3 Et trygt Norden

Nordens utenriks- og sikkerhetspolitiske omgivelser er i endring. Situasjonen i våre nærområder og i Europas randsoner er blitt mer uforutsigbar. Globale forhold endres raskere og påvirker Norden mer direkte enn tidligere. Internasjonal terrorisme, organisert kriminalitet og cybertrusler utfordrer vår sikkerhet på nye måter. Ikke minst møter de nordiske landene stadig større utfordringer knyttet til påvirkning fra utenlandske aktører gjennom digitale virkemidler, desinformasjon og ulike former for strategisk kommunikasjon. Investeringer i kritisk infrastruktur er også et tema som vil kreve større oppmerksomhet fremover.

Også innenfor sektorer som helse, samferdsel, IKT og politi er utfordringene i økende grad grenseoverskridende. Summen av disse utfordringene har økt behovet for nordisk samarbeid, herunder informasjonsutveksling om utenrikspolitikk, sikkerhetspolitikk og samfunnssikkerhet i vid forstand.

Et trygt Norden handler om å bevare sikkerheten for nordiske borgere.

Nordisk utenrikspolitisk samarbeid

Det utenrikspolitiske samarbeidet i Norden (N5) og det nordisk-baltiske samarbeidet (NB8) foregår utenfor Nordisk ministerråd og blir i hovedsak drevet i direkte kontakt mellom de respektive utenriksdepartementene. Den politiske dialogen er kjernen i samarbeidet og har sin styrke i høy grad av tillit og sammenfall av interesser og verdier. Dialogen foregår på statsminister-, utenriksminister- og forsvarsministernivå. De nordiske og baltiske landene har også betydelig felles dialog med USA, Tyskland, Storbritannia og Visegrad-landene (Ungarn, Polen, Tsjekkia og Slovakia).

Multilaterale strukturer er under press. Regjeringen ønsker derfor å styrke den nordiske dialogen om demokrati og rettsstat med sikte på tydeligere felles posisjoner. De nordiske landene har felles interesse av å slå ring om den internasjonale rettsorden, menneskerettigheter og grunnleggende demokratiske prinsipper. I enkelte europeiske land ser man også tendenser til økt nasjonalisme, populisme og svekkelse av rettsstaten.

I N5-kretsen spenner samarbeidet fra daglig ambassadesamarbeid, visum- og konsulærtjenester, til strategisk dialog om klima, multilateralisme, Russland, transatlantiske forbindelser og utviklingen i Europa. Ulik tilknytning til EU og NATO skaper enkelte begrensninger, men bidrar også til at de nordiske landene kan utfylle og støtte hverandre i ulike fora.

Forsvarssamarbeid

Det nordiske forsvarssamarbeidet er i god utvikling, både bilateralt og gjennom det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO. Den nye sikkerhetspolitiske situasjonen har styrket forsvarssamarbeidet i Norden og i Europa. En sikkerhetspolitisk krise i vårt nærområde vil påvirke, og trolig involvere, hele Norden. De nordiske landene har i stor grad sammenfallende syn på den forsvars- og sikkerhetspolitiske utviklingen, herunder trusselbildet. Det nordiske samarbeidet er også med på å øke vår mulighet til å formidle norske perspektiver inn i det sikkerhets- og forsvarspolitiske samarbeidet i EU. Dermed bidrar det nordiske samarbeidet til et overordnet mål for norsk sikkerhets- og forsvarspolitikk.

NORDEFCO

Det nordiske forsvarssamarbeidet NORDEFCO er et verdifullt forum for forsvars- og sikkerhetspolitisk dialog. Samordning og felles prosjekter i NORDEFCO styrker også vår operative evne. Det norske formannskapet i 2018 ga flere gode resultater. I november 2018 ble ny visjon med tilhørende handlingsplan frem mot 2025 signert. Denne slår blant annet fast at de nordiske landene vil «samarbeide i fred, krise og konflikt». Den tilhørende handlingsplanen gir konkrete mål innen øving og trening, kapabilitetsutvikling og logistikk- og materiellsamarbeid. Sammen med de andre nordiske landene drøftes forsvars- og sikkerhetspolitisk utvikling i NATO og EU, samt forholdet til Russland. Norge har lagt stor vekt på å styrke den sikkerhetspolitiske dialogen under sitt formannskap. Det er også gjennomført prosjekter for å utvikle kunnskap og samarbeid innen rombaserte, autonome og ubemannede systemer. Dette er viktige områder for videreutvikling av de nordiske landenes forsvar.

