Meld. St. 7 (2020–2021)

En verden av muligheter — Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning

Til innholdsfortegnelse

6 Erasmus+

6.1 Om Erasmus+

Erasmus+ er Europakommisjonens program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett for perioden 2014–2021. Erasmus+ er en sammenslåing av tidligere EU-programmer for utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Norge har deltatt i flere av disse programmene siden 1992.

Programmet dekker hele utdanningsløpet og har tre hovedtiltak: mobilitet, samarbeidsprosjekter og politikkutforming. Under hvert av disse finnes enkelttiltak som dekker én eller flere sektorer. Programmet blir forvaltet desentralt gjennom nasjonalkontorer i programlandene, og delvis sentralt fra Europakommisjonen. Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) er nasjonalkontor i Norge for utdanning, opplæring og idrett. Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er nasjonalkontor for ungdomsdelen av programmet.

Gjennom Erasmus+ kan norske fagmiljøer konkurrere nasjonalt og internasjonalt om utdanning og dermed bli målt opp mot andre land. Om lag 90 prosent av midlene fra Erasmus+ fordeles nasjonalt. Da programmet feiret sine første 30 år i 2017, hadde 9 millioner elever, lærlinger, studenter, ungdomsarbeidere og lærere fått stipend fra Erasmus+ eller et av forgjengerprogrammene. 83 000 av disse var norske. I perioden 2014–2018 tildelte Diku 843 millioner kroner til norske universiteter og høyskoler gjennom programmet. I tillegg mottar norske institusjoner midler direkte fra Europakommisjonen gjennom sentralt administrerte prosjekter, og midler gjennom partnerskap med institusjoner i andre land. Gjennom Erasmus+ har nesten 4 500 prosjekter med norsk deltakelse blitt innvilget. Norske partnere deltar i europeiske prosjekter som totalt er tildelt mer enn 5 milliarder kroner.1 Dette beløpet omfatter midler til mobilitet og samarbeidsprosjekter. For samarbeidsprosjektene tilfaller ikke hele beløpet norske institusjoner, men det er en indikasjon på at norske elever, studenter og institusjoner som deltar i mobilitet og samarbeidsprosjekter, henter betydelige beløp hjem til Norge all den tid Stortinget anslo totalbeløpet for Erasmus+ i perioden 2014–2020 til 3,3 milliarder kroner, jf. Innst. 153 S (2013–2014) og Prop. 43 S (2013–2014)2.

Barne- og familiedepartementet er ansvarlig for programmets ungdomsdel. Hovedmål for ungdomsdelen av programmet er å gi ungdom muligheten til å delta aktivt i samfunnet, økt internasjonal forståelse, større toleranse og solidaritetsfølelse. Også ungdomsdelen av programmet har tiltak innenfor de tre hovedtiltakene. I inneværende periode (2014–2020) har Bufdir tildelt 224 millioner kroner til 685 prosjekter og 18 000 norske deltakere i mobilitetsprosjekter3.

Erasmus+ har en internasjonal del som omfatter nærmest alle land utenfor programlandene (EUs medlemsland, de tre EØS/EFTA-landene, Tyrkia, Nord-Makedonia og Serbia). Nesten en femtedel av Erasmus+ finansierer samarbeid med disse landene utenfor programlandene, og dette er samarbeid som omfatter både utveksling og partnerskap. Mye av midlene til Erasmus+ overføres fra EUs utenriks- og bistandsbudsjett og er rettet mot spesifikke regioner. Særlig mye midler er rettet mot EUs naboland i sør og øst og mot Asia.

Erasmus+ er det største og viktigste programmet for at en skal kunne nå regjeringens langsiktige mål om at halvparten av norske studenter som avlegger en grad, skal ha hatt et studieopphold i utlandet. Erasmus+ retter seg inn mot ungdom, elever, studenter, ansatte, samfunns- og arbeidsliv og nasjonale myndigheter. Erasmus+ baserer seg videre på institusjonelt samarbeid mellom utdanningsinstitusjoner, noe som er helt essensielt for regjeringens mål for internasjonalt studentmobilitet i høyere utdanning.

6.2 Regjeringens mål for norsk deltakelse i Erasmus+ 2014–2020

6.2.1 Overordnede mål og resultater Erasmus+ 2014–2020

Overordnede mål

Denne stortingsmeldingen omhandler internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning, men siden Erasmus+ dekker hele utdanningsløpet, omtales også mål og resultater for hele utdanningsfeltet nedenfor, i tillegg til ungdom.

Det at Norge deltar i Erasmus+, skal bidra til at man når målene i norsk utdanningspolitikk, til kvalitetsutvikling i utdanningssektoren, og til å styrke det internasjonale utdanningssamarbeidet på alle nivåer. Erasmus+ bidrar til å gjøre utdanningen relevant og til å gjøre elever, lærlinger og studenter attraktive for arbeidsmarkedet, samtidig som den enkelte får muligheter til faglig og personlig utvikling. Godt internasjonalt samarbeid er viktig for kvaliteten i norsk utdanning og opplæring, og Erasmus+ er det viktigste virkemiddelet for dette.

Budsjettet for Erasmus+ økte med 40 prosent for perioden 2014–2020, sammenliknet med forrige budsjettperiode. Kunnskapsdepartementet utarbeidet en strategi i 2016,4 og her ble det satt ambisiøse mål for perioden som reflekterte budsjettøkningen. Daværende Senter for internasjonalisering av utdanning (SIU), nå Diku, utarbeidet så en nasjonal handlingsplan som konkretiserte målene ytterligere.

