2 Det nordiske samarbeidet 2018–2019

I fjorårets melding til Stortinget spesifiserte regjeringen konkrete målsettinger for samarbeidet frem mot 2020. I dette kapittelet oppsummeres siste års utvikling innen hver av de strategiske prioriteringene et grønt Norden, et konkurransedyktig Norden og et inkluderende Norden.

2.1 Et grønt Norden

De nordiske landene har et internasjonalt omdømme som miljøvennlige og bærekraftige samfunn. Samtidig må klimautslippene i Norden reduseres kraftig i årene fremover. I tillegg må produksjon og forbruk endres for å bli mer bærekraftig.

Et grønt Norden handler om hvordan vi kan sikre bærekraftige og karbonnøytrale nordiske samfunn i fremtiden.

Parisavtalen fra 2015 setter ambisiøse mål som Norge og Norden skal gjennomføre innenfor en felles europeisk ramme. På klimakonferansen i Katowice i desember 2018 fikk vi et felles regelverk for oppfølging av avtalens mål.

Nordiske lavutslippssamfunn

De nordiske statsministrene og miljøministrene møttes i januar 2019 til et klimatoppmøte i Helsingfors. Sammen ble de enige om å styrke Nordens ambisjoner på klimaområdet. De vedtok en erklæring om at de vil arbeide for karbonnøytralitet i hvert av de nordiske landene. Mot 2030 og 2050 er målet at Norden skal vise vei gjennom et effektivt regionalt klima- og miljøsamarbeid. En arbeidsplan for det nordiske samarbeidet om lavutslippssamfunn er under utarbeidelse.

Det skal etableres et nordisk forum for giftfri og sirkulær økonomi for å fremme grønn omstilling. I tillegg arbeider de nordiske regjeringene med å organisere et nordisk ministermøte om utvikling av grønne finansmarkeder.

Nordisk ministerråd har utarbeidet et nytt nordisk samarbeidsprogram for miljø og klima for perioden 2019–2024. Programmet legger blant annet opp til et tettere nordisk samarbeid i internasjonale forhandlinger og å styrke gjennomføringen av de globale bærekraftsmålene i Agenda 2030. Bærekraftig forbruk og produksjon er et av områdene der Norden har størst utfordringer, og er avgjørende for at flere av målsettingene i agendaen skal oppfylles.

Energi

Det nordiske energipolitiske samarbeidsprogrammet for 2018–2021 ble utviklet på grunnlag av den såkalte Ollila-rapporten fra 2017. Rapporten vektlegger særlig utviklingen av det nordiske el-markedet, fornybar energi, energieffektivisering og energiforskning. Det siste året er det etablert et godt samarbeid på disse feltene gjennom arbeidsgrupper og forskningssamarbeid under institusjonen Nordisk Energiforskning. Som følge av Ollila-rapporten er det etablert et forum med et bredt utvalg private og offentlige aktører med interesse for utviklingen av det nordiske el-markedet.

Det nordiske energisamarbeidet innen fornybar energi og energieffektivisering dreier seg i hovedsak om informasjonsutveksling, identifisering av felles posisjoner og gjennomføring av EU/EØS-regelverk. Innen regelverket for energimerking og miljøvennlig utforming er det etablert et nordisk samarbeid mellom tilsynsmyndighetene (Nordsyn-samarbeidet). Den såkalte Clean energy for all Europeans-pakken er et eksempel på regelverk som har blitt behandlet på ulike nivåer i det nordiske energisamarbeidet.

Det nordiske nettverkssamarbeidet om nasjonale energi- og klimaplaner er styrket, og det ble i 2018 etablert en egen nettverksgruppe for karbonfangst og -lagring. Nordisk Energiforskning har engasjert seg i teknologiutvikling i praktisk orienterte forsknings- og utviklingsprosjekter.

Havmiljø og blå bioøkonomi

I det nye nordiske samarbeidsprogrammet for miljø og klima for 2019–2024 prioriteres tiltak for å stanse tilførselen av plast og mikroplast i havet.

Norge har også tatt initiativ til å etablere en nordisk arbeidsgruppe for å utvikle ny kunnskap og gi innspill til de store globale konferansene om hav og klima. Nordiske fageksperter og embetsmenn er invitert til et oppstartsmøte i Oslo i mai 2019. Et av målene for møtet er å bli enige om hvilke av de store internasjonale konferansene de nordiske landene bør utarbeide felles innspill til. Our Ocean-konferansen i Oslo i oktober 2019 vil eksempelvis omhandle hvordan vi innhenter og bruker kunnskap som basis for bærekraftig ressursforvaltning av våre marine ressurser.

