Meld. St. 21 (2020–2021)

Fullføringsreformen – med åpne dører til verden og fremtiden

Til innholdsfortegnelse

5 Mer fordypning, økt relevans. Struktur og innhold i videregående opplæring

Figur 5.1 

Figur 5.1

For at flere skal fullføre og bestå videregående opplæring (VGO) og samtidig lære mer av det som arbeidsliv og videre utdanning etterspør, vil regjeringen sette i gang endringer i struktur og innhold i opplæringen. Det er regjeringens mål at alle elever i VGO skal få mer fordypning, mer relevant opplæring og mer valgfrihet. Når elevene får velge mer av innholdet i opplæringen kan det også føre til mer motivasjon, både fordi de får fordype seg i fag som interesserer dem, og fordi de får større kontroll over eget liv.

Elever og lærlinger trenger god fagkompetanse både i yrkesfaglige og i studieforberedende løp. Men gjennom fagene må elevene også opparbeide seg andre sentrale kompetanser, som evne til kreativitet, innovasjon, kritisk tenkning og problemløsing.1 Det er avgjørende for å ha frihet til å kunne velge nye veier senere i livet. For å få til det må elevene få fordype seg i fag som er relevante for de planene og drømmene de har om fremtiden. Det er mindre viktig at alle elevene har de samme fagene med det samme innholdet. Ferdighetene de opparbeider seg gjennom fordypningen, vil uansett kunne tas i bruk i arbeid og utdanning.

Dette er i tråd med formålsparagrafen for grunnopplæringen, som stadfester at et formål med opplæringen er at «elevane og lærlingane skal utvikle kunnskap, dugleik og haldningar for å kunne meistre liva sine og for å kunne delta i arbeid og fellesskap i samfunnet. Dei skal få utfalde skaparglede, engasjement og utforskartrong».2

Kompetansebehovsutvalget peker også på at for å kunne «bidra til nytenkning, innovasjon og omstilling i arbeidslivet, og for å håndtere fremtidige samfunnsutfordringer [må skolen] legge til rette for at elevene utvikler evne til å utforske, se nye muligheter og utvikle nye løsninger».3 Gjennom fagfornyelsen er det allerede tatt et steg i denne retningen. Men i et tiårsperspektiv er det nødvendig å bygge videre på utviklingen.

Gjennom mer fordypning skal elevene på studieforberedende utdanningsprogrammer bli bedre studieforberedt. I dag er kravene til studiekompetanse i stor grad basert på at elevene skal ha vært gjennom et visst antall timer i bestemte fag. Regjeringen mener at det ikke er et godt uttrykk for hva som kreves for å være studieforberedt. I fremtidens VGO skal det legges enda større vekt på ferdigheter som kritisk tenkning og akademisk skriving og lesing. Disse ferdighetene er det vanskelig å utvikle med mange små fag, som igjen gir mange vurderingssituasjoner. Hyppige prøver i mange fag bidrar til å svekke muligheten til å utvikle dybdeforståelse, konsentrasjon og til å øve i et fag.4 Ferdighetene kan imidlertid øves opp gjennom å fordype seg og bruke mer tid på fagene. For at det skal være mulig å få til mer fordypning, i form av å bruke mer tid på å arbeide med fag og komplekse problemstillinger, må det frigjøres tid på elevenes timeplan.

Den nye yrkesfaglige tilbudsstrukturen og de nye læreplanene skal gi en fremtidsrettet og relevant fag- og yrkesopplæring for elever, lærlinger og arbeidslivet. Fag- og yrkesopplæringen skal lede frem til yrkesfaglige kompetanser som er etterspurt og relevante for videre arbeidsliv. Oppnådd yrkeskompetanse skal kunne bygges på med høyere yrkesfaglig utdanning. I et tiårsperspektiv må den yrkesfaglige tilbudsstrukturen videreutvikles i tråd med endringer i samfunns- og arbeidslivet. Fag- og yrkesopplæringen må også legge til rette for mer og bedre fordypning for å utdanne fremtidens fagarbeidere.

Vi lever i et samfunn i høy endringstakt. Utgangspunktet for regjeringens kompetansereform er at dagens og fremtidens arbeidsliv i større og større grad vil kreve at alle lærer hele livet. Det betyr at alle elever i VGO må få et grunnlag for å lære videre også etter å ha avsluttet skolegangen sin. Kompetansen de oppnår, må være et godt grunnlag for å kunne delta i arbeidslivet og ta videre utdanning.5 Det betyr også at VGO i større grad må tilpasses voksnes livssituasjon. Dette beskrives i kapittel 4.

Dette kapittelet beskriver hvordan tilbudsstrukturen og fag- og timefordelingen skal bidra til at elever og lærlinger – både unge og voksne – skal bli forberedt til videre utdanning, arbeids- og samfunnsliv.

Regjeringen foreslår i kapittel 5.1 en gjennomgang og endring av fag- og timefordelingen. Et slikt utviklingsarbeid vil foregå i samarbeid med alle berørte aktører, herunder universiteter og høyskoler, lærer- og elevorganisasjoner, partene i arbeidslivet, Sametinget og fylkeskommunene. Arbeidet vil foregå i tråd med prinsippene som presenteres i meldingen.

5.1 Godt forberedt til videre utdanning og arbeidsliv? Fagene i VGO

Fag- og timefordelingen består av fellesfag og programfag. Fellesfag er obligatoriske fag på yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Programfag er fag som tilhører bestemte utdanningsprogram, og som elevene kan velge. Felles programfag er fag som er obligatoriske på et gitt utdanningsprogram.

Det er mye som tyder på at dagens fag- og timefordeling er en av årsakene til at elevene ikke blir så godt forberedt til arbeidsliv og videre utdanning som de kunne blitt. Liedutvalget har pekt på at elevene, særlig på studieforberedende, har en stor andel obligatoriske fellesfag. Både antallet fellesfag, timetallet i dem og dels den tematiske bredden i fagene hindrer elevene i å fordype seg grundig i et fag eller tema. Elevene møter mange fag om gangen, og med mange vurderingssituasjoner i hvert fag blir det lite tid til å fordype seg grundig, for eksempel å lese en lengre, krevende tekst. Regjeringen vil derfor gjøre endringer i fag- og timefordelingen som skal gi elevene bedre muligheter for fordypning, relevans og valgfrihet.

Elevene bør få bruke mer tid på fagene, og ha færre fag, for å gi rom for fordypning. Da får elever på studieforberedende utdanningsprogrammer tid til å tilegne seg ferdigheter som kreves i høyere utdanning, som evne til å lese og analysere og bruke større mengder komplekst stoff, evne til kritisk tenkning og til å jobbe selvstendig. Med færre fag vil elevene kunne oppnå en dypere forståelse og kompetanse i de fagene de har6. Elever på yrkesfaglige utdanningsprogrammer skal ikke nødvendigvis ha færre timer fellesfag. Fellesfagene representerer viktige kompetanser, både i arbeidsliv og samfunnsliv. De bør ha fellesfag som er mer relevante for deres fremtidige yrke, og som de i større grad i enn i dag kan fordype seg i. I fag- og yrkesopplæringen har programfagene stor plass, noe som legger til rette for fordypning.

5.1.1 Fellesfagene

Fellesfagene har historisk sett, og i dag, sin begrunnelse i å være allmenndannende. I tillegg har det siden Reform 94 vært lagt vekt på å gjøre det mulig for elever å bytte fra yrkesfaglige løp til studieforberedende løp. Dermed blir innholdet i fellesfagene likt i de to løpene, og det blir mindre relevant for elevenes sluttkompetanse – og for det de skal gjøre når de er ferdige. Hvilke fag som har vært fellesfag, og omfanget av disse har endret seg lite over tid.7

Fra og med Reform 94 har fellesfagene i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene vært norsk/samisk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving. Fellesfagene på yrkesfag utgjør totalt 30 prosent av timetallet i løpet av Vg1 og Vg2. Fellesfagene har en sentral plass i den yrkesfaglige opplæringen, og det er få blant partene i arbeidslivet eller i sektoren som mener at omfanget av fellesfag er for stort.8 Samtidig peker Liedutvalget på at opplæringen i fellesfagene i større grad må ses i sammenheng med opplæringen i programfagene og opplæringen i bedrift.

Det har vært flere forsøk på å øke relevansen til fellesfagene i det yrkesfaglige løpet. I 2010 ble det fastsatt i forskrift at opplæringen i fellesfagene i utgangspunktet skulle være tilpasset utdanningsprogrammet. Deretter startet Utdanningsdirektoratet opp prosjektet FYR – fellesfag, yrkesretting og relevans – har som hadde som mål at større relevans i fellesfagene skulle gi bedre motivasjon og mindre frafall i fag- og yrkesopplæringen. Gjennom fagfornyelsen har flere fellesfag fått egne programrettede læreplaner der omtrent 25–30 prosent av kompetansemålene er programspesifikke eller yrkesfagspesifikke. Målet er at elevene skal oppleve fagene som mer relevante.

De studieforberedende utdanningsprogrammene har flere fellesfag enn de yrkesfaglige. I tillegg til norsk, matematikk, naturfag, engelsk, samfunnsfag og kroppsøving har elever på studieforberedende programmer geografi, historie, fremmedspråk og religion og etikk.9 De studieforberedende utdanningsprogrammene har felles læreplaner i alle fellesfagene. Elevene på studieforberedende løp har også flere timer av enkelte fag, som norsk og matematikk, enn elever på yrkesfag. Disse timene må elevene fra yrkesfaglige utdanningsprogrammer ta igjen dersom de velger å ta påbygging til generell studiekompetanse. Det er noen variasjoner: Elever med opplæring i samisk, kvensk, finsk eller tegnspråk har ikke krav til fremmedspråk. Elever på idrettsfag og musikk, dans og drama har ikke kroppsøving, men et programfag som vurderes som likeverdig.

Tabell 5.1 Oversikt over fellesfagenes timefordeling

Studieforberedende

Yrkesfag

Påbygging

Norsk1

393

112

281

Matematikk

224

84

140

Naturfag

140

56

84

Engelsk

140

140

0

Samfunnsfag

84

84

0

Kroppsøving2

168/0

112

56

Fremmedspråk3

225/365

0

0

Geografi

56

0

0

Religion og etikk

84

0

0

Historie

169

0

140

1 Elever som har opplæring i samisk/finsk/kvensk eller tegnspråk, har færre timer i norsk, men totalt flere timer opplæring i sitt første- og andrespråk. På studieforberedende utdanningsprogrammer er disse elevene unntatt krav om fremmedspråk.

2 Elever i utdanningsprogrammene idrettsfag og musikk, dans og drama har 0 timer kroppsøving.

3 Elever uten fremmedspråk i grunnskolen har 365 timer fremmedspråk.

Kilde: NOU 2019: 25

Boks 5.1 Fag- og timefordelingen

Den nasjonale fag- og timefordelingen har status som forskrift og inneholder generelle bestemmelser om hvilke fag elevene skal ha på de ulike trinnene, og antall timer per fag, samt egne bestemmelser for elever som har rett til opplæring i samisk, og for elever som har rett til opplæring i tegnspråk. Elever som har opplæring i samisk/kvensk/finsk eller tegnspråk, har i hovedsak samme totale timetall som elever som følger ordinær fag- og timefordeling, men de har opplæring i både norsk og samisk/finsk/kvensk/tegnspråk og unntak fra kravet om fremmedspråk. På yrkesfaglige utdanningsprogrammer har denne elevgruppa færre timer i yrkesfaglig fordypning for å få rom til opplæring i et første- og et andrespråk. Elever på yrkesfag med rett til opplæring i samisk har noen flere timer totalt enn andre elever.

