuner har inngått partnerskapsavtaler med friluftslivsorganisasjoner, der målet er å øke deltakelsen i friluftsliv blant befolkningen i kommunen, ofte både ved fysisk tilrettelegging og ved aktivitetstilbud. For eksempel har Modum kommune i Buskerud og Drammen og Oplands Turistforening inngått en partnerskapsavtale, der kommunen og turistforeningen i samarbeid skal tilrettelegge for gode friluftslivsopplevelser for kommunens innbyggere. Avtalen er både konkret og handlingsrettet, og dette fremheves som en viktig årsak til at konseptet er vellykket.

Avtalen innebærer at partene innen utgangen av oktober hvert år skal lage en handlingsplan for samarbeid og aktiviteter det påfølgende året. Regjeringen synes dette er et godt eksempel på samarbeid mellom det kommunale nivået og frivilligheten.

Mange kommuner samarbeider godt med friluftslivsorganisasjonene om kommunale frisklivstilbud. Samtidig er det et betydelig potensial for mer samarbeid mellom kommunene og frivillige organisasjoner for å bidra til økt friluftslivsaktivitet. Særlig gjelder dette tilbud om organisert aktivitet til lite fysisk aktive grupper. Mange kommuner mangler kunnskap om hva friluftslivsorganisasjonene kan bidra med i dette arbeidet.

Et godt samarbeid med landbruket, som i de fleste tilfeller er grunneiere i friluftslivsområdene, er også viktig. Dialog og samarbeid med landbruket vil være særlig viktig for tyngre tilretteleggingstiltak, men også for å dra nytte av landbrukets mange tilbud rettet mot reiseliv, matopplevelser og helsetilbud. Landbrukets organisasjoner har også mange aktiviteter rettet mot aktiv bruk av arealene.

Forum for natur og friluftsliv (FNF) er en viktig aktør i arbeidet med naturforvaltning og friluftsliv i fylkene. Alle fylkene har i dag en egen FNF-koordinator, og de fleste fylkene har koordinatorer i fulle stillinger. Koordinatorene gjør en viktig jobb innenfor natur- og friluftslivsfaglig kompetanseoppbygging i organisasjonene, og innenfor arealsaker og friluftsaktivitet.

Boks 10.3 Forum for natur og friluftsliv

Forum for natur og friluftsliv (FNF) er et samarbeidsforum mellom natur- og friluftslivsorganisasjonene på fylkesnivå, og får driftsstøtte over Klima- og miljødepartementets budsjett. Alle fylkene dekkes i dag av en egen FNF-koordinator.

FNF-koordinatorenes arbeid består i å fremme og styrke tilsluttede organisasjoners arbeid med natur- og friluftslivsfaglige saker. Dette innebærer blant annet å være en arena for natur- og friluftslivsfaglig kompetanseoppbygging i organisasjonene, og være en møteplass for samarbeid mellom organisasjonene der saker av felles interesse diskuteres og oppgaver fordeles.

Koordinatorene jobber både med arealsaker og med aktivitet og kompetansebygging innenfor friluftsliv og naturvern/miljøforvaltning.

Det er Norsk Friluftsliv, Friluftsrådenes Landsforbund (FL) og Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN) som står bak etableringen av FNF.

Regjeringen vil fremheve viktigheten av det arbeidet som de frivillige organisasjonene og friluftsrådene gjør innenfor friluftsliv, og deres bidrag til å realisere målene i friluftslivspolitikken. Det gis i dag betydelige midler både til administrasjonsstøtte og til konkrete tiltak i regi av friluftsorganisasjonene. Regjeringen vil videreutvikle samarbeidet med friluftslivsorganisasjonene og de interkommunale friluftsrådene. Regjeringen ønsker at flest mulig kommuner er med i et interkommunalt friluftsråd.

10.5 Tiltak

Regjeringen vil:

  • Videreføre og utvikle det etablerte sektorsamarbeidet på statlig nivå innenfor arbeidet med helsefremmende nærmiljøer

  • Videreføre og utvikle samarbeidet mellom staten og friluftsorganisasjonene og de interkommunale friluftsrådene

  • Oppfordre kommuner til å samarbeide med frivillige organisasjoner som jobber med friluftsliv, for eksempel ved å inngå partnerskapsavtaler

  • Sikre grunneiernes organisasjoner medvirkning i relevante fora for friluftsliv

Figur 10.1 Runde fyr. Deler av byningsmassen er selvtebetjent turistforeningshytte.

Figur 10.1 Runde fyr. Deler av byningsmassen er selvtebetjent turistforeningshytte.

Foto: Martin Hauge-Nilsen, Aalesund-Sunnmøre Turistforening.

Til dokumentets forside