Meld. St. 31 (2020–2021)

Finansmarkedsmeldingen 2021

Til innholdsfortegnelse

7 Virksomheten til Finanstilsynet i 2020

7.1 Innledning

Finanstilsynet fører tilsyn med banker, finansieringsforetak, e-pengeforetak, forsikringsforetak, pensjonsforetak, verdipapirforetak, forvaltningsselskaper, verdipapirfond, AIF-forvaltere, børser og andre regulerte markeder, oppgjørssentraler og verdipapirregister, eiendomsmeglingsforetak, inkassoforetak, regnskapsførere og revisorer og gjeldsinformasjonsforetak. I tillegg har Finanstilsynet kontroll med prospekter og den finansielle rapporteringen til børsnoterte foretak og med markedsatferden på verdipapirmarkedet. Finanstilsynet autoriserer tilbydere av virksomhetstjenester, registrerer de som tilbyr vekslings- og oppbevaringstjenester i virtuell valuta og fører tilsyn med foretakenes etterlevelse av hvitvaskingslovgivningen.

Finanstilsynet skal etter finanstilsynsloven se til at de foretak det har tilsyn med virker på en hensiktsmessig og betryggende måte i samsvar med regelverket, og etter den hensikt som ligger til grunn for foretakenes opprettelse, formål og vedtekter. Finanstilsynet skal herunder se til at foretakene ivaretar forbrukernes interesser og rettigheter. Finanstilsynet skal granske regnskaper og andre oppgaver fra foretakene, og ellers gjøre de undersøkelser som tilsynet finner nødvendig.

Finanstilsynets virksomhet i 2020 ble sterkt preget av koronakrisen. Finanstilsynet var i tett dialog med næringen i perioden etter nedstengingen i mars i fjor, og det ble innført ekstraordinær rapportering for flere grupper foretak. Finanstilsynet utarbeidet daglige rapporter med markedsoppdateringer gjennom våren og frem til sommeren i fjor som følge av koronapandemien, deretter ukentlige. Finanstilsynet har hatt tett kontakt med Finansdepartementet, Norges Bank og andre myndighetsorganer gjennom pandemien, og har tatt flere initiativ for håndtering av usikkerheten og tapsrisikoen for finansforetakene. Finanstilsynet er også et såkalt koordinerende forvaltningsorgan, og måtte raskt peke ut samfunnskritiske virksomheter i finanssektoren, slik at personell med samfunnskritiske funksjoner kunne ivareta sine oppgaver gjennom pandemien. Det har i tillegg vært et intensivt og løpende samarbeid med andre tilsynsmyndigheter og særlig de europeiske finanstilsynsmyndighetene for bank-, forsikrings- og verdipapirområdet (EBA, ESMA og EIOPA) i 2020, med hyppige digitale møter for å koordinere håndteringen av koronapandemien i finanssektoren. Pandemien førte til at disse tre og Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB) opprettet flere undergrupper som hadde hyppige møter og rapporterte jevnlig til styrene i EBA, ESMA, EIOPA og ESRB. Det var også hyppigere møter i tilsynskollegiene.

Finanstilsynet foreslo i januar 2020 at det settes ned et utvalg for å gjennomgå finanstilsynsloven, med henvisning til at finansmarkedene, finansmarkedslovgivningen og tilsynsvirksomheten har endret seg vesentlig siden gjeldende lov trådte i kraft i 1956.

7.2 Ledelse og organisasjon

Styret har etter finanstilsynsloven det overordnede ansvaret for virksomheten i Finanstilsynet. Styret har fem medlemmer. Medlemmene og varamedlemmene blir oppnevnt av Finansdepartementet for en periode på fire år. To representanter er valgt av og blant de ansatte, og deltar i styrebehandlingen av administrative saker. I tillegg deltar en observatør fra Norges Bank.

Ledergruppen består av sju personer. Finanstilsynet disponerte 297 årsverk i 2020 mot 292 årsverk i 2019. Tallet på utførte årsverk var 292 ved utgangen av 2020. Av de fast ansatte er 51 pst. kvinner. I ledergruppen var det fem kvinner og to menn ved utgangen av 2020. Av alle som har lederansvar, var 64 pst. kvinner.

7.3 Arbeidet med finansiell stabilitet

Et av Finanstilsynets to hovedmål er å bidra til finansiell stabilitet. Overvåking av systemrisiko utgjør en viktig del av tilsynets virksomhet, og fikk i 2020 ytterligere oppmerksomhet som følge av koronapandemien.