Resultater Erasmus+ 2014–2020

Diku leverte i oktober 2019 en rapport hvor de analyserer og dokumenterer effektene av Erasmus+ for perioden 2014–2018/19.5 Det er Dikus rapport som danner grunnlag for resultatgjennomgangen nedenfor. Rapporten fra Diku viser resultater av Erasmus+ når det gjelder mål om økt mobilitet, prosjektsamarbeid, regional utvikling, innovasjon og konkurranseevne. Generelt bidrar Erasmus+ også til europeisk integrasjon og gir tilgang til et bredt internasjonalt nettverk og viktig internasjonal kunnskap. Dikus resultatgjennomgang viser at målene for Erasmus+ 2014–2020 er nådd eller forventes å bli nådd innen utløpet av 2020.

Rapporten fra Diku viser at Erasmus+ bidrar til kvalitetsutvikling av norsk utdanning, og at dette skjer på følgende måter:

  • mobilitet ved at studenter reiser ut og får erfaringer og kompetanse fra utenlandske institusjoner og/eller arbeidsplasser i form av andre kurs og annen fagkunnskap enn de får tilgang til i Norge, og i form av internasjonal erfaring, i tillegg til at de utvikler språklige og generelle ferdigheter

  • bidrag til undervisning, gjennom utvikling av læringsmateriell og ved at norske institusjoner gjennomfører undervisningsopplegg og metoder, veiledning eller studieprogrammer i samarbeid med internasjonale samarbeidspartnere

  • utvikling av politikk, regelverk og systemer som bidrar til kvalitetsutvikling og gir mulighet for at elever, studenter og ansatte kan studere og undervise på tvers av landegrenser

  • kunnskapsdeling gjennom deltakelse i internasjonale nettverk

Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet i høyere utdanning skisserer regjeringen sin forståelse av kvalitet som at studentene skal oppnå best mulig læringsresultater og personlig utvikling, møte relevante utdanninger som forbedrer dem godt for aktiv deltakelse i et demokratisk og mangfoldig samfunn og for en fremtidig yrkerskarriere og gjennomføre utdanningen mest mulig effektivt. Meldingen skisserer også kvalitetsutfordringer innenfor høyere utdanning knyttet til blant annet digitalisering, kobling til arbeidsliv og forskning, studentaktiv læring, og etter- og videreutdanning. Det er en stor overlapp mellom norske og europeiske mål, og Erasmus+ bidrar til å forene disse.

Når det gjelder grunnskolen og videregående opplæring, er sentrale mål å gi den enkelte og samfunnet nødvendige forutsetninger for fremtidig velferd, verdiskaping og en bærekraftig utvikling. Barnehager, grunnskoler og videregående skoler samarbeider eksempelvis faglig på en lang rekke områder. Deltakelse i Erasmus+ er også et relevant bidrag for at skolene skal kunne nå målene i den overordnede delen av læreplanverket som gjelder opplæringens verdigrunnlag (som identitet og kulturelt mangfold) og tverrfaglige temaer som demokrati og medborgerskap, og bærekraftig utvikling.

Erasmus+ gir også et tilbud som er med på å sikre livslang læring for alle. Dette skjer både gjennom at det legges til rette for mobilitetsopphold hvor enkeltpersoner får hevet kompetansen sin, og gjennom at det utvikles kurs og tjenester for en voksen målgruppe, både innenfor voksenopplæring og innenfor høyere utdanning.

Figur 6.1 Måltall og resultat – mobilitet i høyere utdanning (HU)

Figur 6.1 Måltall og resultat – mobilitet i høyere utdanning (HU)

Kilde: Diku.

Midtveisevalueringen av Erasmus+ i Norge6 viser at programmet har positiv effekt både på individnivå og på institusjonsnivå. På individnivå rapporteres det om at deltakelse i mobilitetsprosjekter bidrar til økt tverrgående kompetanse, forbedrede språkferdigheter og forbedret kulturforståelse. På institusjonsnivå rapporteres det om forbedret kompetanse hos undervisere, og internasjonale prosjekter blir trukket frem som en unik mulighet til å utvikle nye metoder og arbeide med langsiktig kvalitetsforbedring. Den europeiske studien av effektene av Erasmus+ innenfor høyere utdanning7 viser at samarbeid mellom universiteter støttet av Erasmus+ fører til økt kvalitet, relevans, nytenkning/innovasjon og tilgjengelighet i høyere utdanning i Europa. Nedenfor følger resultater innen forskjellige områder av Erasmus+programmet.

