3 Et grønt Norden

Sammen vil vi fremme en grønn omstilling av samfunnene våre og arbeide for karbonnøytralitet og en bærekraftig sirkulær og biobasert økonomi.

Klima- og miljøutfordringene er blant de viktigste oppgavene vi må løse i vår tid. Høyere temperaturer, mer ekstremvær og et svekket økosystem setter selve livsgrunnlaget vårt på spill og truer fremtidig helse, velferd, trygghet og vekst. De nordiske landene arbeider for å løse de store utfordringene og styrke samarbeidet om klimainnsats og grønn omstilling.

Arbeidet støtter opp om og må ses i lys av prioriteringene i Europas grønne giv («European Green Deal»), som ble lagt frem av Europakommisjonen i desember 2019. Det overordnede målet er å sikre klimanøytralitet i EU innen 2050 og EUs oppnåelse av FNs bærekraftsmål. Med den grønne given har EU satt klima og miljø i sentrum for politikk- og samfunnsutvikling. Arbeidet følges nå opp med strategier og forslag til regelverk på områder som energiomstilling og elektrifisering, transport, industri og sirkulær økonomi, naturmangfold og matproduksjon.

Det ligger samtidig mange muligheter og nye løsninger på veien til et miljøvennlig og bærekraftig lavutslippssamfunn. Ny teknologi og nye produkter skal utvikles, og nye arbeidsplasser skal skapes. Gjennom det nordiske samarbeidet satser vi på å utvikle en mer sirkulær økonomi som stimulerer markeder for klimanøytrale og sirkulære produkter. En grønn gjenoppbygging etter pandemien er viktig for å nå de målene som er satt.

Målet i Paris-avtalen er å holde den globale gjennomsnittstemperaturen under 2 grader, og å arbeide for at temperaturen ikke stiger mer enn 1,5 grader. Norge har meldt inn en forpliktelse under Paris-avtalen om å redusere utslippene av klimagasser i 2030 med minst 50 prosent og opp mot 55 prosent sammenliknet med 1990. EU vedtok i desember 2020 et forsterket mål om minst 55 prosent kutt i klimagassutslipp i 2030, sammenlignet med 19901. Etter at Norge og Island i 2019 inngikk et samarbeid med EU om felles oppfyllelse av klimamålet for 2030, ble alle de nordiske landene del av det samme klimarammeverket og følger de samme reglene. Det nordiske arbeidet på klima- og miljøområdet er tett koblet til EU, og vi er med på å sette dagsorden og påvirke klima- og miljøregelverket i EU i en ambisiøs retning. I klimameldingen (Meld. St. 13 (2020–2021) Klimaplan for 2021–2030), som ble lagt frem i januar 2021, viser regjeringen hvordan Norge skal redusere klimagassutslippene frem til 2030 og oppfylle den felles forpliktelsen som ligger i klimaavtalen med EU. Sentralt er kutt på 45 prosent i de ikke-kvotepliktige utslippene. Det inkluderer sektorer som transport, landbruk, energibruk i bygg og utslipp fra en begrenset del av industrien (stort sett små bedrifter) som ikke er kvotepliktige. Planen inneholder også tiltak og virkemidler for utslippskutt og omstilling i petroleumssektoren, industri og luftfart i kvotepliktig sektor og for økte opptak av CO2 i skog og reduserte utslipp i skog- og arealsektoren. Planen skal legge til rette for en grønn omstilling i alle sektorer der det er nødvendig for å nå et lavutslippssamfunn i 2050.

EUs arbeid for grønn omstilling og meldingen om Europas grønne giv henger godt sammen med de politiske prioriteringene som ligger i Visjon 2030 og i statsministererklæringen om «Nordic Carbon Neutrality», som ble vedtatt januar 2019. De nordiske statsministrene forplikter seg der til å arbeide for klimanøytralitet i hvert av de nordiske landene. Sammen gir EUs grønne giv og Visjon 2030 en klar kurs for Norden og Europa.

Handlingsplanen omfatter tverrsektorielle prosjekter og satsinger på lavutslippsløsninger innenfor transportsektoren, overgang til en sirkulær økonomi og sikring av biologisk mangfold. Disse prosjektene er omtalt under hvert av målene nedenfor. De skal gi nordisk merverdi og bidra til å løse de store utfordringene som ligger foran oss. Omstilling til et lavutslippssamfunn vil medføre kostnader for samfunnet. Det er avgjørende at utslippsreduksjoner og tilpasninger gjennomføres på en måte som minimerer kostnadene.

3.1 Forskning og utvikling av grønne løsninger

Mål 1: Styrke forskning og utvikling og stimulering av løsninger som støtter karbonnøytralitet og klimatilpasning, blant annet på transport-, bygg-, skog-, mat- og energiområdet.

