Meld. St. 7 (2020–2021)

En verden av muligheter — Internasjonal studentmobilitet i høyere utdanning

Til innholdsfortegnelse

8 Norske helgradsstudenter i utlandet

Norske studenter som tar en hel grad i utlandet, er en viktig del av norsk utdanningspolitikk. De er også viktige for norsk arbeidsliv, i og med at de supplerer arbeidstakere som har tatt utdanning ved en norsk institusjon, både ved at de har særegen kompetanse, og ved at de tilfører arbeidsmarkedet nødvendig arbeidskraft på spesifikke områder. At Norge har en del helgradsstudenter i utlandet, er også viktig for at Norge skal kunne nå målene som er satt når det gjelder internasjonal studentmobilitet. Rundt seks prosent av de norske studentene tar en hel grad i utlandet, og de fleste av disse vil til fulle oppleve de positive effektene som studentmobilitet har på det personlige plan, som for eksempel personlig utvikling, dannelse og språkkunnskaper. I Norge er det derfor etablert en utdanningsstøtteordning som er svært god for norske studenter som tar en hel grad utenlands, spesielt sammenlignet med utdanningsstøtten i sammenlignbare land. Utdanningsstøtten er også godt tilrettelagt for å være et virkemiddel for å utøve ønsket politikk, som økt internasjonal mobilitet blant norske studenter, økte språkkunnskaper, interkulturell kompetanse og landkunnskap.

8.1 Hva er verdien av norske helgradsstudenter i utlandet?

Kapittel 3 omhandler de positive effektene av internasjonal studentmobilitet og målene Norge har satt seg når det gjelder slik mobilitet. Når det gjelder norske helgradsstudenter i utlandet, er det særlig positive effekter for studentene selv og for samfunnet generelt som er mest relevant. De positive effektene for universitetene og høyskolene vil i mindre grad komme som følge av at norske studenter tar en hel grad i utlandet, i og med at norske utdanningsinstitusjoner i liten grad blir involvert i denne formen for studentmobilitet, sammenlignet med hvor involvert de blir i forbindelse med studentutveksling.

Når det gjelder positive effekter for studenten selv, er derimot potensialet større ved denne formen for utenlandsopphold enn ved et opphold som varer et semester eller kortere. Dette gjelder spesielt effekter som personlig utvikling, dannelse og generelle ferdigheter, i tillegg til interkulturell kompetanse og språkkunnskaper. Disse effektene vil stort sett bli sterkere jo lengre utenlandsoppholdet varer. Studentene kan også oppleve positive effekter i form av faglig læringsutbytte og motivasjon, men dette vil i større grad være avhengig av den individuelle utdanningsinstitusjonen og kvaliteten på undervisningen og det faglige miljøet der. Videre kan det å ha tatt en hel grad i utlandet gjøre studenten mer attraktiv på arbeidsmarkedet. Dessuten er det enkelte av de norske helgradsstudentene i utlandet som tar med seg relevant arbeidserfaring fra studielandet. Dette er nærmere omtalt i kapittel 3.

Dette siste momentet er en side ved helgradsmobilitet som kan gi positive effekter for samfunnet generelt. Helgradsstudentene vil ha landkunnskap, det vil si kunnskap om landet de studerer i, og de vil ha nettverk, relasjoner og en tilknytning til landet som kan være verdifull for både norsk samfunn og norsk arbeids- og næringsliv. Norske studenter med en hel grad fra utlandet vil videre kunne tilføre norsk arbeids- og næringsliv etterspurt kompetanse og innovasjonsevne. I noen tilfeller vil også deler av norsk næringsliv ha behov for flere utdannede personer innenfor et spesifikt område/yrke enn det eksisterer studieplasser for dette faget i Norge. Studenter som da har tatt en hel grad i utlandet, og som vender tilbake til det norske arbeidsmarkedet, vil bidra til å dekke dette behovet.

8.2 Oversikt med tall fra Lånekassen

8.2.1 Hvor mange norske studenter tar en hel grad i utlandet?

I tabell 8.1 er det en oversikt over hvor mange studenter som hvert år har tatt en hel grad i utlandet i perioden 2010/2011 til 2019/2020. I denne tiårsperioden har det årlige antallet som har tatt en slik grad, økt med ni prosent. Mellom 15 000 og 17 500 studenter har årlig tatt en hel grad i utlandet de siste fem årene. Økningen kom i den første delen av tiårsperioden, mens det siden toppåret 2014/2015 har vært en markant nedgang. Den prosentvise økningen i tiårsperioden som helhet er lavere enn økningen i studentmassen i samme periode (30 prosent). Økningen i perioden er også mindre enn den tilsvarende økningen i antallet studenter som hvert år har vært på utveksling (47 prosent).