Forskriften til opplæringsloven åpner for at kommuner og fylkeskommuner kan legge fag på andre trinn enn det som er fastsatt i fag- og timefordelingen. Hensikten er kunne legge til rette for mer tilpassede tilbud for ulike elevgrupper. Ordningen er nærmere beskrevet i Utdanningsdirektoratets veiledning Fleksibilitet i fag- og timefordelingen.

Alle de studieforberedende utdanningsprogrammene har flere timer til fellesfag enn til programfag. På studiespesialisering utgjør fellesfagene nær 67 prosent av det totale timetallet. Dette gir programfagene en liten andel av opplæringstiden. Som nevnt er det mye som tyder på at de mange og til dels små fellesfagene har konsekvenser for hvor godt forberedt elevene er til videre utdanning.10 Studieforberedthet innebærer blant annet evne til kritisk tenkning, å kunne forholde seg til større mengder tekst og å kunne fordype seg i et fagområde.11 En studie viser at både ferske studenter og ansatte ved universiteter og høyskoler opplever at de som kommer rett fra VGO, ikke er godt nok studieforberedt. Elevene mangler i for stor grad erfaring med å fordype seg i fag, å lese og bearbeide større tekster og kritisk refleksjon.12 Elevene på studiespesialisering kan heller ikke velge programfag før Vg2. Dette kan også ses som et hinder for fordypning.13

Liedutvalget har mange anbefalinger til hvordan fag- og timefordelingen kan endres. For det studieforberedende løpet anbefaler Liedutvalget at opplæringen skal være mer relevant for sluttkompetansen til elevene, som er å være studieforberedt. De mener også at elevene skal ha økt valgfrihet og mulighet til fordypning. For å oppnå dette anbefaler utvalget blant annet å fjerne matematikk 2P, redusere antall timer fremmedspråk, øke timetallet i engelsk, programrette engelsk, norsk og matematikk og å gjennomgå fellesfagene med tanke på plass, omfang og ny fagstruktur. Videre foreslår utvalget at elevene må få mer tid til fordypning, og at alle må ha samme totale timeantall. Liedutvalget mener det bør vurderes om også elever på yrkesfag bør ha humanistiske fag som ivaretar temaer som medborgerskap, kulturforståelse, bærekraft og demokrati.

5.1.2 Programfagene studieforberedende løp

I programfagene skal elevene i de ulike studieforberedende utdanningsprogrammene kunne fordype seg og bli studieforberedt. Programfagene som tilbys på studieforberedende utdanningsprogrammer, har bare i begrenset grad endret seg siden Reform 94. Med Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk fikk de fleste programfagene på studieforberedende utdanningsprogrammer et omfang på 140 timer. Dette skulle gjøre det enklere for skolene å lage timeplaner der flere av elevene fikk oppfylt sine valg av fag.

Som følge av fagfornyelsen er alle de 68 læreplanene i programfag på studieforberedende utdanningsprogrammer, inkludert de læreplanene som Sametinget fastsetter, fornyet. De har fått fornyet innhold, men fornyelsen har ikke omfattet endringer i struktur, organisering eller fagsammensetning. Arbeidet har ikke inkludert vurderinger av hvorvidt dagens utvalg av programfag er det riktige, om noen programfag bør slås sammen eller utgå, eller om det er behov for nye programfag for å dekke fremtidens kompetansekrav.

I de studieforberedende utdanningsprogrammene i dag forstås fordypning i programfag som å ha opplæring i det samme faget/fagområdet over flere år. Elevene på studiespesialisering velger hvilke fag de skal fordype seg i fra Vg2. Elevene på de fire andre studieforberedende utdanningsprogrammene fordyper seg i sine fagområder, for eksempel musikk, dans og drama eller idrett, allerede fra Vg1. Fagene elevene skal fordype seg i, felles programfag, er fastsatt i fag- og timefordelingen for det utdanningsprogrammet eleven har valgt. Elevene vet derfor ved oppstart i Vg1 hvilke fag de skal fordype seg i.

Hvor mye fordypning elevene skal ha, er fastsatt i fag- og timefordelingen. Det er ulike krav for de ulike studieforberedende utdanningsprogrammene. Idrettsfag, musikk, dans og drama, medier og kommunikasjon og kunst, design og arkitektur har større krav til fordypning (målt i timer i fagene) enn studiespesialisering. Dette skyldes at studiespesialisering har 420 færre årstimer enn de andre studieforberedende utdanningsprogrammene. Det er litt ulikt hvor stor andel programfagene utgjør av elevenes totale antall timer, men Liedutvalget og flere høringsinstanser peker på at programfagenes andel er for liten. Liedutvalget mente at kravet til fordypning bør øke, både i antall timer og i krav til kompetanse i fagene. Liedutvalget mente også at elever på de ulike studieforberedende utdanningsprogrammene burde ha like mange timer, og at likt timetall kan bidra til likere krav til fordypning.

Hvilke programfag elevene kan velge mellom, avhenger av hva skolen de går på, tilbyr. Alle elever har, med noen variasjoner mellom utdanningsprogrammene, i prinsippet mulighet til å velge programfag fra andre programmer dersom skolen tilbyr dette. Det varierer mellom skoler og regioner i hvor stor grad dette er en reell mulighet.

5.1.3 Programfagene og yrkesfaglig fordypning

I det yrkesfaglige løpet er fag- og timefordelingen lik i alle utdanningsprogrammene, og fagene er delt i tre kategorier: fellesfag, programfag og yrkesfaglig fordypning (YFF). Alle fagene er obligatoriske for elevene. Programfagene i yrkesfaglige utdanningsprogrammer utgjør opp mot 50 prosent av timetallet.

Formålet med YFF er å gi elevene mulighet til å prøve seg i ett eller flere aktuelle lærefag, å legge til rette for tidlig spissing og samtidig gi elevene mulighet til å velge fag fra studieforberedende utdanningsprogram. Faget utgjør omtrent 21 prosent av timetallet for elever i yrkesfaglige utdanningsprogrammer.14 Evalueringen fra Kunnskapsløftet viser at faget gir elevene bedre grunnlag for valg av utdanning og yrke, gir mer motiverte elever og er en arena for å skaffe læreplass. Lærlingundersøkelsen tyder på at YFF bidrar til å danne et godt grunnlag for å velge lærefag og til at elever knytter kontakt med aktuelle lærebedrifter.15 Samtidig peker Liedutvalget på at formålet med YFF er for vidt, og at behovet for faget kan variere mellom de ulike utdanningsprogrammene.

Boks 5.2 Fagfornyelsen

Fagfornyelsen er en fornyelse av alle læreplaner for fag i Kunnskapsløftet og Kunnskapsløftet samisk. Fagfornyelsen er en oppfølging av Meld. St. 28 (2015–2016). Formålet med å fornye læreplanene er at det elever og lærlinger lærer, skal være relevant og fremtidsrettet og i tråd med overordnet del – verdier og prinsipper for grunnopplæringen. Læreplanene skal gjøre barn og unge bedre i stand til å møte og finne løsninger på dagens og fremtidens utfordringer. Elever og lærlinger skal utvikle verdier og holdninger som har betydning for den enkelte og samfunnet, i en tid preget av større kompleksitet, stort mangfold og rask endring. Fagfornyelsen skal bidra til et verdiløft i skolen. Det skal bli god sammenheng mellom formålsparagrafen, overordnet del og læreplaner for fag, slik at skolens brede dannelsesoppdrag får en tydelig plass i skolehverdagen. En målsetting med fagfornyelsen er også å prioritere innholdet i fagene slik at læreplanene legger bedre til rette for dybdelæring.

Meld. St. 28 (2015–2016) omtaler bare fornyelse av grunnskolefagene og de felles gjennomgående fagene i VGO. Ny tilbudsstruktur i fag- og yrkesopplæring (se kapittel 5.3) utløste et behov for å fornye læreplanene i alle programfagene i det yrkesfaglige løpet. Målet er også her at de nye læreplanene skal være fremtidsrettet og relevante for elever, lærlinger og for arbeidslivets behov for kompetanse, ivareta innholdet i overordnet del og sikre sammenheng i læreplanverket for grunnopplæringen. Også læreplanene i programfag på studieforberedende utdanningsprogrammer er fornyet. Fornyelsen er gjort ut ifra gjeldende fag- og timefordeling, og det er lagt til grunn de samme føringene for fornyelsen av grunnskolefagene og fellesfagene.

Gjennom fagfornyelsen har læreplanverket fått en ny struktur som blant annet skal bidra til bedre sammenheng i læreplanverket. I den nye læreplanstrukturen er kjerneelementer, tverrfaglige tema og vurderingstekster noen av de nye elementene. Kjerneelementene skal bidra til å tydeliggjøre hva som er det mest sentrale i hvert enkelt fag. De tre tverrfaglige temaene (demokrati og medborgerskap, bærekraftig utvikling, folkehelse og livsmestring) tar utgangspunkt i aktuelle samfunnsutfordringer og skal bidra til en relevant opplæring. Vurderingstekstene skal fungere som støtte og veiledning til lærernes arbeid med vurdering i fagene.

Det nye læreplanverket, LK20 og LK20S, ble tatt i bruk for Vg1 skoleåret 2020. Læreplanene for Vg2 og Vg3 tas i bruk henholdsvis høsten 2021 og høsten 2022.

5.2 Regjeringens vurderinger og tiltak for fagene

Regjeringen mener at det er nødvendig å gjøre plass i fag- og timefordelingen til at elevene kan få fordype seg mer i fag, og slik gjøre opplæringen mer relevant for videre utdanning og arbeidsliv. Når elevene får fordype seg og bruke mer tid på fagene, legger det godt til rette for å styrke ferdigheter som kreativitet, nysgjerrighet og kritisk tenkning. Dette er ferdigheter som vil bli stadig viktigere i fremtidens samfunn, og som henger tett sammen med innovasjon og entreprenørskap. Samtidig vil det gi elevene større mulighet til å velge fag som motiverer og inspirerer. Ambisjonen er at disse grepene til sammen vil bidra til at flere fullfører og består VGO med en kompetanse som samfunnet trenger. For å få til dette vil regjeringen i samråd med berørte aktører sette i gang en gjennomgang og en endring av dagens fag- og timefordeling.

Regjeringen vil fortsatt ha en nasjonal regulering av fag og timer gjennom forskriften om fag- og timefordeling, men mener at forskriften regulerer fagene og timene for strengt. Dette bidrar til et lite fleksibelt opplæringssystem. Regjeringen vil derfor vurdere om det kun skal gis forskrift om fag og timetall i VGO – ikke hvordan timene skal fordeles mellom trinn og fag. En ny fag- og timefordeling skal utarbeides slik at den er mulig å digitalisere.

5.2.1 Overordnede prinsipper for en ny fag- og timefordeling

En gjennomgang av fag- og timefordelingen vil få ulike følger for studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Samtidig skal prinsippene om mer fordypning, relevans og valgfrihet ligge til grunn for en ny fag- og timefordeling for begge løpene. Regjeringen vil legge noen føringer for arbeidet. Disse prinsippene er beskrevet under.

