7 Sanksjoner og restriktive tiltak

Sanksjoner er et ikke-militært sikkerhetspolitisk og utenrikspolitisk virkemiddel som innebærer at det innføres økonomiske og diplomatiske restriksjoner som begrenser handlefriheten til en stat, en gruppe og/eller enkeltpersoner og selskaper eller andre enheter.

Tradisjonelt har sanksjoner blitt utformet som brede handelsblokader mot et land med tilhørende diplomatisk isolasjon og våpenembargo. I dag rettes sanksjoner i større grad mot enkeltpersoner eller enheter, som den styrende eliten i et land eller andre aktører som er direkte involvert i handlingene det reageres mot.

Sanksjoner kan blant annet innebære at enkeltpersoner, selskaper eller andre enheter som anses ansvarlige for handlingene det reageres mot, oppføres på en liste over personer eller enheter underlagt økonomiske frystiltak og/eller reiserestriksjoner. Frysforpliktelsene innebærer frys av den listeførte sine midler og et forbud mot å stille til rådighet eller gjøre tilgjengelig penger eller formuesgoder for vedkommende. Reiserestriksjonene innebærer at den listeførte skal nektes å reise inn til og gjennom landet.

I tillegg til økonomiske frystiltak og reiserestriksjoner er de vanligste sanksjonstypene i dag våpenembargoer, som bl.a. forbyr salg av våpen og flerbruksvarer, relaterte tjenester, og i noen tilfeller utstyr som kan brukes til intern undertrykking og overvåking. Videre benyttes sektorielle restriksjoner, for eksempel særskilte handelsforbud og transportforbud, samt ulike finansielle restriksjoner.

FNs sikkerhetsråd kan med folkerettslig bindende virkning vedta sanksjoner mot stater, personer eller enheter. I tillegg vedtar også Rådet for Den europeiske union restriktive tiltak overfor stater, personer eller enheter. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre Sikkerhetsrådets bindende vedtak, og etter en konkret vurdering kan Norge slutte opp om EU-tiltakene. Flere av sanksjons- og tiltaksregimene inneholder bestemmelser om våpenembargo.

Stortinget vedtok 8. april 2021 lov om gjennomføring av internasjonale sanksjoner. Loven erstatter de to tidligere hjemmelslovene, herunder lov av 7. juni 1968 nr. 4 om gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd og lov av 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomiske eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler. Regjeringens fullmakt til å iverksette sanksjoner og restriktive tiltak samles i den nye loven, uavhengig av om det er snakk om FN-sanksjoner eller restriktive tiltak fra EU. Loven styrker også rettsikkerheten gjennom innføring av en forvaltningsrettslig klageadgang for de listeførte og gir en mulighet til å få oppnevnt en særskilt advokat dersom vedkommende går til søksmål mot staten for å få prøvd gyldigheten av listeføringen. I tillegg utvides anvendelsesområdet for sanksjonslovgivningen til å inkludere Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse for de norske bilandene.

Visse typer tiltak som er omfattet av FN-sanksjoner og/eller EU-tiltak gjennomføres med hjemmel i annen norsk lovgivning. Dette gjelder bl.a. reiserestriksjoner som er gjennomført i utlendingsregelverket, og våpenembargoer som dels er gjennomført med hjemmel i eksportkontrollovgivningen. Når det gjelder gjennomføringen av våpenembargo vil varene, teknologien og tjenestene som omfattes av handelsforbudet i de fleste tilfeller stå på eksportkontrollforskriftens kontrollister og være lisenspliktige. Det er derfor bare i enkelte av sanksjons- og tiltaksforskriftene at det er inntatt uttrykkelige bestemmelser om våpenembargo. I forbindelse med søknader om eksport av varer, tjenester eller teknologi på varelistene til land underlagt våpenembargo vil det bli gitt avslag på søknaden, med mindre det er aktuelt å gjøre enkelte unntak på humanitært grunnlag, for eksempel for eksport av militært beskyttelsesutstyr til bruk av humanitære aktører. Videre følger det av eksportkontrollforskriften § 7 bokstav b, jf. § 3, at det er lisensplikt for enhver vare, teknologi eller tjeneste til militær bruk til områder som er underlagt våpenembargo vedtatt av FNs sikkerhetsråd, eller som del av andre tiltaksregimer Norge har sluttet seg til. Det vil ikke bli gitt lisens dersom det foreligger våpenembargo og det er en uakseptabel risiko for at varen, teknologien eller tjenesten er til militær bruk.