Forskning og innovasjon er grunnleggende for at målene om grønn vekst, karbonnøytralitet og klimatilpasning kan nås. Forskning og utdanning er viktig for å forstå klimaendringene og sikre kunnskapsbaserte løsninger. Gjennom nordiske institusjoner som NordForsk og Nordisk Energiforskning har de nordiske landene et godt utgangspunkt for å bruke forskning og innovasjon til å fremme grønne og effektive løsninger. Samlet sett er også Norden en sterk forskningsregion med tett samarbeid og gode forskningsmiljøer. En av de nye innsatsene i handlingsplanen er nettopp NordForsks forskningsprogram om grønn omstilling, som gjennomføres som en tverrsektoriell satsing i 2021–2024.

En konkret oppfølging av statsministererklæringen om «Nordic Carbon Neutrality» var å gjennomføre en utredning2 om politikkutforming og tiltak for veien mot karbonnøytralitet i de nordiske landene. Utredningen peker på mulige felles tiltak innenfor energi, transport, mineralutvinning, metallindustri, bygg og bolig, avfallshåndtering samt jord- og skogbruk. Rapporten peker på at nasjonale, sektorvise veikart og partnerskap er viktige i klimaarbeidet, men at det samtidig er av betydning å utveksle gode erfaringer på nordisk nivå.

Det nordiske samarbeidet om luftkvalitet har pågått i mange år. Det er tett koblet til arbeidet under FNs luftkonvensjon og regelverksutviklingen i EU-EØS. Arbeidet med klima og luft går ofte hånd i hånd, og de nordiske landene skal fortsatt være pådrivere for å styrke synergien mellom arbeidet på luft- og klimaområdet.

Energi

Det nordiske energipolitiske samarbeidsprogrammet for 2018–2021 vektlegger særlig utviklingen av det nordiske elektrisitetsmarkedet, fornybar energi, energieffektivisering, karbonfangst og -lagring (CCS), energiforskning og EU-EØS-spørsmål. Det siste året er det etablert et godt samarbeid på disse feltene gjennom arbeidsgrupper og institusjonen Nordisk Energiforskning.

Det nordiske kraftmarkedet er et av de mest integrerte i verden. Dette bidrar til god utnyttelse av de samlede ressursene i regionen. Samarbeidet konsentreres om områder der de nordiske landene kan oppnå gjensidig nytte. Det arbeides blant annet med felles nordiske innspill til EU og med å harmonisere gjennomføringen av EU-regelverk. Dette gir gode nordiske løsninger for elektrisitetsmarkedet. Videre er Norden i tet når det gjelder integrasjon av fornybar energi i markedet. Som en del av det nåværende samarbeidsprogrammet er det etablert et årlig dialogforum med et bredt utvalg aktører med interesser i utviklingen av det nordiske elektrisitetsmarkedet. Formålet er å styrke kommunikasjon og dialog mellom de nordiske myndighetene og interessentene i elektrisitetsmarkedet. Forumet tar opp kraftmarkedsspørsmål, herunder markedsutvikling, integrering av fornybar energi og fleksibilitet, ressurstilstrekkelighet og nettutvikling, digitalisering samt samarbeid om regelverksutviklingen i EU.

Et bærekraftig nordisk energisystem er helt sentralt for grønn omstilling på veien mot karbonnøytralitet.

Det nordiske energisamarbeidet for fornybar energi og energieffektivisering omhandler utveksling av gode ideer og informasjon, identifisering av felles posisjoner og gjennomføring av relevant EU-EØS-regelverk. Innenfor regelverket for energimerking og miljøvennlig utforming er det etablert et nordisk samarbeid mellom tilsynsmyndigheter, det såkalte Nordsyn-samarbeidet. Gjennom Europas grønne giv vil de eksisterende energieffektiviserings- og fornybardirektivene revideres i 2021–2022. Norge vil gi innspill til dette, både direkte til EU og sammen med våre nordiske naboland.

Å ivareta felles nordiske interesser i tilknytning til europeisk politikkutforming er en sentral del av det nordiske energisamarbeidet. Etter at Kommisjonen fremmet ulike initiativer under Europas grønne giv, har det nordiske samarbeidet på energiområdet fått en ny dimensjon. På nordisk nivå vil det være samarbeid i alle faser av forhandlingene og gjennomføringen av nytt EU-EØS-regelverk knyttet til den grønne given.

Gjennom det nordiske energisamarbeidet søkes det også å styrke informasjonsutvekslingen mellom nordiske og baltiske land. Dette skjer gjennom regelmessige konferanser og arrangementer. I tillegg møtes nordiske og baltiske energimyndigheter regelmessig i forkant av EUs energirådsmøter.

