Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 18 (2015–2016)

Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet

Til innholdsfortegnelse

7 Friluftslivsaktivitet

7.1 Innledning

Deltakelsen i friluftsliv påvirkes av en rekke ulike faktorer, og endres i takt med samfunnsutviklingen. Det har vært en generell velstandsøkning i Norge fra midten av 1900-tallet og frem til i dag. Mange har god privat økonomi og høyt forbruk, og aktiviteter som fordrer mye og dyrt utstyr og lengre reiser er mer vanlig enn tidligere. Generell individualisering og kommersialisering påvirker også måten friluftsliv utøves på og har medført økt etterspørsel etter kommersielle friluftslivsaktiviteter. Samtidig er de sosiale og økonomiske forskjellene i befolkningen betydelige, og mange har ikke mulighet til å delta i organiserte og utstyrskrevende aktiviteter. SSBs levekårsundersøkelse fra 2014 viser at innen friluftslivet er det er fotturer som er mest populære, og som i størst grad har deltagere fra alle grupper i befolkningen.

Demografiske endringer, som økende urbanisering og større etnisk og kulturelt mangfold har medført økt oppmerksomhet på friluftsliv i parker og andre tilrettelagte grønne områder i byer og tettsteder. Utviklingen innen friluftsliv må videre sees i sammenheng med endringer i folks levesett. For de fleste er hverdagen preget av mye stillesitting, lite fysisk aktivitet og utstrakt bilbruk knyttet til daglige gjøremål. Denne utviklingen styrker behovet, men kan samtidig svekke folks forutsetninger for å delta i friluftsliv. Tidsklemma oppleves reell for mange, og har betydning både for hvor, hvor ofte og hvilke friluftslivsaktiviteter en deltar i. Det samme har den økte oppmerksomheten på sikkerhet, ikke minst knyttet til barn og unge. Begrensninger i barns muligheter til å utfolde seg gjennom lek i naturen kan få konsekvenser for utviklingen av ferdigheter og interesse for friluftsliv.

Deltakelsen i friluftsliv påvirkes også av hvordan arbeidet med å stimulere befolkningen til friluftsliv prioriteres og organiseres, hvilke virkemidler som benyttes, i hvilket omfang og hvilke målgrupper som prioriteres. Tilgjengelighet til attraktive arealer og opplevelseskvaliteter har også stor betydning for deltakelsen i friluftsliv (jf. kapittel 6).

7.2 Aktører, ansvar og roller

7.2.1 Offentlige aktører

Offentlige myndigheter forvalter lover, regler og økonomiske virkemidler som setter premisser for friluftslivet. Offentlige myndigheter på nasjonalt nivå har også en viktig funksjon som koordinator for større satsinger. Nasjonale myndigheter forvalter tilskuddsordninger til blant annet friluftslivsaktivitet, helsefremmende arbeid, spillemidler til idrett og friluftsliv og midler til gang- og sykkelveier.

På regionalt nivå har fylkeskommunene ansvar for å stimulere til friluftslivsaktivitet. Fylkeskommunene fordeler Klima- og miljødepartementets tilskuddsmidler til friluftslivsaktivitet. Flere av fylkeskommunenes oppgaver innenfor andre sektorer er også relevant for friluftsliv og stimulering til friluftslivsaktivitet. Særlig i rollene som regional utviklingsaktør og folkehelsemyndighet, som ansvarlig for fordeling av spillemidler, forvaltning av kulturminner og gjennom ansvaret for videregående skoler er det potensial for at fylkeskommunene integrerer friluftslivsperspektivet i enda sterkere grad enn i dag.

Det viktigste arbeidet med å stimulere befolkningen til å delta i friluftsliv skjer på lokalt nivå, i et samspill mellom kommuner, interkommunale friluftsråd, frivillige organisasjoner, grunneiere og andre private aktører. Skolene har, innenfor rammen av gjeldende læreplaner, mulighet til å fremheve friluftsliv og bruke naturen som læringsarena.

Gjennom lokalt folkehelsearbeid har kommunene en viktig rolle i arbeidet med å stimulere lite fysisk aktive grupper i befolkningen til å komme i aktivitet gjennom friluftsliv. Ikke minst i forbindelse med Friluftslivets år ble det tydelig at forankring og involvering av kommunene er avgjørende for en vellykket satsing på friluftsliv, slik at aktiviteter og tiltak blir forankret lokalt. Mange kommuner gjør en betydelig innsats i form av informasjonstiltak om turmuligheter, skilting og merking av turstier og gjennom å yte tilskudd til friluftslivsaktivitet i regi av de frivillige organisasjonene. Samtidig viser erfaring fra flere prosjekter at det er et betydelig potensial for økt deltakelse i friluftsliv gjennom mer samarbeid mellom kommunene og frivillige organisasjoner.

Regjeringen har vedtatt Frivillighetserklæringen – erklæring for samspillet mellom regjeringen og frivillig sektor. Frivillighetserklæringen er et uttrykk for regjeringens anerkjennelse av frivillig sektor og et rammeverk for et sterkt og godt videre samspill med sektoren. Når det gjelder kommunale myndigheters samarbeid med frivillig sektor har Kommunal- og moderniseringsdepartementet laget et inspirasjonshefte som skal hjelpe flere kommuner til å inngå samarbeid med frivillige organisasjoner. Kommunenes Sentralforbund og Frivillighet Norge har også utarbeidet en plattform for samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor, med råd og anbefalinger til kommunene. Både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå gjør de interkommunale friluftsrådene en viktig jobb. Friluftsrådene er interkommunale samarbeidsorgan som ivaretar friluftslivsoppgaver for sine medlemskommuner. Friluftsrådene har ofte ansvar for områder og oppgaver av betydning for hele regionen de omfatter, mens kommunene ivaretar de lokale sakene. De interkommunale friluftsrådene representerer et system som sikrer informasjonsflyt og overføring av kunnskap og erfaringer mellom kommuner, og mer effektiv utnyttelse av ressurser og kompetanse. Friluftsrådene har det enkle hverdagsfriluftslivet som hovedprioritet, som ofte i mindre grad ivaretas av interesseorganisasjonene. Friluftsrådene har tiltak og prosjekter i sine regioner som på ulike måter stimulerer til mer friluftslivsaktivitet i befolkningen. Flere av prosjektene har stor overføringsverdi til andre kommuner og friluftsråd i landet.

7.2.2 Frivillige organisasjoner

Frivilligheten har en sterk posisjon i det norske samfunnet, og er av stor betydning for enkeltindivid, fellesskap og samfunn. Regjeringen mener frivilligheten har en viktig verdi i kraft av at den er basert på annen motivasjon og drivkraft enn offentlig og privat sektor. Forskning viser at frivillig sektor er preget både av stabilitet og endring. Stabilitet gjennom et høyt nivå på antall frivillige, tidsbruk og omfang av kjernefrivillige. 6 av 10 gjør en frivillig innsats. En måling utført av Statistisk sentralbyrå i 2015 indikerer at det frivillige arbeidet utgjorde nærmere 140 000 årsverk i 2013. Dette er beregnet til en verdi på nesten 77 milliarder kroner. Endringene i frivillig sektor knytter seg til medlemsrollen. Færre enn tidligere er medlemmer av organisasjonen/organisasjonene de gjør en frivillig innsats for. Flere av de som har barn i husholdet gjør en frivillig innsats nå enn tidligere. I tillegg blir forskjellene i deltakelse mellom de med høy utdanning og lav utdanning mindre.

Regjeringen vil legge til rette for et sterkt sivilsamfunn. Frivillighetens mangfold av ulike fellesskap utgjør viktige arenaer for innbyggerne. Deltakelse i frivillig aktivitet er positivt både for den som bidrar, og den som mottar frivillighetens innsats. Deltakelse i frivillig aktivitet bidrar til fellesskap og inkludering, og kan gi verdifulle personlige og profesjonelle kvalifikasjoner for den enkelte. For personer med innvandrerbakgrunn kan friluftsliv være en god inngang til inkludering og forståelse av det norske samfunnet.

De frivillige organisasjonene er viktige i arbeidet med å stimulere til friluftslivsaktivitet. Friluftslivsorganisasjonene er de mest sentrale, men også idrettslag, historielag, naturvernorganisasjoner, kulturvernorganisasjoner og humanitære organisasjoner spiller viktige roller i rekruttering og stimulering til friluftsliv. Mange organisasjoner tilbyr organiserte turer og lignende, som stimulerer ulike grupper til å komme i aktivitet. Frivilligsentralene rekrutterer frivillige til ulike oppgaver og har også en funksjon i arbeidet med stimulering til friluftsliv. Sentralene skal initiere, mobilisere og samordne frivillig aktivitet i sine områder, og utformes avhengig av lokale forhold og behov det enkelte sted. I forbindelse med behandlingen av Meld. St. 14 (2014–2015) «Kommunereformen – nye oppgaver til større kommuner», har Stortinget sluttet seg til at tilskuddet til frivilligsentralene bør overføres til kommunene.

