Meld. St. 18 (2015–2016)

Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet

Til innholdsfortegnelse

11 Videre kunnskapsbehov/forskningsbehov

11.1 Innledning

Regjeringens hovedmålsetning med friluftslivsarbeidet er å videreføre og øke deltakelsen i friluftsliv i alle grupper av befolkningen. For å nå denne målsetningen er det viktig med oppdatert og forskningsbasert kunnskap, slik at virkemidler og ressurser kan innrettes slik at målene i friluftslivspolitikken nås.

Klima- og miljødepartementet kanaliserer det aller meste av forskningsmidlene gjennom Forskningsrådet til forskningsprogrammer og til basisfinansiering av miljøinstituttene. Dette gir også viktige bidrag til friluftslivsforskningen. Disse midlene er imidlertid ofte bundet opp i flere år til konkrete forskningsprosjekter. Det kan imidlertid være behov for kunnskapsinnhenting og utredningsarbeid i det løpende friluftslivsarbeidet, og regjeringen vil vurdere hvordan dette behovet kan ivaretas.

Norsk Friluftsliv, i samarbeid med blant annet Miljødirektoratet, arrangerer med ca. tre års mellomrom egne forskningskonferanser om friluftsliv. Dette er en viktig arena, der forskere presenterer sine siste forskningsarbeider innenfor friluftsliv, i første rekke for offentlig ansatte og ansatte i organisasjonene. Forskningskonferansene har blitt en viktig arena for kunnskapsdeling innenfor friluftslivsforskning, som regjeringen vil fortsette å støtte opp under.

11.2 Stimulering til friluftsliv og verdien av friluftsliv

Friluftslivets positive effekter er mange, men det er fortsatt behov for mer kunnskap om hvilken rolle friluftsliv spiller for livskvalitet generelt, som helsefremmende aktivitet og som pedagogisk virkemiddel for læring generelt og for å øke kunnskapen om natur og miljøvennlig atferd. Friluftsliv er dynamisk, som samfunnet for øvrig, og endringsprosesser foregår hele tiden. Dette gjelder både typer av aktiviteter, hvordan aktivitetene utøves, sammensetning av brukergrupper og til dels også meningsinnholdet i friluftslivet. Dagens friluftsliv er mer variert og mangfoldig enn tidligere, men det tradisjonelle turfriluftslivet er fremdeles det som flest utøver og som dermed er kjernen i det norske friluftslivet.

Undersøkelser viser at utdanning og økonomi betyr mye for friluftslivsdeltakelsen, men i mindre grad enn for andre former for fysisk aktivitet. Det er likevel behov for forskning om hvilke forhold og mekanismer som kan bidra til å utjevne denne sosioøkonomiske forskjellen.

Naturen i nærmiljøet er kanskje den arenaen som har størst potensial for å rekruttere nye utøvere til friluftsliv, og der de sosioøkonomiske forskjellene er minst. Kunnskap om hvordan tilrettelegging for friluftsliv i nærmiljøet bør skje, ikke minst i byer og tettsteder, er viktig i arbeidet med å få økt friluftslivsaktivitet i hverdagen for alle.

Det er behov for mer kunnskap om hvordan de gruppene som i minst grad deltar i friluftsliv kan nås. Det er også behov for forskning om hvilken betydning naturen i nærmiljøet, oppvekst og sosialisering har for interesse og deltagelse i friluftsliv. For å videreføre og øke deltakelsen i friluftsliv, er det viktig å ha vitenskapelig basert kunnskap om hvordan alle aldersgrupper, men særlig barn og unge rekrutteres til friluftsliv. Det er i denne sammenheng behov for forsking på hvilken betydning oppvekst og sosialisering har for interesse og deltagelse i friluftsliv, herunder også kunnskap om hvilken betydning friluftsliv i skole og barnehage har.

Positive effekter av forholdet mellom fysisk aktivitet og helse er godt dokumentert, men det er behov for mer grunnleggende forskningsbasert kunnskap om psykiske og somatiske effekter av naturopplevelse og friluftsliv. Det er en stor forskningsmessig utfordring å isolere disse sammenhengene fra andre faktorer. Effekten av friluftsliv og naturopplevelse på menneskenes fysiske og psykiske helse og livskvalitet er et komplekst tema hvor det er behov for mer forskning, herunder identifisering av hovedpremissene for at friluftsliv skal ha en gunstig fysisk og mental effekt.

Helhetlige kost-nytte-analyser som setter friluftslivet inn i en større samfunnsøkonomisk sammenheng, er også etterspurt. Tilrettelegging og stimulering til friluftsliv kan bidra til reduserte kostnader innenfor flere sektorer, som for eksempel samferdsel og helse. Konkrete beregninger av og eksempler på friluftslivets bidrag til reduserte kostnader for samfunnet finnes det imidlertid lite av.

Natur og naturopplevelse er en integrert del av friluftslivsbegrepet og en av friluftslivets kjerneverdier. For mange kan det å se og oppleve kulturminner også være en viktig grunn til å drive med friluftsliv. Ofte vil opplevelsen av natur og kulturminner virke sammen og være vanskelig å skille fra hverandre. For eksempel vil et gammelt kulturlandskap med steingjerder og rydningsrøyser, seterbebyggelse, damanlegg etter fløting for mange gi både naturopplevelse og opplevelse av historie og nærhet til menneskene som levde før oss. Det foreligger lite forskning om hvilken rolle kulturminner spiller for utøvelse av friluftsliv, og hvilke helse- og opplevelsesverdier disse representerer. Videre mangler kunnskap om hvilke kulturminner som gir høye opplevelsesverdier og hvordan kulturminnene best kan synliggjøres og formidles. Det kan også ligge store opplevelsesverdier og oppdagerglede i kulturminner som ikke aktivt formidles, og som fremstår som opprinnelige og autentiske.