Det nordiske samarbeidet om nasjonale energi- og klimaplaner er styrket gjennom etablering av en egen ad hoc-gruppe som skal utveksle informasjon om energiaspektene i planen. I tillegg er det etablert en egen nordisk-baltisk nettverksgruppe for karbonfangst og -lagring (CCS). Det er økende interesse for informasjonsutveksling og samarbeid om CCS, både i Norden og ellers. Nordisk Energiforskning har særlig engasjert seg i utviklingen av teknologi i form av praktisk orienterte forsknings- og utviklingsprosjekter.

Nordiske myndigheter vil se på muligheter for styrket samarbeid om hydrogen og utnyttelse av fornybar energi offshore innenfor rammen av handlingsplanen for Visjon 2030. I 2020 og 2021 er det igangsatt prosjekter som kan danne utgangspunkt for videre samarbeid. Et hydrogenprosjekt ble startet av det danske formannskapet i 2020, og det skal utarbeides et program for det nordiske energisamarbeidet 2022–2024.

Det er klare synergier mellom Visjon 2030 og Europas grønne giv på alle temaområder som dekkes av energisamarbeidet.

Transport

Gode transportforbindelser bidrar til god flyt i den tette nordiske kontakten. Samtidig er transportsektoren en av de største kildene til utslipp av klimagasser i de nordiske landene. Partikkelutslipp fra transport bidrar dessuten til å redusere luftkvaliteten i byer og større tettsteder.

Regjeringens mål er å halvere utslippene av klimagasser fra transportsektoren innen 2030. Et styrket nordisk samarbeid innenfor grønn transport vil i tiden fremover omfatte bærekraftige løsninger når det gjelder skips- og luftfart og vei- og togtransport. Det er gitt støtte til nordiske samarbeidsprosjekter som skal bidra til å redusere utslipp av klimagasser fra transportsektoren, herunder elektrifisering av veitransport og bærekraftig godstransport. Tiltak for bedre grensekryssende forbindelser er omtalt under mål 8.

Sjøfart og fiskeri-, skog- og jordbrukssektoren

For sjøfart og fiske har regjeringen en ambisjon om å halvere klimagassutslippene innen 2030 sammenlignet med 2005, og om å innføre lav- og nullutslippsteknologi innenfor alle fartøykategorier. De nordiske landene har sterke maritime tradisjoner og kompetansemiljøer. Norden har et lederskap i global omlegging til grønn skipsfart som det nordiske samarbeidet bygger videre på. Norge har tatt til orde for en nordisk satsing på grønn skipsfart med vekt på klimavennlig drivstoff. FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) har vedtatt at klimagassene fra internasjonal skipsfart minst skal halveres innen 2050 regnet fra 2008-nivå, med en visjon om at nullutslipp skal oppnås så snart som mulig i dette århundret. Dette kan ikke gjøres uten innføring av ulike typer lavkarbondrivstoffer og karbonfrie drivstoffer, for eksempel hydrogen. Det forberedes nå et større nordisk prosjekt for å etablere et veikart for innføring av bærekraftige nullutslippsdrivstoffer for skipsfarten i Norden. Tidsvinduet for omstilling innen 2050 er kort, ettersom skip har lang levealder, og det tar tid å klargjøre nye løsninger. Et stort antall av dagens skip forventes å bli skiftet ut i 2028–2042. Innfasing av grønne løsninger i skipsfarten i Norden vil ha global betydning, samtidig som det kan styrke Nordens konkurransekraft. Et felles veikart for introduksjon av nullutslippsdrivstoffer i skipsfarten vil ha stor nytteverdi for myndigheter, næringsliv og øvrige relevante kompetansemiljøer samt i konkrete maritime infrastrukturprosjekter.

I tillegg til å redusere klimagassutslippene fra virksomhet og produksjon, kan fiskeri-, skog- og jordbrukssektoren være en del av løsningen ved at den bidrar til opptak av karbon gjennom fotosyntesen og ved å binde og lagre karbon i jord og hav. De nordiske landene samarbeider om løsninger på dette, samt med å utvikle metoder for å synliggjøre effekten av slike tiltak i det internasjonale klimagassregnskapet. For jord- og skogbrukssektoren er det også viktig med tilpasning til et endret klima med mer ekstremvær, og de nordiske landene har også etablert et samarbeid om dette problemet. Innsatsen som gjøres gjennom Samnordisk skogforskning og Nordisk komité for jordbruks- og matforskning, er sentral i det nordiske bærekraftsarbeidet. Den bidrar til en bærekraftig, kunnskapsbasert og innovativ skog- og jordbruksnæring i de nordiske landene.

Grønn byutvikling

Kompakt byutvikling i regionale bo- og arbeidsmarkeder er en viktig strategi for å redusere klimagassutslippene og fremme gode livsbetingelser for innbyggerne. Den kan også være av betydning for å øke produktiviteten og styrke byene som økonomiske motorer i sine regioner. Teknologi, fortetting og transformasjon skal gi grunnlag for effektiv transport, både lokalt og innenfor bo- og arbeidsmarkedsregionen, og medvirke til å redusere arealbruken og presset på naturressursene.