Gjennom ordninger som styrker rammebetingelsene til frivillig sektor, bidrar regjeringen til aktivitet og deltakelse i frivilligheten innenfor en rekke ulike områder. De siste 10–15 årene har det vært en sterk økning i offentlige overføringer til frivillige organisasjoner. På nettsiden regjeringen.no/frivilligtilskudd er det en oversikt over rundt 130 søkbare ordninger fordelt på 14 av 15 departementer. Den største veksten har vært i grunnstøtte til organisasjonene. Regjeringen har blant annet styrket momskompensasjonsordningen til frivillige organisasjoner som i 2016 er på 1,3 milliard kroner. I tillegg har økningen i fordelingen av spillemidler og grasrotandelen tilført frivilligheten mer midler, blant annet gjennom Frifond ordningen. Disse generelle ordningene når bredt ut og omfatter en rekke organisasjoner med ulike typer friluftslivsaktivitet.

Friluftslivsorganisasjonenes kompetanse og tilbud representerer en viktig ressurs for befolkningen. Regjeringen ønsker å videreføre og videreutvikle de frivillige organisasjonenes rolle i friluftslivsarbeidet. Samtidig som organisasjonene har en viktig funksjon, er det mange som ikke tar del i deres tilbud og tiltak. Manglende deltagelse kan skyldes at tilbudene oppleves for krevende, eller at informasjon om tilbud og muligheter ikke når ønskede målgrupper. Kunnskap og erfaring kan også være viktige faktorer. Mange mangler i dag de grunnleggende ferdighetene som kreves for å kunne delta i deler av friluftslivsorganisasjonenes tilbud.

Boks 7.1 Friluftsskoler

Friluftsrådenes Landsforbund har lansert konseptet Friluftsskoler. Friluftsskoler ble prøvd ut i regi av seks friluftsråd over hele landet i 2014 og lansert for fullt i Friluftslivets år 2015, sammen med Den Norske Turistforening. Konseptet er for barn i 10- til 13 årsalderen og foregår først og fremst i sommerferien. I 2015 ble det gjennomført 102 friluftsskoler, fordelt over hele landet, der ca. 2600 barn deltok.

Deltakerne i friluftsskolene får gjennom et opplegg på 3 til 5 dager grunnleggende innføring i friluftsliv med naturvennlig ferdsel i naturen, allemannsretten, innføring i kart og kompass og kunnskap om leirslagning. I tillegg er det ut fra lokale forhold mange spennende aktiviteter som padling, klatring, fiske, lek, geocaching og bading. Oppleggene gjennomføres på dagtid, men de fleste friluftsskolene har overnattingsopplegg i telt, lavvo eller gapahuk den siste natten.

Friluftsrådene og turistforeningene arrangerer friluftsskolene i bredt samarbeid med lokale friluftsorganisasjoner. Orienteringslag tar seg gjerne av opplæring i kart og kompass, jeger- og fiskerforeninger bidrar med fiskekunnskap, kystlag med båtaktiviteter. I flere friluftsskoler er aktive ungdommer medhjelpere. Spillemidler er grunnstammen i friluftsrådenes finansiering av prosjektet. Dette gjør det mulig å holde en lav deltakeravgift. Dersom særlige behov foreligger, kan barn delta gratis. Klima- og miljødepartementet har bidratt med midler til konseptutvikling.

Det er gode erfaringer med samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner om å mobilisere grupper som er lite fysisk aktive til friluftsliv. Slikt samarbeid bør ledes av kommunene. De frivillige organisasjonene vil ofte ha behov for ekstra ressurser for å kunne delta. I arbeidet med å involvere personer og grupper som er lite fysisk aktive, er det viktig å også spille på ulike organisasjoner som har slike grupper som målgruppe. Dette er ofte organisasjoner som ikke har friluftsliv som hovedoppgave, men som allikevel kan spille en viktig rolle i rekruttering til fysisk aktivitet gjennom friluftsliv.

Norsk Friluftsliv, som paraplyorganisasjon for 15 av de største friluftslivsorganisasjonene i Norge, og Friluftsrådenes Landsforbund, som landsomfattende samarbeidsorgan for interkommunale friluftsråd, er særlig viktige samarbeidspartnere for staten i friluftslivsarbeidet. Dette gjelder både i arbeidet med å utforme metoder og virkemidler innenfor friluftslivsfeltet, og når det gjelder å realisere vedtatt friluftslivspolitikk.

Regjeringen vil innenfor tilskuddsordningene til friluftslivsaktivitet prioritere lavterskelaktiviteter. Regjeringen vil videreføre den økte satsingen på tilskuddsordningen fra spillemidlene til friluftslivstiltak for barn, ungdom og inaktive voksne. Som følge av økt andel spillemidler til idrettsformål har ordningen blitt styrket betydelig de siste årene. I 2015 ble det tildelt dobbelt så mye midler fra ordningen sammenlignet med 2009.

Regjeringen vil også oppfordre frivillige organisasjoner som arbeider med sårbare grupper til å i større grad inkludere friluftsliv i sitt sosiale arbeid, blant annet gjennom bedret informasjon om de ulike tilskuddsordningene.

Boks 7.2 Aktiv i 100

Enkle friluftsaktiviteter som er gratis og åpne for alle har et stort potensiale som helsefremmende aktiviteter. Et godt eksempel på dette er prosjektet «Aktiv i 100».Turtilbudet tilbys av Den Norske Turistforening både i Oslo og Bergen, og består av ukentlige lette turer på dagtid med fast oppmøtetid og oppmøtested. Turene varer om lag to timer, er gratis og krever verken medlemskap eller påmelding.

Prosjektet har fått økonomisk støtte fra Helsedirektoratet og Miljødirektoratet. Gjennom økonomisk støtte i perioden 2012–2014 har nærmere 9000 deltakere deltatt på nærturer hvor gode sosiale fellesskap, fysisk aktivitet og naturopplevelse har vært i sentrum. Frivillige turledere med stort sosialt engasjement arrangerer turene. Deltakerne er seniorer eller andre som er hjemme på dagtid.

Tilbakemeldingene viser at deltakerne setter pris på å gå på tur sammen med andre. Gode sosiale fellesskap gjør at deltakerne stadig kommer igjen, og gjerne også tar med seg en nabo eller venn. «Jungeltelegrafen» er den beste kanalen for markedsføring. I tillegg rekrutteres deltakere ved hjelp av Den Norske Turistforenings kanaler (brosjyrer og webside), lokalaviser og gjennom bydelenes tjenester.

Et godt samarbeid med bydeler/kommune er en forutsetning for å rekruttere de som er minst aktive. Erfaringer fra prosjektet viser at en god modell for å lykkes med etablering av nærturgrupper er basert på rekruttering av turledere og samarbeid/involvering. Rekruttering av frivillige turledere i forkant bidrar til at de frivillige får et eierskap til gruppa. I tillegg bør det opprettes et tett samarbeid med offentlige tjenester, gjerne forankret i en samarbeidsavtale. Det offentliges viktigste bidrag utover oppstartsfasen er markedsføring av turtilbudet.

Boks 7.3 OPPTUR

OPPTUR er en del av Den Norske Turistforenings skolesatsing. OPPTUR arrangeres én dag i året, og er en nasjonal turdag for alle landets 8. klassinger. Satsingen innebærer å gå til et turmål i nærområdet. Turen skal være på rundt 10 kilometer. Den Norske Turistforenings lokale medlemsforeninger er arrangører. Det merkes en fin løype til en topp eller et utsiktspunkt, og medlemsforeningene stiller med personer som sikrer at alle kommer trygt frem. Sosialt samvær, naturopplevelser og fysisk aktivitet er sentralt i arrangementet. Deltakelse på OPPTUR er gratis for skolene.

Satsingen er et godt eksempel på samarbeid mellom skole og frivillighet innenfor friluftsliv. Gjennom dette samarbeidet mellom DNT-foreninger og skole får elevene en prøvesmak på friluftsliv uavhengig av tidligere friluftslivserfaring. Målet med satsingen er å få flere ungdommer til å oppleve gleden ved friluftsliv, gjøre turmulighetene i nærmiljøet bedre kjent og å skape en trivelig dag med friluftsliv for alle.

OPPTUR ble arrangert for 10. gang i 2015, og gikk av stabelen onsdag 6. mai på rundt 80 steder over hele landet. Over 30 000 ungdommer deltok denne dagen, det vil si 50 prosent av landets 8. klassinger.