Mer fordypning, færre fellesfag

Elevene skal bruke en større andel av tiden de er i opplæring, på fag som er store nok til å gi rom for fordypning, og som elevene selv velger ut fra interesse. For at det skal være mulig å få til mer fordypning, i form av å bruke mer tid på å arbeide med fag og problemstillinger, må det frigjøres tid på elevenes timeplan. Regjeringen mener derfor at antallet fellesfag skal reduseres.

Gjennom økt fordypning oppnår elevene at utdanningen har økt relevans for utdanning og arbeidsliv. Som utgangspunkt mener regjeringen at alle elever skal ha en variant av matematikk, engelsk, norsk og et nytt fag som ivaretar andre sentrale sider ved formålet til opplæringen, som uttrykt i formålsparagrafen. Med norsk mener vi norsk og kombinasjoner av norsk og samisk/kvensk/finsk eller tegnspråk. Dette er første gang på flere tiår at det legges opp til å lage et nytt fag som skal være felles for alle i VGO. Et nytt fag vil kunne svare på nye utfordringer og gjenspeile samfunnsutviklingen.

Fagene som alle elever må ha, er fag som utstyrer elevene med nødvendige ferdigheter for å tilegne seg annen kompetanse, samtidig som fagene i seg selv representerer en fagkompetanse som er sentral for alle mennesker i studier og arbeidsliv. Fag som i dag er fellesfag, med relativt lavt timetall vil da ikke være fellesfag, men vil kunne bli sentrale programfag, med flere timer og mer rom for fordypning. Elever med rett til opplæring i samisk/kvensk/finsk skal fortsatt ha opplæring i et første- og et andrespråk, og elever med rett til tegnspråk skal fortsatt ha bimodal tospråklig opplæring, uten at det gir mindre rom for fordypning eller økt samlet belastning for elevene.

Regjeringen mener også at det fortsatt skal være mulig å flytte fag mellom trinn for å legge til rette for mer tilpassede tilbud til ulike elevgrupper. I gjennomgangen vil det også være naturlig å revurdere om norsk og engelsk skal ligge på ulike trinn i fag- og yrkesopplæringen. Regjeringen vil utrede om det er behov for at timene i noen fag skal samles på én termin, slik at elevene har færre fag samtidig. Behovet må vurderes når den nye fag- og timefordelingen, der elevene skal ha færre fag enn i dag, er klar.

Mulighet for nye eller reviderte programfag og helt nye fag

Regjeringen ønsker at alle fagområdene i VGO skal styrkes, gjennom at alle fag skal få nok timer til at elevene skal kunne fordype seg, og gjennom mer motiverte elever som i større grad kan velge hva de skal bruke talentene sine til. Fagsammensetningen i VGO må gjenspeile den samfunnsmessige og teknologiske utviklingen. Gjennomgangen av fag- og timefordelingen skal derfor åpne for både revidering, sammenslåing og oppretting av helt nye fag. Det er for eksempel aktuelt å sette sammen deler av fag og innholdet i fag på en annen måte enn i dag. Det er også mulig å se for seg helt nye fag eller fagsammensetninger som reflekterer samfunnsutviklingen og endrede kompetansebehov. Regjeringen vil legge til rette for kompetanseheving og omstilling for lærere som følger av dette, slik at disse endringene ikke vil være grunn til overtallighet blant lærerne.

Noen fag kan gå fra å være fellesfag til å bli programfag. Disse vil sidestilles med det som i dag er programfag på de ulike utdanningsprogrammene, og bli fag elevene kan fordype seg i. Det kan være nødvendig å dele opp fag som i dag går over flere år med vurdering til slutt, slik at disse får flere avsluttende vurderinger. Regjeringen mener det samtidig vil være nødvendig å vurdere grep for at flere skal velge fremmedspråk på ungdomsskolen, og for at flere skal kunne få erfaringer med et andre fremmedspråk allerede fra mellomtrinnet.

Figur 5.2 

Figur 5.2

Fellesfagenes innretning kan variere mellom utdanningsprogram

Regjeringen mener at selv om alle elever skal ha de samme fagene som fellesfag, kan både mengden av hvert fag og innholdet i dem i langt større grad enn i dag tilpasses utdanningsprogrammenes øvrige innhold og retning. For eksempel kan noen utdanningsprogram ha behov for mer eller mindre matematikk enn de har i dag. Mer programretting i fellesfagene vil gjøre det enklere for elevene å se sammenhengen mellom fellesfagene og programfagene. Det kan også bidra til at fellesfagene oppleves som mer relevante og motiverende, både for videre utdanning og arbeid.

For de yrkesfaglige utdanningsprogrammene kan gjennomgangen vise at det er behov for å ha noen av fagene som i dag er fellesfag, som felles programfag.

Det skal være en ordning med generell studiekompetanse, og det skal være mulig å ta påbygging

Et viktig utgangspunkt for gjennomgangen av fag- og timefordelingen er at det er mulig å bli godt forberedt til høyere utdanning selv om innholdet av fag på vitnemålet varierer mer enn det gjør i dag. Forskning viser at det er karakterer fra VGO og ikke hvilke fag eleven har tatt som påvirker hvordan studenter gjør det i høyere utdanning.16

Endringene som kommer i VGO, er en av grunnene til at kravene til generell studiekompetanse må vurderes på nytt. Regjeringen har nedsatt et utvalg som skal se på hele opptakssystemet for høyere utdanning. Kravene til generell studiekompetanse, tilleggspoeng og mulighetene for å sette spesielle opptakskrav vil behandles av utvalget. Regjeringen vil se disse prosessene i sammenheng.

Gjennomgangen av fag- og timefordelingen skal ha som utgangspunkt at muligheten for påbygging etter Vg2 og etter fullført yrkeskompetanse består. Innretningen på påbygging må også tilpasses en endret fag- og timefordeling og reviderte krav til generell studiekompetanse. Se kapittel 5.5 for omtale av påbygging.

Prinsipper spesielt for studieforberedende utdanningsprogram

I dag utgjør fellesfagene en stor andel av elevenes totale timetall på studieforberedende utdanningsprogram. Da blir det vanskelig å få nok timer i programfagene til å oppnå tilstrekkelig fordypning i disse. Antallet fellesfag, og at flere av disse er relativt små, gjør det også utfordrende å oppnå tilstrekkelig fordypning. En indikasjon på dette er at både elever og høyere utdanningsinstitusjoner opplever at elevene ikke er studieforberedt etter fullført og bestått VGO.17 For at elevene skal bli godt nok studieforberedt, må det stilles strengere krav til fordypning enn det gjøres i dag. For eksempel kan fordypningskravet være at alle elever på studieforberedende utdanningsprogrammer må ha minst to programfag over tre år. Det arbeidet som er gjort for å sørge for mer fordypning gjennom fagfornyelsen, må videreutvikles. Det skal legges enda større vekt på ferdigheter som kritisk tenkning og akademisk skriving og lesing.

Regjeringen vil at alle elever på studieforberedende utdanningsprogram skal kunne velge programfag allerede fra Vg1. De fagene elevene har, skal være mer relevante for videre utdanning enn de er i dag. Økt programretting av fellesfag på studieforberedende utdanningsprogrammer vil også bidra til dette. I tillegg vil flere fag bli større, og gi mer rom for fordypning, når de går fra å være små fellesfag til å bli programfag.

Prinsipper spesielt for yrkesfaglige utdanningsprogrammer

De yrkesfaglige utdanningsprogrammene ender opp i lærefag og yrker som krever svært ulik kompetanse. Regjeringen vil utrede å åpne for at ulike utdanningsprogrammer har behov for ulik, men likeverdig kompetanse i fellesfagene. Regjeringen ønsker derfor å vurdere både omfang og innhold i det som blir fellesfag for hvert enkelt av de yrkesfaglige utdanningsprogrammene. Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og de faglige rådene for yrkesfag er sentrale samarbeidspartnere i en slik gjennomgang.

På yrkesfaglige utdanningsprogrammer vil den viktigste fordypningen fortsatt skje i programfagene og i YFF. Med færre fellesfag vil elevene få flere timer i hvert fellesfag og dermed økt mulighet til fordypning i fagene de har. Det er imidlertid ikke selvsagt at omfanget av fellesfagene skal reduseres i det yrkesfaglige løpet. Regjeringen ønsker at innholdet i fellesfagene skal være mer relevant for sluttkompetansen enn de er i dag, og i større grad tilpasses de enkelte utdanningsprogrammene. Dette kan ha en effekt på utformingen av påbygging til generell studiekompetanse (se omtale i kapittel 5.5).

Regjeringen vil

  • utrede en fag- og timefordeling der alle elever har mer tid til fordypning

  • at fellesfag utgjør en mindre andel av elevenes timeplan enn dagens fellesfag for elever på studieforberedende løp. Det bør også utredes hvor stor andel fellesfagene bør være for elever på yrkesfaglige løp;

  • at utredningen skal legge til grunn at alle elever i begge løp skal ha en variant av matematikk, norsk og engelsk og et nytt fag som ivaretar andre sentrale sider ved formålet til opplæringen, som uttrykt i formålsparagrafen. Disse fagenes omfang og innhold kan variere mellom utdanningsprogrammene;

  • at utredningen gjennomføres i samråd med berørte aktører og forankres hos disse

  • utrede om det er behov for at timene i noen fag skal samles på én termin

5.2.2 Studieforberedende programfag

Regjeringen vil gjøre en gjennomgang av programfagene

Gjennom fagfornyelsen har innholdet i programfagene blitt revidert, men det er ikke gjort en samlet vurdering av hvilke fag som skal være en del av tilbudet, eller om det skal etableres nye fag eller fagsammensetninger. Når noen fag går over fra å være fellesfag til å bli programfag, vil det være nødvendig å gjøre en samlet vurdering av fagene slik at de som tilbys, gir relevant kompetanse for arbeidsliv og videre utdanning.

Som en del av gjennomgangen skal det vurderes om de enkelte programfagene bør få økt omfang. Færre fellesfag kan føre til at det blir mulig å velge flere programfag, men det vil ikke i seg selv legge til rette for økt fordypning. Det vil derimot en økning i timetallet for hvert programfag bidra til.

Når flere fag skal bli programfag, er det nødvendig å sikre at flest mulig elever får tilgang til dem. Fagene representerer viktige kompetanser som det fortsatt er behov for at mange fordyper seg i. Regjeringen ønsker at elever som velger studieforberedende utdanningsprogrammer, skal kunne velge en bred portefølje av programfag. Mange fag har lang historie og solide fagtradisjoner som tilsier at nettopp det kommer til å skje. Et lite land som Norge trenger å beholde en bredde i fagene i VGO.

Regjeringen ønsker en VGO som gir de elevene som velger språk, en språkopplæring med større rom for fordypning. I EUs program for utdanning, kultur og idrett, Erasmus +, vil det fra 2021 bli lagt større vekt på utveksling også på VGOs nivå. I Meld. St. 7 (2020–2021) En verden av muligheter — Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning har regjeringen satt et mål om at halvparten av dem som avlegger en grad i norsk høyere utdanning, skal ha et studieopphold i utlandet. Med mer engelsk og andre fremmedspråk som programfag vil elevene kunne være bedre rustet til å delta internasjonalt enn de er i dag. Se også omtale av det internasjonale perspektivet i kapittel 7.