Tabell 8.1 Antall helgradsstudenter i utlandet per år 2010–11 – 2019–20 og endring i prosent

2010–11

2011–12

2012–13

2013–14

2014–15

2015–16

2016–17

2017–18

2018–19

2019–20

Endring i prosent

Helgradsstudenter

14 154

15 328

16 260

16 910

17 482

17 468

16 957

16 635

15 941

15 364

9 %

Endring i prosent

9,2 %

8,3 %

6,1 %

3,9 %

3,4 %

-0,1 %

-2,9 %

-1,9 %

-4,2 %

-3,6 %

Kilde: Lånekassen

8.2.2 Hvor mange av helgradsstudentene i utlandet betaler skolepenger?

I tabell 8.2 er det en oversikt over antallet og andelen av norske helgradsstudenter i utlandet som betalte skolepenger for sin utdanning, i perioden 2010/2011 til 2019/2020. I tiårsperioden har andelen gjennomgående ligget på mellom 70 og 80 prosent av det samlede antallet helgradsstudenter, men tabellen viser at andelen har økt med om lag to prosentpoeng i perioden. Økningen har år for år vært ganske stabil, med unntak av at det var en liten nedgang i henholdsvis studieårene 2013/2014, 2017/2018 og 2019/2020.

Tabell 8.2 Antall og andel helgradsstudenter som betaler skolepenger i utlandet per år 2010-11 – 2019-20 og endring i prosentpoeng

2010–11

2011–12

2012–13

2013–14

2014–15

2015–16

2016–17

2017–18

2018–19

2019–20

Betaler skolepenger

10 403

11 358

12 226

12 569

13 351

13 513

13 192

12 881

12 252

11 533

Helgradsstudenter

14 154

15 328

16 260

16 910

17 482

17 468

16 957

16 635

15 941

15 364

Andel

73 %

74 %

75 %

74 %

76 %

77 %

78 %

77 %

77 %

75 %

Endring i prosentpoeng (pp)

1 pp

1 pp

1 pp

-1 pp

2 pp

1 pp

1 pp

-1 pp

0 pp

-2 pp

Kilde: Lånekassen

I tabell 8.3 er det en oversikt over det totale antallet summer utbetalt av Lånekassen til dekning av skolepenger for norske helgradsstudenter i utlandet, gjennomsnittskostnaden per student som betaler skolepenger, og endring i prosent for perioden 2010/2011 til 2019/2020. De totale utgiftene har steget med 54 prosent i tiårsperioden, og de har økt årlig med unntak av i studieåret 2016/2017, samt de to siste årene. I den samme perioden har antallet helgradsstudenter i utlandet som betaler skolepenger, økt med 11 prosent. Den kraftige svekkelsen av kroneverdien etter sommeren 2014 bidro til det utgiftshoppet som kan sees i de to påfølgende studieårene. Den reduserte kroneverdien medførte også at flere utenlandsstudenter enn tidligere selv måtte dekke skolepenger utover utdanningsstøtten de fikk fra Lånekassen. Etter at det ble innført et tilleggslån på inntil 100 000 kroner fra høsten 2017, har færre vært avhengige av alternative måter å finansiere studiene på.

Tabell 8.3 Totalt utbetalt beløp til skolepenger for norske helgradsstudenter i utlandet, og gjennom- snittskostnaden per student som betaler skolepenger per år 2010–11 – 2019–20 i NOK og endring i prosent

2010–11

2011–12

2012–13

2013–14

2014–15

2015–16

2016–17

2017–18

2018–19

2019–20

Totalt antall utbetalte utgifter til skolepenger1

923

1 052

1 177

1 208

1 388

1 482

1 426

1 491

1 424

1 418

Gjennomsnittskostnaden per student

88 693

92 612

96 247

96 128

103 999

109 656

108 080

115 716

116 198

122 971

Endring i den totale utgiften

10 %

14 %

12 %

3 %

15 %

7 %

-4 %

4 %

-4 %

0 %

Endring i gjennomsnittskostnaden

-1 %

4 %

4 %

0 %

8 %

5 %

-1 %

7 %

0 %

6 %

1 Beløp i mill. kroner.

Kilde: Lånekassen. Indeksjusterte 2019-kroner.