7.2.3 Private aktører

Stiftelser, grunneierorganisasjoner og grunneiere har en viktig rolle i arbeidet med stimulering til friluftslivsaktivitet. Grunneiere og deres organisasjoner er ofte med i arbeidet med skilting og merking og annet informasjonsarbeid. Noen grunneiere og grunneierorganisasjoner tilbyr også organiserte aktiviteter og aktivitetsdager, der befolkningen får mulighet til å prøve ulike friluftslivsaktiviteter, for eksempel gjennom landbrukets satsing på «Inn på tunet». Gjennom økonomiske bidrag til lokale og nasjonale tiltak og prosjekter er private stiftelser en verdifull aktør i arbeidet med stimulering til friluftslivsaktivitet. Blant annet har Sparebankstiftelsen og flere bankrelaterte stiftelser i flere år støttet lokale tiltak som bidrar til økt naturkunnskap og mer friluftsliv.

Etter hvert som velstandsnivået har økt og befolkningens private økonomi er styrket, har det vokst frem et rikt tilbud av friluftslivsaktiviteter organisert av kommersielle aktører. Mange steder er det tilbud om guidet tur og ulike aktiviteter som padling, rafting, brevandring, moskussafari eller annet. Flere steder tilbyr private aktører også organiserte, enklere fotturer og skiturer. Kommersielle tilbud fra grunneiere og andre private aktører er en viktig del av det totale friluftslivstilbudet. Lokalt forankrede tilbud vil i tillegg til å dekke en etterspørsel etter friluftslivsaktiviteter, også bidra til næringsutvikling i distriktene. Kommersielle aktører tilbyr i mange tilfeller aktiviteter som krever større ferdigheter og mer utstyr enn det folk flest har. Guiding, instruksjon og utlån av utstyr gir mulighet til å prøve nye aktiviteter innenfor trygge rammer og uten å måtte investere i eget utstyr. Se nærmere omtale av dette i kapittel 9.

Figur 7.1 Også små barn kan ta del i mange friluftslivsaktiviteter.

Figur 7.1 Også små barn kan ta del i mange friluftslivsaktiviteter.

Foto: Toril Hægeland.

7.3 Friluftsliv i barnehage, skole og skolefritidsordning

Å få barn og unge aktive i friluftsliv er viktig både for å gi en positiv og helsefremmende aktivitet, men også for å sikre rekrutteringen til friluftsliv. Barn tilbringer mye av hverdagen i barnehage, skole og skolefritidsordning. Omfanget av friluftslivsaktivitet, lek og læring i naturen i disse institusjonene er derfor av stor betydning. Å få mulighet til gode opplevelser og mestring i naturen gjennom skole og barnehage er særlig betydningsfullt for barn og unge som i liten grad driver med friluftslivsaktiviteter på fritiden.

Friluftsorganisasjonene og de interkommunale friluftsrådene samarbeider mange steder med skolene og barnehagene om friluftsliv og bruk av naturen som læringsarena. For eksempel har Friluftsrådenes Landsforbund i samarbeid med en rekke friluftsråd utviklet konseptet «Læring i friluft» som inneholder en rekke forslag til uteaktiviteter i barnehage, skole og SFO, basert på kompetansemål og rammeplan for skoler og barnehager. Friluftsrådenes Landsforbund har igangsatt arbeid med å oppdatere aktivitetene i konseptet, slik at disse er i samsvar med den senere tids endringer i kompetansemål og rammeplan.

Friluftsliv i barnehagen

Barnehagen er en viktig arena for å etablere gode friluftsvaner. Friluftsliv og utelek har en sentral plass i norsk barnehagetradisjon. Det finnes også en rekke naturbarnehager, der barna tilbringer store deler av barnehagedagen i naturen. Barnehageloven understreker at barnehagen skal gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og samtidig utfordrende omgivelser. Betydningen av friluftsliv og naturkontakt er også understreket i rammeplanen for barnehagens innhold og oppgaver, der det blant annet heter at barna skal gis

«… gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider slik at de utvikler glede ved å bruke naturen til utforsking og kroppslige utfordringer og får en forståelse av hvordan en bruker og samtidig tar vare på naturen og miljøet».

Undersøkelser viser at de fleste barnehagene jobber mye med rammeplanens fagområde Natur, miljø og teknikk, og at det er et av de fagområdene som er mest vektlagt av rammeplanens syv fagområder. Det er også presisert i rammeplanen at det er personalets ansvar å ivareta dette opplevelsesmangfoldet i barnehagehverdagen. Forskning viser samtidig at barnehagepersonalet en del steder har liten kompetanse til å tilrettelegge og støtte barns læring og utvikling i naturen.

For at barn skal kunne ferdes i naturen og få de opplevelser som rammeplan legger opp til, forutsettes friluftslivsfaglig kompetanse blant personalet.

Rammeplanen fremhever at

«…personalet må ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet, interesser og forutsetninger og stimulere dem til å oppleve med alle sanser, iaktta og undre seg over fenomener i naturen og teknologien.»

Personalets kompetanse har også sammenheng med hvor mye tid som er avsatt til organisert lek og variert fysisk aktivitet. En undersøkelse viste at barnehager med en høy andel faglærte hadde avsatt mer tid til organisert lek og fysisk aktivitet enn barnehager med lavere andel faglærte pedagoger.

For de yngste barna i barnehagen er fleksibilitet, individuell tilpasning og høy voksentetthet viktige forutsetninger for tilrettelegging for gode uteopplevelser. For å gi småbarn gode opplevelser ute på vinterstid er det flere tiltak som kan gjøres i barnehagen. Et viktig aspekt er å gjøre utetiden fleksibel, og ha mulighet til å gjøre individuelle tilpasninger. Alle barn er forskjellige, og alle barn trenger ikke nødvendigvis være like lenge ute. Fjellduk eller gapahuk er gode eksempler på tiltak for mykere overganger for de aller minste på uteområdene eller i nærmarka. Gruppestørrelse og voksentetthet er viktige tiltak for å gi de yngste barna et godt barnehagetilbud, og er avgjørende for barns fysiske aktivitetsnivå ved at de yngste får den oppfølgingen og individuelle tilpasningen de har behov for.

Et konkret eksempel på kompetansehevingstiltak for personalet i barnehagen er prosjektet «Naturpilotene – med barnehagen på tur i nærmarka». Prosjektet var en satsing i regi av Private Barnehagers Landsforbund i forbindelse med Friluftslivets år 2015, med alle barnehager som målgruppe. Prosjektet ble i stor grad finansiert av statlige midler. Målet var å utdanne naturpiloter i barnehagene, som skal være inspiratorer for å få kolleger, barn og foreldre til å bli enda flinkere til å bruke barnehagens nærområder til store og små turer. Kurset ble arrangert i alle landets fylker, og vil bli videreført i 2016.

Aktivitetskonseptet «Naturvakt» ble utviklet av Norsk Friluftsliv i forbindelse med Friluftslivets år. Denne aktiviteten har blitt populær. Konseptet innebærer at barna får en rekke oppdrag og aktiviteter av Ugla, som skal gjennomføres i naturen. Regjeringen bidrar til at dette konseptet blir videreført.

Friluftsliv i skolen

I læreplanverket Kunnskapsløftet fremkommer at et mål for opplæringen er å vekke glede over aktiv livsstil, fysisk aktivitet og friluftsliv, som igjen vil gi et godt grunnlag for den enkeltes helse, glede over ferdsel i naturen og fornuftig bruk av ressurser. Friluftsliv fremkommer i hovedsak gjennom læringsmål knyttet til fagene kroppsøving og naturfag, og valgfaget natur, miljø og friluftsliv. Elevene skal blant annet forstå samspillet mellom bruk og bevaring av naturen og friluftslivsaktiviteter.

Det blir lagt vekt på at elevene skal lære å ferdes i og verdsette naturen gjennom bruk av nærmiljøet, og ved å få prøve seg på forskjellige friluftslivsaktiviteter til ulike årstider. Det fremgår at friluftsliv kan inkluderes i mange av skolens fag. Bruk av skolens nærmiljø som læringsarena er relevant i mange fag, og de fleste skoler har tilgang til egnede områder. Friluftsliv kan brukes både som metode for læring og som aktivitet i seg selv.

Friluftsliv og aktiv bruk av naturen kan bidra til at undervisningen oppleves mer relevant og variert. Mange skoler bruker aktivt naturen og skolens nærmiljø som læringsarena. Friluftsliv og bruk av naturen og skolens nærmiljø som læringsarena er også innarbeidet i lærerutdanningen. I tillegg er det en rekke studietilbud i friluftsliv og friluftslivsrelaterte fag ved universitet og høgskoler, som er verdifulle supplement til barnehage- og lærerutdanningene. Mange begynner etter slike studier å jobbe med friluftsliv i skoleverket.

