Meld. St. 26 (2018–2019)

Eksport av forsvarsmateriell fra Norge i 2018, eksportkontroll og internasjonalt ikke-spredningssamarbeid

Til innholdsfortegnelse

2 Åpenhet om eksport av forsvarsmateriell

Dette er 24. gang regjeringen redegjør for sin politikk på eksportkontrollområdet overfor Stortinget, samt om omfanget av den faktiske eksporten av forsvarsmateriell. Norge var blant de første landene som utviste åpenhet på dette området, og ligger stadig i det internasjonale tetsjiktet når det gjelder å gi innsyn, både i regjeringens politikk og om den faktiske eksporten.

Fremstillingen av eksporten og informasjonen om avslag på lisenssøknader i de enkelte årene bidrar til åpenhet om Utenriksdepartementets praktisering av retningslinjene for behandling av søknader om eksport av forsvarsmateriell og tilhørende teknologi, samt for tjenester for militære formål.

Siden den første meldingen ble fremlagt i 1996 har åpenheten utviklet seg betydelig. Meldingens kapittel 9 om omfanget av selve eksporten følger i hovedsak samme format som i meldingene de siste årene. Den faktiske eksporten som har funnet sted fremstilles i 14 tabeller og figurer.

De årlige meldingene behandles i Stortinget. Dette sikrer ytterligere offentlig og parlamentarisk innsyn i praktiseringen av Stortingets vedtak og vurderingskriteriene som fremgår i Utenriksdepartementets retningslinjer. Dersom det i en enkeltsak vurderes å foreligge særskilte omstendigheter, vil regjeringen videreføre praksisen med å konsultere Stortingets organer særskilt.

Som et ytterligere åpenhetstiltak, vil Norges rapportering til ATT (FN-avtalen om handel med våpen og militært materiell) gjøres offentlig. Som i 2018, vil et engelsk sammendrag av stortingsmeldingen publiseres i 2019, og dermed være et konkret bidrag til å fremme større internasjonal åpenhet om våpeneksport.

Ved innvilgelse av lisens for eksport av forsvarsmateriell, stilles alltid vilkår om at eksportørene rapporterer om den faktiske utførselen som har funnet sted basert på de enkelte lisenser. Disse rapportene kvalitetssikres i Utenriksdepartementet og danner grunnlaget for fremstillingen av den faktiske eksporten av forsvarsrelaterte varer og av flerbruksvarer for militær bruk som har funnet sted i de enkelte årene. Kvalitetssikringen av rapportene opp mot de innvilgede lisensene er et omfattende arbeid, og medfører at de faktiske tallene først kan fremstilles etterskuddsvis. Den årlige handelsstatistikken fra Statistisk sentralbyrå (SSB) bygger derimot direkte på eksportørers egne utførselsdeklarasjoner, og anvender varekategorier som ikke er identiske med eksportkontrollens varelister. Det er årsaken til at SSBs og Utenriksdepartementets opplysninger ikke alltid er sammenfallende. I tillegg vil eventuelle feildeklareringer fra eksportørs side medføre feil i SSB-statistikken.

Det er Regjeringens ønske å gi størst mulig åpenhet om eksporten av forsvarsmateriell fra Norge. Samtidig må innsyn skje innenfor rammen av de begrensninger taushetsplikten i eksportkontrolloven setter. Loven pålegger enhver å gi Utenriksdepartementet den bistand som kreves for å kontrollere at bestemmelsene i loven og forskriftene blir fulgt. En slik plikt gjelder alle opplysninger som Utenriksdepartementet anser nødvendige for å kunne behandle lisenssøknader. I en avgjørelse i Høyesterett 13. mai 2019 om rekkevidden av informasjonsplikten, ble det slått fast at en eksportør også har ansvar for å korrigere eventuelle feil eller gi informasjon om eventuelle nye forhold knyttet til en lisenssøknad som er til behandling i Utenriksdepartementet. Den vide retten til innhenting av bedriftssensitiv informasjon har sitt motstykke i strenge taushetsbestemmelser i loven. Etter lovens § 2.4 har enhver taushetsplikt om det de får vite etter loven.

Til dokumentets forside