Gjennom NORDEFCO er det også etablert en rekke avtaler som forenkler det praktiske samarbeidet mellom landene. Siden 2017 har ubevæpnede fly kunnet lande i et annet nordisk land ved dårlig vær. Dette gir en operativ gevinst gjennom økt flytid. Mot slutten av 2018 signerte de nordiske luftforsvarssjefene også en avtale som legger til rette for utveksling av radardata i fredstid.

Felles militærøvelser

En forutsetning for militært samvirke er regelmessig øving og samtrening. Det nordiske forsvarssamarbeidet har de siste årene gjort store fremskritt på dette området. På NATO-øvelsen Trident Juncture 18 deltok over 13 000 soldater fra de nordiske landene. Flyplasser, luftrom og baser over hele Norden ble benyttet. Annethvert år bidrar de nordiske landene sammen med utvalgte allierte til øvelsen Cold Response i Norge. I 2017 deltok Norge og andre nordisk-baltiske stater samt USA og Frankrike i øvelsen Aurora 17 i Sverige. Dette var den største øvelsen på svensk jord siden tidlig på 1990-tallet. I mars 2019 deltok Norge med 4500 soldater fra Brigade Nord i firenasjonersøvelsen Northern Wind 19 i Sverige. Det norske, finske og svenske luftforsvaret øver nesten ukentlig sammen i såkalt Cross Border Training (CBT), som styres av flystasjonene i Bodø, Kallax og Rovaniemi. CBT innebærer at treningsområdet blir større, dermed kan flere fly øve samtidig, noe som gir pilotene verdifull erfaring. Treningen har blitt videreutviklet til storøvelsen Arctic Challenge Exercise (ACE), som annethvert år også har alliert deltakelse. I 2017 deltok 11 land med over 100 luftfartøyer. Neste ACE skal avholdes i mai 2019.

Internasjonale operasjoner og innsats

De nordiske landene har gode erfaringer med å samarbeide i internasjonale operasjoner. Samarbeidet omfatter kapasitetsbygging, forflytting av styrker og logistikk. I Mali støtter Norge, sammen med blant annet Danmark og Sverige, FN-operasjonen MINUSMA med lufttransport gjennom en norskledet rotasjonsordning. Ordningen gir FN forutsigbarhet for en ressurs som er svært viktig i et land med store avstander, lite utviklet infrastruktur og stadige angrep mot landbasert transport. Norge tilrettelegger for forlengelse av rotasjonsordningen ut 2022.

Innenfor Nordic-Baltic Assistance Program (NBAP) har de nordisk-baltiske landene støttet Georgia ved å tilby såkalt nøkkelferdig kapasitetsbygging. Dette innebærer en effektivisering av Georgias væpnede styrker samt støtte når det gjelder demokratisk kontroll. De nordiske landene har siden 2010 sendt rådgivere til Eastern African Standby Force i Kenya. Dette bidraget vil bli avviklet i løpet av 2020.

Haga-samarbeidet om samfunnssikkerhet

Nye sikkerhets- og geopolitiske utfordringer i regionen skaper økt politisk interesse for nordisk samarbeid innen samfunnssikkerhet og beredskap. «Haga I-erklæringen» fra 2009 slo fast at de nordiske landene i fellesskap skulle undersøke og konkretisere samarbeidet innen redningstjeneste, øvelse, utdanning, beredskap mot masseødeleggelsesmidler, kommunikasjon med befolkningen i kriser, bruk av frivillige samt forskning og utvikling. Dette har gitt økt oppmerksomhet om den samlede nordiske evnen til å motstå og håndtere ulykker og kriser. I 2013 ble det etablert en ny plattform for det nordiske samarbeidet innen samfunnssikkerhet («Haga II-erklæringen»). Målet er å skape et robust Norden, blant annet gjennom samarbeid om å forebygge, håndtere og følge opp alvorlige hendelser.

I konklusjonene fra ministermøtet i Helsingfors i 2016 ble god kriseberedskap, blant annet hva gjelder terrorisme, hybride trusler, digitale trusler og angrep mot helse og kritisk infrastruktur fremhevet. Rapporten fra det svenske formannskapet i 2018 anbefaler å videreutvikle og styrke informasjonsutvekslingen mellom de nordiske landene, og å fortsette samarbeidet om risikoanalyser og vertslandsstøtte.