Også gjennom leirskolene får mange elever gode opplevelser og erfaringer med friluftsliv. Regjeringen ser positivt på at skoler prioriterer leirskoleopphold, og ønsker at flere skoler benytter dette tilbudet. Det er viktig at leirskoleopphold følger gratisprinsippet i grunnskolen, slik at alle skal kunne delta.

Forskning viser at skolebaserte tiltak for økt fysisk aktivitet hos barn og unge er noe av det mest virkningsfulle samfunnet kan gjøre for å bedre elevers fysiske form og helse. Opprettelsen av Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet i Bergen er et viktig bidrag i arbeidet med å styrke barnehagens og skolens rolle som helsefremmende, forebyggende og inkluderende arena for barn og unge. Senteret skal blant annet være en ressurs for fagene mat og helse og kroppsøving, som begge har læringsmål knyttet til friluftsliv. Et viktig mål for senteret er å legge vekt på bevegelsesglede. Ansvaret for Utdanningsdirektoratets Aktivitetsbank, som inneholder 46 forslag til friluftslivsaktiviteter, har blitt lagt til senteret.

Den naturlige skolesekken ble lansert i 2008, og er et samarbeid mellom Kunnskapsdepartementet og Klima- og miljødepartementet. Målet med satsingen er at barn og unge gjennom opplæringen får kunnskap og bevissthet om bærekraftig utvikling og klodens miljøutfordringer. Den naturlige skolesekken er forankret i Læreplanverket for Kunnskapsløftet og i læreplanene for naturfag, samfunnsfag, matematikk, kroppsøving og mat og helse. Den naturlige skolesekken skal bidra til økt miljøengasjement hos elever og lærere. Mye av undervisningen foregår i samarbeid med frivillige organisasjoner og med bruk av faglige ressurser og læringsarenaer utenfor skolen. Ansvar for implementering og gjennomføring av Den naturlige skolesekken ligger hos Utdanningsdirektoratet i samarbeid med Miljødirektoratet. Nasjonalt senter for naturfag i opplæringen (Naturfagsenteret) er sekretariat, med ansvar for den daglige driften av satsingen, nettstedet www.natursekken.no og oppfølging av regionkontakter fra lærerutdanningen ved flere universiteter/høgskoler.

Den naturlige skolesekken ble evaluert i 2014. Evalueringen viser at prosjektene har tilført noe unikt i undervisningen og at elevene har fått styrkede kunnskaper, holdninger og ferdigheter knyttet til bærekraftig utvikling. Et flertall av elevene opplever at praktisk undervisning i utendørs læringsarenaer motiverer dem til å lære. Skoleprosjektene fører også til at elevene setter mer pris på naturen enn tidligere. Gjennom Den naturlige skolesekken har skolene knyttet kontakter med lokale samarbeidspartnere som for eksempel frivillige organisasjoner, lag og foreninger, som bidrar til økt kunnskap og motivasjon både for lærere og elever. Lærerne har fått økt kompetanse på flere områder, blant annet i praktisk, variert og utforskende undervisning på nye læringsarenaer.

Den naturlige skolesekken gir verdifulle bidrag til implementering av Kunnskapsløftet i grunnopplæringen. Læreplanverket for Kunnskapsløftet og Den naturlige skolesekken legger et godt grunnlag for friluftsliv og bruk av naturen som læringsarena i undervisningen. Likevel er det et potensial for å øke lærernes kompetanse og å utnytte naturen som læringsarena i større grad enn i dag.

Satsingen Den naturlige skolesekken fortsetter som del av regjeringens kunnskapsarbeid rettet mot grunnskolen.

Friluftsliv som studieretning i videregående skole

Nordland fylkeskommune gjennomfører et femårig forsøk (2013–2018) med friluftslivsfag ved Knut Hamsun videregående skole i Nordland. Utdanningen legger til rette for at elevene ved siden av generell studiekompetanse skal tilegne seg solide praktiske ferdigheter i friluftsliv og teoretisk kunnskap om ulike aspekter omkring friluftsliv. Tilbudet som nå prøves ut er et parallelt løp med dagens idrettsfag i videregående skole. Læreplanene i friluftslivsfag følger samme mal som Idrettsfag, men alle idrettsfagene er byttet ut med læreplaner i friluftsliv. De gir stort rom for ferdighetsutvikling og teoretisk læring i friluftsliv. Læreplanene omhandler både aktivitetene i seg selv og som virkemiddel i for eksempel folkehelsearbeid, sosialt arbeid, næringsutvikling og bevisstgjøring i miljøspørsmål.

Forsøket er godkjent av Utdanningsdirektoratet. Nordland fylkeskommune er prosjekteier, Salten Friluftsråd har hatt ansvaret for utarbeidelse av læreplaner og søknadsprosessen knyttet til godkjenning av forsøket. Ansvaret for oppstart og gjennomføring av selve forsøket ligger hos Knut Hamsun videregående skole. Universitetet i Nordland følger/evaluerer forsøket.

Regjeringen ser med interesse frem til evalueringen av prosjektet. Regjeringen vil etter at evalueringen foreligger ta stilling til om læreplanene skal tas inn i det nasjonale læreplanverket.

7.4 Friluftsliv for alle

Regjeringen ønsker at enda flere skal utøve friluftsliv jevnlig, og at de som i dag er lite fysisk aktive skal bli mer fysisk aktive gjennom friluftsliv. Det er behov for tiltak rettet mot befolkningen generelt og mot grupper som er lite fysisk aktive spesielt. Til tross for at utøvelse av friluftsliv har en relativt jevn fordeling i befolkningen, er det noen forskjeller i deltagelse mellom de ulike friluftslivsaktivitetene. For å utjevne sosiale forskjeller bør det satses på de aktivitetene som har bredest appell.

Attraktive naturområder i nærmiljøet må gjøres kjent, og turmulighetene i nærområdene synliggjøres. Nye aktiviteter og ny teknologi kan øke interessen blant grupper som i liten grad deltar i friluftsliv. Mange får sine første erfaringer med friluftsliv gjennom organiserte aktiviteter i regi av frivillige organisasjoner eller kommuner. Blant annet Miljødirektoratets nærmiljøsatsing, Groruddalssatsingen og prosjektet «Aktiv i friluft» i Drammen og Haugesund kan vise til gode erfaringer med tett samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner i gjennomføring av aktiviteter og arrangementer. Flere slike muligheter i nærmiljøet, sammen med bred markedsføring av tilbudene, kan gjøre at enda flere enn i dag nås, og er særlig viktig for å rekruttere nye og lite aktive grupper. I Friluftslivets år 2015 utviklet frivillige organisasjoner en rekke gode tilbud om nærmiljøaktiviteter, og mange er egnet for videreføring i årene som kommer.

Tiltak som gjennomføres nær der folk bor, som retter seg mot lite aktive, barn og unge og som legger vekt på læring og utvikling av ferdigheter, vil prioriteres.

Boks 7.4 Roknappen i regi av Forbundet KYSTEN

Roknappen er en enkel ro-opplæring for barn i regi av Forbundet KYSTEN. Forbundet KYSTEN har som mål at flest mulig oppdager gleden det er å ro tradisjonsbåter. Opplæringen består av et hefte med noen enkle øvelser og nyttige råd som leder frem til en ferdighetsprøve i roing som heter Roknappen.

Tidligere var det å ro en viktig del av hverdagen til det fleste som bodde langs kysten. Slik er det ikke lenger. Da motoren ble vanlig, forsvant årebruken nesten helt. En flere tusen år gammel tradisjon så ut til å bli borte. Men ikke helt. Forbundet KYSTEN arbeider aktivt med vern og bevaring av den rikholdige floraen av tradisjonelle robåter som finnes langs hele kysten i Norge. Kystlag og andre lokale krefter har berget mange eldre båter som i dag brukes aktivt til roing og seiling. Båtbyggere fører kulturarven videre ved å bygge nye tradisjonsbåter. Å dra på tur med tradisjonelle robåter, for årer eller seil, er naturnært og byr på flotte friluftsopplevelser. Men det er viktig å lære å håndtere båtene riktig, slik at ferdselen blir trygg og en får maksimal glede av dem.

Forbundet KYSTENs lokale kystlag har arrangert Roknappen langs kysten i en årrekke, og har dermed gitt flere tusen barn muligheten til å oppleve kystfriluftslivet gjennom å ro en tradisjonsbåt.

Gjennom tilbudet om roknappen bidrar Forbundet KYSTEN til at barn kan få glede av å ro alle slags robåter, både gamle og nye. Roing er et flott miljø- og naturvennlig fremkomstmiddel, og en friluftsaktivitet som gir både treningsutbytte og nærkontakt med vannet og det liv om lever der.

