Aktiver Javascript i din nettleser for en bedre opplevelse på regjeringen.no

Meld. St. 18 (2015–2016)

Friluftsliv — Natur som kilde til helse og livskvalitet

Til innholdsfortegnelse

2 Meldingens innhold og rammer

Friluftslivets egenart

Friluftsliv er en viktig del av den norske nasjonale identiteten og den norske kulturarven. Friluftsliv har en dokumentert helseeffekt og er en viktig faktor for befolkningens livskvalitet. Friluftsliv er også en sentral del av den personlige identiteten for svært mange mennesker. Kombinasjonen fysisk aktivitet og naturopplevelse er unik, og utgjør kjernen i friluftsliv, ofte i et samspill med kulturminner. Friluftsliv gir både sanselige og fysiske opplevelser. I tillegg vil et aktivt friluftsliv kunne gi den enkelte et forhold til naturen, som igjen kan medføre økt vilje til å foreta miljøvennlige valg. Stortingsmeldingen skal bidra til å opprettholde friluftsliv som en levende del av den norske kulturarven og nasjonale identiteten, og videreutvikle friluftsliv som del av arbeidet for å styrke folkehelsen.

Friluftsliv kan utøves av alle, uansett bosted og nesten uavhengig av fysisk form, bevegelighet og kunnskap. Gjennom allemannsretten har alle rett til å ferdes fritt i utmark, uten å måtte betale for det. Dette er selve grunnforutsetningen for det norske friluftslivet. I tillegg krever mange friluftslivsaktiviteter lite eller ingenting av spesielt utstyr eller økonomiske ressurser. Alle kan ta en tur i den lokale parken og grøntområder i nærmiljøet. Natur finnes over alt, også inne i byene og tettstedene. Et rikt naturmangfold beriker friluftslivsopplevelsen. Å ivareta naturmangfoldet er dermed også et viktig bidrag for å legge til rette for friluftsliv, både i form av ivaretakelse av naturarealer og i form av den naturopplevelsen som et rikt naturmangfold representerer. Stortingsmeldingen om naturmangfold, som regjeringen fremmet i desember 2015, er derfor viktig for å legge til rette for og stimulere til friluftsliv.

I tillegg til friluftslivets egenverdi i form av kilde til høyere livskvalitet, glede og personlig identitet, er friluftsliv en viktig del av regjeringens folkehelsepolitikk. Det er godt forskningsmessig dokumentert at tilgang til natur og naturopplevelse bidrar til god livskvalitet og har betydelige positive helsemessige virkninger. Å bevare natur, særlig i og rundt byer og tettsteder, er dermed et viktig bidrag i folkehelsearbeidet. Dersom enda flere i befolkningen utøver friluftsliv jevnlig, vil dette gi en bedring av folkehelsen. I NOU 2013:10 «Naturens goder – om verdier av økosystemtjenester» er det understreket at friluftsliv og mulighet for rekreasjonsopphold i naturen er en svært viktig økosystemtjeneste, med stor betydning for velferd og folkehelse. Det er også understreket at i et folkehelseperspektiv er det behov for en sterkere satsing på nærområder.

Definisjon av friluftsliv

Meldingen legger til grunn følgende definisjon av friluftsliv: «Opphold og fysisk aktivitet i friluft i fritiden med sikte på miljøforandring og naturopplevelse». Denne definisjonen ble også lagt til grunn i den første stortingsmeldingen om friluftsliv fra 1987 og den siste stortingsmeldingen fra 2001.

Formålet med å legge en definisjon til grunn er å sikre at det kan jobbes målrettet innenfor området, og slik at virkemidler kan utformes og tilpasses for å oppnå de nasjonale målene innenfor friluftsliv. I tillegg er det viktig å ha en relativt presis definisjon av hva friluftsliv er, for å sikre at de kjerneverdiene som ligger i friluftsliv blir ivaretatt i arbeidet med å legge til rette for og stimulere til friluftsliv. Helseeffekten i friluftsliv og den kilden friluftsliv er til miljøengasjement, personlig utvikling, velvære og livskvalitet, bygger på samhandlingen mellom naturopplevelse og fysisk aktivitet. Videre er det nødvendig å avgrense og skille friluftsliv fra annen aktivitet og andre innsatsområder.

Forståelsen av friluftsliv som legges til grunn inkluderer også ferdsel og opphold i grøntområder inne i byer og tettsteder, som for eksempel parker og andre grønnstrukturer.

Motorisert ferdsel omfattes ikke av friluftslivsbegrepet, slik det er definert i den offentlige friluftslivspolitikken. Det er samhandlingen mellom fysisk aktivitet og naturopplevelse som regjeringen ønsker å legge til rette for og fastsette en politikk for i denne stortingsmeldingen.

Med naturopplevelse menes i denne sammenheng også det å oppleve kulturminner i natur, og å forstå og oppleve landskapets historie. Tidligere tiders bruk av skog, fjell, utmark, holmer og skjær har etterlatt mange spor i landskapet, både fra den tidlige forhistorien og fra nyere tid. Slike menneskelige spor i landskapet har ofte store opplevelsesverdier. Naturopplevelser kan også knyttes til bynatur, som gatealleèr og grønne havnepromenader.

