16 Utenriksdepartmentet
Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak
Nedenfor gis en oversikt over oppfølging av anmodningsvedtak under Utenriksdepartementet. Oversikten inkluderer alle vedtak fra stortingssesjonen 2020–2021, samt de vedtakene fra tidligere stortingssesjoner som kontroll- og konstitusjonskomiteen i Innst. 580 S (2020–2021) mente ikke var kvittert ut. I tabellen nedenfor angis det også hvorvidt departementet planlegger at rapporteringen knyttet til anmodningsvedtaket nå avsluttes eller om departementet vil rapportere konkret på vedtaket også i neste års budsjettproposisjon.
Tabell 16.1 Oversikt over anmodnings- og utredningsvedtak, ordnet etter sesjon og nummer
Sesjon | Vedtak nr. | Stikkord | Rapportering avsluttes (Ja/Nei) |
|---|---|---|---|
2020–2021 | 585 | Demokratisk forankring av Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd | Nei |
2020–2021 | 7 | Gjennomgang av norske bistandsmidler for å avdekke misbruk | Ja |
2019–2020 | 621 | Bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien | Ja |
16.1 Stortingssesjon 2020–2021
Demokratisk forankring av Norges arbeid i FNs sikkerhetsråd
Vedtak nr. 585, 9. februar 2021
«Stortinget ber regjeringen, ut over den faste årlige utenrikspolitiske redegjørelse for Stortinget, om å avholde en åpen redegjørelse som omhandler norske satsingsområder og sentrale saker som har vært og kan antas å komme til behandling i Sikkerhetsrådet i den tiden Norge er medlem av rådet. Det bes også om at disse tema inngår i den faste årlige utenrikspolitiske redegjørelse.»
Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 178 S (2020–2021).
Arbeidet i FNs sikkerhetsråd var en sentral del av den regulære utenrikspolitiske redegjørelsen 19. april 2021. Kort tid før det aktuelle vedtaket ble det på utenriksministerens initiativ også avholdt en separat redegjørelse om hovedprioriteringene for det norske sikkerhetsrådsmedlemskapet (8. desember 2020). Det vil tas initiativ til tilsvarende redegjørelser for Stortinget senere i perioden som medlem av FNs sikkerhetsråd.
Gjennomgang av norske bistandsmidler for å avdekke misbruk
Vedtak nr. 7, 6. oktober 2020
«Stortinget ber regjeringen iverksette en omfattende gjennomgang av norske bistandsmidler som har gått til land som er under rødt nivå (38 poeng eller lavere) på Transparency Internationals korrupsjonsindeks, for å avdekke hvor mye bistandsmidler som blir misbrukt. Stortinget ber videre regjeringen komme tilbake med resultatet av gjennomgangen, og samtidig fremlegge forslag om hvordan Utenriksdepartementet bedre kan sikre at bistandsmidler ikke forsvinner eller bidrar til korrupsjon.»
Vedtaket ble fattet i forbindelse med trontaledebatten i Stortinget 6. oktober 2020.
I 2020 gikk om lag 29 pst. av norsk bistand til prosjekter i land som er under rødt nivå på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Dette inkluderer bl.a. norske partnerland som Malawi, Mali, Nepal, Somalia, Sudan, Tanzania og Uganda. Multilateral bistand er da ikke medregnet.
Utenriksdepartementet har nulltoleranse for økonomiske misligheter og annen misbruk av felleskapets midler. Departementet tilstreber å redusere risikoen for korrupsjon gjennom gode forvaltningssystemer, samt systematisk oppfølging og kontroll av mottakere av bistandsmidler og av at midlene benyttes som forutsatt.
Utenriksdepartementet samarbeider med mange forskjellige partnere, herunder lokale, nasjonale og internasjonale organisasjoner, samt norske frivillige organisasjoner. For samtlige prosjekter som mottar tilskudd fra Utenriksdepartementet gjennomføres det risiko- og partnervurderinger før avtaler inngås. Dette skal sørge for at tilskuddsmottakerne har gode systemer for å avdekke og følge opp misligheter. Forhøyet risiko for misbruk av midler eller korrupsjon søkes redusert gjennom risikodempende tiltak.