7.1 Særlig om Russland

Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet trådte i kraft 15. august 2014. Som følge av Russlands fullskalainvasjon av Ukraina 24. februar 2022 har EU innført en rekke nye og omfattende restriktive tiltak mot Russland. Samtlige av de restriktive tiltakene er gjennomført i norsk rett, med unntak av forbudet mot kringkasting av innhold fra visse medier, og enkelte tilpasninger ved gjennomføring av havneforbudet. Norge står sammen med EU og andre land for å sikre at sanksjonene treffer sterkt og effektivt, men også for å bidra til størst mulig forutberegnelighet for næringslivet.

Et meget stort antall personer samt enheter er nå listeført under Russland-forskriften. Også flere finansinstitusjoner er listeført.

Når det gjelder de øvrige finansielle tiltakene, er det blant annet forbud mot handel med eller investering i finansielle instrumenter utstedt av Russland og Russlands regjering eller den russiske sentralbanken, forbud mot transaksjoner med visse statseide selskaper, samt forbud mot salg av visse omsettelige verdipapirer. En rekke russiske banker er utestengt fra SWIFT. Det er også forbud mot å motta innskudd av en viss størrelse fra russiske statsborgere. Det samme gjelder å investere, delta eller på annen måte medvirke i prosjekter som samfinansieres av det russiske fondet for direkteinvestering. Salg, eksport mv. av pengesedler i norske kroner eller en EU-medlemsstats offisielle valuta til Russland er også forbudt.

På eksportkontrollområdet videreføres forbudet mot eksport av forsvarsrelaterte varer oppført i Liste I til eksportkontrollforskriften. Forbud mot eksport av flerbruksvarer og teknologi oppført i Liste II til eksportkontrollforskriften står ved lag.

Når det gjelder unntaket for havneforbudet er det mulig å lande fisk, samt eksempelvis foreta mannskapsbytte og proviantering. Andre tjenester som faglig bistand i form av verftstjenester er i utgangspunktet forbudt. Utenriksdepartementet oppfordrer norske virksomheter om å ta kontakt for veiledning og eventuelt søke om dispensasjon.

Videre inneholder de sektorielle tiltakene bl.a. forbud mot:

• Handel og investeringer til og fra de ikke-regjeringskontrollerte delene av Luhansk, Donetsk, Kherson og Zaporizjzja

• Eksport av varer som kan bidra til å styrke Russlands militære og teknologiske kapasiteter

• Eksport av varer, teknologi og tjenester for bruk i oljeraffinering

• Eksport av varer og teknologi til bruk i luftfarts- og romindustrien, samt forbud mot vedlikehold og relaterte tjenester

• Eksport av varer og teknologi beregnet på maritim navigasjon

• Eksport mv. av visse produkter til bruk i oljeindustrien der det tidligere var krav om forhåndstillatelse

• Finansiering, nye eller utvidede eierinteresser i, og nye eller utvidede fellesforetak med russisk energisektor

• Import, kjøp, transport mv. av visse jern- og stålprodukter med opprinnelse i Russland eller eksportert fra Russland

• Det er innført importrestriksjoner på kull og annen fast fossilt brensel fra Russland, og importrestriksjoner på varer som er viktige inntektskilder for Russland

• Eksport mv. av luksusvarer

• Kjøp, import mv. av råolje eller petroleumsprodukter

• Å yte faglig bistand mv. som gjelder transport til tredjeland av råolje eller petroleumsprodukter over et fastsatt pristak

• Kjøp, import mv. av gull

• Å lande på, ta av fra eller fly over Norges territorium

• Havneanløp for russiske fartøy, med enkelte unntak for fiskefartøy

• Å yte visse tjenester, bl.a. innenfor revisjon og regnskapsføring

• Russiske veitransportforetak sin transport av varer på vei innenfor norsk territorium

Alle norske virksomheter har en selvstendig plikt til å følge regelverket. Oversikt over de til enhver tid gjeldende restriktive tiltak er tilgjengelig på www.lovdata.no.

7.2 Norge som partnerland i EU

I forbindelse med lanseringen av EUs tiende pakke av restriktive tiltak mot Russland ble Norge gitt status som partnerland hva angår eksportkontroll av flerbruksvarer og teknologi. De øvrige landene med tilsvarende partnerlandstatus er USA, Japan, Storbritannia, Sør-Korea, Australia, New Zealand og Canada. Dette styrker det allerede tette samarbeidet mellom Norge og EU om eksportkontroll og restriktive tiltak. Partnerlandstatusen er en anerkjennelse av Norges effektive implementering av EUs restriktive tiltak mot Russland. Partnerlandstatusen innebærer blant annet informasjonsdeling for å hindre omgåelser av sanksjonene og styrker dialogen for å sikre lik etterlevelse av regelverket.