Bærekraftig matproduksjon

Bærekraftig matpolitikk og et sunnere kosthold har vært en sentral del av det nordiske samarbeidet siden 1980-tallet, da vi fikk de første fellesnordiske kostholdsanbefalingene. Det er nå satt i gang en revidering av disse anbefalingene, hvor også bærekraft i større grad vil bli vektlagt.

Regjeringen ønsker å ta vare på det unike ved nordisk matproduksjon, som lav medisinbruk og god dyrevelferd. Den vellykkede innføringen av matmerkingssystemet Nøkkelhullet er et eksempel på den nordiske modellen for offentlig-privat samarbeid. Styringsgruppen for prosjektet «Ny Nordisk Mat» har tatt initiativ til flere prosjekter for å sette nordisk matkultur på den internasjonale dagsorden. Et av prosjektene skal eksempelvis fremme nordiske løsninger på matvareproblemer, som FNs bærekraftsmål prioriterer frem mot 2030.

Grønn omstilling og byutvikling

Regjeringen ønsker å skape et bærekraftig velferdssamfunn ved å omstille norsk økonomi og skape vekst, arbeidsplasser og infrastruktur i hele landet.

Nordisk ministerråds samarbeidsprogram for regional utvikling og planlegging for 2017–2020 belyser hvordan regioner kan blir mer omstillingsdyktige og innovative. Et viktig tema handler om å utnytte digitaliseringens muligheter for å utvikle smarte steder, og forebygge motsetninger mellom by og omland. De mest perifere regionene i Norden har generelt de største utfordringene hva angår tilgjengelighet, både geografisk og digitalt.

En nordisk strategi for bærekraftig utvikling, attraktivitet og urbane kvaliteter i små og mellomstore byer vil foreligge innen utgangen av 2019. Strategien bygger på prosjektet «Attraktive nordiske byer», som engasjerer 18 små og mellomstore nordiske byer i et faglig nettverk med konkrete prosjekter for bærekraftig byutvikling. Prosjektet utarbeider også indikatorer og metoder for lokal gjennomføring av FNs bærekraftsmål.

Bærekraftig kunst og kultur

Et bærekraftig Norden er et av fem hovedtemaer i Nordisk ministerråds strategi for kultursamarbeidet for 2013–2020. Kultursamarbeidet bidrar til å fremme bærekraftige samfunn gjennom strategiske satsninger, fond, støtteprogrammer, institutter og nordiske kulturhus. I 2018 ble det utført en forstudie om bærekraftig forbruk og produksjon innenfor kunst og kultur som et innspill til Nordisk ministerråds program Generation 2030.

Samferdsel og infrastruktur

Regjeringen vil fortsette dialogen med de andre nordiske landene for å styrke samarbeidet om de grensekryssende transportkorridorene.

Flere utredninger er gjennomført på tvers av landegrensene og transportetatene. Bane NOR har, i samarbeid med Trafikverket i Sverige, utredet kapasitetsøkende tiltak på både på Ofotbanen og Oslo–Göteborg. I 2017 utarbeidet Trafikverket en utredning om utviklingen av strekningen Oslo-Stockholm. Jernbanedirektoratet arbeider for tiden med en konseptvalgutredning av Kongsvingerbanen som omhandler behovet for grensekryssende transport på strekningen. Videre starter direktoratet i år en konsekvensutredning av dobbeltspor på Ofotbanen.

E8 fra Skibotn til Kilpisjärvi er en av fem nordiske veistrekninger som er valgt ut som piloter for å utvikle og teste intelligente transportløsninger, såkalte ITS-tjenester. ITS-tjenester går ut på at kjøretøy utveksler informasjon både med hverandre og med utstyr langs veien, som for eksempel trafikklys. Det norske pilotprosjektet fra Skibotn til Kilpisjärvi har fått navnet Borealis og ble åpnet for utprøving i mai 2018. Finland har et tilsvarende prosjekt for den videre strekningen fra Kilpisjärvi til Kolari med navnet Aurora. Videre deltar Danmark, Sverige, Finland og Norge i «NordicWay2»-prosjektet frem til 2022. Prosjektet skal teste en første generasjons samvirkende ITS-tjeneste i byer og på landeveier i de fire landene.

2.2 Et konkurransedyktig Norden

Norden er preget av høy konkurransekraft og stor innovasjons- og omstillingsevne. Digitalisering, globalisering og teknologiutvikling setter samtidig Nordens konkurranseevne overfor betydelige utfordringer i årene fremover.