Fjernundervisning – fordypning i fag som ikke kan tilbys i klasserom over hele landet

Koronapandemien har gitt erfaring med bruk av digitale løsninger for å opprettholde undervisningen og en rask bevisstgjøring av potensialet og utfordringene som ligger i bruk av digitale løsninger for undervisning. Erfaringene fra koronapandemien viser også at det digitale tilbudet ikke bør bli et hovedtilbud, men at det er et supplement til fysisk undervisning der det er gode grunner til det.

Figur 5.3 

Figur 5.3

En kombinasjon av fjernundervisning og fysisk oppmøte har vært praktisert gjennom en årrekke i Norge, med fjernundervisning i samisk, blant annet fordi det er en utfordring å skaffe lærere med undervisningskompetanse i samisk. Ordningen innebærer at en skole eller et ressurssenter legger til rette for fjernundervisning, og elevene følger undervisningen ved sin hjemskole. Det kan også i tillegg gjennomføres fysiske samlinger ved ressurssenteret eller den skolen som har ansvaret for å tilby undervisningen. Denne modellen vil kunne overføres til bruk i undervisning av andre fag, ikke bare språkfag.

Opplæringslovutvalget har foreslått at offentlige skoler skal få større adgang til å bruke fjernundervisning enn hva som er tilfelle etter dagens regler. Dette forslaget fikk støtte fra et flertall av høringsinstansene da det var på høring.

Nå ønsker regjeringen at både den offentlige skolen og friskolene i større grad skal kunne bruke fjernundervisning i opplæringen. Departementet har derfor hatt på høring forslag til tilsvarende endringer i friskoleloven. Forslaget fikk støtte fra et flertall av høringsinstansene. Regjeringen tar sikte på fremleggelse av lovproposisjon våren 2021, slik at eventuelle endringer i både opplæringsloven og friskoleloven kan tre i kraft høsten 2021.

Fjernundervisning er ikke ensbetydende med at elevene skal være hjemme. Tvert imot bør hovedregelen være at elevene får fjernundervisning mens de er på skolen, men at læreren ikke er til stede fysisk sammen med elevene. For lærere kan økte muligheter for fjernundervisning bety bedre kontakt med et større fagmiljø utover egen skole og mer utstrakt kontakt med miljøer i høyere utdanning og høyere yrkesfaglig utdanning.

Adgang til mer bruk av fjernundervisning vil gjøre det enklere for flere elever å få tilgang til en større mengde fag selv om disse ikke kan tilbys fysisk ved alle skoler. Dette kan også bidra til å opprettholde elevtallet ved mindre skoler, siden elevene også kan få mulighet til å velge fag skolen ikke har fysisk tilbud om. Regjeringen vil foreslå klare vilkår for å bruke fjernundervisning. En ulempe med fjernundervisning kan være at elevene ikke møter læreren og heller kanskje ikke andre elever (i samme fag) fysisk. Elev og lærer må derfor kunne kommunisere effektivt gjennom tekniske hjelpemidler. I vurderingene av om opplæringen kan organiseres som fjernundervisning, må kommunene og fylkeskommunene ta hensyn til alle elevene, og det må være gode grunner til å organisere opplæringen på den måten. I tillegg mener regjeringen at det er viktig at det kan godtgjøres at fjernundervisningen er trygg og pedagogisk forsvarlig.

Elevenes alder og modenhet vil ha betydning for vurderingen av om opplæringen kan gis som fjernundervisning. Fjernundervisning vil derfor være mindre aktuelt på grunnskolenivå enn på videregående nivå. I tillegg har det betydning hvor mye av opplæringen som gis gjennom fjernundervisning. Dersom elevene skal ha opplæring i et helt fag gjennom fjernundervisning, vil det normalt være aktuelt å kombinere slik undervisning med fysisk samhandling mellom lærer og elever i det aktuelle faget.

Digitalisering i skolen har vært høyt på regjeringens agenda. I 2017 la regjeringen frem en digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen. Strategien har to hovedmål:

  • Elevene skal ha digitale ferdigheter som gjør dem i stand til å oppleve livsmestring og lykkes i videre utdanning, arbeid og samfunnsdeltakelse.

  • IKT skal utnyttes godt i organiseringen og gjennomføringen av opplæringen for å øke elevenes læringsutbytte.

Det skal utvikles en ny digitaliseringsstrategi for grunnopplæringen som skal gjelde fra 2022.

I slutten av 2020 la regjeringen frem en ny handlingsplan for digitalisering av grunnopplæringen. Handlingsplanen har tiltak som skal styrke infrastruktur, utvikling av digitale læremidler og kompetanse for lærere. I 2020 støttet regjeringen digital hjemmeundervisning med 80 millioner kroner i forbindelse med koronapandemien. Tiltaket ble videreført med 70 millioner kroner i 2021.

I kapittel 4 beskriver regjeringen tiltak for økt fleksibilitet i opplæringen spesielt organisert for voksne, dette vil ses i sammenheng med tiltak for digitale løsninger.

Boks 5.3 Troms og Finnmark – Opplæring i Váibmogiella – hjertespråket på Nord-Troms videregående skole / Davvi-Romssa joatkkaskuvla

Nord-Troms videregående skole / Davvi-Romssa joatkkaskuvla er og har vært ressursskole for samisk og finsk i Troms og Finnmark fylkeskommune siden starten av 2000-tallet. Fra 2017 er skolen også ressursskole i kvensk.

Skolen underviser elever fra hele landet. I skoleåret 2020–2021 deltar 66 av elevene på Nord-Troms videregående skole / Davvi-Romssa joatkkaskuvla i samiskopplæringen sammen med 45 elever fra andre deler av landet.

Elevene får opplæring i samisk på ulike nivå, og som første- og andrespråk og fremmedspråk. De fleste elevene får opplæring på VGO-nivå, mens noen følger opplæring på grunnskolenivå. Opplæringen foregår både med stedlig lærer og nettbasert til elever på andre skoler. Samisklærerne på Nord-Troms videregående skole / Davvi-Romssa joatkkaskuvla bruker ulike plattformer for den nettbaserte undervisningen, og organiserer opplæringen i samarbeid med elevenes hjemskole.

Skolen arrangerer i tillegg to språksamlinger i året for alle elever i VGO i Troms og Finnmark som har opplæring i samisk. På disse samlingene møter elevene andre jevnaldrende til språkbad og kulturell samhandling. Dette gir elevene en mulighet til å praktisere språket og til å knytte kontakter med andre elever i fylket. Skolen arrangerer språksamlingene på ulike steder i Troms og Finnmark.

Videreutvikle UNG-ordningen

Elever som går på ungdomstrinnet, kan i dag få mulighet til å ta fag fra VGO (forsering). Elever vil få disse fagene godkjent som en del av sin VGO.18 Elever i VGO kan også følge undervisning og ta eksamen i enkeltemner i høyere utdanning (UNG-ordningen). Elevene vil få studiepoeng for avlagt eksamen når de har fullført VGO. UNG-ordningen gir talentfulle elever som har forsert fag i VGO, mulighet til å videreutvikle seg og forfølge sine talenter. Regjeringen mener at UNG-ordningen er et godt tiltak som også i større grad bør være tilgjengelig for og tilpasset behovene til elever med stort læringspotensial. Det bør vurderes om fjernundervisning bør være mer aktivt brukt også i denne ordningen.

UNG-ordningen viser at noen universiteter og videregående skoler får til et samarbeid som lar elever ta fag på høyere nivå og får brynt seg faglig. Dette kan også være aktuelt for høyere yrkesfaglig utdanning (fagskoler).

Sammen med endringer som åpner for større valgfrihet og mer fordypning, mener regjeringen at UNG-ordningen også kan bidra til å skape en bedre skolehverdag for elever med stort læringspotensial.

Regjeringen vil

  • gjøre en samlet gjennomgang av programfagene på studieforberedende utdanningsprogrammer for å øke relevansen for samfunns- og arbeidslivet

  • utrede hvordan det kan legges bedre til rette for at alle elever skal ha reell mulighet til å velge programfag fra andre utdanningsprogrammer

  • vurdere å gi større adgang til fjernundervisning for å gi alle elever et bredt tilbud om opplæring i flest mulig fag i hele landet

  • utrede hvordan UNG-ordningen kan videreutvikles, inkludert hvordan den kan omfatte høyere yrkesfaglig utdanning

5.2.3 Yrkesfaglige programfag og yrkesfaglig fordypning

Som følge av ny tilbudsstruktur i fag- og yrkesopplæringen er det laget nye læreplaner i programfagene. Det første elevkullet med ny tilbudsstruktur og nye læreplaner i programfagene startet høsten 2020 og vil være ferdig våren 2023 og 2024. Målet er at opplæringstilbudet skal være mer relevant og legge til rette for at flere elever kan fullføre med yrkeskompetanse.

Mer og bedre fordypning gjennom YFF

YFF skal gi elevene mulighet til å prøve ut lærefag i utdanningsprogrammet, legge til rette for tidlig spissing, samtidig som elever kan velge å ta fag fra studieforberedende utdanningsprogrammer. YFF utgjør en stor del av opplæringen og er en arena der elevene kan fordype seg i et programområde eller et fremtidig lærefag. Det er imidlertid mye som tyder på at formålet med faget er for vidt, og at organiseringen av faget ikke er godt nok tilpasset hvert enkelt utdanningsprogram.

For å rendyrke formålet foreslo Liedutvalget å fjerne muligheten til å bruke timer til YFF til fag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene. Regjeringen støtter utvalgets vurdering om at YFF bør brukes for å oppnå en god kompetanse som fagarbeider. Samtidig kan det å fjerne åpningen for å ta studieforberedende fag påvirke muligheten til å tilby de kombinerte løpene yrkes- og studiekompetanse (YSK) og tekniske allmennfag (TAF). Dette er tilbud som gir motiverte elever et utfordrende utdanningsløp og en sluttkompetanse som gir store valgmuligheter senere. Regjeringen ønsker derfor ikke å fjerne muligheten til å ta studieforberedende fag som del av YFF nå. Det er imidlertid behov for å revidere forskriften for YFF, slik at den ivaretar behovet for fordypning bedre, og samtidig legger til rette for dobbeltkompetanseløp.

I dag er omfanget av YFF likt for alle utdanningsprogrammer og fastsatt i fag- og timefordelingen. Regjeringen mener imidlertid at behovet for YFF kan variere mellom de ulike utdanningsprogrammene. I revideringen av forskriften til YFF bør det åpnes for at de ulike utdanningsprogrammene kan ha ulike bestemmelser, slik at omfanget av og innholdet i faget kan tilpasses. Regjeringen vil samarbeide med partene i arbeidslivet om dette arbeidet.

Forberedelse til læreplass som innhold på Vg2

De fleste elevene i fag- og yrkesopplæringen er avhengige av en læreplass for å fullføre sin VGO. En del ungdommer klarer ikke å skaffe seg en læreplass, og en del opplever overgangen fra skole til lære som utfordrende.19 Regjeringen mener derfor at forberedelse til læretiden og det å skaffe seg læreplass bør bli en tydeligere del av innholdet, kompetansemålene og opplæringen på Vg2. Formålet med et slikt tiltak er å forberede og kvalifisere elevene best mulig for læretiden, og at elever får læreplass. Gjennom opplæringen bør elevene få trening i det å søke læreplass, få forståelse av hva det innebærer å være lærling, og hva slags forventninger en arbeidsgiver vil ha.