Mål om økt mobilitet

Kunnskapsdepartementet satte følgende kvantitative mål for perioden 2014–2020:

  • økning i antallet norske mobile studenter som har er studie- og praksisopphold med Erasmus+-stipend, fra om lag 1 700 i 2014 til 3 000 i 2020

  • økning i antallet administrativt og vitenskapelig ansatte som har utenlandsopphold, fra omtrent 700 i høyere utdanning i 2014 til 1 000 i 2020

  • økning i antallet lærere og annet personell i skole og barnehage som har utenlandsopphold, fra 270 i 2014 til 350 i 2020

  • økning i antallet lærere innenfor voksenopplæringen som har utenlandsopphold, fra 60 i 2014 til 80 i 2020

  • økning i antall lærere og instruktører innenfor fag- og yrkesopplæringen som har utenlandsopphold, fra omtrent 320 i 2014 til 420 i 2020

Figur 6.1 og 6.2 viser resultatene som er oppnådd innenfor henholdsvis høyere utdanning og grunnopplæringen. I 2017 reiste 2 684 studenter på utveksling gjennom Erasmus+. I 2019 ble det tildelt 3 436 studie- og praksisopphold i Europa, og 3185 studenter var på studie- og praksisopphold slik at måltallet på 3 000 studenter årlig ble nådd. Nedgangen i tildelt mobilitet i 2020 skyldes Covid-19, og tall for 2019 er ikke ferdigrapportert, slik at tallet for 2019 kan være høyere. Når det gjelder ansattmobilitet i høyere utdanning, har Kunnskapsdepartementet fastsatt et mål om at fra 2020 skal 1 000 ansatte årlig ha et undervisnings- eller opplæringsopphold i utlandet. Totalt reiste 902 ansatte i universitets- og høyskolesektoren på slike opphold i 2018, en økning fra 691 i 2014. I 2019 ble det tildelt 1 224 stipender til utgående ansattmobilitet i Europa, men tall for 2019 er ikke ferdigrapportert. Det er derfor uklart om målet er nådd.

Figur 6.2 Måltall og resultat – mobilitet i grunnopplæringen

Figur 6.2 Måltall og resultat – mobilitet i grunnopplæringen

BHG: barnehage

VET: yrkesfag

Kilde: Diku.

Studien Erasmus Impact Study (2014)8 viste at studenter i hele Europa med internasjonal erfaring gjorde det mye bedre på arbeidsmarkedet enn andre. Studenter i denne gruppen hadde 50 prosent mindre risiko enn andre studenter for å bli arbeidsledige over lang tid, og fem år etter fullført grad var arbeidsledigheten i denne gruppen 23 prosent lavere enn blant andre studenter uten internasjonal erfaring. De hadde fått nye kontakter, nye erfaringer og ny kunnskap som de kunne bruke i jobben sin eller i studier. Nye impulser og ideer og forbedrede språkkunnskaper ble også trukket frem som positive effekter av utenlandsopphold.

Når det gjelder barnehager og skoler, viser figur 6.2 at målet om at 350 ansatte skal reise på et mobilitetsopphold årlig fra 2020 er nådd, til tross for en nedgang i 2020 som en følge av Covid-19. Det samme gjelder det tilsvarende målet om 80 ansatte i voksenopplæringen. Innenfor fag- og yrkesopplæringen tangerer man nesten målet om at 420 lærere og instruktører skal reise på et utvekslingsopphold. Når det gjelder elever og lærlinger, viser figuren at måltallet på 1 300 i Dikus arbeidsprogram er nådd.

Innen fag- og yrkesopplæring er utenlandsopphold for elever, lærlinger og ansatte et ettertraktet tilbud med stor søkning. En studie av et utvalg norske videregående skoler viser at praksisopphold i utlandet for elevene har stor betydning for deres motivasjon og personlige utvikling, og for at de skal få internasjonal erfaring. Skolene får også et internasjonalt nettverk gjennom arbeidet. Internasjonalt samarbeid bidrar dessuten til et positivt omdømme for skolene og gir inspirasjon til lærerne.

Figur 6.3 Norsk deltakelse i strategiske partnerskap – koordinator og partner.

Figur 6.3 Norsk deltakelse i strategiske partnerskap – koordinator og partner.

BHG: Barnehage

HU: Høyere utdanning

K: koordinator av et prosjekt

P: partner i et prosjekt

VET: yrkesfag

Kilde: Diku.

Internasjonal mobilitet i utdanningen er rettet mot enkeltindivider, men ansattmobilitet har også betydning for institusjonene. En studie9 av ansattmobilitet blant skoler med data fra Estland, Finland, Litauen, Polen og Tyskland viser at lærerne er fornøyd med utbyttet når det gjelder profesjonell utvikling, og at de blir mer åpne for innovasjon i undervisningen. Deltakelse har også innvirkning på virksomheten i skolene ved at internasjonalisering kommer mer på dagsordenen. Når det gjelder betydningen av ansattmobilitet for virksomheten i skolene, blir det også trukket frem at ansatte som reiser ut, etablerer nye personlige kontakter, og at dette kan gi grunnlag for at skolene kan utvikle nytt samarbeid og nye prosjekter internasjonalt.

Samarbeidsprosjekter for innovasjon, relevans og økt kvalitet

Det at norske utdanningsinstitusjoner deltar i internasjonale samarbeidsprosjekter, skal bidra til innovasjon, relevans og kvalitet i utdanningen innenfor både grunnopplæringen og høyere utdanning. Dette gjelder både strategiske partnerskap og sentraliserte tiltak. Erasmus+ har finansiert mer enn 700 prosjekter siden 2014. Figur 6.3 viser norsk deltakelse i strategiske partnerskap fordelt på sektor. Det er regnet med både tilfeller der den norske institusjonen er koordinator, og tilfeller der den er partner. Budsjettene for strategiske partnerskap har holdt seg relativt stabile så langt i denne programperioden. Dette vises ved at deltakelsen har vært relativt stabil – med et unntak for kategorien partnerskap som retter seg mot barnehager og skoler. Det siste henger sammen med at Europakommisjonen i løpet av perioden senket terskelen for deltakelse i denne typen partnerskap. Nedgangen i skoleutviklingspartnerskap i 2020 skyldes Covid-19.