Et konkurransedyktig Norden handler om hvordan vi kan sikre nordisk velferd og nordiske arbeidsplasser.

Målet er å skape et sterkt, mangfoldig og konkurransedyktig nordisk næringsliv og opprettholde et godt velferdsnivå i fremtiden.

Digitalt samarbeid

Norge leder et prosjekt for å utvikle løsninger for felles elektronisk identifikasjon i Norden og Baltikum. Det nordisk-baltiske samarbeidet om e-ID har fått navnet NOBID og ledes av Direktoratet for offentlig forvaltning og IKT. Hovedmålet er å koble de ulike lands e-ID-systemer sammen, slik at for eksempel en estisk borger kan logge seg på norske offentlige tjenester med sin nasjonale e-ID. En tidsplan for når nordiske og baltiske borgere skal kunne benytte seg av denne tjenesten vil komme høsten 2019.

En handlingsplan for introduksjon av 5G-nett i Norden og Baltikum ble også vedtatt i 2018. De nordiske statsministrene satte i mai 2018 et mål om å gjøre Norden verdensledende på bruk av 5G-teknologi. Latvia planlegger høsten 2019 den andre i en rekke nordisk-baltiske 5G-konferanser.

Innovasjon, kunnskap og næringsliv

Nordic Innovation har fått oppdraget med å iverksette det nordiske samarbeidsprogrammet for nærings- og innovasjonssektoren for 2018–2021. Digitalisering, globalisering og bedriftenes omstillingsevne står sentralt i programmet. Et mål er å støtte nordiske bedrifters internasjonale etableringer og samarbeid, slik at de får bedre tilgang til nye attraktive markeder. For å oppnå dette er det blant annet etablert innovasjonshus i Silicon Valley, New York, Hong Kong og Singapore som hjelper bedriftene med å etablere seg internasjonalt. I tillegg fremhever programmet at tilgangen på risikokapital for bedrifter i oppstartsfasen bør styrkes og at antallet grenseoverskridende investeringer i Norden bør økes.

De nordiske næringsministrene ga i 2018 midler til prosjektet «Nordic Smart Government 3.0», som har som mål å gjøre det lettere for nordiske små og mellomstore bedrifter å utveksle økonomiske data. Dette har stor potensiell økonomisk verdi for bedriftene. Midlene gis via Nordic Innovation. Brønnøysundregistrene deltar fra norsk side.

En nordisk plan for reiselivssamarbeid skal legges frem for de nordiske næringsministrene på deres ministermøte i juni 2019. Bærekraft, innovasjon, digitalisering og samarbeid om statistikk er hovedelementer i planen.

Kreutzer-rapporten om kapitaltilgang for tidligfasebedrifter ble overlevert de nordiske samarbeidsministrene under Nordisk råds sesjon i 2018. En arbeidsgruppe med nasjonale eksperter vil legge frem forslag til oppfølging av rapporten på ministermøtene for næring og finans i henholdsvis mai og juni 2019.

Mattrygghet og helse

Prosjektet «Nordisk samarbeid for bedre helse 2017–2019» er en hovedprioritering fra norsk side. Nordisk ministerråd har bevilget 8,2 millioner danske kroner til tre delprosjekter som skal identifisere mulige forenklinger når det gjelder etikkgodkjenning, IKT-løsninger for utveksling av helsedata og kliniske studier for persontilpasset medisin. Det er også tildelt 38 millioner norske kroner til kliniske studier på barnekreft innenfor rammene av forskningsnettverket Nordic Trial Alliance. Disse midlene kommer fra Nordisk ministerråd, NordForsk, Kreftforeningen og Norges forskningsråd.

Fiskeri

Fiskerikriminalitet er et globalt problem som omfatter et bredt spekter av økonomisk motiverte forbrytelser i den internasjonale fiskerinæringen, slik som korrupsjon, dokumentforfalskning, hvitvasking, skatteunndragelse, narkotikasmugling og arbeidsmiljøkriminalitet. En internasjonal erklæring fra 2018, som bygger på den nordiske ministererklæringen om fiskerikriminalitet fra 2017, får stadig større global tilslutning.

Det er også etablert et fagnettverk for utveksling av erfaringer knyttet til tiltak mot tapte fiskeredskaper og spøkelsesfiske, som er en stor miljøutfordring for nordisk fiskerinæring. De nordiske landene diskuterer også håndtering av såkalte invaderende arter som for eksempel stillehavsøsters.