Finanstilsynet gjennomfører regelmessige analyser av utviklingen i finansnæringen og av de økonomiske rammebetingelsene nasjonalt og internasjonalt. I makrotilsynet legges det vekt på både den risikoen som finansforetakene står overfor som følge av den makroøkonomiske utviklingen, og risikoen finansforetakenes tilpasning kan påføre det finansielle systemet og økonomien. Finanstilsynet utgir rapporten Finansielt utsyn to ganger i året. I rapportene analyses utviklingen i realøkonomi, markeder og finansforetak og risikoen for finansiell ustabilitet vurderes. I 2020 ble rapportene utgitt i juni og desember.

Det europeiske rådet for systemrisiko (ESRB) og de europeiske tilsynsmyndighetene (EBA, EIOPA og ESMA) utarbeidet i 2020 flere anbefalinger med mål om å begrense systemrisikoen som følge av koronapandemien. Finanstilsynet har fulgt dette arbeidet tett gjennom 2020.

Finanstilsynet fortsatte i 2020 arbeidet med modeller som benyttes i vurderinger av norsk økonomi og stresstesting av bankene. Finanstilsynet ferdigstilte modell for beregning av konkurssannsynligheter i norske ikke-finansielle foretak, og arbeid med en tilsvarende modell for estimering av misligholdsannsynligheter ble påbegynt. Stresstester bidrar til å belyse institusjonenes sårbarhet for og evne til å opprettholde normal utlånsvirksomhet i et alvorlig økonomisk sjokk. I første halvår 2020 ble det gjennomført stresstester av samtlige norske banker, herunder 20 norske bankkonsern, og i tillegg ble sju forbrukslånbanker stresstestet, se Finansielt utsyn juni 2020.

For å fange opp utviklingstrekk i bankenes utlånspraksis foretar Finanstilsynet en årlig boliglånsundersøkelse, se nærmere omtale i avsnitt 10.4.2. På oppdrag fra Finansdepartementet vurderte Finanstilsynet i 2020 gjeldende forskriftsregulering av bankenes utlånspraksis og ga råd om innstramming, se kapittel 2.

Robuste betalings- og oppgjørssystemer og tillit mellom aktørene er avgjørende for finansmarkedenes virkemåte. Finanstilsynet overvåker den finansielle infrastrukturen nøye.

Klimarisikoen i norske finansforetak kan ha betydning for finansiell stabilitet, og følges opp av Finanstilsynet gjennom tilsyn med foretakene og egne analyser. For finansforetak og investorer er det viktig med god innsikt i bedriftenes eksponering mot overgangsrisiko, og Finanstilsynet kartla i 2020 noterte foretaks bærekraftsrapportering, se boks 5.6.

7.4 Tilsyn

7.4.1 Generelt

Tilsyn er viktig for å avdekke problemer på et tidlig tidspunkt. Finanstilsynet gjennomfører løpende dokumentbasert tilsyn, på grunnlag av omfattende rapportering fra foretak under tilsyn. Innrapporteringen sammen med overvåking av markedene og norsk økonomi gir grunnlag for en risikobasert utvelgelse av foretak der det bør gjennomføres stedlig tilsyn. Stedlig tilsyn er viktig for å identifisere eventuelle problemforetak eller problemområder i foretakene. Stedlig tilsyn gir dessuten mulighet til å komme i tett dialog med ledelsen og styret så tidlig som mulig, slik at nødvendige tiltak kan iverksettes på en effektiv måte.

Finanstilsynet deltar i EUs finanstilsyn, og har tett samarbeid med andre nasjonale tilsyn, for å være bedre i stand til å identifisere risiko i foretak og markeder, og for eventuelt å kunne samordne tiltak med andre nasjonale tilsynsmyndigheter. Finanstilsynet og norske foretak rapporterer inn store datamengder til EUs finanstilsynsmyndigheter, bl.a. for å muliggjøre analyser og sammenlikninger i EØS-markedet.

EUs finanstilsynsmyndigheter legger til rette for at nasjonale finanstilsyn innenfor EØS samordner tilsynspraksisen sin, lærer av hverandre og slutter seg til «beste praksis». Slik samordning skjer via deltakelse og diskusjoner i ekspertgrupper, gjennom såkalte «peer reviews» og med anbefalinger for utøvelse av tilsyn. Det er etablert såkalte tilsynskollegier («colleges») for foretak med virksomhet i flere EØS-land. Kollegiene består av de nasjonale tilsynsmyndighetene i de landene der foretakene har virksomhet, og det relevante EU-tilsynet. Finanstilsynet leder tre tilsynskollegier (for DNB-, Gjensidige- og Storebrand-konsernene), og deltar i om lag 20 andre kollegier, 8 kriseutvalg og 3 hvitvaskingskollegier.