Strategiske partnerskap er samarbeidsprosjekter som finnes i alle deler av utdanningssektoren, og det er den vanligste prosjektsamarbeidstypen i Erasmus+. Så langt har norske aktører deltatt i litt mer enn 650 strategiske partnerskap, enten som koordinator eller som partner i prosjekt. Sammen med om lag 3 600 partnere i og utenfor Europa har prosjektene mottatt nærmere 115 millioner euro til kvalitetsutvikling. Nærmere 1 100 produkter er publisert og tatt i bruk i undervisning, eksempelvis i kurs, i læringsopplegg eller i nytt pensum. Innenfor prosjektene har det blitt utviklet over 100 eksempler på ny digital læringsteknologi, og det har blitt publisert ett tyvetall policyanbefalinger og like mange vitenskapelige artikler.

Temaene i prosjektene er tett knyttet til europeisk så vel som norsk utdanningspolitikk. For eksempel omhandler 150 prosjekter inkludering og integrering, mens 57 prosjekter dreier seg om å utveksle og utvikle metoder for å forhindre frafall. Nesten 14 prosent av prosjektene har vært rettet mot IKT i undervisningen, og like mange har hatt språklæring på agendaen. Entreprenørskap har også vært et vanlig tema.

Sentralt utlyste samarbeidsprosjekter

Sentralt utlyste samarbeidsprosjekter forvaltes fra Europakommisjonen og det underliggende organet EACEA (The Education, Audiovisual and Culture Executive Agency). Dette er store og konkurranseutsatte prosjekter med høy prestisje som stiller store krav til både ledelsen og fagmiljøene hos institusjonene som deltar. Noen tiltak er særlig vektlagt. Kunnskapsallianser er eksempelvis samarbeid mellom universitets- og høyskolesektoren og bedrifter for å skape innovasjon i høyere utdanning, mens sektorallianser er samarbeid mellom utdanning og arbeidsliv innen fag- og yrkesopplæring. Kapasitetsbyggingsprosjekter skal styrke utdanningssektoren i partnerlandene.

Samlet har det blitt flere norske institusjoner som deltar i sentraliserte tiltak, i løpet av programperioden, men det er variasjon mellom de ulike prosjekttypene. For eksempel er det en positiv trend de siste årene at en har gått fra å ha ingen norsk deltakelse i de første utlysningene av kunnskapsallianser til å ha norske prosjektkoordinatorer i 2 av 33 innvilgede prosjekter i 2019. Disse prosjektene koordineres av henholdsvis Universitetet i Stavanger og bedriften Edtech Foundry. I tillegg til dette koordinerer Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) den første norskledede sektoralliansen Lean 4.0, som ble innvilget i 2018.

Erasmus Mundus er et tiltak innenfor Erasmus+ som støtter universiteter og høgskoler som utvikler felles masterprogrammer og tilbyr disse til studenter fra hele verden. Det har vært en del utfordringer med tiltaket siden det startet opp i 2004, særlig av administrativ og finansiell art. Faglig ansatte har imidlertid gitt svært positive tilbakemeldinger på utbyttet av felles programmer og felles grader, og det samme har studentene gjort. Dette er grader som holder høy kvalitet, og som tiltrekker svært sterke studenter. Norske institusjoner har gjennom prosjektperioden fått innvilget 19 felles mastergrader under Erasmus Mundus-programmet, enten som partnere eller som koordinatorer.

Europakommisjonens nye flaggskip-initiativ Europeiske universiteter har vekket stor interesse blant høyere utdanningsinstitusjoner i Europa, og hele fem norske institusjoner har fått tildelt status som «europeisk universitet» i de to første pilotutlysningene i 2019 og 2020 (jf. nærmere omtale i kapittel 4).

Instrument for regional utvikling

Midtveisevalueringen10 av Erasmus+ fra 2017 viser at Erasmus+ har gitt et tydelig bidrag til hvordan skoler og skoleeiere jobber med temaet frafall blant elevene, et tema som har høy prioritet både i Norge og i EU. Flere norske fylker har de senere årene jobbet systematisk med å koordinere skolenes deltakelse i Erasmus+ innenfor fag- og yrkesopplæring. Dette bidrar også til kompetanseheving og utvikling av skolene i fylkeskommunene, og til tettere tilknytning til arbeidslivet for de samme skolene. Erasmus+ prioriterer samarbeid på tvers av sektorer, og flere prosjektkategorier omfatter slike prosjekter. Det er flere eksempler på at fylkeskommuner eller skoler, i tett samarbeid med lokal industri, har laget prosjekter for å forbedre konkurranseevnen til lokal industri. Som følge av at fylkeskommunene har fått et utvidet mandat til å utvikle kompetanse i regionene, er det stort potensial for å bruke Erasmus+-programmet enda mer systematisk for å støtte opp om dette arbeidet. For eksempel har Blått kompetansesenter i Trøndelag utviklet et system for validering av uformell kompetanse og opplæringsmoduler innenfor havbruksnæringen.