Gjennom Haga-samarbeidet arbeides det for at de nordiske landene i størst mulig grad koordinerer sin posisjoner i internasjonale fora, herunder EU, NATO og FN. I denne forbindelse er det etablert et såkalt Nordic Cooperation Forum (NCF), ledet av den nordiske embetsmannsgruppen, der representanter fra EU-delegasjonene, NATO-delegasjonene og Europakommisjonen møtes hvert halvår for å drøfte aktuelle saker.

Norge har formannskapet for Haga-samarbeidet i 2019.

Nordisk redningssamarbeid

NORDRED er et nordisk redningssamarbeid for å utvikle operativt samvirke i akutte redningssituasjoner. NORDRED-avtalen av 1989 utgjør grunnlaget for samarbeidet. I tillegg kommer andre nordiske multi- eller bilaterale avtaler på området. I avtalen forplikter de nordiske landene seg til å bistå hverandre med å forebygge eller begrense skade på personer, eiendom eller miljø i forbindelse med krisesituasjoner, ulykker eller overhengende fare for ulykke i fredstid.

Forebygging av ekstremisme

Sommeren 2015 ble Nordic Network on Prevention of Extremism etablert. Målet er å styrke samarbeidet i Norden for mer effektivt å kunne fremme regionens synspunkter overfor EUs institusjoner og store medlemsland. Norge er vertsland for nettverket i 2019. Det er ønskelig at man styrker dette samarbeidet ytterligere fordi de nordiske landene har sammenfallende ekstremistgrupper og trusselsituasjon, og fordi nettverket bidrar til å ivareta Norges interesser i EU.

Grenseoverskridende kommunikasjon

Norge, Sverige og Finland er de første landene i verden som har bygget bro mellom sine nasjonale nødnett. Nødnett ble sammenkoplet med svenske Rakel i 2017 og med finske Virve i 2018. Nødetatene har deltatt i forberedelsene, og det er tilrettelagt for at nordiske nød- og beredskapsaktører kan samvirke i felles talegrupper på tvers av landene og ved innsats i nabolandene. De store skogbrannene i Sverige sommeren 2018 viste hvor viktig det er å kunne kommunisere i felles redningsinnsatser. Norske brannressurser og Røde Kors’ innsats under skogbrannene ga verdifull erfaring om hvordan grenseoverskridende kommunikasjon fungerer i praksis, og hvilke utfordringer man møter.

IKT-sikkerhet

IKT-sikkerhet er en prioritert sak for regjeringen. For å oppnå best mulig beskyttelse, håndteringsevne og kriminalitetsbekjempelse er det viktig med målrettet nordisk deltakelse på internasjonale arenaer. Nordiske myndigheter arbeider for et styrket internasjonalt samarbeid om IKT-sikkerhet, felles retningslinjer for statlig atferd i det digitale rom og samarbeid om bekjempelse av datakriminalitet.

Det gjennomføres årlige møter mellom de nordiske og baltiske landene og USA for å diskutere status og tiltak for utvalgte temaer. Dialogmøtene skal blant annet bidra til et tettere nordisk-baltisk samarbeid om internasjonal cyberpolitikk og cybersikkerhet.

Justis- og politisamarbeid

Det er et nært samarbeid mellom de nordiske landene om justis- og politispørsmål. Særlig har felles utfordringer i bekjempelsen av alvorlig kriminalitet og utarbeidelse av nye straffebud vært aktuelle problemstillinger. Gjennom Embetsmannskomitéen for lovsamarbeid utveksles erfaringer og løsninger på problemstillinger som går igjen i de nordiske landene. Embetsmannskomitéen oppnevner også arbeidsgrupper og iverksetter felles nordiske prosjekter innen justis- og politisektoren.

De nordiske justisministrene undertegnet i juni 2018 en intensjonserklæring om styrket nordisk politisamarbeid. Videre diskusjon vil eksempelvis kunne lede til styrket samarbeid innen forebygging av straffbare forhold, ordensforstyrrelser under større arrangement eller i sammenheng med patruljering i grenseområdene. I tillegg er det nærliggende å undersøke om man i situasjoner som krever umiddelbar innsats og inngripen bør kunne kalle på nærmeste politiressurs, uavhengig av hvilket land patruljen tilhører. Dette vil også måtte innebære at politipersonell fra andre nordiske land gis adgang til selvstendig inngripen mot, og etterforsking av, lovbrudd, herunder sikring av bevis. I tillegg vil det være et mål at en avtale om styrket politisamarbeid vil gi et generelt bedre polititilbud i grensenære områder.