7.4.2 Banker og annen finansieringsvirksomhet

Stedlig tilsyn

I 2020 gjennomførte Finanstilsynet til sammen 16 stedlige tilsyn i banker, kredittforetak og finansieringsforetak og til sammen fire oppfølgingstilsyn av bankenes offshore-eksponering. Foretakenes utlånsvirksomhet er fortsatt det viktigste tilsynsområdet. Oppfølging av kredittområdet var spesielt viktig i 2020, ettersom bankenes mislighold og behov for tapsavsetninger hadde økt som følge av pandemien. I 2020 ble det også gjennomført tre tilsyn knyttet til IKT-infrastruktur, katastrofeløsning og beredskap og fire tilsyn knyttet til bankenes interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko. Dessuten ble det gjennomført elleve spesialtilsyn om tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering. Finanstilsynet har inkludert oppfølging av bærekraft og klimarisiko i tilsynsvirksomheten, bl.a. ved at klimarisiko var tema ved 15 av de 16 ordinære tilsynene i banker i 2020.

Vurdering av risiko og kapitalbehov i finansforetakene

Finanstilsynet fastsetter individuelle kapitalkrav for foretakene, betegnet pilar 2-krav. Inndelingen av foretakene i grupper etter størrelse og risikoprofil avgjør hvor hyppig prosessen gjennomføres for det enkelte finansforetak. I første halvår 2020 fattet Finanstilsynet i alt 17 pilar 2-vedtak. I juni 2020 besluttet Finanstilsynet at det som følge av den aktuelle situasjonen ikke skulle fattes pilar 2-vedtak i andre halvår 2020. Ved utgangen av 2020 hadde 109 finansforetak av totalt 151 aktuelle foretak fått fastsatt pilar 2-krav eller kapitalkrav som del av konsesjonsvilkårene. Av de 42 foretakene uten slike krav var det 29 foretak med forvaltningskapital under 5 mrd. kroner og med en ren kjernekapitaldekning som minst er 6 prosentpoeng over gjeldende minstekrav og bufferkrav. Disse får normalt ikke fastsatt individuelle kapitalkrav så lenge kapitaldekningen opprettholdes. For flere av de resterende foretakene planlegger Finanstilsynet å fastsette pilar 2-krav i løpet av 2021.

Oppfølging av forbrukslån

Finanstilsynet kartlegger regelmessig virksomheten til et utvalg banker og finansieringsforetak som tilbyr forbrukslån. For å overvåke bankenes etterlevelse av forbrukslånsforskriften innhenter Finanstilsynet i tillegg hvert kvartal tall for bruken av fleksibilitetskvoten. I første og andre kvartal 2020 var det henholdsvis tre foretak og ett foretak som overskred fleksibilitetskvoten på 5 pst. I tredje kvartal gjaldt dette to foretak. I alle de tre kvartalene var mangelfull betjeningsevne den viktigste avviksårsaken. Finanstilsynet følger opp foretakene som overskrider fleksibilitetskvoten.

Systemviktige foretak

Tilsynet med store banker med virksomhet i flere land i Europa, koordineres gjennom tilsynskollegier der de berørte nasjonale tilsynsmyndighetene er representert. Finanstilsynet er koordinerende myndighet i tilsynskollegiet for DNB-konsernet og har deltatt i tilsynskollegier for seks utenlandske finansforetak som driver virksomhet i Norge gjennom datterforetak eller filial. Arbeidet i kollegiene følger retningslinjer som er gitt av EBA.

I løpet av 2020 ble det gjennomført sju stedlige tilsyn i DNB Bank ASA. I tillegg ble det gjennomført tilsyn i DNB Livsforsikring AS, og det avholdes faste møter bl.a. med konsernets ledelse og med konsernets styreleder, revisor og internrevisor. I 2020 ble det gjennomført stedlig tilsyn i Kommunalbanken på markeds- og likviditetsområdet. Det ble også avholdt et årlig møte med Kommunalbankens styreleder og ledelse.

Gjenopprettingsplaner

Som et forebyggende tiltak mot soliditetskriser kreves det at alle banker utarbeider en gjenopprettingsplan. Planen skal angi hvilke tiltak banken kan gjennomføre for å gjenopprette sin finansielle stilling hvis den er blitt vesentlig svekket. I 2020 vurderte Finanstilsynet og ga tilbakemelding på gjenopprettingsplanene til DNB og 30 andre banker. Dessuten deltok Finanstilsynet i tilsynskollegienes vurdering av gjenopprettingsplanene til Danske Bank, Handelsbanken og Nordea.

Bankenes offshore-eksponering

Finanstilsynet har siden 2016 fulgt opp offshore-eksponeringen i et utvalg banker. Formålet er å belyse utviklingen i eksponering og porteføljekvalitet og nivået på bankenes tapsavsetninger.