I regionalsektorens nye samarbeidsprogram for regional utvikling og planlegging 2021–24 vil dette være sentrale temaer for arbeidet innenfor det prioriterte området grønn og inkluderende byutvikling. Samarbeidsprogrammet koordineres av Nordregio og har deltakelse fra sentralt og regionalt nivå i landene og de selvstyrte områdene samt fra grensekomiteene og Nordisk Atlantsamarbeid (NORA). Nordregio er et ledende nordisk og europeisk forskningssenter som skal bidra til å utvikle regionpolitikk og bærekraftig vekst i Norden. NORA er et organ under Nordisk ministerråds regionalpolitiske samarbeid, som iverksetter transnasjonalt samarbeid i Vest-Norden basert på nordiske målsetninger og prioriteringer, herunder Nordatlantisk utviklingsstrategi, NAUST.

Byggesektoren

Bygg- og anleggsektoren bidrar i arbeidet med å følge opp Visjon 2030 og Europas grønne giv. Kunnskapsutveksling og synergieffekter mellom de nordiske landene bidrar til å videreutvikle løsninger for å sikre omstilling til karbonnøytralitet og økt klimatilpasning.

Den grønne omstillingen har vært et viktig tema i de nordiske bygge- og boligministermøtene. Landene er engasjert i oppfølgingen av handlingsplanen for en bærekraftig og konkurransedyktig nordisk byggesektor. Sentralt i dette arbeidet er blant annet bærekraftig renovering, energieffektivisering, utfasing av fossile brensler til oppvarming og omlegging fra en lineær til en sirkulær bygg- og anleggssektor. Økt satsing på klimavennlig byggevirksomhet med bruk av lavutslippsmaterialer i bygg og konstruksjoner er også et sentralt element i arbeidet fremover.

3.2 Naturmangfold

Mål 2: Bidra til å sikre biologisk mangfold og bærekraftig utnytting av Nordens natur og hav.

Hvordan vi bruker og forvalter naturen på land og i vann, er både en utfordring og en del av løsningen på problemene. De nordiske landene samarbeider om kunnskap om og tiltak for biologisk mangfold, genressurser, bærekraftig bruk av naturressurser og ivaretakelse av kulturlandskapsverdier. Tverrfaglig samarbeid bidrar til økt synergi i kunnskapen og gjennomføring av helhetlige prosjekter om klima, naturmangfold og sirkulær økonomi. Samarbeidet gir økt kunnskap om samfunnsøkonomiske effekter av tiltak for bedre miljømessig bærekraft i Norden. Økt involvering av nordisk ungdom i utviklingen av en ny global avtale om biomangfold er videreført i 2020, men med noe begrenset gjennomføring på grunn av koronapandemien.

Norge har prioritert utviklingen av et prosjekt om naturbaserte løsninger som inngår i handlingsplanen for Visjon 2030. Dette prosjektet skal styrke kunnskapsgrunnlaget for og samarbeidet om naturbaserte løsninger, naturrestaurering, blå-grønn infrastruktur og økosystemtjenester. Satsingen innebærer en styrking av NordGens arbeid med bevaring og bærekraftig bruk av kulturplanter og deres ville slektninger i et klimaperspektiv. Dette skal bidra til klimatilpasning, begrensning av klimaendringer samt biologisk mangfold. Samfunnsøkonomiske effekter skal også utredes. Prosjektet skal gi kunnskap om tiltak på tvers av de nordiske økosystemene og er et ledd i å nå målene både i konvensjonen om biologisk mangfold og i Paris-avtalen. I 2020 startet prosjektet om tilgang og rettigheter knyttet til genetiske ressurser for å gjøre en oppdatert analyse av feltet.

De nordiske havområdene er betydelig påvirket av klimaendringene. Barentshavet, de arktiske havområdene og de innelukkede havområdene som Østersjøen er spesielt sårbare.

FNs klimapanel understreker viktigheten av å redusere eller begrense den totale miljøbelastningen på havet. Havet bidrar til å dempe den globale oppvarmingen gjennom opptak av CO₂ og varme fra atmosfæren. Det er viktig at havet evner å fortsette med dette i fremtiden. Bedre forståelse av sammenhengen mellom hav og klima vil bidra til et bedre kunnskapsgrunnlag for utviklingen av lavutslippssamfunnet og en bærekraftig havøkonomi. Det er viktig med bærekraftig og klimavennlig sjømatproduksjon, utvikling av havvind, karbonfangst og lagring i havbunnen samt kunnskapsbasert forvaltning av fiskebestander og havarealer.