Justis- og politimyndighetene i Norge og Sverige har også undertegnet en bilateral avtale om gjensidig bistand mellom politiets spesielle innsatsenheter i krisesituasjoner. Avtalen legger til rette for gjensidig bistand mellom de to lands spesielle innsatsenheter i situasjoner der det er en alvorlig og direkte fysisk trussel mot personer, eiendom, infrastruktur eller institusjoner, spesielt ved terrorhendelser, gisseltaking, kapring og lignende grov kriminalitet. Eksisterende avtaler dekker ikke samarbeid ved denne typen hendelser. De spesielle innsatsenhetene er definert til å være politiets nasjonale beredskapsressurser, som normalt vil være beredskapstroppen, helikoptertjenesten, bombetjenesten, krise- og gisselforhandlertjenesten samt taktisk og teknisk spaning. Tilsvarende gjelder for svensk side. Det tas sikte på at avtalen trer i kraft i løpet av annet halvår 2019.

Migrasjon

Utfordringer knyttet til irregulær migrasjon er et tema som diskuteres regelmessig på nordisk nivå. Nordisk samrådsgruppe på høyt nivå for flyktningspørsmål er et viktig informasjonsforum mellom landene. Samrådsgruppen møtes normalt to ganger årlig, der også EU-relaterte problemstillinger diskuteres. For Norges del er forumet viktig, ettersom møtene også gir kunnskap om prosesser i EU som vi ellers ikke har innblikk i.

Ulovlig handel

Med Norge som drivkraft har man de siste årene etablert et styrket nordisk samarbeid om bekjempelse av ulovlig handel med kulturgjenstander. Det er dokumentert at kulturgjenstander som er plyndret fra museer og utgravninger selges på det svarte markedet og finansierer terroristgrupper. De nordiske kulturministrene har engasjert seg i dette og Kulturdepartementet har tatt initiativ til et sektorovergripende samarbeid mellom nordiske politi-, toll- og antikvarmyndigheter, kulturinstitusjoner og forsikringsbransjen.

Nordisk helseberedskap

Det nordiske samarbeidet om helseberedskap har lang tradisjon og er formelt forankret i den nordiske helseberedskapsavtalen fra 2002. Formålet med avtalen er å legge til rette for samarbeid mellom de nordiske landene for å forberede og utvikle helseberedskapen under kriser og katastrofer.

Etter avtalen plikter de nordiske landene så langt som mulig å yte hverandre assistanse i en krise, informere og konsultere hverandre om tiltak som iverksettes, og fremme samarbeid gjennom erfaringsutveksling og ved å fjerne hindringer i nasjonale regler.

Nordisk helseberedskapsgruppe (Svalbardgruppen) er samarbeidsorgan for oppfølging av avtalen.

Alle de nordiske landende har begrenset kapasitet når det gjelder avansert brannskadebehandling. For å sikre effektiv håndtering av masseskadesituasjoner med brannskader har de nordiske landene utviklet en plan for å håndtere slike hendelser. Planen er en operasjonalisering av bestemmelsene i den nordiske helseberedskapsavtalen.

Det arbeides også med å utvikle en beredskapsordning for medisinsk transport av pasienter med alvorlige smittsomme sykdommer, som vil være ferdig i 2020/2021. Det er også samarbeid på områder som strålevern og atomsikkerhet, smittevern og mattrygghet.

Mattrygghet og dyrehelse

Utfordringene med antibiotikaresistens må ses i en global sammenheng, der folkehelse, dyrehelse og miljø blir vurdert samlet. Det er etablert en nordisk strategigruppe, One Health, som har fulgt opp Nordisk ministerråds hvitbok om Nordens samlede kamp mot antimikrobiell resistens. Helsedirektoratet kartla i 2018 forbrukernes oppfatninger om antibiotikaresistens og bruk av antibiotika. Under det svenske formannskapet i 2018 ble det også enighet om å starte et prosjekt for å få oversikt over miljøovervåkningen i de nordiske landene.

På veterinærområdet er det etablert en nordisk-baltisk beredskapsgruppe for veterinærer som gjennomfører øvelse annethvert år. Det er også et godt samarbeid gjennom det nordiske Chief Veterinary Officer-nettverket (CVO), blant annet under NATO-øvelsen Trident Juncture 18.

I tillegg har det over mange år vært et tett nordisk samarbeid innenfor områdene plantehelse, plantevernmidler, gjødsel og økologisk landbruk. Fra norsk side er det en målsetting å sikre midler til Nordisk Genressurssenter (NordGen) for fortsatt ivaretakelse av genmateriale som kan bli viktig for matproduksjon og matsikkerhet i en fremtid med endret klima og endrede vekstvilkår.