Innovasjonskapasitet og konkurranseevne

Erasmus+ har tiltak som har til formål å koble utdanning og arbeidsliv tettere sammen. I enkelte av ordningene er det et krav at virksomheter deltar på lik linje med utdanningsinstitusjoner. Siden 2014 har innovasjon og entreprenørskap blitt særlig fremhevet i Erasmus+ som et svar på EUs strategi for vekst og sysselsetting, Europa 2020. Strategiske partnerskap, praksisopphold i utlandet for elever og studenter, og ikke minst kunnskapsallianser og sektorallianser er alle tiltak som oppfordrer til, eller krever, at utdanningsinstitusjoner samarbeider med næringsliv og andre aktører utenfor utdanningssektoren. Edtech foundry er et eksempel på en norsk bedrift som koordinerer en Erasmus+-kunnskapsallianse. I alliansen de koordinerer, skal bedrifter og utdanningsinstitusjoner fra seks europeiske land bruke kunstig intelligens og chat-teknologi for å gjøre studenter mindre ensomme og dermed bidra til at færre faller fra i høyere utdanning.

Ungdomsdelen av Erasmus+

Målgruppen for ungdomsdelen av Erasmus+ er ungdom i alderen 13 til 30 år og de som jobber med ungdom. Som nevnt er hovedmålene for denne delen av programmet å gi ungdom muligheten til å delta aktivt i samfunnet, økt internasjonal forståelse, større toleranse og solidaritetsfølelse. Aktiv deltakelse dekker både samfunnsengasjement og deltakelse i demokratiske prosesser, og deltakelse i form av å ta del i utdanning og arbeidsliv, slik at ungdommene blir bedre i stand til å få gode liv og bli selvforsørgende voksne. Ungdomsdelen av Erasmus+ har en klar inkluderingsprofil, og aktiviteter av og for unge med færre muligheter har prioritet. Programmet skal også styrke ungdomsarbeid, bidra til å utvikle ungdomspolitikk og fremme europeisk samarbeid på ungdomsfeltet.

Ikke-formell læring ligger til grunn for metoder og innhold i prosjektene innenfor ungdomsdelen av programmet. De pedagogiske målene skal nås gjennom involvering og delvis styring fra ungdommene selv. Et viktig mål for ungdomsdelen av programmet er å få anerkjent læringen og kompetansen som oppnås i frivillige aktiviteter og organisasjoner.

Programmet har god effekt når det gjelder å gjøre ungdom mer engasjert i samfunnet rundt seg, og bedre i stand til å fremme ideer og si sin mening. Midtveisevalueringen11 av programmet konkluderer med at Erasmus+ er et godt virkemiddel for å stimulere til ungdomsdeltakelse i demokratiske prosesser. Også RAY-undersøkelsene gjort av RAY-nettverket12 underbygger dette funnet. Deltakelse i programmet ser også ut til å motivere til utdanning eller å gjøre ungdom mer attraktive på arbeidsmarkedet. Programmet lykkes også relativt bra med å inkludere ungdom med færre muligheter. 18% av norske deltakerne opplever selv å ha noe eller færre muligheter enn sine jevnaldrende ifølge RAY-undersøkelsene. 30 % av søknadene som innvilges under ungdomsdelen er inkluderingsprosjekter.

Kommunene og fylkeskommunene bruker ungdomsdelen i Erasmus+ til å skape bedre tilbud for ungdom lokalt. De bruker programmet strategisk for å bygge kompetanse på ungdomsfeltet hos sine ansatte. Ungdom og Fritid, nasjonal sammenslutning av fritidsklubber, bruker Erasmus+ for å styrke anerkjennelsen av ungdomsarbeid, og har blant annet samarbeidet i nettverket Professional Open Youth Work in Europe (POYWE) om et strategisk partnerskap for å styrke sammenhengen mellom forskning, politikk og ungdomsarbeid.

6.3 Regjeringens ambisjoner for deltakelse i Erasmus+ 2021–2027

I juni 2018 la Europakommisjonen frem sitt forslag til EUs neste program for utdanning, opplæring, ungdom og idrett (Erasmus+13). Regjeringen har store ambisjoner for Norge som kunnskapsnasjon, og Erasmus+ er det tyngste og viktigste internasjonale virkemiddelet på utdanningssiden. Erasmus+ bidrar til å gjøre norsk utdanning og opplæring bedre på tvers av alle utdanningsnivåer. At norske universiteter og høyskoler deltar i internasjonale nettverk, er helt avgjørende for at de skal få tilgang til kunnskap som kan utvikle det norske samfunnet. Det er stort sammenfall mellom målene i Erasmus+ og målene i norsk utdannings- og opplæringspolitikk. Erasmus+ er det viktigste virkemiddelet for å nå regjeringens mål om en kulturendring i norsk høyere utdanning der et studieopphold i et annet land skal være integrert i alle studieprogrammer. Erasmus+ har i den inneværende programperioden gitt et bredt spekter av aktører fra hele utdanningsløpet tilgang til omfattende internasjonale nettverk. Dette har bidratt til å styrke kvaliteten på, relevansen av og attraktiviteten til det norske utdanningssystemet, og det har bidratt til økt kultur- og språkforståelse og økt toleranse og respekt for andre mennesker. Dette er verdier som er svært viktige både for norsk samfunnsliv og for at næringslivet skal fungere i en globalisert verden og en åpen verdensøkonomi.