Forskningsmidler fra Nordisk ministerråd kanalisert gjennom organer som NordForsk og det nordiske fiskerisamarbeidet har spilt en avgjørende rolle for å binde sammen relativt små nasjonale forskningsmiljøer og finansieringsordninger til større og koordinerte nordiske prosjekter. De bidrar også til å danne nordiske sammenslutninger og til deltakelse i større EU-programmer om hav, Arktis og klima. Dette er særlig viktig i klimasammenheng, der det er behov for å forstå endringsmekanismer og koordinere lokale og regionale tiltak og tilpasninger innenfor større geografiske regioner, som et supplement til det globale perspektivet. Det nordiske samarbeidet er således også godt egnet for å kunne koordinere nasjonale synspunkter og forskningsinitiativer innenfor FNs havforskningstiår, særlig i en atlanterhavs- og østersjøsammenheng, men også i en bredere internasjonal sammenheng og i samarbeid med nære nordiske naboer.

I oktober 2019 ble det lagt frem en nordisk ministererklæring om hav og klima, der betydningen av styrket samarbeid og koordinering ble vektlagt. Sentrale områder for styrket samarbeid er forskning og overvåkning, vurdering av konsekvenser av klimaendringer og havforsuring i nordiske havområder, styrket motstandskraft mot og tilpasning til klimaendringer i nordiske havområder, økosystembasert forvaltning, en bærekraftig havøkonomi og hvordan arbeidet frem mot karbonnøytralitet vil påvirke havøkonomien i nordiske land. Det er etablert en arbeidsgruppe under Nordisk ministerråd om hav og klima som arbeider med å følge opp ministererklæringen, og som også vil bidra til arbeidet med bærekraftsmålene, særlig bærekraftsmål 14 om hav og marine ressurser. Her har Norge påtatt seg en viktig rolle og skal lede arbeidet i kommende periode.

Mattilsynet deltar i et prosjekt under Nordisk ministerråd, ledet av Island, kalt «A Nordic approach to food safety risk management of seaweed for use as food» (2020–2022). Prosjektet skal utvikle nordisk samarbeid på fagfeltet og styrke nordisk påvirkning av EUs regelverksutvikling. Det skal utarbeides en rapport som blant annet kan brukes som veiledning for Mattilsynet og for næringen. Målet er å sikre mattryggheten og samtidig støtte næringsutviklingen.

3.3 Sirkulær og biobasert økonomi

Mål 3: Fremme sirkulær og biobasert økonomi, bærekraftig og konkurransedyktig produksjon, bærekraftige matsystemer samt ressurseffektive og giftfrie kretsløp i Norden.

I FNs bærekraftsmål 12 er det nedfelt at bærekraftige forbruks- og produksjonsmønstre skal sikres. Dette ligger til grunn for det nordiske samarbeidet på området. Det er et mål at arbeidet skal redusere presset på det biologiske mangfoldet og øke tilgangen av verdifulle råvarer. Samtidig skal det skape et godt grunnlag for nye forretningsmodeller og økt konkurransekraft. Dette arbeidet er tett koblet til EUs handlingsplan for sirkulær økonomi og EUs industristrategi, som ble lagt frem i mars 2020. Her løfter Europakommisjonen frem betydningen av en bærekraftig produktpolitikk, herunder krav for å fremme mer gjenbruk av materialer. Forberedelse til ombruk og materialgjenvinning av avfall er en sentral del, og Norge vil prioritere dette både i det nordiske arbeidet og inn mot EU i utviklingen av EUs avfallsregelverk.

Norge leder den nordiske arbeidsgruppen for sirkulær økonomi. Arbeidet har vært rettet inn mot ressurseffektivitet, avfallsforebygging og giftfrie kretsløp. Det gjøres en innsats for å fremme løsninger som utfordrer dagens verdikjeder og materialstrømmer. Flere prosjekter er under oppstart i 2021. Arbeidet omfatter flere produktgrupper som tekstiler, batterier og elektriske og elektroniske produkter (EE-produkter).

Å skape en sirkulær økonomi krever både innovative løsninger og investeringer på tvers av sektorer. For å bidra til handlingsplanen for Visjon 2030 er de nordiske landene i gang med flere prosjekter som skal bidra i arbeidet for å oppnå en mer sirkulær, ressurseffektiv og biobasert økonomi. Et av disse prosjektene omhandler produsenteierskap, der målet er å gjøre produkter mer gjenvinnbare og forbruket vårt mer bærekraftig.

Omstillingen til en sirkulær økonomi innebærer at vesentlig mer avfall skal forberedes til ombruk og materialgjenvinnes, men det vil fortsatt også være avfall som ikke er egnet for materialgjenvinning, og som må behandles på en miljømessig forsvarlig måte. Det er kostnadskrevende å håndtere avfall, og ikke nødvendigvis gunstig at hvert land skal ha kapasitet til å håndtere alle typer avfall. I dag pågår det import og eksport av avfall, også av farlig avfall, mellom de nordiske landene. Norge vil ta initiativ til samtaler om hvordan de nordiske landene ser på denne praksisen i et fremtidsperspektiv, og hvordan man kan få til effektiv håndtering av avfall, også av farlig avfall, i Norden i fremtiden.