Arbeidet ses i sammenheng med utredningen av fag- og timefordelingen og den videre utviklingen av YFF. Utviklingen av tiltaket gjøres i samarbeid med partene i arbeidslivet og lærer- og elevorganisasjoner.

Regjeringen vil

  • utvikle formål og organisering av faget yrkesfaglig fordypning for å legge til rette for mer og bedre fordypning i fag- og yrkesopplæringen

  • vurdere hvordan forberedelse til læreplass kan bli en tydeligere del av innholdet i opplæringen på Vg2

5.3 Tilbudsstrukturen i VGO

Tilbudsstrukturen er oversikten over alle tilbudene i VGO. VGO har to hovedveier: studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammer. Det siste tiåret har det vært omtrent like mange elever som velger de to ulike løpene. Studieforberedende utdanningsprogrammer leder frem til studiekompetanse som kvalifiserer til videre utdanning. De yrkesfaglige utdanningsprogrammene fører frem til 197 ulike yrkeskompetanser, og mange av disse kvalifiserer til høyere yrkesfaglig utdanning.

Det første året i VGO kan elevene velge mellom 15 ulike utdanningsprogrammer. Så går de videre og velger mellom ulike programområder på Vg2 og igjen mellom ett eller flere programområder eller lærefag på Vg3. Å velge et programområde innebærer som regel at innholdet i opplæringen blir mer rettet mot en sluttkompetanse. For eksempel fra Vg1 helse og oppvekst til Vg2 barne- og ungdomsarbeider. Tilbudsstrukturen skal være innrettet slik at det er mulig for fylkeskommunene å tilby alle utdanningsprogrammene. Fagene og timene i utdanningsprogrammene er regulert i forskrift.20

Det finnes en del nasjonalt fastsatte kryssløp i tilbudsstrukturen som gir elever mulighet til å skifte, eller «krysse», fra et utdanningsprogram til et annet. Kriteriene for kryssløp er enten at det er en faglig fordel å rekruttere elever fra et annet fagområde, eller at det er så mye felles innhold at det blir mulig for elevene, å følge opplæringen selv om de ikke har vært med fra start. Det er flest kryssløp i det yrkesfaglige løpet, for eksempel fra Vg1 bygg- og anleggsteknikk til Vg2 trearbeid.

I 2018 ble det etablert et kryssløp fra Vg1 studiespesialisering til alle Vg2 yrkesfag. Ifølge en rapport har søkningen og antallet deltagere i kryssløpet fra studiespesialisering vært lavt, og det var 58 elever som benyttet ordningen i skoleåret 2019–2020. Arbeidslivet har i liten grad vært med på å utforme de tilbudene som nå er etablert i dette kryssløpet. Rapporten viser at det i stor grad har vært enkeltskoler og ildsjeler i ledelsen eller blant lærere som har vært pådrivere for å opprette tilbudene. Rapporten påpeker at det er gode grunner for å arbeide videre med å få tilbudet til å finne sin plass og bli mer synlig, men da primært i de fagområdene som selv mener dette er forsvarlig.21

For øvrig har elevene rett til ett omvalg dersom de ønsker å skifte utdanningsprogram eller programområde. Elever i de yrkesfaglige utdanningsprogrammene kan velge påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2 og etter fullført yrkeskompetanse.

Tabell 5.2 Elevtallet på Vg1 i alle utdanningsprogrammene skoleåret 2020–2021

Utdanningsprogram

Antall elever på Vg1

Studieforberedende utdanningsprogram

Studiespesialisering

27 665

Idrettsfag

4 457

Kunst, design og arkitektur

1 143

Medier og kommunikasjon

2 003

Musikk, dans og drama

2 260

Yrkesfaglige utdanningsprogram

Bygg- og anleggsteknikk

4 792

Elektro og datateknologi

4 711

Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign

1 257

Helse- og oppvekstfag (HO)

10 139

Håndverk, design og produktutvikling

328

Informasjonsteknologi og medieproduksjon

1 378

Naturbruk

2 288

Restaurant- og matfag

1 981

Salg, service og reiseliv

3 234

Teknologi- og industrifag

6 449

Totalt alle utdanningsprogram

74 085

Kilde: Utdanningsdirektoratet 2021

I 2013 ble tilbudsstrukturen vurdert med bakgrunn i Meld. St. 20 (2012–2013) På rett vei. I 2016 ble medier og kommunikasjon gjort om fra et yrkesfaglig til et studieforberedende utdanningsprogram. Programområdet formgivingsfag ble omgjort til et eget utdanningsprogram: kunst, design og arkitektur. Det er ikke gjort endringer i utdanningsprogrammet musikk, dans og drama, men det er laget et kunnskapsgrunnlag for å vurdere bedre muligheter for fordypning for elever som ønsker det.22

I de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har det vært en større gjennomgang av tilbudsstrukturen i samarbeid med partene i arbeidslivet. Bakgrunnen var et behov for å øke kvalitet og relevans i fag- og yrkesopplæringen. Gjennomgangen har blant annet resultert i de fire nye utdanningsprogrammene markert i kursiv i tabell 5.2, og flere opplæringsløp er endret. Nye lærefag er opprettet, enkelte lærefag er slått sammen. Noen lærefag er lagt ned på grunn av manglende etterspørsel og relevans i arbeidsmarkedet.

5.3.1 Studieforberedende utdanningsprogram

Alle fylkeskommunene tilbyr de fem studieforberedende utdanningsprogrammene og alle de tilhørende programområdene i sitt fylke. Gjennomføringen på alle de fem utdanningsprogrammene er god, og de fleste av elevene fortsetter i videre utdanning. Elevene fra de ulike utdanningsprogrammene klarer seg omtrent like bra i høyere utdanning.23 Som nevnt i kapittel 2 og 5.2 er det kompetansen elevene har opparbeidet seg, uttrykt i karakterer, som har mest å si.24

Til tross for at mye fungerer godt i de studieforberedende utdanningsprogrammene, er det også noen utfordringer. Det er fortsatt ikke ni av ti som fullfører, men først og fremst er utfordringen at mange elever ikke blir godt nok studieforberedt.25 Dette kan som nevnt skyldes at elevene ikke får brukt nok tid på å fordype seg, og at elevenes sluttkompetanse dermed er mindre relevant for videre studier enn de kunne vært (se også omtale i kapittel 2).

Liedutvalget mente at dagens tilbudsstruktur ikke gjenspeiler fremtidens kompetansekrav, og foreslo å opprette utdanningsprogrammer som i større grad viser vei til høyere utdanning.26 De fleste høringsinstansene stiller seg bak Liedutvalgets forslag om å gjøre en gjennomgang av utdanningsprogrammene, men det er delte meninger om det er behov for nye programmer, og hvilke det eventuelt skal være.

De studieforberedende utdanningsprogrammene har litt ulik struktur på programområdene. Noen utdanningsprogrammer har bare ett felles programområde, mens andre er delt i ulike programområder som elevene kan velge mellom etter Vg3. For eksempel har idrettsfag bare ett programområde på Vg2, mens musikk, dans og drama deles i de tre programområder fra Vg2.

Tabell 5.3 Oversikt over antallet timer til ulike fag i utdanningsprogrammene

Timer til fellesfag (obligatorisk)

Timer til

programfag fra eget programområde

Timer til programfag valgt fra alle de studieforberedende utdanningsprogrammene

Totalt timetall

Studiespesialisering

1683

560

280

2523

Idrettsfag

1515

1008

420

2943

Musikk, dans og drama

1515

952

476

2943

Medier og kommunikasjon

1683

840

420

2943

Kunst, design og arkitektur

1683

840

420

2943

Kilde: Rundskriv Udir-1-2020.

Liedutvalget trakk særlig frem at utdanningsprogrammet studiespesialisering har noen problematiske sider ved seg. Blant annet er valgfriheten liten, spesielt på Vg1. Tabell 5.3 viser at dagens fordeling mellom obligatoriske fag og fag elevene kan velge, varierer mellom utdanningsprogrammene. På studiespesialisering må elevene bruke 560 av de 840 timene til fordypning i programfag fra eget programområde. De resterende 280 timene som er avsatt til programfag, kan de bruke til fag fra andre studieforberedende utdanningsprogrammer. Elevene på de andre utdanningsprogrammene har et høyere totaltimetall, både fordi de har flere timer til fag fra eget programområde, og fordi de har flere timer avsatt til fag på tvers av utdanningsprogrammene.

5.3.2 Yrkesfaglige utdanningsprogram

Den yrkesfaglige tilbudsstrukturen skal romme opplæringsløp rettet mot ulike sluttkompetanser. Tilbudsstrukturen skal balansere behovet for bredde på Vg1 og samtidig gi elever og lærlinger tilstrekkelig tid underveis i opplæringsløpet til å fordype seg i lærefagene. Alle fylkeskommunene tilbyr alle utdanningsprogrammene på Vg1, men tilbudet på Vg2 og Vg3 varierer mellom fylkeskommunene.

Det er stor variasjon i utdanningsprogrammenenes oppbygging. For eksempel har salg, service og reiseliv to programområder på Vg2 og fire på Vg3, mens teknologi- og industrifag har ni programområder på Vg2 og 57 på Vg3. Teknologi- og industrifag på Vg1 må derfor inneholde elementer fra mange flere fagområder enn det Vg1 på salg, service og reiseliv må. For elevene kan det bety at de får prøve ut mange ulike fremtidige yrker, men det kan også bety at de som allerede vet hva de vil, ikke får bruke tid på det yrket.

Arbeidet med å gjennomgå de yrkesfaglige utdanningsprogrammene har ledet frem til en ny tilbudsstruktur. Dagens tilbudsstruktur er et resultat av behovet for å gjøre opplæringen mer relevant for elevene, lærlingene og arbeidslivet.27 Prosessen og arbeidet har vært ressurs- og tidkrevende og involvert mange. Med et arbeidsliv og samfunn i stadig endring er det utfordrende for utdanningssystemet, og spesielt for fag- og yrkesopplæringen, å holde tritt. Liedutvalget trekker frem at endringer i tilbudsstrukturen bør skje fortløpende for at fag- og yrkesopplæringen skal være dynamisk og reflektere arbeidslivets behov.

Opplæringsmodeller

De fleste opplæringsløpene i fag- og yrkesopplæringen følger 2+2-modellen som ble innført med Reform 94. Modellen innebærer to år med opplæring i skole, etterfulgt av to år som lærling i lærebedrift. Opplæringstiden er definert til tre år, og det fjerde året er verdiskaping i lærebedriften. Da modellen ble innført, ble den blant annet begrunnet med at det var behov for brede innganger tidlig i opplæringsløpet. Tanken er at dette vil gjøre elevene bedre i stand til å omstille seg i et arbeidsmarked i endring og med stadig nye krav til kompetanse, og at de som ikke er sikre på sine utdanningsvalg, skal få et godt grunnlag for å gjøre riktig valg. Samtidig gir modellen rom for fordypning i læretiden. Etter Reform 94 har alternative modeller som gir økt fleksibilitet for vekslingen mellom opplæring i skole og bedrift, blitt etterspurt og prøvd ut, se boks 5.4.