Det nye programmet for utdanning, opplæring, ungdom og idrett ligger an til å bli betydelig større enn det nåværende programmet. Endelig budsjett for Erasmus+ ventes ikke å bli vedtatt før under det tyske formannskapet i EU høsten 2020, men det synes klart at kontingenten for å delta i neste programperiode vil bli høyere for EØS/EFTA-landene. Primært innebærer dette at flere vil kunne dra nytte av programmet, men det vil også forplikte de som i dag benytter seg av Erasmus+, til å øke innsatsen og mobiliseringen. Forslaget til nytt program er i hovedsak en videreføring av det eksisterende programmet, men programmet skal bli enklere og mer inkluderende, noe som betyr at nye grupper vil få tilgang til Erasmus+.

Regjeringens ambisjoner for deltakelse i Erasmus+ 2021–2027

Regjeringen foreslår at Norge deltar i EUs program for utdanning, opplæring ungdom og idrett (Erasmus+) 2021–2027, men vil ta endelig avgjørelse om dette når EUs langtidsbudsjett er vedtatt.

Økt mobilitet i høyere utdanning

Erasmus+ er det viktigste virkemiddelet for å nå regjeringens ambisjon om en kulturendring i høyere utdanning. Internasjonal studentmobilitet skal være en integrert del av alle studieprogrammer, og studentene skal eventuelt ta en aktiv beslutning om at de ikke skal ta deler av utdanningen sin i utlandet. For å sikre at internasjonalisering av høyere utdanning bidrar til å øke kvaliteten på, relevansen av og attraktiviteten til norske utdanningsinstitusjoner, er det et viktig element at studentmobiliteten er integrert og fundert i institusjonelt samarbeid. Dette sikrer Erasmus+. Institusjoner som deltar i Erasmus+, signerer et Erasmus Charter14 som regulerer alle forhold rundt studentmobilitet, både før, under og etter mobilitetsoppholdet, så vel som prosjektsamarbeid mellom deltakerinstitusjonene.

Regjeringen legger til grunn at internasjonaliseringsarbeidet ved norske institusjoner skal være fullt ut integrert i de øvrige oppgavene ved institusjonen. Dette kan gjennomføres på mange ulike måter. Ledelsen, sammen med faglig og administrativt ansatte, bør formidle en forventning til studentene om at et utvekslingsopphold bør være en del av studieløpet. Som det ble fastslått i Meld. St. 16 (2016–2017) Kultur for kvalitet ihøyere utdanning, er viktige elementer for internasjonalisering utveksling av studenter og ansatte, samarbeid om undervisningstilbud, samarbeid om utvikling av studietilbud og samarbeid om hele gradsstudier som dobbelt- eller fellesgrader. Erasmus+ legger til rette for alle disse elementene, og det er videre det viktigste virkemiddelet for at vi skal nå det langsiktige målet om at minst halvparten av alle studenter som avlegger en norsk grad, skal ha hatt et studieopphold i utlandet. I 2017 mottok om lag 40 prosent av de norske studentene som hadde utenlandsopphold, et Erasmus+-stipend, og med det forventede økte budsjettet vil Erasmus+ bidra til å virkeliggjøre regjeringens ambisjoner om at minst halvparten av alle studenter som avlegger en norsk grad, skal ha hatt er studieopphold i utlandet.

Prosjektsamarbeid og nye initiativer i høyere utdanning og yrkesfaglig utdanning

På slutten av programperioden har Europakommisjonen opprettet to nye viktige initiativ. Det ene heter Europeiske universiteter (European Universities) og er et nytt initiativ for å styrke samarbeidet mellom europeiske høyere utdanningsinstitusjoner, jf. nærmere omtale kapittel i 4.3.5. Det andre er sentre for fremragende yrkesutdanning (Vocational Centres of Excellence), som er et nytt initiativ for å styrke samarbeidet mellom yrkesopplæringsinstitusjoner og næringsliv i den hensikt å videreutvikle kvalitet og relevans i yrkesopplæringen. De nye initiativene blir fullt ut implementert i neste programperiode fra 2021.

Økt synergi mellom forskning og utdanning og andre programmer

I den inneværende programperioden har det vært for svak kobling mellom forskning og utdanning i EUs programmer. Som Diku rapporterer om, er det slik at selv om individuelle forskere deltar i både forsknings-, innovasjons- og utdanningsaktivitet, er det svake grenseflater politisk og organisatorisk og i finansieringsstrukturer både på nasjonalt og på europeisk nivå. På bakgrunn av dette har Kunnskapsdepartementet, Forskningsrådet og Diku etterspurt sterkere synergier mellom Erasmus+ og Horisont Europa15-programmene i neste programperiode16.

Allerede i dag er det mulig å skape synergier mellom programmene. Erasmus+ kan finansiere at studenter og ansatte drar på utveksling i tilknytning til Horisont 2020-prosjekter, og Erasmus+-prosjekter kan være en plattform for å forberede søknader til Horisont 2020. For eksempel kan en kunnskapsallianse bidra til å forberede alliansepartnerne på å delta i fremtidige KIC-prosjekter17 innenfor Horisont 2020, siden det er parallelle og delvis overlappende mål ved de to ordningene. Videre kan resultatene fra Horisont-2020 omsettes i utdanningstilbudet gjennom oppfølging av et Erasmus+-prosjekt. NTNU har for eksempel utviklet en Jean Monnet-modul18 innenfor europastudier. De deltar også i et større europeisk forsknings- og innovasjonsprosjekt knyttet til samme tema. Regjeringen har ambisjoner om at det skal blir flere synergier i neste programperiode.