Naturopplevelse og friluftsliv har store helsemessige gevinster, og brukes i flere sammenhenger også som en del av behandlingstilbudet til ulike pasientgrupper. For eksempel har Oslo og omland friluftsråd i samarbeid med Barneavdelingen på Rikshospitalet i Oslo utviklet et tilbud om friluftsaktiviteter på Frognerseteren Friluftssenter to dager i måneden for pasienter og deres pårørende. Dette er en del av sykehusets behandlingsideologi, der sammenhengen mellom psykiske og fysiske lidelser og restitusjon er vektlagt. Friluftsliv virker positivt inn på pasientenes helse og rehabilitering etter alvorlig sykdom, opphold og behandling ved sykehuset. Flere av pasientene som besøker Oslo og omland friluftsråds friluftsdager viser raskere fremgang i både fysisk styrke, psykisk håndtering av sykdommen, sterkere familiesamhold, økt matlyst og økt livsglede.

Regjeringen vil oppfordre flere sykehus og andre behandlingsinstitusjoner til å bruke naturen og friluftslivsaktiviteter som en del av behandlingen, gjerne i samarbeid med friluftsråd eller friluftsorganisasjoner.

Friluftslivets år 2015 skapte stor oppmerksomhet om friluftsliv, og det ble gjennom året gjennomført aktiviteter og arrangementer over hele landet, med god oppslutning. Mange av aktivitetene vil bli videreført i arbeidet med stimulering og rekruttering til friluftslivsaktivitet. Slike markeringsår er viktige for å gi et ekstra løft til ulike aktørers arbeid med friluftsliv, og for å opprettholde og øke aktivitetsnivået og deltakelsen i friluftsliv. En undersøkelse i regi av Ipsos MMI, offentliggjort i november 2015, viser at 931 000 nordmenn (ca. 22 prosent) over 15 år oppgir at de har vært mer ute i naturen de siste tolv månedene enn før. Regjeringen er svært godt fornøyd med disse foreløpige resultatene, og anbefaler at det gjennomføres et nasjonalt friluftslivets år hvert tiende år. Det neste nasjonale Friluftslivets år vil bli i 2025.

Et annet arrangement som skaper oppmerksomhet om friluftsliv er den årlige utdelingen av Den norske friluftslivsprisen, som omfatter en hederspris og en ildsjelpris. Hedersprisen ble første gang utdelt i 1995, og har hvert år gått til markante personligheter innenfor friluftsliv i Norge. Prisen utdeles i forbindelse med det årlige arrangementet «Friluftsliv for alle». Den norske friluftslivsprisen er en nasjonal pris og den mest markante og mest høythengende prisen innen norsk friluftsliv. Utdelingen får normalt betydelig oppmerksomhet, både nasjonalt og regionalt. Regjeringen anser prisen som et viktig bidrag i målsetningen om å opprettholde og øke oppmerksomheten om friluftsliv.

Boks 7.5 Naturlos

Naturlosturer er organiserte vandringer i naturen under ledelse av en naturguide/los. Naturlosen vil formidle ulike temaer underveis, og skal sørge for at deltakerne ferdes trygt. Naturlosturene er for alle og de fleste turene er gratis, men noen turer er særlig innrettet mot enkelte målgrupper, som for eksempel barn/barnefamilier, ungdom, eldre og personer med nedsatt bevegelighet. De fleste turene har egne temaer, for eksempel kulturminner, orientering, høsting av spiselige planter, sopptur, blomstervandringer, geologi, fuglevandring med mer.

Naturlosene er spesialister på sine felt og deler av sin kunnskap med deltakerne. Derfor kan det innenfor dette konseptet arrangeres turer med mange forskjellige temaer og for mange målgrupper. Naturloskonseptet gir ikke bare naturopplevelser i fellesskap med andre, men også nyttig kunnskap om natur, kulturminner, ferdsel i naturen og høsting av naturressurser.

Turene arrangeres av mange forskjellige lag og foreninger og er ikke-kommersielle. Særlig interkommunale friluftsråd og de lokale turistforeningene har mange tilbud innenfor Naturloskonseptet. I mange fylker koordinerer interkommunale friluftsråd naturlosturene og utgir egne turkalendere. Naturlosturer er et viktig lavterskeltiltak for å introdusere nye grupper til friluftsliv.

Naturloskonseptet har vist seg svært vellykket, og arrangørene kan melde om mange deltakere og stor interesse for å delta på arrangementene. Ikke minst variasjonen i temaer og målgrupper for vandringene gjør at mange finner tilbud de har lyst til å delta på.

Figur 7.2 Skogsgården Børli i Eidskog kommune i Hedmark, der dikteren og forfatteren Hans Børli vokste opp. Børli er et populært tur- og besøksmål.

Figur 7.2 Skogsgården Børli i Eidskog kommune i Hedmark, der dikteren og forfatteren Hans Børli vokste opp. Børli er et populært tur- og besøksmål.

Foto: Erlend Smedshaug.

7.4.1 Informasjon

Informasjon er et viktig virkemiddel i arbeidet med å motivere til økt deltakelse i friluftsliv. Tradisjonell informasjon gjennom bøker, kart, brosjyrer og personlig kontakt er fortsatt viktig. Samtidig gir digitale hjelpemidler nye muligheter som kan bidra til at nye grupper blir motivert til friluftsliv.

Enkle løsninger, som for eksempel muligheten til å kjøpe fiskekort via en applikasjon på telefonen ved ankomst til et vann, kan bidra til å øke deltagelsen i fiske. Digital registrering av besøk til turorienteringsposter, registrering av ulike funn gjennom geocaching og registrering av toppturer på nettsteder som telltur.no og lignende portaler, inspirerer også mange til aktivitet.

Brukerinvolvering er også sentralt i arbeidet med informasjon og stimulering til friluftsliv. Mange lokale prosjekter, deriblant flere av pilotene i Miljødirektoratets nærmiljøsatsing, har erfart at involvering og tett kommunikasjon med brukere av friluftslivsområder skaper aktivitet og eierskap til områder. Både enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, kommuner og andre har gode erfaringer med bruk av sosiale medier som et supplement til tradisjonelle kommunikasjons- og informasjonsformer. Flere steder er det etablert nettbaserte kanaler for direkte tilbakemeldinger fra befolkningen. Som et av mange kommunikasjonstiltak har for eksempel Tromsømarkaprosjektet brukt facebook aktivt for å få tilbakemeldinger fra innbyggerne om ønsker og behov knyttet til tilrettelegging og bruk av markaområdene. Friluftslivets år 2015 brukte også sosiale medier aktivt for å informere og oppnå oppmerksomhet og dialog med både media og befolkningen, og hadde stor suksess med dette.

Regjeringen vurderer at ulike digitale løsninger og sosiale medier er viktige supplement til tradisjonelle måter å inspirere til turaktivitet på, og vil bidra til videre utvikling av digitale løsninger som virkemidler i friluftslivsarbeidet. Med bruk av digitale hjelpemidler kan nye brukere nås, og kanskje kan slike hjelpemidler gi en ekstra dimensjon til naturopplevelsen for allerede aktive friluftslivsutøvere. Samtidig er ikke alle digitale hjelpemidler og løsninger like gode, og det er behov for å samordne mangfoldet av de digitale løsningene som allerede finnes. Regjeringen vil derfor utrede hvilken nytte ulike digitale verktøy har for å motivere og stimulere til friluftslivsaktivitet i befolkningen, og hvordan slike verktøy kan gjøres mest mulig effektive og brukervennlige.

7.4.2 Mobilisering av lite aktive grupper

For noen grupper er det behov for særlige stimuleringstiltak for å motivere til aktivitet.

For vestlige innvandrere er deltagelsen i friluftsliv totalt sett like stor som for befolkningen ellers. Blant ikke-vestlige innvandrere er deltagelsen i friluftsliv betydelig lavere enn for befolkningen ellers. Forskning og erfaring viser at mange personer med ikke-vestlig innvandrerbakgrunn har andre behov og ønsker om friluftslivsaktiviteter enn personer med etnisk norsk eller vestlig bakgrunn, og at de ofte utøver friluftsliv på andre måter enn det som er vanlig i Norge. En studie av innvandrerkvinners bruk av uteområder viste at denne gruppen ofte foretrekker turer i bebygde miljøer og grøntområder nær der de bor. Det sosiale aspektet er viktig for mange, og møteplasser i attraktive grøntområder er etterspurt.