Tekstiler har et stort miljøfotavtrykk i produksjon, både når de blir til produkter som klær og stoffer, og når de kastes. Det er derfor viktig at de brukes så lenge som mulig og gjenbrukes både som klær og fibre. Det har vært et godt nordisk samarbeid om tekstiler over tid, med utarbeiding av en strategi i 20153 og oppfølgingen av denne. I 2021 fortsetter det nordiske samarbeidet om tekstiler. Målet med prosjektet er å øke kvaliteten på tekstiler som selges i Norden, redusere unødig forbruk, forlenge levetiden på tekstiler og fremme digitalisering og sporbarhet i mote- og tekstilindustrien. Det er også et mål å styrke innsamling, sortering og gjenbruk av tekstiler.

De nordiske landene har i mange år samarbeidet om en ambisiøs politikk for kjemikalier, miljø og helse. Kjemikalienes egenskaper og risiko og internasjonalt samarbeid i EU og globalt er satsingsområder. EUs kjemikaliestrategi ble lagt frem i oktober 2020, med ambisiøse tiltak for å redusere bruk av og risiko fra kjemiske stoffer. Det nordiske arbeidet understøtter utviklingen av EUs kjemikalieregelverk, og REACH-regelverket4 prioriteres. I 2020 er det blant annet gjennomført nordiske prosjekter som gir mer kunnskap om perfluorerte stoffer (PFAS-er) og bidrar i utviklingen av OECDs testmetoder for hormonforstyrrende stoffer, og tilsynsprosjekter med internetthandel av produkter som omfattes av bestemmelsene i EUs kjemikalieregelverk.

I 2020 vedtok Nordisk ministerråd for miljø og klima en ny satsing under overskriften «Norden som motor i arbeidet mot marin forsøpling». Det nordiske plastsamarbeidet har de siste årene vært vellykket, med politisk engasjement tett koblet til mer faglig, tidsavgrenset samarbeid. Formålet er å styrke kunnskap om kilder og spredningsveier i Norden, men også å utvikle tiltak og virkemidler mot aktuelle kilder og opprydning av marin forsøpling. Det er også behov for å vurdere indikatorer for å kunne måle fremdriften mot målet om å stanse all marin forsøpling og støtte overgangen til en mer sirkulær økonomi på lang sikt. Arbeidet skal styrke samarbeidet mellom offentlig og privat sektor samt sivilsamfunnet. Nordiske initiativer for å støtte EUs arbeid, samt andre regionale fora som OSPAR (konvensjonen for å beskytte det marine miljø i Nordøst-Atlanteren), HELCOM (konvensjonen for å beskytte det marine miljø i det baltiske hav) og Arktisk råd, vil stå sentralt i dette arbeidet, og ikke minst videreføre en tydelig global lederrolle i arbeidet mot marin forsøpling og spredning av mikroplast. De nordiske ministrene bestilte også en rapport som skulle se på ulike tilnærminger til og innretninger på en ny global avtale mot marin forsøpling og spredning av mikroplast. Rapporten ble lansert høsten 2020 og er et viktig bidrag til den globale diskusjonen om hvordan en slik ny global avtale bør innrettes for å bli mest mulig effektiv.

Deltakelse og medvirkning fra næringslivet er en forutsetning for å nå klimamålene gjennom grønn konkurransekraft. Under handlingsplanen vil det gjennomføres et prosjekt med sterke koblinger til næringslivet som følger opp ambisjonen om et klimanøytralt Norden. Prosjektet har flere aktiviteter, og fokus rettes mot utfordringer, behov og muligheter for nordisk næringsliv i omstillingen til lavutslippssamfunnet og en sirkulær økonomi. I tillegg til samarbeidet med næringslivet planlegges et samarbeid mellom de nordiske myndighetene om et nytt prosjekt for offentlige anskaffelser. Målet er å styrke det offentliges etterspørsel etter bærekraftige og sirkulære tjenester og produkter i sine innkjøp. EU har beregnet at offentlige anskaffelser i gjennomsnitt utgjør om lag 16 prosent av BNP. Et samarbeid innenfor offentlige sektorer i de nordiske landene vil kunne gi næringsaktører med sirkulære forretningsmodeller tilgang til større markeder og følgelig utløse større endringer og positive miljø- og verdiskapningseffekter.