Synergiene er ikke utelukkende innenfor høyere utdanning. Det er eksempler på synergier mellom skoleprosjekter i Erasmus+ og Horisont 2020. Høgskolen på Vestlandet har deltatt sammen med andre partnere innenfor skoleprosjekt i Erasmus+, i Horisont 2020 og i ordninger under EØS-midlene knyttet til kreative tilnærminger til realfag i skolen.

Regjeringens ambisjoner om at det skal bli flere synergier, er ikke begrenset til Erasmus+ og Horisont Europa. Nasjonale norske ordninger for globalt utdanningssamarbeid er fundert i Panorama-strategien for forsknings- og utdanningssamarbeid, jf. kapittel 2.2.2 eller i Norges prioriterte områder innenfor utenriks- og utviklingspolitikk. Blant ordningene som er fundert på sistnevnte måte, er det noen ordninger som administreres av Diku, og noen som forvaltes av Norad. Det er mulig å få til sterkere synergier mellom den internasjonale dimensjonen i Erasmus+ for samarbeid med land utenfor Europa på den ene siden og de norske ordningene på den andre, siden de i stor grad omfatter de samme landene.

EØS-midlene (EEA and Norway grants) har utdanning og opplæring som et av sine prioriterte felt. Gjennom egne utdanningsprogrammer kan midlene støtte blant annet partnerskap mellom institusjoner på alle utdanningsnivåer og stipendordninger innenfor yrkesopplæring og høyere utdanning. Prioriteringene er til dels sammenfallende med de som er satt for Erasmus+, og det bør være mulig å få til synergier. I denne programperioden er ett av målene med forskningsprogrammene under EØS-midlene å bidra til å styrke internasjonalisering og prosjekterfaring hos mottakere av EØS-midlene, noe som gjør de bedre skodd til å delta i Horisont 202019. Regjeringen har ambisjoner om at det samme skal gjelde for utdanningsmidlene, dvs. at midler gjennom utdanningsprogrammene skal bidra til å styrke mottakernes deltakelse i Erasmus+. På norsk side forvaltes EØS-midlenes utdanningsprogrammer av Diku. Regjeringen vil også oppfordre til mer synergi mellom Erasmus+- og Nordplus-midler. Nordiske prosjektordninger kan for eksempel være en viktig plattform for å rekruttere deltakere til større Erasmus+-prosjekter. Nasjonale midler som NOTED må også vurderes med tanke på synergier med andre programmer, se nærmere omtale i kapittel 4.6.

Økte muligheter for mobilitet innenfor grunnopplæringen

Erasmus+ er det klart mest omfattende virkemiddelet i Norge for å gjøre grunnopplæringen mer internasjonal. Når det nye Erasmus+-programmet eventuelt trer i kraft fra 2021 for Norge, vil elever på studiespesialiserende studieretning få mulighet til å benytte seg av individuell mobilitet i Erasmus+-mobilitetsordninger og fag- og yrkesopplæring vil kunne delta i de globale mobilitetsinitiativene, noe de ikke har kunnet tidligere. Dette vil bidra til at man kan nå målet om at internasjonalisering skal være tilgjengelig for alle, og det vil være et viktig bidrag til å oppnå økt mobilitet i høyere utdanning når elevene en gang blir studenter.

Kobling til arbeidsliv

Dagens Erasmus+-program styrker samarbeidet mellom arbeidsliv og utdanning. Organisasjoner fra arbeidslivet kan delta i og koordinere prosjekter på lik linje med aktører i utdanningssektoren i kunnskapsallianser og sektorallianser, men også innenfor nye initiativ som Europeiske universiteter og sentre for fremragende yrkesutdanning.

Praksismobilitet er et for lite brukt virkemiddel også i Erasmus+. Utveksling i form av praksisopphold i utlandet kan ha en tilleggsverdi utover verdien av praksiserfaringen i seg selv. Studentene får oppleve en annen arbeidskultur og får kjennskap til normene og verdiene, både de formelle og de uformelle, som regulerer arbeidslivet i et annet land. I et stadig mer internasjonalt nærings- og samfunnsliv der kravene om interkulturelle og internasjonale perspektiver øker, vil det å ha hatt praksis i utlandet kunne gi merverdi i form av internasjonal kunnskap og kontakter. Norske studenter bør benytte seg mer av dette, på samme måte som norske bedrifter bør ta imot flere praksisstudenter fra andre land.

Legge til rette for deltakelse for ungdom

Ved en eventuell deltakelse i Erasmus+ vil undomsdelen legge til rette for at sivilsamfunnsorganisasjoner, kommuner og fylkeskommuner får styrket sitt arbeid for ungdom. Programmet skal tilby en mulighet for internasjonal mobilitet og samarbeid som er inkluderende og med lav terskel. Regjeringen venter at et slikt arbeid vil være viktig for de ungdommene som deltar, og ha positive effekter for dem på kort og lang sikt.

Økt engasjement og nye deltakere

Norsk deltakelse i Erasmus+ 2021–2027 vil være en stor prioritering for regjeringen på politikkområdene utdanning, opplæring, ungdom og idrett. Selv om det nye programmet i hovedsak baserer seg på det som gjelder i dag, vil det være noe enklere og mer inkluderende. Dette vil medføre at enda flere studenter, elever, ungdommer, ansatte og andre aktører kan delta.