Norge deltar i et større nordisk forskningsprogram administrert av NordForsk som skal bidra til kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning av havbruksnæringen i Norden. Viktige temaområder her vil blant annet være offshore havbruk og landbasert oppdrettsvirksomhet. Programmet søker å få til et mer effektivt nordisk marked for omsetning av marine biprodukter (hoder, slo og avskjær) gjennom etablering av et felles auksjonssystem.

Utdanning og forskning

Samarbeidsprogrammet for utdannings- og forskningssektoren inneholder en visjon for det nordiske samarbeidet innen utdanning, forskning og språk. Det skal etter planen vedtas av Ministerrådet våren 2019 og legges frem for Nordisk råd høsten 2019. Samarbeidsprogrammet legger vekt på tidlig innsats for språk og integrering i barnehage og grunnskole. I tillegg skal programmet bidra til gode overganger mellom utdanning og arbeidsliv, gjensidig anerkjennelse av utdanning og yrkeskvalifikasjoner, digitalisering og en tydeligere kobling til FNs Agenda 2030. I mars 2019 var Norge vertskap for den internasjonale konferansen The Nordic Way om den nordiske barnehagemodellen.

Ministerrådet for utdanning og forskning vedtok i 2018 grunnleggende prinsipper for det forskningspolitiske samarbeidet og utviklingen av NordForsk. NordForsks nye strategi for 2019–2022 har tydeligere fokus på nordisk merverdi og økt fleksibilitet i finansieringsvirksomheten.

Mobilitet og forebygging av grensehindre

De nordiske samarbeidsministrene vedtok i februar 2019 en handlingsplan for mobilitet for perioden 2019–2021. Den omfatter dels konkrete mobilitetsfremmende tiltak som kan bidra til at nordiske borgere tar opphold i et annet nordisk land for å studere eller arbeide, og dels tiltak som ytterligere skal forbedre rammebetingelsene for fri bevegelighet i Norden, både for borgere og næringsliv. Planen omfatter også tiltak rettet mot bedre språkforståelse og styrket opplevelse av felles nordisk identitet og kultur, samt tiltak for å styrke informasjonsarbeidet om nordisk mobilitet.

En viktig del av tiltakene for å forbedre rammebetingelsene for mobilitet er arbeidet som gjøres av det nordiske Grensehinderrådet. I 2018 bidro Grensehinderrådet til at 14 prioriterte grensehindre ble løst.

Internasjonalisering av nordisk kultur og næringsliv

Norges kulturelle og kreative næringer blir en stadig større del av den norske økonomien. I Norden er Sverige og Finland i dag blant verdens største eksportører av henholdsvis musikk og film. Kreative næringer bidrar til verdiskaping, sysselsetting og ofte også til nyskaping i andre næringer.

Det er stor interesse for nordisk kunst og kultur i utlandet. Internasjonal profilering av kunst og kultur fra Norden fremmer også viktige nordiske verdier som likestilling, demokrati og bærekraft. Slik profilering har også et næringsaspekt, og bidrar til økt inntjening for kunstnere og kulturaktører fra Norden.

De nordiske kulturministrene har i 2018 arbeidet med en ny fellesnordisk kultursatsing i utlandet. Satsingen bygger på erfaringene med «Nordic Cool» i Washington DC i 2013 og «Nordic Matters» på Southbank Centre i London i 2017. Høsten 2018 ba de nordiske kulturministrene om forslag til neste fellessatsing fra nordiske utenriksstasjoner og deres samarbeidspartnere i utlandet. De vil på basis av forslagene ta en avgjørelse i løpet av våren 2019. Prosjektet skal gjennomføres innen 2021.

2.3 Et inkluderende Norden

Tillit og samhold er blant de særtrekk som oftest fremheves når de nordiske samfunnene beskrives. Den nordiske tilliten bidrar til å gjøre våre samfunn nære, åpne og effektive. Dette innebærer for eksempel at folk er villige til å betale skatt, i trygg forvissning om at statlige og kommunale myndigheter utfører sine oppgaver til det beste for samfunnet. I enkelte andre land ser vi tendenser til at tilliten synker, ikke bare til demokratiske institusjoner og politikere, men også mellom grupper av mennesker. Dette er bekymringsfulle utviklingstrekk som alle de nordiske landene er opptatt av å motarbeide.

Et inkluderende Norden handler om hvordan vi kan bevare den nordiske tilliten og det nordiske samholdet.

Språk blir ofte fremhevet som nøkkelen til nordisk samhørighet og til mobilitet. Et nordisk språkfellesskap fremmer mobilitet og legger et viktig grunnlag for vårt utdanningsfelleskap og felles arbeidsmarked.