Bærekraftig matpolitikk og et sunnere kosthold har vært en sentral del av det nordiske samarbeidet siden 1980-tallet, da de første felles nordiske ernæringsanbefalingene (NNR) ble utarbeidet. NNR utgjør det vitenskapelige grunnlaget for nasjonale næringsstoffanbefalinger og matvarebaserte kostråd i de nordiske landene. Erfaring viser at slikt samarbeid både er kostnadseffektivt og gir større troverdighet enn om landende utelukkende skulle basere seg på nasjonale løsninger. Nyere forskning om mat og helse, samt bedre forståelse av bærekraftig matforbruk og produksjon, gjør at det nå er behov for en tidsmessig vitenskapelig vurdering og oppdatering. I 2019 startet arbeidet med å revidere disse anbefalingene, og arbeidet skal sluttføres i 2022. Hovedfokus i revisjonsarbeidet er helseperspektivet, men sammenhengen mellom kosthold og bærekraft vil i sterkere grad bli inkludert. Revisjonsarbeidet baseres på grundig vitenskapelig dokumentasjon.

Den nordiske «Chief Veterinary Officer»-gruppen er en ressursgruppe som skal diskutere og samordne tiltak om dyrehold, både når det gjelder koronapandemien og det pågående utbruddet av høypatogen fugleinfluensa. For koronapandemien har dette vært særlig relevant for håndteringen av smitte hos kjæledyr (hund, katt og ilder) og ikke minst i minkfarmer.

Prosjektet «Nordic Network for Communicating Animal Welfare» har gjennomført seminarer om aktuelle dyrevelferdstemaer siden 2015. Prosjektets mål er å utvikle det nordiske nettverket for kommunikasjon med hensyn til dyrevelferd. Målet er å informere om, illustrere og komme med forslag til hvordan det nordiske dyrevelferdsnettverket kan bistå de relevante myndighetene og andre viktige aktører i de nordiske og baltiske landene. Prosjektet skulle arrangere et seminar om antibiotikaresistens, dyrevelferd og menneskers helse og miljømessig bærekraft i Brussel i 2020, men seminaret er utsatt til 2021. Det er økende etterspørsel fra myndigheter og forbrukere om å redusere bruken av antibiotika for å gjøre produksjonssystemene mindre skadelige for miljøet. Bedre rutiner i husdyrbruket, økt dyrevelferd, ansvarlig og effektiv bruk av antibiotika hos veterinærer og bønder samt sykdomsforebygging vil redusere negative effekter på dyre- og folkehelsen samt på miljøet. Prosjektet er et viktig nordisk bidrag i det internasjonale arbeidet for å utvikle prinsipper for felles velferd for mennesker, dyr og miljø («One Health, One Welfare»).

En nordisk-baltisk veterinærberedskapsgruppe har siden 2006 arbeidet effektivt med veterinærberedskap. Det overordnede målet er å øke samarbeidet mellom de nordiske og baltiske landene for å forebygge og håndtere smittsomme dyresykdommer, herunder sykdommer som kan smitte fra dyr til mennesker. Gruppen arrangerer seminarer, workshops, besøk hos institusjoner som vil kunne ha en viktig rolle ved utbrudd av smittsomme dyresykdommer, og ikke minst øvelser for at beredskapsplanene i Norden og Baltikum kan forbedres. Øvelser gjennomføres annet hvert år, men øvelsen i 2020 ble utsatt som følge av koronapandemien.

I 2021 vil gruppen arrangere et seminar om bruken av kjemiske stoffer som dreper levende organismer, og som er viktige å bruke ved utbrudd av smittsomme sykdommer, samt en workshop for å bidra til gjennomføringen av EUs nye dyrehelselov i blant annet beredskapsplanene til de nordiske og baltiske landene. Det arbeides også med å forbedre rutinene for å utveksle erfaringer fra beredskapsøvelser.

3.4 Forbrukeratferd

Mål 4: Gjøre det enklere og mer attraktivt for nordiske forbrukere å prioritere sunne og miljø- og klimavennlige valg med en felles satsing på bærekraftig forbruk.

Et solid velferdssamfunn er en forutsetning for både grønn omstilling og et konkurransekraftig Norden. Uten en effektiv helsetjeneste og et sterkt sosialt sikkerhetsnett mangler det nødvendige grunnlaget for omstilling. Koronapandemien har uttrykkelig vist oss det.

Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk bidrar i dag til grønn omstilling gjennom en rekke innsatser på helse- og sosialområdet. Ett slikt område er e-helse og velferdsteknologi, der det satses på innovative løsninger for blant annet hjemmetjenestetilbud, telemedisin, rehabilitering og forebygging med vekt på lokalnære løsninger og mindre vekt på tradisjonelle ressurskrevende helse- og omsorgstjenester. Arbeidet innenfor den nordiske e-helsegruppen og det svenskinitierte prosjektet «Vård och omsorg på distans» kan trekkes frem i denne sammenhengen. Under handlingsplanen for Visjon 2030 etableres en satsing som vil gjøre helsedata fra alle de nordiske landene tilgjengelig for forskning. Den vil gi Norden en unik kilde til kunnskap om sykdom og helse som vil sette oss i stand til å utvikle fremtidens helse- og omsorgsløsninger. Prosjektet beskrives nærmere under mål 6.