Erasmus+ har et bredt nedslagsfelt med effekter utover områdene til Kunnskapsdepartementet, Barne- og familiedepartementet og Kulturdepartementet. Aktører på områder som internasjonalt samarbeid, utviklingssamarbeid, integrering og lokal og regional utvikling, næringsliv og frivilling sektor bør eventuelt involvere seg sterkt i Erasmus+. For kommuner og fylkeskommuner kan et økt budsjett for Erasmus+ gi økte muligheter til å involvere seg både som skoleeiere og som ansvarlig for å utvikle regional kompetanse- og næringspolitikk.

Bedre utnyttelse av kontingent for Erasmus+

Om lag 10 prosent av kontingenten til Erasmus+ fordeles sentralt i Europakommisjonen gjennom konkurranse. For å stimulere norske aktører til å søke denne typen midler deler Diku ut prosjektetableringsstøtte som potensielle søkere kan bruke til søknadsskriving, reiser og møter i forbindelse med at de utarbeider søknaden. Erfaringer tilsier at denne støtten har vært positiv, til tross for at støtten på langt nær er på nivå med tilsvarende støtteordninger under Horisont 2020. Regjeringen vil vurdere nivået på prosjektetableringsstøtten20 i Erasmus+ i kommende statsbudsjetteter.

Økt budsjett i Erasmus+ vil ved eventuell deltakelse medføre økt aktivitet og mer arbeid for Diku. Økte budsjetter vil blant annet føre til mer søknadsbehandling, veiledning, økonomiforvaltning, revisjon, kontroll og oppfølging av prosjekter. Det vil også bli mer arbeid med informasjon, kommunikasjon og resultatformidling og mer arbeid for å utvikle kunnskap og for å dokumentere resultater fra deltakelse i ny programperiode. Regjeringen vil vurdere å kompensere nasjonalkontoreene for dette merarbeidet.

6.3.1 Vurderinger og tiltak

  • Regjeringen foreslår at Norge deltar i EUs program for utdanning, opplæring ungdom og idrett (Erasmus+) 2021-2027, men vil ta endelig avgjørelse om dette når EUs langtidsbudsjett er vedtatt.

  • Regjeringen vil, ved en endelig beslutning om deltakelse i Erasmus+ fra 2021, legge frem en samtykkeproposisjon for Stortinget om deltakelse i Erasmus+ med sikte på innlemmelse i EØS-avtalen senest i juli 2021. Regjeringen vil komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i de årlige statsbudsjettene.

  • Regjeringen vil, ved en endelig beslutning om deltakelse i Erasmus+ fra 2021, i kommende statsbudsjetter vurdere behovet for økte administrasjonsmidler til Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku) og til Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) for å håndtere økt budsjett og aktivitet for Erasmus+.

  • Regjeringen vil, ved en endelig beslutning om deltakelse i Erasmus+ fra 2021, i kommende statsbudsjetter vurdere behovet for eventuelle stimuleringsmidler for å øke deltakelsen i Erasmus+ og behovet for forsterkningsmidler21 for å øke effekten av norsk deltakelse i programmet.

  • Ved en endelig beslutning om deltakelse i Erasmus+ fra 2021, vil regjeringen utarbeide en ny strategi for hele programperioden 2021–2027, basert på endelig vedtatt program.

  • Med forbehold om fremtidig deltakelse i nevnte programmer forventer regjeringen større grad av synergier mellom ulike mobilitetsprogrammer og andre internasjonale programmer som Horisont Europa, Nordplus, EØS-midlenes utdanningsprogrammer, NOTED, UTFORSK og INPART.

  • Ved en endelig beslutning om norsk deltakelse i Erasmus+ forventer regjeringen god deltakelse fra universiteter, høyskoler og andre relevante aktører.

Fotnoter

1.

Diku (2019h).

2.

Innst. S. 153 (2013-2014) Innstilling fra kirke-, utdannings- og forskningskomiteen om samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1288/2013 om programmet «Erasmus+» og Prop. 43 S (2013–2014) Samtykke til deltakelse i en beslutning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av forordning (EU) nr. 1288/2013 om programmet «Erasmus+».

3.

Basert på tildelinger t.o.m. andre tildelingsrunde 2019 og estimat for resten av perioden.

4.

Kunnskapsdepartementet (2016).

5.

Diku (2019h).

6.

Ideas2evidence (2017).

7.

Europakommisjonen (2014) og (2019c).

8.

Europakommisjonen (2014).

9.

Europakommisjonen (European Commission) (2019d).

10.

Ideas2evidence (2017).

11.

Ideas2evidence (2017).

12.

https://www.researchyouth.eu/

13.

Europakommisjonen (2018b).

14.

https://ec.europa.eu/programmes/erasmus-plus/resources/documents/applicants/higher-education-charter_en.

15.

Horisont Europa er EUs niende rammeprogram for forskning og innovasjon som starter opp 1. januar 2021.

16.

Kunskapsdepartementet (2018).

17.

KIC står for Knowledge and Innovation Communities.

18.

Jean Monnet-aktivitetene innenfor Erasmus+ har som mål å fremme verdensledende fagmiljøer for utdanning og forskning innenfor Europastudier.

19.

Se eksempelvis omtale her: https://www.forskningsradet.no/sok-om-finansiering/internasjonale-midler/eos-midlene/.

20.

Om Erasmus+ prosjektetableringsstøtte (PES): https://diku.no/programmer/erasmus-prosjektetableringsstoette-pes-sentraliserte-tiltak.

21.

Egne midler som kan forsterke effekten av deltakelse i Erasmus+-programmet i Norge.

Til dokumentets forside