Friluftsliv i nærmiljøet

Regjeringen ønsker å legge til rette for at enda flere kan utøve friluftsliv jevnlig, og at de som i dag er lite fysisk aktive kan bli mer aktive gjennom friluftsliv. Satsing på arealene i nærmiljøet er derfor viktig. Parkene og grønnstrukturene i byer og tettsteder er meget viktige for rekreasjon og friluftsliv, spesielt for hverdagsaktiviteten. Naturopplevelsen kan være like stor i en park eller et grøntområde inne i en by eller tettsted, som i større og mer uberørte naturområder. Friluftsliv kan dermed utøves overalt der det er tilgjengelige naturområder, – enten det er i Frognerparken i Oslo eller i Jotunheimen.

Terskelen for å få naturopplevelse og fysisk aktivitet gjennom friluftsliv skal gjøres så lav som mulig. Vekstpotensialet for å få folk til å bli mer fysisk aktive ligger i stor grad i selvorganiserte aktiviteter i nærmiljøet. Meldingen skal bidra til å legge til rette for friluftsliv som en lavterskelaktivitet, slik at flest mulig kan utøve friluftsliv i hverdagen.

Bevaring og utvikling av parker, grønnstrukturer og grønne områder i byene og tettstedene er avgjørende for å nå regjeringens mål om å øke antall aktive i friluftsliv. Å legge til rette for og skape grønne korridorer for ferdsel fra bebygde områder og inn i naturområdene rundt byene og tettstedene, er viktige grep for å øke bruken av bymarkene. Lett tilgang til friluftslivsområder både innenfor og utenfor byer og tettsteder er avgjørende for å opprettholde og øke friluftslivsdeltakelsen. Mye av friluftslivet i Norge skjer i naturområdene rett utenfor byene. Disse områdene er derfor særdeles viktige, samtidig som de gir mulighet til å utøve et vidt spekter av friluftslivsaktiviteter.

Meldingen omfatter imidlertid også friluftsliv utenfor byene, tettstedene og bymarkene, og dekker således hele friluftslivsfeltet. Svært mange bruker feriene sine til friluftsliv i fjellet eller på kysten, og har dette kanskje som høydepunkter i løpet av året. Friluftsliv langs kysten og i de store skogs- og fjellområdene er en viktig del av trivselen til mange mennesker og sentralt i det norske friluftslivets historie, identitet og forankring, og er noe som regjeringen vil fortsette å legge til rette for.

Rekruttering og stimulering til friluftsliv

I denne stortingsmeldingen legges det frem en rekke tiltak og føringer for statens arbeid med friluftsliv i årene fremover, med overordnet mål om at enda flere skal utøve friluftsliv jevnlig. Både ivaretakelse og tilrettelegging av arealer, og opplæring og stimulering til friluftsliv er avgjørende for å kunne bidra til å nå denne målsetningen. Dette innebærer tiltak og føringer innenfor mange fagområder, der de fleste departementers ansvarsområder berøres.

For at friluftsliv skal være en kilde til god helse i befolkningen og en levende del av norsk kulturarv og nasjonale identitet, er det avgjørende at barn og unge blir introdusert for friluftsliv, får nødvendig kunnskap til å utøve friluftsliv og finner glede i friluftsliv. Å rekruttere barn og unge til friluftsliv er derfor sentralt i meldingen. Erfaring og forskning viser at personer som får oppleve gleden ved friluftsliv som barn, vil fortsette med friluftsliv også i voksen alder, og igjen ta med sine barn ut i naturen. Friluftsliv blir på denne måten en kilde til helse og livskvalitet gjennom hele livet.

Befolkningen i Norge har blitt mer mangfoldig. Meldingen beskriver hvordan dette påvirker friluftslivet, og om det har oppstått nye måter å utøve friluftsliv på som følge av denne utviklingen. Dette kan både være nye aktiviteter og varianter av eksisterende friluftslivsaktiviteter. Mangfoldet i befolkningen kan igjen føre til at det er behov for å tenke nytt når det gjelder deler av arbeidet med tilrettelegging og stimulering til friluftsliv, slik at arbeidet med friluftsliv når alle.

Andelen av befolkningen som utøver friluftsliv har i en årrekke vært jevnt økende, men har de senere årene samlet sett flatet ut. Imidlertid er det variasjon i utviklingen for de ulike friluftslivsaktivitetene.

Fotturer er den vanligste friluftslivsaktiviteten, og både fotturer og utendørs bading har hatt en økning i deltakelsen de senere år. Nye friluftsformer, som for eksempel terrengsykling, kiting og bølgesurfing har også hatt økning i antall utøvere. Meldingen beskriver disse utviklingstrekkene nærmere, og vurderer hvordan det kan legges til rette for nye friluftsaktiviteter i sameksistens med øvrig friluftsliv, uten at viktige naturverdier blir skadelidende.