Felles kultur- og språkforståelse

Norge har i perioden 2017–2019 tatt initiativ til og ledet prosjektet «Inkluderende kulturliv i Norden», som belyser hvordan vi kan legge til rette for inkludering i offentlig virksomhet og i lokalsamfunnene.

Språkforståelse er en av Norges hovedprioriteringer i det nordiske kultursamarbeidet. I 2018 har det vært særlig fokus på minoritetsspråk.

Nordisk språkdeklarasjon fra 2006 danner en ramme for språksamarbeidet. Et arbeid med å revidere denne er igangsatt, og vil følge tre spor:

• Et politisk spor, der formålet er å identifisere det nordiske interessefellesskapet på språkområdet.

• Et ekspertspor, som omfatter en faglig kartlegging av blant annet hvordan teknologisk utvikling, digitalisering og økt innflytelse fra engelsk i samfunnet påvirker språkene i Norden.

• Et ungdomsspor, der de unges forhold til språk samt deres språkbruk i lys av aktuelle samfunnsendringer og nye medier, vil bli trukket inn. Siktemålet er et ministerrådsforslag til Nordisk råds sesjon i 2020.

Arbeidsliv

Felles bekjempelse av arbeidslivskriminalitet er avgjørende for å kunne opprettholde og videreføre våre nordiske velferdsordninger.

Ministerrådet for arbeidsliv signerte i april 2018 en ministererklæring om rettferdige konkurranseforhold og arbeidsvilkår, som ble sendt til Europakommisjonen. Der presenterte de nordiske landene sitt syn på bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, og hvordan man bedre kan samhandle om denne utfordringen på nordisk og på europeisk nivå. Ministererklæringen legger særlig vekt på partenes rolle i den nordiske arbeidslivsmodellen.

Nordisk ministerråds arbeidslivspolitiske samarbeidsprogram for perioden 2018–2021 fokuserer på hvordan teknologiske fremskritt vil påvirke arbeidslivet i Norden. Prosjektet «The Future of Work – Opportunities and Challenges for the Nordic Model» ledes av FAFO, og vil pågå i perioden 2017–2020. Det vil bli fremlagt flere delrapporter fra prosjektet som vil belyse ulike aspekter ved et arbeidsmarked i endring i form av teknologisk utvikling, økt mobilitet og nye arbeidsformer.

Velferd og inkludering

Nordisk samarbeidsprogram om integrering av flyktninger og innvandrere er forlenget for perioden 2019–2021. Sentrale innsatsområder er arbeidsinkludering, nyankomne barn og unges opplærings- og familiesituasjon, situasjonen for enslige mindreårige, frivillighetens og sivilsamfunnets rolle i integreringen, utsatte og segregerte boligområder, samt sosial kontroll.

Nordisk ministerråd la i 2018 frem en handlingsplan for nordisk samarbeid om hindringer for personer med funksjonsnedsettelser for 2018–2022. Menneskerettigheter, bærekraftig utvikling og fri bevegelighet er sentrale temaer i handlingsplanen. Gode utdanningsmuligheter og et inkluderende arbeidsliv har betydning for de nordiske landenes sosiale og økonomiske bærekraft.

En strategisk evaluering av sosialområdet ble fremlagt i 2018. Rapporten foreslår flere tiltak for å videreutvikle og styrke det nordiske samarbeidet på sosialområdet med fokus på barn og unge, utsatte voksne, eldre og personer med nedsatt funksjonsevne. Rapporten ble behandlet av Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk våren 2019.

Likestilling

Norden skal fortsette arbeidet for å være verdens mest likestilte region. Arbeidet skal komme alle innbyggere til gode, samtidig som det bidrar til å oppnå FNs globale bærekraftsmål.

Nordisk samarbeidsprogram for likestilling 2019–2022 trådte i kraft 1. januar 2019. Det overordnede målet er at likestillingssamarbeidet i Norden skal bli mer effektivt og fokusert gjennom fire overgripende og prioriterte områder:

• Fremtidens arbeidsliv og produktivitet

• Velferd, helse og livskvalitet

• Makt og innflytelse

• Menn og maskuliniteter

Samarbeid om samepolitikken

Forhandlingene mellom Finland, Sverige og Norge om en nordisk samekonvensjon ble sluttført i november 2016. Konvensjonsteksten er nå til behandling hos landenes regjeringer og sameting. Nordisk embetsgruppe for samiske spørsmål nedsatte høsten 2018 en arbeidsgruppe som skal utarbeide forslag til organisasjonsform, herunder eierskap og tilknytningsform for Sámi Giellagáldu. Arbeidsgruppen leverer det endelige forslaget til organisasjonsform 1. mai 2019.