Tabell 8.4 Helgradsstudenter per land og per år 2010–11 – 2019–20 og endring i prosent

Land

2010–11

2011–12

2012–13

2013–14

2014–15

2015–16

2016–17

2017–18

2018–19

2019–20

Endring i prosent

Storbritannia

3 527

4 139

4 657

5 023

5 296

5 077

4 569

4 327

4 059

3 887

10 %

Danmark

2 529

2 748

2 791

2 816

2 772

2 774

2 531

2 454

2 369

2 409

-5 %

USA

1 255

1 441

1 650

1 834

2 096

2 096

1 974

1 910

1 858

1 751

40 %

Polen

1 383

1 478

1 521

1 530

1 571

1 614

1 555

1 528

1 538

1 580

14 %

Ungarn

751

802

814

863

959

1004

1 045

949

873

767

2 %

Australia

1 446

1 329

1 189

1 083

982

926

909

906

847

713

-49 %

Sverige

750

735

772

673

674

573

604

628

602

514

-31 %

Nederland

361

372

387

385

379

406

451

519

599

614

70 %

Slovakia

307

353

455

538

560

551

580

611

576

543

77 %

Tyskland

205

219

227

238

235

221

248

279

316

318

55 %

Spania

107

118

136

146

196

278

263

304

289

357

234 %

Tsjekkia

257

289

313

350

352

337

312

284

246

211

-18 %

Frankrike

240

253

251

256

221

262

253

224

206

194

-19 %

Latvia

73

103

124

115

168

165

180

180

191

188

158 %

Indonesia

207

190

144

-30 %1

Canada

163

145

140

156

143

160

165

154

149

137

-16 %

Italia

61

73

88

87

80

88

92

94

102

107

75 %

1 Gjelder ikke for hele perioden.

Kilde: Lånekassen. Oversikten viser bare land med minst 100 norske helgradsstudenter i 2019-20.

8.2.3 Hvilke land drar de til?

Når det gjelder hvilke land de foretrekker å studere i, har de norske studentene som tar en hel grad i utlandet, langt på vei de samme preferansene som studentene som reiser på kortere utenlandsopphold i studietiden. De engelsktalende landene Storbritannia, USA og Australia er blant de mest populære destinasjonene også for helgradsstudentene. Utdanningsinstitusjoner i Storbritannia er overlegent den hyppigste destinasjonen. Disse institusjonene har også opplevd en økning i antallet norske helgradsstudenter på 10 prosent de siste ti årene, selv om tallet har minket med 27 prosent siden toppåret 2014/2015. USA nærmer seg andreplassen, og har nesten doblet antallet norske helgradsstudenter i perioden, selv om det også her har vært en nedgang de siste årene. Danmark har ligget stabilt gjennom hele perioden. Australia var tidligere et topp-tre-land, men har opplevd et fall på nesten 50 prosent i tiårsperioden.

Tabell 8.5 Fagområde for norske helgradsstudenter i utlandet. Antall per fag og per år 2010–11 – 2019–20 og endring i prosent

Fagområde

2010–11

2011–12

2012–13

2013–14

2014–15

2015–16

2016–17

2017–18

2018–19

2019–20

Endring i prosent

Helse- og sosialfag

4 601

4 865

5 084

5 125

5 202

5 208

5 068

4 890

4 794

4 729

3

Økonomiske og administrative fag

2 631

2 967

3 248

3 610

3 775

3 801

3 554

3 401

3 175

2 953

12

Samfunnsfag og jus

2 407

2 730

2 982

3 119

3 191

3 271

3 174

3 101

2 988

2 988

24

Naturvitenskap og teknologi

1 469

1 547

1 607

1 743

1 846

2 054

2 149

2 219

2 205

2 185

40

Humanist/estetisk

2 313

2 436

2 456

2 461

2 435

2 355

2 100

1 962

1 930

1 828

-21

Fagområde ikke spesifisert

195

166

253

333

347

454

621

657

449

236

21

Forsker

171

182

184

-

185

188

191

258

274

302

77

Lærerutdanning og pedagogikk

112

111

102

99

98

93

103

105

107

98

-13

Primærnæring

33

46

48

56

41

44

34

42

44

45

36

Kilde: Lånekassen

De klassiske destinasjonslandene for norske studenter som tar en hel grad innenfor helsefagene, Polen og Ungarn, har også hatt en økning i norske helgradsstudenter gjennom perioden, henholdsvis 14 og 2 prosent, og landene har hele tiden vært blant de mest populære destinasjonene.