Tilsyn med interne modeller (IRB-modeller)

Ti norske foretak har tillatelse til å benytte interne modeller for å beregne kapitalkrav for kredittrisiko (IRB-modeller). For å oppnå tillatelse fra Finanstilsynet må foretakene dokumentere at modellene er egnet til å måle risikoen, at de brukes i bankenes risikostyring, kredittinnvilgelse og intern og ekstern rapportering av risiko og at de etterprøves (valideres) regelmessig. Finanstilsynet vurderer disse forholdene i søknadsbehandlingen og ved oppfølgingen av foretakenes tillatelser. Oppfølgingen skjer dels ved stedlige tilsyn og dels ved gjennomgang av valideringsrapporter og kapitalkravsrapporter fra foretakene. I 2020 gjennomførte Finanstilsynet tilsyn i fire av IRB-bankene. Enkelte av bankene er pålagt ekstra sikkerhetsmarginer i modellene, og andre har fått varsel om mulige pålegg.

Internasjonalt regnskapsregelverk – IFRS 9

Finanstilsynet avsluttet i 2020 et tematilsyn om gjennomføringen av tapsreglene i IFRS 9, som omfattet ni banker, herunder to forbrukslånsbanker. Hensikten var å kartlegge hvordan bankene praktiserer de nye tapsreglene i IFRS 9, som trådte i kraft fra 1. januar 2018 for noterte foretak og fra 1. januar 2020 for unoterte banker, kredittforetak og finansieringsforetak. Under tilsynene var foretakenes modeller og regnskaper på utvalgte områder innenfor IFRS 9 tema.

Oppfølging av boliglånsforskriften

Finanstilsynet innhenter hvert kvartal rapporter om etterlevelse av boliglånsforskriften fra et utvalg finansforetak og filialer av utenlandske foretak. Rapportene viser andelen innvilgede lån som ikke oppfyller forskriftens krav til betjeningsevne, gjeldsgrad, belåningsgrad eller avdragsbetaling, se omtale i avsnitt 2.4.4. I løpet av de tre første kvartalene av 2020 ble kravet om maksimal gjeld på fem ganger inntekt en stadig mer dominerende avviksårsak for lån med pant i bolig i Oslo. For nye lån med pant i bolig utenfor Oslo var kravet til maksimal gjeldsgrad den viktigste avviksårsaken i 2020.

Boliglånsundersøkelsen 2020

Finanstilsynet undersøker regelmessig bankenes utlånspraksis, se nærmere omtale i avsnitt 2.4.4. I boliglånsundersøkelsen høsten 2020 rapporterte 30 av de største bankene (norske og utenlandske) informasjon om nær 8 000 nye nedbetalingslån og 4 000 nye rammekreditter med pant i bolig.

7.4.3 IKT og betalingstjenester

Beredskapsutvalget for finansiell infrastruktur (BFI) avholdt en rekke møter i 2020 for oppfølging av foretakenes status og tiltak for håndtering av koronakrisen. Finanstilsynet observerte ikke spesielle avvik i driften av betalingssystemene. I 2020 ble det lagt ned mye arbeid i behandlingen av meldinger om utkontraktering og endringer i betalingssystemer. Finanstilsynet fulgte opp krav i henhold til det reviderte betalingstjenestedirektivet (PSD2) og forskrift om betalingstjenester.

Finanstilsynet publiserte i mai 2020 Risiko- og sårbarhetsanalyse 2020, om bruk av informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) i finanssektoren.

Til sammen ble det gjennomført 18 stedlige tilsyn i 2020 der IKT og betalingstjenester var tema. Dette er færre enn det som var planlagt, noe som primært skyldes koronapandemien. Av de 18 tilsynene var fem i banker, tre i forsikringsforetak, fire i verdipapirforetak, to i inkassoforetak, ett i eiendomsmeglerforetak, to i revisjonsselskaper og ett i regnskapsførerforetak.

7.4.4 Forsikring og pensjon

Stedlig tilsyn

Finanstilsynet gjennomførte stedlige tilsyn i tre livsforsikringsforetak, to pensjonskasser, seks skadeforsikringsforetak og ett forsikringsagentforetak i 2020. Det ble ikke gjennomført stedlig tilsyn i forsikringsmeglingsforetak, men Finanstilsynet sluttførte tre tilsynsprosesser som hadde oppstart i 2019. Tilsynene i livsforsikringsforetakene dekket overordnet risikostyring, kapitalforvaltning og beregning og validering av forsikringstekniske avsetninger og kapitalkrav. Tilsynene i pensjonskassene hadde som formål å vurdere pensjonskassenes system for styring og kontroll samt risikonivå og kapitalisering. For skadeforsikringsforetakene var tilsynene ordinære tilsyn som dekket foretakenes system for styring og kontroll samt risikonivå og kapitalisering.