Boks 5.4 Variasjon i opplæringsmodeller i fag- og yrkesopplæringen

Omtrent 25 prosent av opplæringsløpene har en annen organisering enn 2+2-modellen. Enkelte fag er organisert som rene skoleløp som leder frem til yrkeskompetanse med vitnemål. Enkelte fag er organisert som særløp, det vil si at opplæringen er organisert som Vg1 i skole, etterfulgt av tre år som lærling i bedrift. Det er som regel små lærefag med få elever som organiseres på denne måten, siden det ikke er stort nok elevgrunnlag for å opprette egne Vg2 i skole. Skoleåret 2020–2021 var 19 lærefag organisert som særløp. Andre fag er definert som avviksfag, der opplæringen avviker ved å ha lengre opplæring enten i skole eller i bedrift enn 2+2-modellen. Fra 2013 startet utprøving av vekslingsmodeller i enkelte lærefag, hvor eleven tegner lærekontrakt fra Vg1 og veksler mellom opplæring i skole og i bedrift i hele fireårsperioden. Stadig flere fylker tilbyr også opplæringsløp som kombinerer yrkeskompetanse med studiekompetanse: YSK og TAF.

Små lærefag

Blant lærefagene i tilbudsstrukturen er det stor variasjon i antallet nye lærekontrakter i hvert lærefag årlig. Som vist i figur 5.4 kan noen lærefag karakteriseres som virkelig store med mellom 1 600 og 2 400 nye lærekontrakter i året. Her finner vi lærefagene helsefagarbeider-, elektriker-, tømrer og barne- og ungdomsarbeiderfaget. Deretter er det en del lærefag som har fra rundt 170 til 700 nye lærekontrakter årlig. Til sammen utgjør disse to gruppene de 30 største lærefagene i tilbudsstrukturen. Omtrent 80 prosent av de nye lærekontraktene tegnes i disse 30 fagene. Tallene er basert på nye lærekontrakter fra 2020, men vi ser den samme fordelingen for tidligere år. Tilbudsstrukturen kan derfor sies å bestå av mange og til dels små lære- eller yrkeskompetansefag på Vg3, heretter omtalt som små lærefag.

Figur 5.4 Nye lærekontrakter i 2020 fordelt på lærefag

Figur 5.4 Nye lærekontrakter i 2020 fordelt på lærefag

De små lærefagene består av lærefag som leder frem til svært ulike yrkeskompetanser. En del er verneverdige tradisjonshåndverksfag som ivaretar tradisjonelle håndverksfaglige teknikker, metoder og materialer. Lærefagene har en kulturell verdi som av samfunnsmessige årsaker er viktige å videreføre, tross begrenset rekrutteringsbehov. Lærefag som de identitetsskapende og kulturbærende samiske duodji-fagene er blant de totalt 40 lærefagene som er på listen over verneverdige tradisjonshåndverksfag i 2020. På den andre siden er det en del små lærefag med lavt rekrutteringsbehov, men der etterspørselen i arbeidsmarkedet er stabil og vedvarende. Slike lærefag finnes i mange av utdanningsprogrammene, men teknikk og industriell produksjon har spesielt mange lærefag i denne gruppa.

Antallet små lærefag kan representere en utfordring. Kvaliteten og relevansen på opplæringen i Vg1 og Vg2 kan påvirkes når opplæringen må være bred nok til at elevene skal kunne gå videre til mange ulike lærefag, med varierende grad av felleselementer. Det kan også være utfordrende for fylkeskommunenes dimensjoneringsarbeid, og tilbudsstrukturen kan virke uoversiktlig for elever å orientere seg i.

Det er også en del lærefag hvor det hovedsakelig er personer over 25 år (voksne) som oppnår fag- eller svennebrev. Progresjonen i tilbudsstrukturen før læretiden kan i slike lærefag fremstå som lite relevant siden de fleste som oppnår fag- eller svennebrev, gjør dette gjennom ordninger for voksne, som praksiskandidatordningen eller Fagbrev på jobb. Tall for avlagte fag- og svennebrev i perioden 2014 til 2020 viser at det er rundt 30 lærefag hvor andelen fagbrev tatt av voksne er 90 prosent eller mer. Tabell 5.4 viser lærefagene med høy voksenandel og minst ti avlagte fag- eller svennebrev.

Tabell 5.4 Lærefag med over 90 prosent voksenandel og minst 10 avlagte fag- eller svennebrev i perioden 2014–2020

Lærefag

Antall fag/ svennebrev i alt

Antall fag/svennebrev tatt av voksne

Andel fag/svennebrev tatt av voksne (prosent)

Byggdrifterfaget

890

801

90,0 %

Renholdsoperatørfaget

3 569

3 556

99,6 %

Steinfaget

50

46

92,0 %

Keramikerfaget

12

11

91,7 %

Maskør- og parykkmakerfaget

12

12

100,0 %

Møbeltapetsererfaget

12

11

91,7 %

Sjømatproduksjon

255

242

94,9 %

Vaskerifaget

58

57

98,3 %

Kilde: Utdanningsdirektoratet (2021)

5.4 Regjeringens vurderinger og tiltak for tilbudsstrukturen

Fra innføringen av Reform 94 har balansen mellom bredde, relevans, valgmuligheter og forutsigbarhet i et desentralisert opplæringssystem vært grunnleggende prinsipper for tilbudsstrukturen i VGO. Regjeringen ønsker også i fremtiden at tilbudsstrukturen

  • legger til rette for fordypning, relevans og valgfrihet

  • er forutsigbar, og enkel å orientere seg i

  • har en innretning som gjør det mulig for fylkeskommunene å tilby alle utdanningsprogrammene

Regjeringen ønsker å beholde hovedlinjene i dagens tilbudsstruktur for yrkesfaglige og studieforberedende utdanningsprogrammer. Årsaken til det er at hovedutfordringene for økt fordypning, relevans og valgfrihet ligger i innholdet i opplæringen og i fag- og timefordelingen – ikke i tilbudsstrukturen. Regjeringen vil likevel se videre på hvordan de studieforberedende utdanningsprogrammene er bygd opp, spesielt studiespesialisering, med sikte på økt fordypning, relevans og valgfrihet. Se mer om dette i 5.4.1. I det yrkesfaglige løpet er det nylig gjort en gjennomgang som har resultert i en ny tilbudsstruktur som gjør tilbudet mer relevant for elevenes, lærlingenes og arbeidslivets behov.

I dag er det en fleksibilitet i tilbudsstrukturen og fag- og timefordelingen lokalt til å tilpasse tilbud etter lokale forhold. Regjeringen mener dette må videreføres også i fremtiden.

5.4.1 Det studieforberedende løpet

Alle elever som fullfører og består et studieforberedende utdanningsprogram, skal oppnå generell studiekompetanse og være forberedt til høyere utdanning. Men som beskrevet i kapittel 2.2 og 5.1 er det mange nye studenter som ikke føler seg studieforberedt, og universiteter og høyskoler etterlyser bedre studieforberedte studenter.28

Regjeringen mener at det ikke er selve tilbudsstrukturen som fører til at elevene ikke blir godt nok studieforberedt. Derfor skal alle de fem utdanningsprogrammene fortsatt være en del av tilbudsstrukturen. Gjennom endringer i fag- og timefordelingen er det mulig å skape mer rom for fordypning, relevans og valgfrihet uten å endre tilbudsstrukturen. Dette behandles i kapittel 5.1. Selv om regjeringen ikke vil gjøre en gjennomgang av den studieforberedende tilbudsstrukturen nå, vil regjeringen likevel gjøre noe med utfordringene på studiespesialisering. Elevene her opplever Vg1 som en repetisjon av ungdomstrinnet i større grad enn andre elever. I møte med Liedutvalget har elever gitt uttrykk for at det er demotiverende ikke å møte noen nye fag første året i VGO.29 Dette synliggjør at det er behov for mer valgfrihet for elever på Vg1 studiespesialisering.

I tillegg til å gjøre endringer på studiespesialisering er det mulig å se for seg noen mindre endringer i de studieforberedende utdanningsprogrammene, som vil gjøre elevene bedre forberedt til videre studier.

Ett første grep for at elevene skal bli bedre studieforberedt, er at strukturen må legge til rette for den fordypningen i fagene som er et av målene med gjennomgangen av fag- og timefordelingen. I forskriften om fag- og timefordelingen stilles det krav om fordypning i fag for å få vitnemål og dermed oppnå generell studiekompetanse. Kravene til fordypning varierer imidlertid mellom utdanningsprogrammene, og kravene er knyttet til et visst antall timer i fag og kombinasjoner av fag.

Holdenutvalget peker imidlertid på at «Det sentrale poenget med kompetanse er anvendelse, det vil si kapasitet til å ta i bruk kunnskaper og ferdigheter til å mestre utfordringer og løse oppgaver». Videre skriver utvalget at å lære og beherske fagenes metoder og tenkemåter er vesentlig for alle fagene i skolen – matematikk og naturfagene, språkfagene, samfunnsfag og etikkfag, de praktiske fagene og de estetiske fagene. Med en opplæring som er tilpasset den enkelte, vil elevene ha ulike behov for hva de fordyper seg i, og hvordan.30 For å sikre at elevene når en tilstrekkelig god studiekompetanse uavhengig av hvilke fag de fordyper seg i, vil regjeringen øke kravene til fordypning. Økt krav til fordypning gir elevene større mulighet til å velge og fordype seg i et interessefelt enn i dag. Å kunne gjøre egne valg kan også gi større motivasjon til å fullføre opplæringsløpet.

Regjeringen vil i nært samarbeid med representanter for VGO, fagskoler og universiteter og høyskoler også vurdere kravene til vitnemål fra VGO og se om innholdet i kravene til generell studiekompetanse bedre kan samsvare med dagens reelle krav og forventinger.31 Spørsmålet vil i første omgang behandles av utvalget som skal gjennomgå opptaksregelverket for høyere utdanning, og i gjennomgangen av fag- og timefordelingen som varsles i denne meldingen.

Et annet grep er å gå gjennom programområdene på de studieforberedende utdanningsprogrammene. Inndelingen i programområder har noen fordeler, blant annet at de gir et tydelig signal om retning og innhold til elevene før de velger et opplæringsløp. Samtidig er det viktig at inndelingen ikke blir til hinder for å velge fag på tvers av programområder og utdanningsprogrammer. Det er også grunn til å vurdere hvorvidt delingen av studiespesialisering i programområde for realfag og programområde for språk, samfunnsfag og økonomi er et kunstig skille. Denne inndelingen legger begrensninger for hvilke fag elevene kan velge å fordype seg i, samtidig som elever fra disse to retningene kan ha de samme fagene på vitnemålet.32

Et tredje grep som skal vurderes, er å gi elevene større valgfrihet til å sette sammen relevante fagkombinasjoner på tvers av utdanningsprogrammene. Det er ikke kombinasjonen av fag innenfor et utdanningsprogram som gjør elevene studieforberedt, men mulighetene til å kunne jobbe grundig med fag. I dag kan for eksempel elever fra yrkesfag velge fag fra de studieforberedende utdanningsprogrammene, mens det motsatte ikke er mulig. Regjeringen vil vurdere å legge bedre til rette for at valg på tvers blir en reell mulighet for flest mulig.