Utenriksdepartementet mottar rapport for alle tilskuddsmidler. Større prosjekter rapporterer jevnlig også gjennom prosjektperioden, og utbetalinger gjøres etter behov og på grunnlag av kontroll og godkjenning av framdriftsrapport og prosjektregnskap.
Videre gjennomfører departementet særskilte gjennomganger der vi mistenker eller finner uregelmessigheter.
I tillegg er antikorrupsjon et tverrgående hensyn i tilskuddsforvaltningen, dvs. at samtlige prosjekter må vurderes i lys av både prosjektets eller organisasjonens interne risiko for økonomiske misligheter og annet misbruk av midler, og utenforliggende faktorer som kan medføre forhøyet risiko for korrupsjon.
Utenriksdepartementets nulltoleranse for økonomiske misligheter innebærer at misbruk av midler følges opp av fagseksjonen i samarbeid med Sentral kontrollenhet, i tråd med vanlige prosedyrer for tilskuddskontroll. Misbrukte eller urapporterte midler skal tilbakeføres til Utenriksdepartementet.
Kontrollen utføres kontinuerlig og dekker også land som har 38 poeng eller lavere på Transparency Internationals korrupsjonsindeks.
I 2020 registrerte Sentral kontrollenhet 75 nye økonomiske mislighetssaker. I samme periode ble 75 saker avsluttet. Av disse ble 44 avsluttet med reaksjon. Alle disse gjaldt internasjonal bistand, og 38 av dem var i land som er under rødt nivå (38 poeng eller lavere) på indeksen. Informasjon om slike saker offentligjøres kvartalsvis på regjeringen.no.
Multilaterale organisasjoner følger opp misligheter og misbruk av midler ved hjelp av interne kontroll- og revisjonsmekanismer og rapporterer til Utenriksdepartementet.
Samlet sett mener Utenriksdepartementet at de nåværende forvaltningsrutinene, planlagte forbedringer og rutiner for departementets håndtering og oppfølging av mislighetsaker gir god trygghet for at korrupsjonsrisikoen reduseres og at uregelmessigheter fanges opp. Det vurderes derfor ikke som nødvendig å framlegge nye forslag om ytterligere sikring.
Departementet anser dermed at vedtaket er fulgt opp.
16.2 Stortingssesjon 2019–2020
Bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien
Vedtak nr. 621, 26. mai 2020
«Stortinget ber regjeringen sikre at Norge arbeider aktivt i internasjonale sammenhenger for å bekjempe utnyttelse av kvinner i den internasjonale surrogatiindustrien.»
Vedtaket ble fattet i forbindelse med Stortingets behandling av Innst. 296 L (2019–2020) Endringer i bioteknologiloven.
En forverret økonomisk situasjon i kjølvannet av covid-19 vil kunne gi økt press på kvinner til å bidra til familiens inntekt ved surrogati. Regjeringen vil derfor se bekjempelse av tvungen surrogati i sammenheng med andre tiltak for å styrke kvinners muligheter.
Moderne slaveri er en paraplybetegnelse som viser til ulike situasjoner hvor personer utsettes for grov utnyttelse. Mange lever under tvang og ofte med trusler om, eller reell bruk av, vold og er ikke frie til å forlate situasjonen. Kvinner og jenter utgjør en stor andel av ofrene for moderne slaveri (ca. 70 pst.).
Regjeringen har styrket innsatsen mot moderne slaveri, og har utarbeidet en strategi for styrket utviklingspolitisk innsats for å bekjempe moderne slaveri. Tiltak som vil kunne bidra til å forebygge at særlig kvinner og jenter havner i ulike tvangssituasjoner, som tvungen surrogati, er vektlagt i strategien. Departementet legger til grunn at vedtaket er fulgt opp gjennom strategien.