Avvikling av virksomhet i forsikringsforetak

Etter et stedlig tilsyn i Insr Insurance Group ASA (Insr) i 2019 konkluderte Finanstilsynet med at det hadde vært grove og vedvarende mangler knyttet til foretakets system for risikostyring og internkontroll. Finanstilsynet varslet i 2020 tilbakekall av foretakets tillatelse til å drive skadeforsikringsvirksomhet, og foretaket fremla en plan for avvikling av forsikringsvirksomheten. Etter planen vil forsikringsvirksomheten være avviklet ved utgangen av 2021.

Forsikringsformidling fra forsikringsforetak som har gått konkurs

Finanstilsynet har de siste årene fulgt opp flere forsikringsformidlingsforetak som har formidlet forsikring for utenlandske forsikringsforetak som har gått konkurs. Finanstilsynet har bl.a. vurdert etterlevelse av god meglerskikk, formidlingsforetakets kontroll med forsikringsforetakets soliditet og hvilken informasjon som er gitt om garantiordninger.

Obligatorisk tjenestepensjon (OTP)

Finanstilsynet har tilsyn med at foretak som er pliktige til å ha en OTP-ordning, overholder denne plikten. Finanstilsynet behandlet i 2020 en rekke saker om manglende OTP-ordning. Tilsynsordningen baserer seg hovedsakelig på tips og henvendelser fra kemnere, arbeidstakere og arbeidstakerorganisasjoner. Fra og med 1. juli 2021 overføres tilsynsmyndigheten til Skatteetaten. Finanstilsynet vil fortsatt ha ansvaret for produktlovene på pensjonsområdet som omfattes av OTP-loven, det vil si innskuddspensjonsloven, tjenestepensjonsloven og foretakspensjonsloven.

Garantiordningen for skadeforsikring

Finanstilsynet er sekretariat for Garantiordningen for skadeforsikring (Garantiordningen). Garantiordningens formål er å forhindre eller redusere tap for privatpersoner og mindre og mellomstore bedrifter dersom deres forsikringsforetak ikke er i stand til å innfri sine forpliktelser. Det danske skadeforsikringsforetaket Alpha Insurance A/S gikk konkurs i 2018, og garantiordningens styre har lagt til grunn at norske forsikringstakere er dekket av den danske garantiordningen, men likevel ha krav på forskuttering fra den norske ordningen. Den første utbetalingen ble foretatt i desember 2019, og garantiordningen forskutterte i 2020 om lag 5 mill. kroner i erstatning i ytterligere 15 saker, og vil foreta utbetalinger fortløpende etter hvert som konkursboet sender over ferdig behandlede erstatningssaker.

Rapportering fra foretakene

Kravene til solvensrapportering som følger av Solvens II-regelverket er omfattende og krever betydelig ressursbruk for både foretakene og Finanstilsynet. Rapporteringen benyttes for oppfølging av foretakene og blir også videresendt til den europeiske tilsynsmyndigheten for forsikring og tjenestepensjon, EIOPA. I 2020 rapporterte foretakene hvert kvartal og på årsbasis for 2019. Flertallet av pensjonskassene rapporterte det forenklede solvenskapitalkravet hvert halvår, mens de ni største rapporterte kvartalsvis. I tillegg rapporterte pensjonskassene solvensmarginkrav til Finanstilsynet årlig etter Solvens I-regelverket, som er et europeisk minsteharmoniseringskrav.

Fra og med tredje kvartal 2019 ble det innført en ny felleseuropeisk rapportering for pensjonsforetak. De 23 største pensjonskassene må rapportere balansen og liste over eiendeler til Finanstilsynet hvert kvartal, i tillegg til en utvidet årlig rapportering. Rapporteringen blir videresendt til EIOPA. For øvrige pensjonskasser sender Finanstilsynet aggregert årlig informasjon til EIOPA basert på opplysninger i PORT og en egen, mindre omfattende rapportering for de små pensjonsforetakene.

7.4.5 Verdipapirmarkedet

Tilsyn med verdipapirforetakene

Finanstilsynet fører tilsyn med at foretakene overholder kravene i verdipapirhandelloven med forskrifter. Med grunnlag i Finanstilsynets risikobaserte tilnærming ble det i 2020 startet åtte tilsyn, hvorav ett ble avsluttet i 2020. Sju av tilsynene var hos norske verdipapirforetak og ett var hos en norsk filial av et utenlandsk verdipapirforetak. I tillegg ble det arbeidet med, og avsluttet, ti tilsyn som ble startet i 2018/2019.