Oppslutningen om jakt er relativt stabil. Andre høstingsaktiviteter som fiske og bær- og sopplukking har derimot hatt en nedgang siden 1970-tallet, men siden 2007 ser denne nedgangen ut til å ha stoppet opp. Et mål med meldingen er at den skal bidra til at flere utøver høsting i norsk natur. Meldingen inneholder flere tiltak som kan bidra til å øke antallet som fisker, jakter og som høster bær og sopp.

Kulturminner som opplevelsesverdi i friluftsliv

For mange er det samspillet mellom natur- og kulturminnekvalitetenei et område som utgjør grunnlaget for opplevelsen, og som er hovedmotivasjonen for å dra på tur.

Å besøke for eksempel en gammel boplass eller gå på en gammel ferdselsåre skaper en nærhet til fortiden som både er lærerik og fascinerende. Det finnes mange spor i naturen etter menneskelig aktivitet. Noen er vanskelige å se, og utgjør kanskje bare en fordypning i terrenget, som man må ha spesiell kunnskap for å se og/eller tolke. Men også for synlige kulturminner kan det være behov for formidling og informasjon. Derfor er det viktig å formidle og synliggjøre kulturminner og kulturhistorien.

Ofte vil kulturminnene være en integrert del av selve friluftslivsutøvelsen. Blant annet blir mange tidligere fiskebruk og fyrstasjoner brukt som overnattingssted i kystfriluftslivet, og mange er en del av kystledene. Andre steder, som på Finnskogleden, er nedlagte gårdsbruk og plasser brukt som overnattingssteder. Disse plassene er ofte godt bevarte, kanskje også med opprinnelig interiør, noe som gir en spesiell nærhet og samhørighet med fortidens mennesker og leveform.

Stier og gamle ferdselsårer er også viktige kulturminner i friluftslivsområdene. Stien og ferdselsårene muliggjør ikke bare ferdsel, men inneholder også mye historie.

Å beskytte, formidle og synliggjøre kulturminner er derfor en viktig del av friluftslivsarbeidet. Meldingen viser synergier mellom friluftsliv og kulturminner og hvordan regjeringen vil arbeide for å formidle og synliggjøre kulturminner i friluftslivssammenheng.

Allemannsretten

Grunnforutsetningen i det norske friluftslivet er retten til fri ferdsel i utmark gjennom allemannsretten, forankret i friluftsloven av 1957. Å bevare allemannsretten er derfor essensielt. Alle i Norge skal kunne ferdes hensynsfullt i utmark uten å måtte spørre grunneier om lov først eller å måtte betale for det, så lenge ferdselen og oppholdet skjer på en naturvennlig måte og det tas hensyn til andre friluftslivsutøvere og grunneierne. Meldingen drøfter dette, og vurderer behov for endringer og presiseringer i dagens regelverk.

Reiseliv basert på natur- og kulturarven

Reiseliv basert på natur- og kulturarven er i fremvekst. Dette gir en unik mulighet for å bedre betingelsene for det allmenne friluftslivet. Meldingen vurderer hvordan natur- og kulturbasert reiseliv kan bedre betingelsene for allmennhetens friluftsliv. I tillegg drøftes forholdet mellom næringsbasert turisme i naturen og det allmenne friluftslivet.

Friluftslivets år 2015

I 2015 ble det arrangert Friluftslivets år, som det tredje i rekken. Det første ble arrangert i 1993 og det andre i 2005. I løpet av 2015 ble det gjennomført en rekke aktiviteter og arrangementer i hele landet. Hovedmålgruppen for 2015 var barn, unge og barnefamilier. Tema som ble vektlagt var friluftsliv i nærmiljøet, kulturminner og fritidsfiske. Hvilke tiltak og aktiviteter som fikk størst oppslutning og fungerte best i stimulering til friluftsliv, er viktige erfaringer fra året. Disse erfaringene er med på å danne grunnlag for de tiltak som foreslås i meldingen innenfor stimulering til friluftsliv.

2.1 Nasjonale mål for friluftslivspolitikken

Regjeringens hovedmål er at befolkningen utøver friluftsliv jevnlig. På bakgrunn av prioriteringene i det statlige friluftslivsarbeidet og premissene for et aktivt og utbredt friluftsliv som er presentert over, foreslår regjeringen følgende nasjonale mål for friluftslivspolitikken:

  1. Friluftslivets posisjon skal ivaretas og videreutvikles gjennom ivaretakelse av allemannsretten, bevaring og tilrettelegging av viktige friluftslivsområder, og stimulering til økt friluftslivsaktivitet for alle.

  2. Naturen skal i større grad brukes som læringsarena og aktivitetsområde for barn og unge.

Figur 2.1 Skogstur langs blåmerket sti ved Kobberhaugvannet i Nordmarka ved Oslo.

Figur 2.1 Skogstur langs blåmerket sti ved Kobberhaugvannet i Nordmarka ved Oslo.

Foto: Marianne Gjørv .

Til dokumentets forside