Det er viktig å understreke at elevenes mulighet til å velge fordypninger og fagkombinasjoner som interesserer dem i praksis begrenses av hvilke utdanningsprogrammer og fag den enkelte skolen kan tilby, av lokale inntaksordninger og av antallet elevplasser på ulike utdanningsprogrammer og ulike skoler. Med endringen fra 19 til 11 fylkeskommuner vil avstandene innenfor regionene bli større, og det er dermed viktig at den studieforberedende tilbudsstrukturen legger til rette for et desentralisert utdanningstilbud som gir alle elever reelle valgmuligheter

Rådsstruktur for studieforberedende utdanningsprogrammer

I fag- og yrkesopplæringen er det lang tradisjon for at relevante aktører i utdanningssektoren og partene i arbeidslivet er involvert i diskusjoner rundt opplæringens utforming, innhold og sluttkompetanse. Samarbeidsrådet for yrkesopplæringen (SRY) og ett faglig råd for hvert yrkesfaglige utdanningsprogram utgjør de rådgivende foraene i fag- og yrkesopplæringen.

I dag finnes det ikke tilsvarende fora der relevante aktører kan diskutere innholdet i og utformingen av studieforberedende utdanningsprogrammer. Liedutvalget foreslår å gjøre noe med dette både på nasjonalt og fylkeskommunalt nivå, og høringsinstansene er i all hovedsak positive til et mer formalisert samarbeid, forutsatt at det ikke medfører økt byråkratisering.

Regjeringen ønsker å etablere et nasjonalt råd for studieforberedende utdanningsprogrammer. Dette rådet skal ivareta alle de studieforberedende utdanningsprogrammene og være en sentral aktør i gjennomgangen av den studieforberedende tilbudsstrukturen og fag- og timefordelingen i de studieforberedende utdanningsprogrammene. Rådet skal ledes av Utdanningsdirektoratet og bestå av representanter fra VGO og høyere utdanning, samt Elevorganisasjonen, lærerorganisasjonene, Sametinget og representanter for fylkeskommuner og ulike fagmiljøer.

Liedutvalget foreslår å etablere nettverk og faste strukturer for samarbeid mellom videregående skoler, regionale høyere utdanningsinstitusjoner og andre kompetansemiljøer, herunder lokalt arbeidsliv. Regjeringens vurdering er at fylkeskommunene som en sentral kompetansepolitisk aktør kan ivareta behovet for regional samhandling for de studieforberedende programmene gjennom ulike arenaer som allerede er etablert.

5.4.2 Det yrkesfaglige løpet

Regjeringen vil at fag- og yrkesopplæringen skal lede frem til yrkesfaglige kompetanser som er etterspurt og relevante for videre arbeidsliv, samt gir muligheter til høyere yrkesfaglig utdanning. Da må opplæringen dekke elevenes, lærlingenes og arbeidslivets behov bedre enn i dag. Ubalansen i fag- og yrkesopplæringen kommer til uttrykk i at mange unge ikke får læreplass, selv når bedrifter mangler lærlinger, at for få fullfører med fag- eller svennebrev, og at studiekompetanse er attraktivt for mange som går på yrkesfag. Dette er nærmere beskrevet i 2.3.

Videreutvikle tilbudsstrukturen i et langsiktig perspektiv

Det første elevkullet med ny tilbudsstruktur og nye læreplaner i programfagene startet høsten 2020 og vil være ferdig våren 2023 og 2024. Gjennomgangen som dannet grunnlaget for den nye tilbudsstrukturen, var en omfattende og grundig prosess med bredt kunnskapsgrunnlag og involvering fra partene i arbeidslivet. De overordnede målene var å få en tilbudsstruktur med opplæringstilbud som er mer relevant for elever og arbeidslivet, og at elevene i større grad skal fullføre med fag- eller svennebrev eller yrkeskompetanse.33 Implementeringen av tilbudsstrukturen skal evalueres, og regjeringen vil følge utviklingen tett.

Den nye tilbudsstrukturen vil ikke alene løse utfordringene i fag- og yrkesopplæringen, men den vil bidra til å gjøre opplæringen mer relevant for elevenes, lærlingenes og arbeidslivets behov. I et samfunn og et arbeidsliv i stadig endring mener regjeringen at det er nødvendig å utvikle rutiner og ordninger som sikrer at tilbudsstrukturen forblir relevant og samtidig reduserer behovet for omfattende revisjoner i fremtiden. Regjeringen vil derfor legge til rette for rutiner og retningslinjer som gjør det mulig å gjøre mer løpende endringer i strukturen og dermed sikre at tilbudet av utdanningsprogram og lærefag svarer på arbeidslivets behov. I forbindelse med gjennomgangen av tilbudsstrukturen ble det påpekt at det manglet retningslinjer for når lærefag skal legges ned. En del av arbeidet med å legge til rette for endringer vil være å vurdere slike retningslinjer.

For å få til dette er det nødvendig med oppdatert og tilgjengelig informasjon og statistikk som kan vise behov for endringer i tilbudsstrukturen. Analysebrettet for endringer i fag- og yrkesopplæringen som Utdanningsdirektoratet publiserte høsten 2020, vil være et viktig bidrag. Verktøyet gir informasjon om antall søkere, gjennomføring og sysselsetting for de ulike opplæringsløpene og fag- og svennebrevene. Informasjonen kan brukes av de faglige rådene når de skal skrive sine utviklingsredegjørelser og samtidig vurdere behov for endringer i strukturen. Regjeringen vil se på hvordan blant annet analysebrettet kan brukes til å vurdere endringer i opplæringsmodellen for lærefagene, og hvordan analysebrettet kan brukes i prosessene der faglige råd vurderer søknader om endringer i tilbudsstrukturen. Samarbeidet med partene vil være viktig både i arbeidet med å lage nye rutiner og i den videre utviklingen av tilbudsstrukturen.

Regjeringen mener at begrunnelsen for endringer i tilbudsstrukturen bør være behovene i det enkelte lærefaget. Behovene i lærefaget bør også være styrende for hvilken opplæringsmodell det følger. Her kan det åpnes for større variasjon enn i dag. Som hovedregel bør opplæringsmodellen være nasjonalt fastsatt i tilbudsstrukturen. Det er imidlertid flere mulige unntak fra denne hovedregelen, og noen av dem er beskrevet under.

Utrede alternativ organisering for små lærefag

I dag er det slik at 80 prosent av de nye lærekontraktene tegnes i de 30 største lærefagene. Se figur 5.4. Det betyr at tilbudsstrukturen i fag- og yrkesopplæringen består av mange og til dels små lærefag som leder frem til svært ulik kompetanse. At det finnes mange små lærefag, er ikke et problem i seg selv, siden flere av dem er etterspurt og gir varig tilknytning til arbeidsmarkedet. Samtidig mener regjeringen at en stor tilbudsstruktur gir utfordringer for fylkeskommuner og elever. For eksempel kan dimensjoneringen av VGO være utfordrende i en stor tilbudsstruktur, og den kan virke uoversiktlig for elever å orientere seg i. Kvaliteten og relevansen på opplæringen i Vg1 og Vg2 kan også påvirkes når den må være bred nok til at elevene skal kunne gå videre til mange ulike lærefag, med varierende grad av felleselementer.34

Figur 5.5 

Figur 5.5

Regjeringen vil derfor utrede om de små lærefagene bør organiseres på en annen måte enn i dag. Arbeidet vil gjøres i dialog med SRY og andre berørte aktører.

Utredningen skal først ta for seg hvordan fylkeskommunene kan få økt frihet og fleksibilitet i organiseringen av tilbudene for de små lærefagene. I gjeldende tilbudsstruktur er opplæringsmodell og eventuelle behov for endringer nasjonalt fastsatt og gjelder for alle utdanningsprogrammer, programområder og lærefag. Tilbudene i flere små lærefag er knyttet til en enkelt skole og/eller fylkeskommune og et lokalt arbeidsmarked. Da kan det fremstå tungrodd og byråkratisk at dette styres gjennom en nasjonal tilbudsstruktur. Det kan også forsinke nødvendige endringer i fagene. Et mulig resultat av gjennomgangen kan være at tilbudsstrukturen blir mer veiledende enn førende for de små lærefagene, og at fylkeskommunene får mer rom til å utøve sin kompetansepolitiske rolle.

Utredningen må videre vurdere om alle de små lærefagene er plassert på riktig nivå i utdanningssystemet. Det kan tenkes at enkelte av de små lærefagene i tilbudsstrukturen tilbyr veldig spiss eller spesialisert kompetanse som egentlig er på nivået til høyere yrkesfaglig utdanning. Hvis unge fagarbeidere eller lærlinger har en for spiss kompetanse, kan de bli ekstra sårbare for endret eller fallende etterspørsel i arbeidsmarkedet eller for ny teknologi. Et alternativ til dagens organisering kan være at fag som i dag er lærefag, kan tilbys som spesialisering i høyere yrkesfaglig utdanning.

Til slutt må det utredes om opplæringen i lærefag som i stor grad tas av voksne, kan tilpasses denne gruppa bedre. Utredningen skal vurdere om lærefagene kan og bør tas ut av tilbudsstrukturen for ungdom, siden lærefagenes plassering i tilbudsstrukturen har liten reell betydning. Eventuelle endringer bør ses i sammenheng med forslaget om modulstrukturering av opplæringen for voksne som foreslås i kapittel 4, og forslaget om at elevene kan gå over i opplæring spesielt organisert for voksne når de fyller 19 år.

Utredningen må ta hensyn til at de små lærefagene er ulike og trolig vil ha nytte av ulike tiltak. Noen er verneverdige tradisjonshåndverksfag, og bærere av den norske kulturarven. De er derfor relevante for Norges tilslutning til UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven. Andre er spesialiserte håndverks- og industrifag som er sentrale i ulike deler av næringslivet og industrien. Det er også en del lærefag som i hovedsak tas av voksne og gir viktige muligheter til livslang læring.

Følge opp arbeidet med fordypningsområder på Vg3

Våren 2021 kommer de første læreplanene i utvalgte lærefag med fordypningsområder. Tanken er at lærlinger i slike lærefag kan velge å fordype seg i ett eller flere områder før de går opp til fag- eller svenneprøven. Bakgrunnen for å innføre fordypningsområder er at det kan bidra til mer relevant kompetanse for et arbeidsmarked i endring. Fordypningsområder kan være et alternativ til splitting av lærefag, slik at tilbudsstrukturen ikke blir enda større, og et alternativ til sammenslåing av lærefag.

Regjeringen vil følge opp og vurdere arbeidet med fordypningsområder i den videre utviklingen av tilbudsstrukturen. Arbeidet skal gjøres i nært samarbeid med partene i arbeidslivet. Basert på erfaringer og behov i arbeidsmarkedet vil regjeringen vurdere å åpne for å innføre fordypninger i andre lærefag.

Forbedre kryssløpsordningen

Kryssløpene gir fleksibilitet til å velge på tvers av utdanningsprogram. En undersøkelse viser at kryssløpene kan virke som en sikkerhetsventil mot frafall og forsinkelser i opplæringsløpet for elever og lærlinger.35 Samtidig utløser både fagfornyelsen og den nye yrkesfaglige tilbudsstrukturen behov for å vurdere kryssløpene som finnes i dag. Nytt innhold og ny struktur på utdanningsprogram og programområder kan utfordre etablerte kryssløp.