11.3 Friluftsliv og endringsprosesser

Friluftslivet får nye impulser fra andre nasjoner og kulturer, og barna opplever en mer organisert, planlagt og tidsstyrt fritid enn tidligere. Det enkle og lite ressurskrevende friluftslivet er fortsatt mest utbredt, men friluftslivet blir påvirket av annen fritidsbruk av natur og blir dessuten sterkt influert av trender, utstyr og sosiale medier. Det er behov for å undersøke nærmere hvordan disse faktorene innvirker på hvordan friluftsliv utøves, herunder måten tradisjonelle friluftslivsaktiviteter utøves på og om det oppstår varianter av de tradisjonelle friluftslivsaktivitetene. Er friluftslivet for eksempel i ferd med å dreie mer og mer mot mestring og prestasjon enn mot naturopplevelsen, og kan dette gi grobunn for konflikter mellom ulike friluftslivsutøvere? Vil en slik dreining medføre konflikter som skaper større barrierer for de som er lite aktive i dag? Det er behov for å se på trender innenfor friluftslivet, og fremskaffe mer kunnskap om omfanget av og eventuelle årsaker til konflikter mellom ulike brukergrupper, slik at konflikter kan forebygges.

Det er også behov for mer forskning på hvordan personer med innvandrerbakgrunn tar i bruk naturen i sitt nærmiljø, og hvilken mening de tillegger sine aktiviteter. Er det for eksempel slik at personer med innvandrerbakgrunn og deres barn sosialiseres/rekrutteres inn i norske friluftslivstradisjoner, eller skaper de nye tradisjoner med særegent uttrykk og meningsinnhold? Hvilke typer aktiviteter etterspørres og hvilke behov har de ulike gruppene?

Natur- og kulturbasert reiseliv er i vekst, og forskning om dette temaet vil også bidra til styrking av det allmenne friluftslivet.

11.4 Øvrige problemstillinger

Mange friluftslivsområder er under press, spesielt i og ved byer og tettsteder, men også langs deler av kysten. Strandsoneproblematikken begynner i tillegg å gjøre seg mer gjeldende ved vann og vassdrag i innlandet. Nærmiljøet som arena for friluftsliv blir stadig viktigere, og utviklingen vil føre til at grønnstrukturen og brygge- og elvebreddområder blir enda mer sentrale friluftslivsområder i fremtiden. I dette bildet hører også gater, plasser og øvrige byrom, som ofte utgjør en helhet med de grønne og blå områdene. Det er behov for kunnskap som viser hvordan og i hvilken grad viktige friluftslivsområder ivaretas i byutviklingen. Bør det for eksempel settes kvalitetsstandarder og arealkrav til en god byutvikling, som ivaretar befolkningens behov for friluftslivs- og rekreasjonsområder? Det er også behov for å analysere ulike gruppers kvalitative krav til fysisk tilgjengelighet og tilrettelegging for friluftsliv i nærområder.

Selv om mange friluftslivsområder er satt under press, har naturen generelt aldri vært like tilgjengelig som i dag. Gjennom nettsider, blogger og turbøker gis det tips om gode turopplevelser både nært og fjernt, og det organiserte aktivitetstilbudet er større enn noen gang tidligere.

Dagens utstyr er i tillegg bedre enn tidligere, og det utvikles nye måter å utøve kjente aktiviteter på. I den sammenheng er det behov for mer kunnskap om ulike ferdselsformers innvirkning på naturverdier. Det pågår et forskningsarbeid for å kartlegge mulige negative effekter på naturverdiene i verneområdene på grunn av relativt nye aktiviteter, som blant annet surfing, terrengsykling, kiting med mer. Det er foretatt lite forskning på konkrete skadevirkninger som disse og andre ferdselsformer har på naturgrunnlaget generelt og verneverdier spesielt. Det er viktig å fremskaffe ny kunnskap på dette området, slik at blant annet eventuelle begrensninger i verneområder for friluftslivsaktiviteter er basert på et godt kunnskapsgrunnlag.

11.5 Tiltak

Regjeringen vil:

  • Prioritere forskning som gir kunnskap som kan brukes til å sikre rekruttering og øke deltakelsen til friluftsliv, særlig blant barn og unge og de som i minst grad utøver friluftsliv

  • Prioritere forskning om hvilken rolle kulturminner spiller for utøvelse av friluftsliv og hvilke helse- og opplevelsesverdier dette gir

  • Prioritere forskning om nye friluftslivsaktiviteters påvirkning på naturverdier, og hvordan konflikter mellom brukergrupper kan unngås

  • Prioritere forskning om friluftsliv i byer og tettsteder

  • Bidra til å arrangere en forskningskonferanse om friluftsliv hvert tredje eller fjerde år, i samarbeid med blant annet Norsk Friluftsliv

Figur 11.1 Fetsund Lensemuseum ved Lillestrøm er et spektakulært kulturminne med store opplevelsesverdier.

Figur 11.1 Fetsund Lensemuseum ved Lillestrøm er et spektakulært kulturminne med store opplevelsesverdier.

Foto: Erlend Smedshaug.

Til dokumentets forside