Det er behov for mer kunnskap om innvandreres deltakelse i friluftsliv og deres behov, ønsker og prioriteringer for å kunne oppnå økt deltakelse i friluftsliv fra denne gruppen. Erfaringer fra blant annet Friluftslivets år tilsier at friluftslivsorganisasjonene, innvandrerorganisasjoner og kommunene bør samarbeide for å utvikle attraktive friluftslivstilbud for personer med innvandrerbakgrunn. Summen av disse aktørenes kompetanse, ansvar og kontaktnett gjør det enklere å utvikle målrettede tiltak for denne gruppen. Innvandrere selv er også en verdifull ressurs i arbeidet med å rekruttere andre innvandrere til friluftsliv. Kurs og opplæring, som gir kunnskap og ferdigheter i å gå på tur og drive med friluftslivsaktiviteter på egenhånd, er viktige deler av friluftslivstilbudet rettet mot ikke-vestlige innvandrere.

Selv om aktiviteter og kurs kan være nødvendig for å oppnå økt deltagelse i friluftsliv, bør det også arbeides aktivt for å inkludere innvandrere i ordinære arrangementer og tilbud i regi av både offentlige og frivillige aktører.

Eldre er en målgruppe som bør stimuleres til friluftslivsaktivitet, og de er også en viktig ressurs i rekrutteringsarbeidet overfor andre eldre, voksne og barn, og i annet dugnadsarbeid for friluftslivet. Med en stadig større andel eldre i det norske samfunnet, vil regjeringen legge forholdene til rette for at eldre kan bistå med sin kompetanse og erfaring, både i rekrutterings- og i friluftslivsarbeidet generelt. Arbeidet vil skje i samarbeid med friluftslivsorganisasjoner og intresseorganisasjoner for den eldre delen av befolkningen.

Funksjonshemmede deltar mindre i friluftsliv enn befolkningen for øvrig. Fysisk tilrettelegging er en viktig faktor for mange funksjonshemmedes deltagelse, men også informasjon, kurs, opplæring og tilpassede aktiviteter har stor betydning. Flere aktivitetstilbud i nærmiljøet vil senke terskelen for deltakelse generelt, og vil også komme funksjonshemmede til gode. Regjeringen ser det som viktig å videreføre arbeidet med friluftslivsaktiviteter for funksjonshemmede i regi av organisasjonene og friluftsrådene, herunder blant annet kursopplegget «Klart det går» som er utviklet av Friluftsrådenes landsforbund.

Det er også mange andre som av ulike grunner er lite fysisk aktive og i liten grad deltar i friluftsliv. Det kan være både fysiske, økonomiske, sosiale og mentale barrierer som gjør at enkelte ikke deltar i fysisk aktivitet og friluftsliv. For at ikke mangel på kunnskap og erfaring skal være en barriere for disse gruppene, er det behov for økt satsing på informasjon, organiserte aktiviteter, kurs og opplæring, som kan inspirere til å ta naturen og nærmiljøet i bruk til egenorganisert fysisk aktivitet og friluftsliv. Erfaring tilsier at både frivillige, offentlige og private aktører er viktige bidragsytere i mobiliseringsarbeidet, og at samarbeid mellom aktørene er en suksessfaktor. Viktige erfaringer er blant annet vunnet gjennom satsingene «Inn på tunet», prosjektet «Aktiv i friluft», samt lokale frisklivssentraler og utstyrssentraler.

«Inn på tunet» er betegnelsen på tilrettelagte og kvalitetssikrede velferdstjenester på gårdsbruk. Gårdsbrukene er kvalitetssikret etter en egen godkjenningsordning. Regjeringen vil utvikle disse tilbudene som et supplement og alternativ på flere tjenesteområder innen skole, arbeid, helse og omsorg. Inn på tunet-gårdene kan blant annet ha tilrettelagte tilbud innenfor friluftsliv og fysisk aktivitet, og tilbyr opplevelser og aktiviteter knyttet til natur, dyr og gårdsdrift. Det er utviklet mange gode tilbud for å fremme bruk av dyr, spesielt hest, for å bedre fysisk og psykisk helse og livskvalitet.

Prosjektet «Aktiv i friluft» ble gjennomført i Drammen og Haugesund i perioden 2010–2012 i regi av Friluftslivets fellesorganisasjon (nå Norsk Friluftsliv). Prosjektet hadde som mål å bidra til at kommunen og andre aktuelle aktører skulle samarbeide om å skape et større, bedre og varig forankret friluftslivstilbud for lite fysisk aktive grupper. En erfaring var at det i utgangspunktet manglet struktur og møteplasser for samarbeid mellom kommunen og friluftslivsorganisasjonene, og at gode fysiske møteplasser og rette nøkkelpersoner er avgjørende for å lykkes. En annen erfaring er at kommunen vil ha stor nytte av en koordinator for kontakt mellom forvaltning og frivillighet.

Kommunale frisklivstilbud

Ulike kommunale frisklivstilbud rettet mot fysisk inaktive og andre grupper med helseutfordringer, kan fungere som formidler og pådriver i samarbeid med lokale lag og organisasjoner for å senke terskelen for friluftsliv. Frisklivstilbud er ikke et lovpålagt tilbud i kommunene, men kommunene har plikt til å følge med på befolkningens helsetilstand. Folkehelseprofilene som er etablert gjennom Folkehelseinstituttets nettsider kan være til god hjelp for å sette inn forebyggende tiltak. Frisklivstilbud, enten gjennom frisklivssentral eller annet frisklivstilbud hvor det ytes pasient- og pårørendeopplæring, er viktige for å fremme brukernes helse.

Det innebærer at å lære pasienten om betydningen av livsstil, gi veiledning og hjelp til å endre livsstil, samt lære å mestre livet med sykdom er en del av det å drive en forsvarlig helse- og omsorgstjeneste. Målgruppen for tjenestetilbudet er personer som står i fare for å utvikle sykdom som kan relateres til livsstil, og som trenger hjelp til å endre levevaner. Brukere av frisklivstilbud henvises som regel fra fastlegen eller andre personellgrupper i kommunen eller i spesialisthelsetjenesten. Kommunale frisklivstilbud rekrutterer i stor grad personer med lav utdanning. Tilbudet er av midlertidig karakter, og brukerne skal i etterkant sluses inn i andre tilbud, dersom de er i stand til det. Slik oppfølging kan være tilbud i regi av kommunen, frivillige organisasjoner eller private aktører.

Gjennom godt samarbeid med kommunene kan de interkommunale friluftsrådene og de frivillige organisasjonene spille en viktig rolle som bindeledd mellom lavterskelaktivitet i kommunal regi og ordinær aktivitet organisert av frivillige organisasjoner. I Friluftsrådenes landsforbunds prosjekt «Friskliv i friluft» ble det etablert samarbeid mellom interkommunale friluftsråd og frisklivssentraler/folkehelseansvarlige i kommunene. Hovedkonklusjonen fra dette arbeidet er at et tett samarbeid mellom friluftsråd og frisklivssentral/folkehelsekoordinator er viktig for å nå hovedmålsettingene i folkehelsearbeidet om å utjevne sosiale forskjeller i aktivitetsvaner, og å fremme fysisk aktivitet blant de minst aktive.

Det ble videre konkludert med at det er ressurskrevende å gi friluftslivstilbud til de gruppene som i et folkehelseperspektiv har størst nytte av det, og at myndighetene må ta høyde for kostnadskravene i framtidige budsjetter dersom det ønskes å bruke friluftsliv som et offensivt virkemiddel i folkehelsearbeidet overfor disse gruppene. Tilsvarende erfaring ga også prosjektet «Aktiv i friluft». Blant annet på bakgrunn av disse erfaringene vil regjeringen oppfordre kommunene til å samarbeide med friluftslivsorganisasjonene og inkludere friluftsliv i kommunenes frisklivstilbud.

Figur 7.3 Svarttjern på Romsås i Oslo.

Figur 7.3 Svarttjern på Romsås i Oslo.

Foto: Marianne Gjørv.

Utstyrssentraler

En utstyrssentral er et sted i nærmiljøet der utstyr til friluftsliv og fysisk aktivitet kan lånes eller leies svært billig. Flere kommuner og organisasjoner har ordninger der de låner ut friluftslivsutstyr til skoler, barnehager og privatpersoner. På denne måten kan ikke minst barn og unge prøve nye aktiviteter uten å måtte investere i nytt utstyr. Utstyrssentraler er et viktig element i arbeidet med rekruttering av barn og unge til friluftsliv, og til å skape økt aktivitet i denne aldersgruppen. Utstyrssentralene bidrar til at alle kan drive med friluftsliv, uavhengig av økonomisk evne.

God markedsføring av utstyrssentralen i lokalmiljøet, for eksempel til skoler, frivillige organisasjoner og foreldre vil være en av de viktigste suksessfaktorer for å oppnå høy utlånsfrekvens. Noen kommuner støtter og drifter sentralene selv, mens andre steder er det et spleiselag mellom kommune, interkommunalt friluftsråd, fylkeskommune, frivillighet, kommersielle aktører og/eller attføringsbedrifter. I tillegg har humanitære organisasjoner, som for eksempel Kiwanis, sørget for finansiering og drift i enkelte kommuner. Det finnes også eksempler på at sportsbutikker låner ut gratis utstyr. Regjeringen vil oppfordre til videreføring og etablering av nye utstyrssentraler.