De fleste landene i tabell 8.4 har hatt en prosentvis økning fra 2009 til 2020, selv om de aller fleste landene, spesielt de med flest norske studenter, har hatt nedgang siden toppåret 2014/2015. Latvia, Spania, Slovakia, Nederland og Italia har hatt størst økning i perioden. Australia, Sverige, Canada, Frankrike, Danmark og Tsjekkia har hatt en nedgang i perioden.

Boks 8.1 ANSA

Association of Norwegian Students Abroad (ANSA) er en interesseorganisasjonen for norske studenter i utlandet. ANSA får offentlig støtte, og har tilbud og tjenester for utenlandsstudenter både før de reiser ut, underveis i studiene og etter studiene.

Før studiene

Veiledning og informasjonstilbud

ANSAs informasjonssenter er en nasjonal og offentlig støttet informasjonstjeneste som tilbyr nøytral og gratis veiledning om studiemuligheter i utlandet. Informasjonssenteret representerer ingen land eller universiteter, og gir heller ingen anbefaling om utenlandske institusjoner. Mange av tjenestene er nettbaserte. Gjennom prosjektet «Oppdag verden» har ANSA tatt med seg godkjente agenter, Lånekassen og andre relevante aktører til videregående skoler for å informere om muligheten til å studere i utlandet. ANSA jobber også konkret opp mot prioriterte samarbeidsland gjennom blant annet promotering av Tyskland som studieland, besøk til kinesiskklasser for å anbefale Kina som studieland, intervjuer med studenter i Panorama-landene og så videre.

ANSA godkjenner bransjeorganisasjoner

ANSA har lansert etiske retningslinjer for leverandører av studier og skolegang i utlandet. Disse inneholder blant annet krav til hvordan leverandørene skal kvalitetssikre veiledningen og oppfølgingen av studentene og elevene. Retningslinjene beskriver også utdanningsleverandørens forpliktelser og krav i forbindelse med forretningspraksis og personlig atferd. Flere leverandører av studier og skolegang i utlandet har nå rutiner som er i tråd med de etiske retningslinjene.

Under studiene

Psykologtilbud

Studentenes helse- og trivselsundersøkelse (SHoT) omfattet i 2018 for første gang også utenlandsstudentene. I undersøkelsen svarte14 prosent av disse at de hadde litt under middels livskvalitet, 10 prosent at de hadde dårlig eller svært dårlig livskvalitet, 16 prosent at de hadde alvorlige psykiske problemer, og 11 prosent at de hadde alvorlige og mange psykiske problemer. Samtidig sa 71 prosent av utenlandsstudentene med alvorlige og mange plager at de ikke hadde søkt hjelp. Blant annet på bakgrunn av dette mottok ANSA i 2018 760 000 kroner for å drive arbeid rettet mot psykisk helse blant utenlandsstudenter, og ANSA tilbyr nå gratis psykologhjelp til norske studenter i utlandet på lik linje med tilbudet studenter får ved norske utdanningsinstitusjoner.

Sosialveileder

ANSA har en sosialveileder med taushetsplikt. Sosialveilederen tar imot alle typer henvendelser, og er et tilbud til de medlemmene som ikke nødvendigvis ønsker å snakke med en psykolog.

Beredskap

ANSA har en beredskapsgruppe som oppretter kontakt med Utenriksdepartementet, Sjømannskirken og andre relevante aktører ved akutte hendelser i utlandet. ANSA har ofte lokale representanter gjennom sine tillitsvalgte ved utenlandske institusjoner. Mange av de tillitsvalgte har fått opplæring i hvordan man håndterer beredskapssituasjoner.

Nettverk i utlandet

ANSA har 27 såkalte «ANSA-land» som har et eget landsstyre. Noen av ANSA-landene har også lokallag, og det var totalt 110 lokallag i 2018. Både landsstyrene og lokallagene er sammensatt av frivillige som skaper sosiale og faglige møteplasser for utenlandsstudentene.