I fagfornyelsen har fellesfagene matematikk og naturfag fått egne programrettede læreplaner der 25–30 prosent av kompetansemålene er tilpasset det yrkesfaglige utdanningsprogrammet. For elever som krysser, kan dette bli utfordrende. I tillegg til å ha fulgt andre programfag, har elevene også fått en opplæring i fellesfagene som er spisset mot kompetansebehovet i det utdanningsprogrammet som eleven krysser fra. Eleven vil da kunne mangle deler av kompetansen fra fellesfagene som er særlig relevant for sluttkompetansen eleven krysser til. Denne utfordringen kan bli forsterket av at fellesfagene i større grad skal kunne tilpasses sluttkompetansen og de enkelte utdanningsprogrammene (se 5.1.3). Det er også grunn til å vurdere erfaringene med kryssløp fra studiespesialisering til Vg2 yrkesfag.

Regjeringen mener kryssløpene gir en nødvendig fleksibilitet i tilbudsstrukturen, men ser samtidig behov for å utrede kriteriene som ligger til grunn for ordningen. Bakgrunnen for utredningen er fagfornyelsen, en ny tilbudsstruktur og den varslede endringen i fag- og timefordeling som gir færre og mer programrettede fellesfag.

Regjeringen vil

  • beholde hovedlinjene i tilbudsstrukturen for de studieforberedende og yrkesfaglige utdanningsprogrammene

  • gå gjennom oppbyggingen av de studieforberedende utdanningsprogrammene, spesielt studiespesialisering, med sikte på økt fordypning, relevans og valgfrihet

  • oppnevne et nasjonalt råd for studieforberedende utdanningsprogrammer

  • videreutvikle den yrkesfaglige tilbudsstrukturen i tråd med endringer i samfunns- og arbeidslivet

  • gå gjennom organiseringen og plasseringen av små lærefag i tilbudsstrukturen, og vurdere om enkelte små lærefag bør tilbys som fagskoleutdanning eller opplæring spesielt organisert for voksne

  • vurdere hvordan fylkeskommunene kan få mer frihet og fleksibilitet i organiseringen av tilbudene for små lærefag

  • foreslå forbedringer i ordningen med kryssløp

5.5 Påbygging til generell studiekompetanse

5.5.1 Muligheten til å ta påbygging til generell studiekompetanse

Siden 1970-tallet har det eksistert muligheter til påbygging fra yrkesfaglige utdanninger til studiekompetanse. Det er mulig å ta påbygging til generell studiekompetanse både etter Vg2 og etter fullført yrkeskompetanse. Retten til påbygg etter fullført yrkeskompetanse ble innført fra skoleåret 2014–2015.

Med Reform 94 har et økende antall elever gått denne veien.36 Skoleåret 2020–2021 gikk 46 565 elever på Vg3 på de studieforberedende utdanningsprogrammene. 10 980 av disse elevene gikk påbygging til generell studiekompetanse.37 Det betyr at det bare er studiespesialisering som har flere elever på Vg3.38

En studie fra 2012 viser at en del elever som går påbygging (18 prosent), planlegger denne veien allerede fra start, men de aller fleste velger påbygging underveis. Enten fordi de ikke får læreplass, fordi de tror de ikke får læreplass, eller fordi de har endret mening om hva de ønsker.39 Tendensen til å gå fra yrkesfaglige til studieforberedende utdanningsprogrammer øker med økende antall grunnskolepoeng.40

Påbyggingsåret blir ofte beskrevet som teoritung og utfordrende for elevene.41 En studie SSB har gjort på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet, viser at mange opplever påbygging som en hard vei til videre studier. Det er flere elever på påbygging enn på de fem andre studieforberedende utdanningsprogrammene som stryker i fag. Sammenlignet med andre elever er det også færre påbyggingselever som befinner seg i høyere utdanning to år etter oppnådd studiekompetanse.42

Når vi ser på hvor mange som har fullført en grad på fem år, er det imidlertid mindre enn ti prosentpoengs forskjell mellom elever fra studiespesialisering og fra påbygging. SSBs studie viser videre at grunnskolepoeng er mer utslagsgivende for fullføringen av en grad i høyere utdanning enn hvordan studentene har oppnådd generell studiekompetanse.43

Liedutvalget foreslår at opplæringen i de to hovedløpene skal innrettes mer mot den planlagte sluttkompetansen, og at elever som ønsker å bytte hovedløp, må få anledning til å bruke den tiden det tar å opparbeide seg de kompetansene som kreves. Utvalget foreslår derfor å fjerne muligheten til å ta påbygging til generell studiekompetanse etter Vg2, men samtidig beholde retten til påbygging etter bestått yrkeskompetanse.

5.5.2 Regjeringens vurderinger og tiltak

Regjeringen mener at det fortsatt skal være mulig å ta påbygging til generell studiekompetanse både etter Vg2 og etter bestått yrkeskompetanse, men åpner for at påbygging kan ta kortere eller lenger tid avhengig av elevenes kompetanse og de til enhver tid gjeldende kravene til generell studiekompetanse.

En viktig grunn til at fellesfagene ble innført, var at elever på yrkesfag skulle ha mulighet til å bytte til et studieforberedende løp. Likt omfang og innhold i fellesfagene har vært et krav for å oppnå generell studiekompetanse, noe som har lagt tunge føringer på fag- og timefordelingen i fag- og yrkesopplæringen. Regjeringen vil gjøre noe med dette, men mener at det ikke er nødvendig å fjerne muligheter til å endre retning etter Vg2. Regjeringen ønsker heller å tilpasse påbyggingsdelen slik at elevene har tilstrekkelig tid til å oppnå generell studiekompetanse.

Regjeringen mener at det er kravene til sluttkompetanse som skal være rettesnor for innretningen av påbygging til generell studiekompetanse. Det innebærer blant annet at innholdet i påbygningen ikke nødvendigvis må bestå av et bestemt antall timer for at elevene skal kunne «ta igjen» elevene fra studieforberedende utdanningsprogram. Innholdet kan også være basert på andre mål for kompetanse, som for eksempel å ha oppnådd et visst kompetansenivå i ferdigheter og fag som er viktige i høyere utdanning.

Regjeringen beskriver i 5.2.1 at det skal vurderes om fellesfagene i mye større grad enn i dag skal programrettes. Dersom innholdet i fagene varierer, mener regjeringen også at dette må reflekteres i at påbygging ikke ser likt ut for alle elever, men avhenger av hvilket utdanningsprogram eleven kommer fra. Hvilke tilleggskompetanser elevene trenger for å bli studieforberedt (oppnå generell studiekompetanse), avhenger av hva slags kompetanse de har med seg fra sitt utdanningsprogram.44 Det kan i prinsippet bety at påbygging for noen elever blir mer omfattende, mens det for andre blir mindre omfattende enn i dag. Elevene må bruke påbyggingstiden til å bli best mulig studieforberedt. I tråd med tanken om at det ikke trenger å bety at elevene skal ha akkurat det samme innholdet i påbyggingen, er det grunn til å vurdere om det skal lages et eget studieforberedende fag.

Det kan være aktuelt å se innretningen for påbygging etter bestått yrkeskompetanse i sammenheng med endringene i opplæring spesielt organisert for voksne, omtalt i kapittel 4.

En del av dem som i dag velger påbygging, gjør det fordi de ikke fikk en læreplass og dermed opplever at veien til fag- eller svennebrev blir lukket.45 Regjeringen ønsker at de som er motivert for å ta påbygging skal kunne gjøre det, men det skal ikke være en nødløsning for dem som egentlig ønsker seg læreplass. For denne gruppa skal det nå utvikles tilbud om Fagbrev som elev (se kapittel 3.4 for beskrivelse av tiltaket).

Regjeringen vil

  • at det fortsatt skal være mulig å ta påbygging til generell studiekompetanse både etter Vg2, og etter Vg3 eller fag- eller svennebrev

  • at innhold og omfang av påbygging til generell studiekompetanse skal utformes på nytt etter at fag- og timefordelingen er utredet, og i lys av eventuelle nye krav til generell studiekompetanse

Fotnoter

1.

NOU 2019: 2.

2.

Opplæringsloven § 1-1.

3.

NOU 2019: 2.

4.

Lødding og Aamodt (2015).

5.

Meld. St. 14 (2019–2020).

6.

Dette vil også gjenspeiles i utformingen av påbygging til generell studiekompetanse.

7.

NOU 2019: 25.

8.

NOU 2019: 25.

9.

Med «norsk» mener vi norsk og kombinasjoner av norsk og samisk/kvensk/finsk eller tegnspråk.

10.

NOU 2019: 25, Lødding og Aamodt (2015).

11.

Lødding og Aamodt (2015).

12.

Lødding og Aamodt (2015).

13.

NOU 2019: 25.

14.

Forskriften om prosjekt til fordypning ble endret fra august 2016. Bakgrunnen for endringen var behovet for mer faglig fordypning og ønske om mer opplæring gjennom praksis i bedrift. Faget skiftet også navn til yrkesfaglig fordypning.

15.

Utdanningsdirektoratet (2021b).

16.

Salvanes mfl. (2015), Albertsen (2020).

17.

Hovdhaugen mfl. (2013).

18.

Utdanningsdirektoratet (2019d).

19.

Utdanningsdirektoratet (2018a).

20.

Rundskriv Udir-1 Fag og timefordeling.

21.

Høst og Skålholt (2020).

22.

Utdanningsdirektoratet (2016a), Lødding mfl. (2016).

23.

Albertsen (2020).

24.

Salvanes mfl. (2015), Albertsen (2020).

25.

Lødding og Aamodt (2015).

26.

NOU 2019: 25.

27.

Meld. St. 20 (2012–2013).

28.

Se kapittel 2 og Lødding og Aamodt (2015).

29.

NOU 2019: 25.

30.

NOU 2019: 2.

31.

Rådet for studieforberedende programmer som regjeringen vil opprette, vil ha en naturlig rolle her.

32.

En elev på programområde for realfag har for eksempel fordypning i matematikk og fysikk. Øvrige timer til programfag fylles med samfunnsøkonomi. En elev på programområde for språk, samfunnsfag og økonomi har for eksempel fordypning i samfunnsøkonomi og matematikk. Øvrige timer til programfag fylles med fysikk. Disse to elevene har de samme fagene (fellesfag og programfag) i alle timer.

33.

Utdanningsdirektoratet (2016b).

34.

Utdanningsdirektoratet (2016b).

35.

Vibe mfl. (2011).

36.

NOU 2019: 25.

37.

Tallet inkluderer også elever, voksne og privatister som tar enkeltfag for å oppfylle kravene til generell studiekompetanse.

38.

Utdanningsdirektoratet (2021c).

39.

Markussen og Gloppen (2012).

40.

NOU 2019: 25.

41.

NOU 2019: 25.

42.

Albertsen (2020).

43.

Albertsen (2020).

44.

Elever med rett til opplæring i samisk/kvensk/finsk skal fortsatt ha opplæring i et første- og et andrespråk og elever med rett til tegnspråk skal fortsatt ha bimodal tospråklig opplæring, uten at det gir vesentlig mindre rom for fordypning eller økt samlet belastning for elevene. Dette gjelder også påbygging.

45.

Utdanningsdirektoratet (2018a).

Til dokumentets forside