7.4.3 Et mangfold av aktiviteter

For bare noen tiår siden var en anorakk, ett par sko, en sykkel og ett par ski grunnutrustningen for mange friluftslivsaktiviteter. De senere årene har mye nytt og spesialisert utstyr kommet på markedet. Eksempelvis har mange i dag et mangfold av ski med forskjellige typer sko og bindinger – klassiskski, skøyteski, fjellski, slalåmski, telemarkski, randoneeski – i stedet for ett par ski. Nytt og bedre utstyr har skapt nye nisjer innenfor de etablerte aktivitetene. Nytt og mer spesialisert utstyr gjør at flere for eksempel kan utforske terreng som tidligere ikke var tilgjengelig, kjøre brattere på ski og forsere større fosser og stryk. De nye mulighetene stiller store krav til ferdigheter, og kunnskap om de elementene aktivitetene utøves i.

Figur 7.4 Turskøyting på Fjorda i Gran kommune.

Figur 7.4 Turskøyting på Fjorda i Gran kommune.

Foto: Oddvin Lund.

Ny teknologi kan være et godt verktøy både for å øke antall aktive i friluftsliv, i tillegg til å øke aktivitetsnivået for dem som allerede er aktive. I dag er avansert teknologi i form av blant annet programvare/tjenester lett tilgjengelig. For eksempel kan alle med smarttelefoner bruke tjenester som gir tur- og aktivitetsforslag der de er, eller applikasjoner som stimulerer til å trene ute i naturen. Med ny teknologi oppstår det også nye aktivitetsformer, noe geocaching er et godt eksempel på. Geocaching er blitt veldig populært.

En videre utvikling og utbredelse av IKT-baserte produkter og tjenester kan bidra til at flere blir aktive og tar del i friluftslivet. En viktig forutsetning for en slik utvikling er at offentlige etater legger til rette for viderebruk av egne data, som kartdata og informasjon om for eksempel turstier, særegen natur, kulturminner og aktivitetstilbud.

En annen aktivitet, som kan utøves i naturen, men kanskje oftest i bebygde områder, er parkour. Parkour handler om å komme seg raskest mulig fra ett punkt til et annet uten å gå rundt hindringer. Hindringene skal enten hoppes over, rulles over, klatres over, eller løpes over. Parkour kan bedrives nesten overalt. I noen parker er det etablert egne parkouranlegg.

Dersom aktiviteten utøves hensynsfullt, både for naturen og overfor andre friluftslivsutøvere, vil regjeringen legge forholdene til rette for også nye og mer spesialiserte aktiviteter.

Et mangfoldig friluftsliv gir rom for alle til å finne sin aktivitet, og innebærer å legge forholdene til rette både for nye spesialiserte aktiviteter, for enkle aktiviteter i nærmiljøet og for mer krevende, etablerte aktiviteter som lengre turer på sjø og vassdrag, fot- og skiturer, breturer, jakt og fiske. En del friluftslivsaktiviteter fordrer dels omfattende kunnskap og ferdigheter, avhengig av både type aktivitet og faktorer som turens lengde, tid på året, skiftende vær, krevende topografi, eventuell overnatting og matlaging utendørs, vading av elver og bekker, roing, padling med mer. Slike aktiviteter, og evnen til å planlegge turen samt å velge tur etter egne ferdigheter og fysisk form, må læres.

Regjeringen ser det som viktig at både organisasjonene og kommersielle aktører tilbyr aktiviteter, kurs og opplæring som bidrar til å rekruttere nye utøvere og opprettholde kompetanse i befolkningen til fortsatt å kunne utøve disse aktivitetene.

Boks 7.6 Turskøyting

Å gå tur på skøyter har lange tradisjoner i Norge, men har lenge vært relativt lite utbredt. Med utviklingen av bedre skøyter for turgåing de siste tiårene har flere funnet frem til denne formen for friluftsliv. Turskøyting er ofte en sosial aktivitet, som i tillegg gir en egen frihetsfølelse og tett kontakt med naturen. Også sikkerhetsutstyret er blitt bedre og mer tilgjengelig, noe som gjør at flere føler seg trygge på isen.

Interessen for turskøyting øker i perioder der det ikke er skiføre i lavereliggende strøk. Når det er dårlig skiføre kan det ofte være gode isforhold. I for eksempel Sørøst-Norge kan det ofte være skøyteis i hele perioden fra tidlig i november til tidlig i april, men alle deler av landet har god skøyteis i perioder.

Aktiviteten trekker til seg en høy andel utlendinger som bor i Norge. Svensker og nederlendere dominerer, men også tyskere og enkelte andre deltar. Svenske turskøytere kommer i økende antall til Norge for å gå på skøyter, særlig fra sørligere strøk i Sverige som kan ha litt for milde vintre, som Bohuslän og Gøteborg.

7.5 Friluftsliv i nærmiljøet

Det er et stort potensial for å stimulere til økt deltakelse i friluftsliv i nærmiljøet. I en tid hvor mange opplever at tiden ikke strekker til i hverdagen, er nærfriluftslivet en viktig kilde til naturopplevelser og fysisk aktivitet i det daglige – også for dem som allerede er aktive friluftslivsutøvere. Friluftsliv i nærmiljøet har dermed stor betydning for å sikre jevnlig deltagelse i friluftsliv blant barn og voksne i alle sosiale lag av befolkningen.

Et kjennetegn ved friluftsliv i nærmiljøet er at det som regel er egenorganiserte lavterskelaktiviteter. Likevel kan det være behov for organiserte turer og aktiviteter i grøntområdene i nærmiljøet, slik at særlig lite fysisk aktive personer blir introdusert til friluftslivsmulighetene i sitt nærmiljø. Flere steder har det vist seg effektfullt å koble friluftslivsaktiviteter med andre opplevelseskvaliteter i nærmiljøet, som historiske vandringer og kultur- eller idrettsarrangementer, og å utnytte friluftslivsområders verdi som sosiale møteplasser. Turer som veksler mellom grønne og attraktive urbane områder, kan gi store opplevelseskvaliteter. Bredde og mangfold gjør tilbudene attraktive for flere.

Informasjon om friluftslivsmuligheter, i form av skilt, kart, turkort og lignende gjør det enklere og mer attraktivt å gå eller sykle også til daglige gjøremål. Behovet for god informasjon, tilpasset ulike brukergrupper, er bekreftet blant annet gjennom Miljødirektoratets nærmiljøsatsing. Flere steder har omfattende satsinger på skilting og merking av turveger, samt distribusjon av skriftlig informasjon om friluftslivsmuligheter til husstander, ført til økt aktivitet i nærmiljøet.

Figur 7.5 Skjærgårdstjenesten har for tiden 34 driftsbåter.

Figur 7.5 Skjærgårdstjenesten har for tiden 34 driftsbåter.

Foto: Otto Okstad.

Boks 7.7 Friluftshus i Oslo sentrum

Den Norske Turistforening Oslo og Omegn skal etablere et friluftshus i Oslo sentrum, som vil åpne våren 2016. Her er det planlagt å være aktiviteter som utleie av kajakker, kajakk-kurs, organiserte turer, klatrerom for barn og unge, samlingslokale for møter, arrangement, kurs og sosiale møteplasser. Stedet skal også være et informasjonssenter for friluftsliv i Oslo. Private stiftelser har gitt et vesentlig bidrag i finansieringen av huset.

Daglig leder i Den Norske Turistforening (DNT) Oslo og Omegn, Henning Hoff Wikborg, påpeker at dette er et tilbud som også vil nå de som tradisjonelt ikke ferdes i Marka og på fjellet. Håpet er å skape en lett tilgjengelig samlingsplass for alle, også for de som i dag ikke kjenner så godt til friluftsliv. DNT Oslo og omegn ønsker å øke folks interesse og inspirasjon til å dyrke tur og friluftsliv der de bor, der ikke minst fjorden er et fantastisk område for rekreasjon i Oslo.

Friluftshuset på Sørenga skal bringe mennesker ut på fjorden slik at flest mulig får oppleve den fantastiske friluftsopplevelsen det er. En av målsetningene med friluftshuset er å åpne opp fjorden på en helt ny måte for Oslos befolkning.

Regjeringen vil stimulere kommunene til å forsterke arbeidet med skilting og merking, samt å utarbeide nærmiljøkart, som viser ferdselsårer for gåing, sykling, ski og eventuelt annen infrastruktur for friluftsliv i hverdagen. For å skape gode rammer for aktivitet for barn og unge, er det vesentlig at dette arbeidet også inkluderer informasjon om attraktive oppholds- og lekeområder i natur og naturpregede områder, og om andre attraksjoner, som for eksempel kulturminner.