Etter studiene

Karriere

De aller fleste som studerer i utlandet, ønsker å komme hjem til Norge for å jobbe og etablere seg, og ANSA jobber for å belyse verdien av internasjonal kompetanse generelt. For å gi utenlandsstudentene en lettere overgang til arbeidslivet i Norge jobber ANSA med karrieremuligheter. Både i Norge og i utlandet arrangerer de hvert år karrieredager hvor studentene kan møte potensielle arbeidsgivere, og de arrangerer også CV- og søknadskurs og karriereveiledning. ANSA arrangerer også «Juvenarte» hvert år, en utstilling hvor norske kunstfag- og designstudenter som har tatt hele eller deler av sin utdannelse i utlandet kan få vist frem arbeidet sitt i Norge.

8.2.4 Hvilke fagområder har de norske helgradsstudentene i utlandet?

Tabell 8.5 viser utviklingen fra 2010/2011 til 2019/2020 i hvilke fagområder de norske studentene som tar en hel grad i utlandet, hører til. Gjennom hele perioden har det vært klart flest helgradsstudenter i utlandet fra helse- og sosialfagene. Men økningen har vært relativ flat sammenlignet med økningen innenfor de andre største fagområdene. Både økonomiske og administrative fag, samfunnsfag og jus, i tillegg til naturvitenskap og teknologi, har økt med over 10 prosent i perioden.

For fagområdene humanist/estetisk, og lærerutdanning og pedagogikk har det vært en nedgang, men det er nyttig å ta med seg at det er ganske få studenter innenfor lærerutdanning og pedagogikk sammenlignet med hva det er innenfor de fleste andre fagområdene i tabellen.

Antallet studenter som har tatt en hel grad i utlandet innenfor primærnæringene, har økt gjennom perioden.

8.3 Utdanningsstøtte for norske helgradsstudenter i utlandet

8.3.1 Utdanningsstøtte

Norske studenter som tar en hel grad i utlandet, er en viktig del av norsk utdanningspolitikk og norsk arbeidsliv. Samtidig er det høye utgifter knyttet til utdanningsstøtten som disse studentene mottar. Det er derfor naturlig å innrette bruken av disse midlene på en best mulig måte, også med hensyn til nasjonale behov og interesser i et bredere perspektiv. Utdanningsstøtteordningen bærer preg av at det har vært innført ulike støtteordningstiltak på ulike tidspunkter for å oppnå ulike ønskede effekter. En konsekvens av dette er at utdanningsstøtteordningen ikke nødvendigvis fremstår som helhetlig og sammenhengende. Det kan være vanskelig for studentene å orientere seg i den og å få oversikt over hva de faktisk vil få av lån og stipend til studier i ulike land og ved ulike institusjoner.

Etter gjeldende regelverk for studieåret 2019/2020 kan det gis tilleggsstipend til utdanning ved 141 utenlandske institusjoner. Stipendet gis imidlertid bare dersom skolepengene er høyere enn 133 752 kroner for et helt undervisningsår. Dette innebærer at utdanning ved en del utenlandske institusjoner ikke utløser rett til tilleggsstipend fordi skolepengene ikke er høye nok. Det er i all hovedsak utdanning i engelskspråklige land som kan gi rett til tilleggsstipend, mens utdanning i prioriterte, ikke-engelskspråklige samarbeidsland som hovedregel ikke gir rett til stipendet. Flere norske studenter bør ta utdanning i Norges prioriterte samarbeidsland, blant annet med tanke på å få en større bredde i norske studenters språk- og kulturkompetanse, og midlene fra Lånekassen er et viktig strategisk virkemiddel for å oppnå dette.

Det er viktig å vurdere om dagens utdanningstøtteordning har de rette tiltakene for nå målene regjeringen har med studentmobilitet, blant annet målet om at flere studenter skal studere i Norges prioriterte samarbeidsland. Samtidig er det viktig å sørge for at de ulike delene av ordningen er sammenhengende og oversiktlige også for studentene. Regjeringen vil derfor vurdere å gjennomgå utdanningsstøtteordningen for studenter i utlandet.