Av de pågående tilsynene gjennom 2020 var de fleste en gjennomgang av hele foretakets virksomhet og organisering, mens de øvrige var tematilsyn knyttet til informasjonshåndtering. Det ble også gjennomført ett tematilsyn om kundedokumentasjon og tiltak mot hvitvasking og terrorfinansiering hos en større bank med verdipapirvirksomhet.

Tilsyn med forvaltningsselskap for verdipapirfond

Finanstilsynet fører tilsyn med at forvaltningsselskapene overholder verdipapirfondloven med forskrifter. Finanstilsynet gjennomførte i 2020 tematilsyn om likviditet i UCITS-fond. Tematilsynet inngikk i en felleseuropeisk tilsynsundersøkelse (CSA) i regi av ESMA. Finanstilsynet så nærmere på likviditetsstyringen og hvordan forvaltningsselskapene analyserer likviditeten i investeringer og evnen til å håndtere innløsninger, samt hvordan foretakenes styrer blir informert om likviditetsrisiko i fond. På grunn av markedsuroen som følge av pandemien, ble det også gjennomført en spesifikk undersøkelse knyttet til likviditeten i store kreditt- og eiendomsfond.

Tilsyn med forvaltere av alternative investeringsfond (AIF)

Antallet søknader om å markedsføre alternative investeringsfond til ikke-profesjonelle investorer var noe høyere enn i 2019, og Finanstilsynet ga 18 slike tillatelser i 2020. Finanstilsynet godkjenner ikke fondet som sådan, men fondsdokumentasjonen blir gjennomgått. I 2020 ga Finanstilsynet 62 tillatelser til å markedsføre alternative investeringsfond til profesjonelle investorer i Norge der enten forvalter, fondet eller begge er etablert utenfor EØS.

Tilsyn med infrastrukturen i verdipapirmarkedet

Oslo Børs ASA er den største norske markedsoperatøren og driver handelsplassene Oslo Børs, Euronext Expand Oslo (tidligere kalt Oslo Axess) og Euronext Growth Oslo (tidligere kalt Merkur Market). Oslo Børs ASA eier dessuten handelsplassen Fish Pool ASA og har vært operatør av en godkjent offentliggjøringsordning (APA). Andre markedsoperatører er Nasdaq Oslo ASA og Norexeco ASA. Verdipapirsentralen ASA (VPS) driver et verdipapirregister og er operatør av det sentrale verdipapiroppgjørssystemet i Norge (VPO NOK). Utenlandske sentrale motparter utgjør også viktige deler av infrastrukturen, selv om de ikke har norsk tillatelse.

Markedsuroen i 2020 tilsa at Finanstilsynet intensiverte sin overvåking av markedene og infrastrukturforetakene. Verdipapirsentralen ble bl.a. pålagt daglig rapportering, mens handelsplassene sendte ukentlige redegjørelser til Finanstilsynet. Sentrale motparter ble fulgt tett opp gjennom tilsynskollegiene. Det ble også iverksatt daglig rapportering til den europeiske verdipapir- og markedstilsynsmyndigheten (ESMA). På grunn av den store volatiliteten i markedet besluttet ESMA å senke terskelen for rapportering av shortposisjoner, som ble gjort gjeldende i hele EØS-området. Etter hvert som situasjonen stabiliserte seg normaliserte Finanstilsynet sin overvåking.

Finanstilsynet fullførte ett tilsyn hos Fish Pool ASA, som ble påbegynt i 2019, samt ett tilsyn hos Nasdaq Oslo.

Posisjonsgrenser og rapportering av posisjoner i varederivater

Etter verdipapirhandelloven skal Finanstilsynet fastsette grenser for hvor store posisjoner som kan holdes i varederivater. Finanstilsynet endret forskriften om posisjonsgrenser én gang i 2020. Ikke-finansielle foretak kan søke Finanstilsynet om unntak fra posisjonsgrensene for risikoreduserende posisjoner i varederivater. I 2020 godkjente Finanstilsynet tre søknader om slikt unntak.