Mange aktører spiller en viktig rolle i å utvikle levende og attraktive nærmiljøer, som stimulerer til miljøvennlige og helsefremmende valg i hverdagen. Innenfor offentlig forvaltning er kommunene den mest sentrale aktøren, fordi kommunene disponerer mange av de mest sentrale virkemidlene.

På nasjonalt nivå er det startet opp ulike satsinger for å bidra til aktive kommuner på dette feltet. Eksempler er Groruddalssatsingen for å skape attraktive bomiljøer i levekårsutsatte områder, Statens vegvesens gå- og sykkelstrategier, Kommunal- og moderniseringsdepartementets satsinger på Framtidens byer og Nærhetsbyen, Statens vegvesens og Riksantikvarens program «Våre gater og plasser» og Helsedirektoratets arbeid for økt fysisk aktivitet og kompetanseprogram for kommunene om nærmiljøkvaliteter. Det er behov for bedre samordning av ulike nasjonale satsinger, og en nasjonal tverrsektoriell satsing overfor kommunene (se kapittel 10).

Boks 7.8 Nye fjellvettregler

Den Norske Turistforening og Røde Kors lanserte i februar 2016 nye fjellvettregler. De gamle fjellvettreglene var fra 1952, og ble lansert av Den Norske Turistforening og Røde Kors etter flere dødsfall i påsken 1950. Reglene ble revidert og fornyet etter ulykkespåsken i 1967.

Det er mye som er endret siden femtitallet. Det gås nye typer turer, det har kommet mye nytt utstyr og kunnskapen i befolkningen har endret seg. Derfor har Røde Kors og Den Norske Turistforening revidert fjellvettreglene. De oppdaterte fjellvettreglene er tilpasset alle sesonger, og er en god veiledning både i planlegging og gjennomføring av korte og lange turer.

De nye fjellvettreglene:

  1. Planlegg turen og meld fra hvor du går.

  2. Tilpass turen etter evne og forhold.

  3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel.

  4. Vær forberedt på uvær og kulde, selv på korte turer.

  5. Ta med nødvendig utstyr for å kunne hjelpe deg selv og andre.

  6. Ta trygge veivalg. Gjenkjenn skredfarlig terreng og usikker is.

  7. Bruk kart og kompass. Vit alltid hvor du er.

  8. Vend i tide, det er ingen skam å snu.

  9. Spar på kreftene og søk ly om nødvendig.

I mange kommuner jobbes det aktivt med nærmiljøutvikling med utgangspunkt i stimulering og tilrettelegging for friluftsliv. Potensialet for synergieffekter lokalt er blant annet bekreftet gjennom Miljødirektoratets nærmiljøsatsing, der lokale satsinger på nærmiljøfriluftsliv har bidratt til å oppfylle målsetninger innenfor en rekke politikkområder. Eksempelvis kan Tromsømarkaprosjektet vise til en økning i bruken av marka som transportåre til ulike gjøremål, som bidrar til å avlaste veinettet.

Et viktig suksesskriterium for flere av pilotene i nærmiljøsatsingen var nettopp bred politisk og administrativ forankring, samt tett samarbeid med frivillige lag og organisasjoner. Regjeringen vil styrke det tverrsektorielle samarbeidet om friluftsliv og nærmiljøutvikling, slik at kommunene står bedre rustet til å realisere potensialet for synergieffekter. Målrettede kompetansehevingstiltak overfor kommunene og samordning av virkemidler innenfor samferdsel, helse og miljø er viktig. Prosjektdelen av Miljødirektoratets nærmiljøsatsing ble avsluttet i 2015, og arbeidet med å spre erfaringer og resultater fra satsingen til alle landets kommuner er i gang.

7.6 Sikker ferdsel

Friluftsliv innebærer aktiviteter med større eller mindre grad av ulykkesrisiko. Ferdsel i norsk natur skjer på eget ansvar. Å velge tur etter evne er et sentralt element i den norske friluftslivstradisjonen. Det er viktig at en er klar over sine ferdigheter og kompetanse før en begir seg ut i naturen. Bevisstgjøring av personlig ansvar for egen sikkerhet ved utøvelse av friluftsliv er derfor viktig, i tillegg til opplærings,- og aktivitetstilbud som gir kompetanse til å planlegge og velge tur etter evne.

Det er derfor viktig at det legges vekt på utvikling av ferdigheter og kunnskap om å ferdes trygt og sikkert i naturen i arbeidet med å stimulere til friluftsliv.

Et godt grunnlag for et sikkert friluftsliv legges gjennom gode rammer for barns og ungdoms motoriske utvikling, slik at de utvikler evner til mestring både i fritidsaktiviteter, i skole og barnehage og i hverdagen generelt. Varierte tilbud om friluftslivsaktiviteter kan gi barn og unge gode holdninger, kunnskap og ferdigheter om hvordan ferdsel kan skje på en sikker måte. Personer uten slik erfaring vil ha lavere kompetanse for å unngå ulykker, og til å minimere konsekvensene av ulykker når de først skjer.

I tillegg til kunnskap og ferdigheter, er informasjon, skilting og merking viktig for å forebygge ulykker. Behovene for tilrettelegging varierer mye mellom grupper og aktiviteter. Mange ønsker merkede stier og løyper for å føle seg trygge. Rundløyper som leder tilbake til utgangspunktet etterspørres ofte. I byer og tettsteder er brøyting, strøing og belysning av turveier og gang- og sykkelveier viktige tiltak for at det skal oppleves trygt å bruke dem.

Offentlige friluftslivsmyndigheter har ikke direkte ansvar dersom det skjer ulykker i forbindelse med utøvelse av friluftsliv. Ved alvorlige ulykker vil det som regel være lokalt politi og helsepersonell som har ansvar for oppfølging, og av og til Hovedredningssentralen ved større ulykker. Over hele landet spiller frivilligheten en avgjørende rolle for sikkerheten til friluftslivsutøvere. Spesielt i utfartshøytidene på vinterstid legger lokale lag og foreninger, ikke minst i regi av Norges Røde kors hjelpekorps, ned et stort antall beredskapstimer og dagsverk. Disse utgjør samlet en betydelig rolle på redningssiden. Beredskapen strekker seg fra høyfjellet og helt ut til kysten. God lokalkunnskap gjør lag og foreninger i stand til å rykke raskt ut ved nødvendige aksjoner. Sammen med offentlige redningsetater gjør de friluftslivet sikrere.

Rapporten «Skadebildet i Norge», basert på data fra Norsk pasientregister i perioden 2010–2012, viser at gjennomsnittlig andel rapporterte skader på området fri natur, hav, sjø og vann utgjør seks prosent av alle rapporterte skader. Datagrunnlaget er imidlertid mangelfullt, og resultatene må tolkes med forsiktighet. Regjeringen vil arbeide for å få bedre skadestatistikken og for å tallfeste mål for reduksjon av friluftslivsulykker.

7.7 Tiltak

Regjeringen vil:

  • Prioritere videreutvikling av tilbudet med lavterskelaktiviteter, aktiviteter i nærmiljøet og opplæring og utvikling av friluftslivsferdigheter hos barn og unge

  • Motivere frivillige organisasjoner som arbeider med sårbare grupper og grupper som er gjennomgående lite fysisk aktive til i større grad å inkludere friluftsliv i sitt sosiale arbeid

  • Oppfordre og legge til rette for at friluftsliv og bruk av naturen og nærmiljøet som læringsarena inngår i virksomheten til skoler og barnehager

  • Videreføre den økte satsingen på tilskuddsordningen fra spillemidlene til friluftslivstiltak for barn, ungdom og inaktive voksne

  • Oppfordre sykehus og andre behandlingsinstitusjoner til å bruke naturen og friluftslivsaktiviteter som en del av behandlingen, gjerne i samarbeid med friluftsråd eller friluftsorganisasjoner

  • Legge til rette for gjennomføring av et nytt friluftslivets år i 2025

  • Medvirke til utvikling av digitale verktøy innenfor friluftsliv, utrede hvilken rolle ulike digitale verktøy har for å motivere til friluftslivsaktivitet og hvordan slike verktøy kan gjøres mest mulig brukervennlige

  • Oppfordre kommunene til å inkludere friluftsliv i det kommunale frisklivstilbudet

  • Bidra til utvikling av tiltak som kan rekruttere personer med innvandrerbakgrunn og funksjonshemmede til økt deltakelse i friluftsliv

  • Oppfordre kommuner, friluftsråd og frivillige organisasjoner til å etablere utstyrssentraler for friluftsliv

Til dokumentets forside