Antibiotikaresistens er en av vår tids store utfordringer for folkehelse og miljø. Dette er et raskt økende problem på verdensbasis som følge av omfattende og til dels feil bruk av antibiotika hos mennesker, dyr og fisk. Det er klare sammenhenger mellom dyre-/fiskehelse, menneskers helse og miljø. Arbeidet mot antibiotikaresistens må derfor ses på og håndteres på tvers av sektorgrenser. Gjennom det nordiske samarbeidet arbeides det for å sette temaet enda høyere på den internasjonale dagsordenen. Det har i flere år vært et samarbeid mellom Ministerrådet for sosial- og helsepolitikk og Ministerrådet for fiskeri og havbruk, jordbruk, næringsmidler og skogbruk om hvordan man kan møte disse utfordringene. En konkret tverrsektoriell innsats er samarbeidet om å kartlegge antibiotikaresistens i miljøet i de nordiske landene.

Helsektoren i de nordiske landene har erfaring med å satse på mindre miljøbelastning hos noen av hovedaktørene, for eksempel gjennom miljøvennlige sykehusbygg der innkjøp og ressursbruk tar hensyn til et bærekraftig miljøperspektiv. Helsetjenestene i de nordiske landene er store byggherrer med sine sykehus og andre helseinstitusjoner. Byggenæringen står tradisjonelt for store miljøfotavtrykk, og globalt står byggesektoren for om lag 39 prosent av klimagassutslippene. Et sterkere tverrsektorielt samarbeid om å redusere helseinstitusjonenes miljøavtrykk, både når det gjelder ressursbruk, natur- og arealbruk, helse- og miljøfarlige stoffer samt avfall og klimagassutslipp vil være et redskap for å realisere et grønnere og mer konkurransedyktig Norden.

Deltakelse og bevisste valg fra forbrukere er avgjørende for at ressursbruken i samfunnet går ned og produktene på markedet ivaretar klima- og miljøhensyn. Som en del av arbeidet for et grønnere, mer konkurransedyktig og sosialt bærekraftig Norden vil Norge, sammen med våre nordiske naboer, støtte en styrking av Nordens offisielle miljømerke Svanen. Med støtte fra midler under Visjon 2030 skal blant annet direkte og indirekte klimakrav til Svanens eksisterende produktgrupper skjerpes, og eventuelle nye produktgrupper der Svanemerket har potensiale for å redusere klimabelastningen utvikles.

3.5 Fremme av grønne løsninger

Mål 5: Bidra til en positiv utvikling i det internasjonale miljø- og klimasamarbeidet, blant annet ved å fremme nordiske grønne løsninger i resten av verden.

Norge, Norden og EU deler mange felles utfordringer og har sammenfallende interesser i det internasjonale klima- og miljøsamarbeidet. Oppfølgingen av den nordiske visjonen er derfor tett knyttet til arbeidet innenfor rammen av de internasjonale konvensjonene på området. Dette året blir et viktig år for oppfølging av Europas grønne giv og påvirkning av politikkutviklingen og EØS-relevant regelverk, samt gjennomføring av Paris-avtalen med partsmøte (COP26) under klimakonvensjonen (UNFCCC) og partsmøte (COP15) under konvensjonen om biologisk mangfold (CBD) med et nytt globalt regelverk for naturen. Det globale arbeidet for bærekraftig utvikling står sterkt i det nordiske samarbeidet. De nordiske landene skal fortsette å være pådrivere i internasjonale forhandlinger. Det gjelder som forsvarer av og i gjennomføring av Paris-avtalen om klima, men også innenfor områder som luft, kjemikalier, avfall, hav og natur samarbeider de nordiske landene om å etablere ambisiøse mål i det globale arbeidet. Et eksempel der Norden har vist globalt lederskap, er i det globale arbeidet mot marin forsøpling og spredning av mikroplast. I 2019 ble det vedtatt en ministererklæring der de nordiske ministrene går inn for at en ny global avtale er den mest effektive løsningen for å håndtere disse økende globale miljøproblemene. I løpet av 2020 har nærmere 100 land sluttet seg til oppropet gjennom sine ulike regionale fora.

Teknologiske løsninger alene er ikke tilstrekkelig for å lykkes med grønn omstilling, men må følges av holdningsskapende arbeid og arbeid for kulturell endring. Det nordiske kultursamarbeidet gir muligheter for å løfte frem gode eksempler på bærekraftig kulturformidling med en tydelig miljøprofil. Små og lokale kulturnæringer som arbeider bærekraftig, bidrar til å opprettholde levende landsbygder og verdifulle kulturlandskaper i hele Norden. Å ta vare på og videreføre den immaterielle kulturarven i form av tradisjonell kunnskap fremmer omstillingen til et mer bærekraftig samfunn. Bevisst utforming gjennom bruk av arkitektur og design, og grønn tenkning i planlegging av urbane miljøer, bidrar til menneskevennlige omgivelser.