Tilsyn med atferdsreglene i verdipapirmarkedet

De generelle atferdsreglene og tilsyn med at disse følges skal bidra til investorbeskyttelse og god allokering og prising av kapital. I tilsynet med og overvåkingen av at atferdsreglene følges har Finanstilsynet et nært samarbeid med Økokrim og Oslo Børs. Flertallet av sakene som ble fulgt opp i 2020, ble rapportert til Finanstilsynet fra verdipapirforetak, utenlandske myndigheter og investorer. Mange saker ble også oversendt fra Oslo Børs eller initiert av Finanstilsynet selv på bakgrunn av hendelser i markedet. Finanstilsynets eget overvåkingssystem, SKADI, utløste i 2020 mange alarmer som har ført til videre undersøkelser. I 2020 undersøkte Finanstilsynet følgende enkeltsaker:

  • 92 saker om ulovlig innsidehandel og/eller brudd på taushetsplikt/listeføring

  • 61 saker om markedsmanipulasjon / urimelige forretningsmetoder

  • 45 saker om flaggepliktig verdipapirhandel

  • 27 varsler fra privatpersoner

  • 42 saker om meldepliktig verdipapirhandel

  • 27 saker om meldepliktige shortposisjoner

Totalt mottok Finanstilsynet 72 rapporter fra verdipapirforetak i henhold til bestemmelsen om rapporteringsplikt ved mistanke om innsidehandel eller markedsmanipulasjon, samt 60 rapporter fra utenlandske tilsynsmyndigheter.

Gjennomføring av prospektkontrollen i 2020

I 2020 godkjente Finanstilsynet 50 aksjeprospekter, som var omtrent like mange som i 2019. Totalt var det sju prospekter i forbindelse med førstegangs notering av aksjer på Oslo Børs eller Euronext Expand, mot tolv i 2019. Antall obligasjonsprospekter i 2020 var omtrent på samme nivå som i 2019. Finanstilsynet avbrøt sju kontrollprosesser i 2020 etter at kapitalinnhentinger og/eller noteringer ble avlyst. Det ble også notifisert et større antall dokumenter knyttet til såkalte grensekryssende prospekter, dvs. til og fra andre prospektmyndigheter i EØS-området.

Finanstilsynet startet i 2020 kontroll av ni prospekter for nye aksjenoteringer. Av disse ble sju prospekter benyttet i forbindelse med førstegangs notering av aksjer på Oslo Børs eller Euronext Expand. Til sammen ble 45 prospekter for noterte aksjeselskaper kontrollert. I tillegg kontrollerte tilsynet fem prospekter for aksjeemisjoner i unoterte selskaper.

Tilsyn med den finansielle rapporteringen fra noterte foretak

I kontrollen med finansiell rapportering i 2020 prioriterte Finanstilsynet å følge opp de nye regnskapsstandardene om behandling av leieavtaler, finansielle instrumenter og driftsinntekter fra kontrakter med kunder. Hele eller deler av den finansielle rapporteringen til 104 foretak ble gjennomgått. Kontrollen rettet seg særlig mot utstedere av aksjer og egenkapitalbevis, men også mot enkelte utstedere av obligasjoner. Finanstilsynet gikk igjennom alle noterte foretaks revisjonsberetninger.

7.4.6 Revisjon og regnskapsføring

Tilsyn med revisorer

Finanstilsynets tilsyn med revisorer omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak, registerføring og tilsyn med virksomheten. Revisorer som reviderer foretak av allmenn interesse, skal etter revisorloven underlegges periodisk tilsyn minst hvert tredje år. I 2020 ferdigstilte Finanstilsynet kontrollene som ble utført høsten 2019, og gjennomførte seks periodiske tilsyn. Øvrige tilsyn blir gjennomført på bakgrunn av Finanstilsynets risikovurderinger, der signaler om mulige svakheter i revisjonen inngår i valg av hvilke tilsyn som skal gjennomføres. I 2020 registrerte Finanstilsynet 106 signaler om mulige svakheter i revisjonen. Til sammen ble 36 signaler fulgt opp i 2020. I tillegg ble det gjennomført elleve tematilsyn rettet mot revisors etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

Tilsyn med regnskapsførere

Finanstilsynets tilsyn med regnskapsførere omfatter godkjenning av enkeltpersoner og foretak og registerføring og tilsyn med virksomheten. Med om lag 14 500 regnskapsførere og regnskapsførerselskaper er det en utfordring å oppnå tilstrekkelig tilsynsdekning. Regnskap Norge gjennomfører kvalitetskontroll av sine medlemmer minst hvert sjuende år. Revisorforeningen gjør det samme for medlemmer som driver regnskapsføringsvirksomhet. Finanstilsynet registrerte til sammen 150 innrapporteringer og andre signaler som kan indikere feil i oppdragsutførelsen hos regnskapsførere i 2020, sammenlignet med 187 i 2019. I 2020 gjennomførte Finanstilsynet 28 tilsyn. I tillegg ble det gjennomført elleve tematilsyn rettet mot regnskapsførerselskapenes etterlevelse av hvitvaskingsregelverket.

