5 Sanksjonsregimer og restriktive tiltak

FNs Sikkerhetsråd kan med folkerettslig bindende virkning vedta sanksjoner mot stater, personer eller enheter. I tillegg vedtar også EUs Råd restriktive tiltak overfor ulike stater, personer eller enheter. Norge er folkerettslig forpliktet til å gjennomføre Sikkerhetsrådets bindende vedtak, og etter en konkret vurdering kan Norge slutte opp om EU-tiltakene. Flere av sanksjons- og tiltaksregimene inneholder bestemmelser om våpenembargo.

Utenriksdepartementet er ansvarlig for å gjennomføre sanksjoner og restriktive tiltak.

For at FN-sanksjoner eller EU-tiltak skal være bindende for private rettssubjekter i Norge, må de gjennomføres i norsk rett. Sanksjoner som er vedtatt av FNs Sikkerhetsråd gjennomføres som hovedregel ved forskrifter vedtatt med hjemmel i lov 7. juni 1968 nr. 4 til gjennomføring av bindende vedtak av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd. EUs tiltaksregimer eller andre internasjonale ikke-militære tiltak som Norge har sluttet opp om gjennomføres ved forskrift gitt med hjemmel i lov 27. april 2001 nr. 14 om iverksetjing av internasjonale, ikkje-militære tiltak i form av avbrot eller avgrensing av økonomiske eller anna samkvem med tredjestatar eller rørsler.

Visse typer tiltak som er omfattet av FN-sanksjoner og/eller EU-tiltak gjennomføres med hjemmel i annen norsk lovgivning. Dette gjelder blant annet reiserestriksjoner, som er gjennomført i utlendingsregelverket, og våpenembargoer, som dels er gjennomført med hjemmel i den alminnelige eksportkontrollovgivningen. Det er derfor bare i noen av sanksjons- og tiltaksforskriftene at våpenembargo uttrykkelig er nevnt. I forbindelse med søknader om eksport av enhver vare eller teknologi til land underlagt våpenembargo, gjøres en grundig vurdering av risiko for militær bruk, uavhengig av listene. Dersom det anses å foreligge en slik uakseptabel risiko, vil lisensplikt utløses og lisens vil ikke innvilges.

I Meld. St. 8 (2014–2015) og Meld. St. 8 (2015–2016) ble det gitt grundig informasjon om de enkelte sanksjonsregimer.

Oversikt over de til enhver tid gjeldende sanksjons- og tiltaksregimer er tilgjengelig på www.lovdata.no.

5.1 Særlig om Russland

Forskrift om restriktive tiltak vedrørende handlinger som undergraver eller truer Ukrainas territorielle integritet, suverenitet, uavhengighet og stabilitet ble iverksatt 15. august 2014. Forskriften innebærer bl.a. forbud mot import og eksport av våpen og forsvarsmateriell fra og til Russland, forbud mot eksport av flerbruksvarer og -teknologi som kan være beregnet for militær bruk eller til militær mottaker, forbud mot handel mv. med russiske verdipapirer og pengemarkedsinstrumenter, samt begrensninger i eksporten av visse varer og tjenester til russisk oljeindustri. Ved slik eksport kreves forhåndstillatelse fra Utenriksdepartementet. Forskriften er på linje med EUs restriktive tiltak mot Russland.

5.2 Særlig om sanksjoner og tiltak mot Iran

FN-sanksjoner og EUs tiltak mot Iran gjennomføres i forskrift 9. februar 2007 nr. 149 (sist endret 11.10.16). Dette gjelder bl.a. tiltak grunnet menneskerettighetssituasjonen i Iran, eksport av varer og teknologi til atomindustrien og missilindustrien, våpenembargo, samt tilknyttende listeføringer av personer og selskaper. I forbindelse med eksport av nukleære varer og teknologi til Iran må det søkes om forhåndstillatelse til eksport. Enkelte av disse søknadene må godkjennes av FN før tillatelse kan gis. Den norske forskriften tilsvarer EUs regelverk.

USA kunngjorde 8. mai 2018 at de trekker seg fra atomavtalen med Iran. 8. mai 2019 annonserte Iran tiltak som på sikt kan innebære brudd på avtalen, herunder forpliktelsen til å nedskalere programmet for anrikning av uran. Iran har gitt de gjenstående signaturlandene Kina, Frankrike, Russland, Storbritannia og Tyskland en 60 dagers frist til å oppfylle sine lovnader om å beskytte Irans olje- og banksektor fra amerikanske sanksjoner.

Utenriksdepartementet legger stor vekt på å holde næringslivet godt informert om eventuelle endringer i det norske regelverket fremover.

5.3 Sanksjoner mot Nord-Korea

FN-sanksjonene mot Nord-Korea forbyr bl.a. eksport av en rekke sivile varer til landet. Likeledes er det forbudt å kjøpe en rekke varer fra Nord-Korea. Sanksjonene retter seg mot nord-koreanske skip og fly, og det er bl.a. forbudt for finansinstitusjoner å etablere nye «joint ventures» eller å opprettholde eller etablere nye forbindelser med nord-koreanske banker. Det er i tillegg innført frystiltak og reiserestriksjoner mot en rekke personer og enheter som er forbundet med Nord-Koreas nukleære og ballistiske missilprogram.