7.4.7 Eiendomsmegling

I 2020 ble det gjennomført elleve tilsyn hos eiendomsmeglingsforetak og ett hos advokat. Fem av tilsynene var tematilsyn om foretakenes etterlevelse av hvitvaskingsregelverket. I tillegg ble flere eiendomsmeglingsforetak, advokater og meglere fulgt opp i enkeltsaker, og en rekke tips om brudd på eiendomsmeglingsregelverket ble undersøkt.

7.4.8 Inkassovirksomhet

Tilsynet med inkassoforetak omfatter kontroll av at foretakene følger god inkassoskikk og ikke benytter inkassometoder som utsetter noen for urimelig press, skade eller ulempe. I 2020 ble det igangsatt undersøkelser i 17 saker, hvorav ti var knyttet til tematilsyn. Inndriving av forfalte pengekrav har i økende grad basert seg på automatiserte prosesser, noe som bl.a. gir inkassoforetakene mulighet til å gjøre langt flere kontaktforsøk enn tidligere. Finanstilsynet legger vekt på at inkassoforetakene påser at oppringingsvirksomheten ikke innebærer et urimelig påtrykk overfor den enkelte skyldner.

7.5 Regnskap og budsjett

Stortinget fastsetter utgiftsbudsjettet og inntektsbudsjettet til Finanstilsynet som en del av statsbudsjettet. Budsjettet for 2020 til driftsutgifter var opprinnelig på 419,9 mill. kroner, men ble økt med 5,4 mill. kroner til dekning av økte utgifter som følge av koronapandemien og 1,4 mill. kroner som kompensasjon for lønnsoppgjøret. Inkludert overførte midler på 9,5 mill. kroner fra 2019 var samlet disponibel utgiftsramme til drift 436,2 mill. kroner. Deler av budsjettet er øremerket IT-utviklingsprosjekt. I 2020 ble det bevilget 24,1 mill. kroner til formålet, som sammen med overførte midler fra 2019 på 7,3 mill. kroner ga 31,4 mill. kroner til disposisjon. Utgiftene i 2020 summerte seg totalt til 469,8 mill. kroner, en økning på 4,5 pst. fra 2019.

De samlede lønnsutgiftene var på 337,8 mill. kroner, som var 7,9 pst. mer enn i 2019. Styrkingen av budsjettrammen både i 2019 og i 2020 ble hovedsakelig brukt til å ansette flere. Tallet på utførte årsverk var beregnet til 292 i 2020, mot 279 i 2019. Veksten i lønnsutgiftene kan også forklares med økt pensjonspremie til Statens pensjonskasse. Utgiftene til pensjonspremie var på 45,1 mill. kroner i 2020 en økning på 31,6 pst. fra 2019. Utbetalinger til investering og andre utbetalinger til drift viser en nedgang på 3,6 pst. fra 2019. Nedgangen knyttes til koronapandemien og et endret forbruk.

Finanstilsynet krever gebyr for kontroll av prospekter etter verdipapirhandelloven, for behandling av konsesjon til å drive virksomhet som betalingsforetak, som e-pengeforetak, som opplysningsfullmektig og for behandling av bevilling etter inkassoloven. Samlet ble det innbetalt 11,2 mill. kroner i 2020, mot 10,9 mill. kroner i 2019. Av dette var gebyr for kontroll av prospekter 10,7 mill. kroner i 2020, mot 10,3 mill. kroner i 2019.

Utgiftene til Finanstilsynet blir etter finanstilsynsloven § 9 dekket av institusjoner som er under tilsyn i budsjettåret. Etter loven skal utgiftene fordeles på de ulike institusjonsgruppene etter omfanget av tilsynsarbeidet. Samlet krav utgjorde 453 mill. kroner i 2020. Tilsynsavgiften blir fordelt på det enkelte foretaket etter utfyllende regler i forskrift.

Tilsynsavgiften ble, etter foregående høring hos de aktuelle bransjeorganisasjonene, sendt til foretakene under tilsyn for betaling i mai 2020. I alt 14 899 tilsynsenheter ble omfattet av utlikningen, se fordelingen i figur 6.1. Av disse var 88 utenlandske filialer. Den største tilsynsgruppen er regnskapsførere, med 11 625 enheter ved inngangen av 2020.

Riksrevisjonen reviderer Finanstilsynets virksomhet. Revisjonsmeldingen for 2020 skal foreligge innen 1. mai 2021, og vil bli publisert på Finanstilsynets nettsted.

Figur 7.1 Utlikning av Finanstilsynets utgifter på tilsynsgrupper. Prosent av samlet innbetaling fra foretakene under tilsyn

Figur 7.1 Utlikning av Finanstilsynets utgifter på tilsynsgrupper. Prosent av samlet innbetaling fra foretakene under tilsyn

Til dokumentets forside