En del norske statsborgere får støtte til skolepenger (i tillegg til basisstøtte) for å studere ved såkalte «for profit»-institusjoner utenlands. Dette er institusjoner som betaler utbytte til eierne sine. De er et lite segment av de private institusjonene, ettersom de fleste private institusjonene ikke er «for profit». Flertallet lar overskuddet gå tilbake til driften av institusjonen, og midlene kommer dermed de ansatte og studentene til gode. I universitets- og høyskoleloven1 står det at private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, «skal la tilskudd og egenbetaling komme studentene til gode. Private universiteter og høyskoler som mottar statstilskudd, kan ikke foreta utdelinger» (§ 8-3 tredje ledd). I Norge skal altså ikke deler av et statstilskudd kunne tas ut som utbytte for «for profit»-institusjoner. Det er betenkelig når en konsekvens av systemet kan være at den støtten Lånekassen gir enkelte studenter til dekning av skolepenger, kan være en kilde til økonomisk utbytte for utenlandske «for profit»-institusjoner. Samtidig er det ikke en klar grense mellom slike institusjoner og ideelle institusjoner. Det bør derfor kartlegges hvilket omfang det er av støtte til studenter ved slike institusjoner, og regjeringen vil vurdere om det fremover skal avgrenses hva slags institusjoner det kan gis støtte til å studere ved. Studenter som allerede er i gang med et gradsstudium ved en «for profit»-institusjon, skal uansett få fullføre studiet sitt med den samme skolepengestøtten som i dag.

8.3.1.1 Vurderinger og tiltak

  • Regjeringen mener det vil være viktig å legge opp til en mer strategisk bruk av midlene fra Lånekassen som går til norske studenter som tar en hel grad i utlandet. Dette gjelder spesielt med tanke på kvaliteten på universitetene studentene velger, hvilke land universitetene ligger i, og kostnadsnivået ved universitetene.

  • Regjeringen vil gjøre endringer i Lånekassens regelverk for å øke mobilitet til prioriterte samarbeidsland, og komme tilbake til de budsjettmessige konsekvensene i de årlige statsbudsjettene.

  • Regjeringen vil at flere norske helgradsstudenter skal velge å studere i Norges prioriterte samarbeidsland innenfor høyere utdanning og forskning.

  • Regjeringen vil at flere helgradsstudenter skal velge studieland med lavere studiekostnader, slik at gjeldsnivået blant disse studentene begrenses.

  • Regjeringen vil vurdere å gjennomgå utdanningsstøtteordning for studenter i utlandet med tanke på å se på å gjøre disse mer sammenhengende og oversiktlige. Ordningen bør være innrettet slik at flere studenter velger studier i Norges prioriterte samarbeidsland på utdanningsfeltet, det vil i denne sammenhengen også være aktuelt å vurdere språkstipendet.

  • Regjeringen vil se på forholdet mellom informasjonsbehovet og dagens informasjonstilbud når det gjelder gjeldskonsekvensene ved valget av studiested, og om det faktiske støttenivået (stipendandelen) når man søker støtte. Deretter vurderes mulige informasjonstiltak som imøtekommer et eventuelt misforhold.

  • Regjeringen vil kartlegge hvilket omfang det er av støtte til studenter ved «for profit»-institusjoner, og se på mulighetene for å avgrense ordningen som gjør at norske helgradsstudenter som studerer ved slike institusjoner i utlandet, kan få skolepengestøtte.

8.3.2 Norsk utdanningsstøtte sett i forhold til støtten i noen utvalgte land

Under følger en oversikt over utdanningsstøtten i Norge sammenlignet med støtten i noen utvalgte land – Danmark, Sverige, Finland, Island, Nederland og Tyskland. For å få et helhetlig bilde er det tatt med eksempler både for utdanningsstøtten til utvekslingsstudenter og for utdanningsstøtten til norske studenter som tar en hel grad i utlandet.

8.3.2.1 Forutsetninger og forenklinger som legges til grunn for beregningene i eksemplene

  • Alle støttebeløpene har blitt regnet etter hvert lands regelverk for studieåret 2018/2019.

  • Lånekassens valutakurser for undervisningsåret 2018/2019 har blitt lagt til grunn ved omregning av støttebeløp fra utenlandsk valuta til norske kroner.

  • Støttebeløp er avrundet til nærmeste krone.

  • Etter Lånekassens regelverk kan skolepengestøtten valutajusteres. I eksemplene legges det imidlertid til grunn at den ikke valutajusteres.

  • Etter Lånekassens regelverk behovsprøves enkelte stipender mot inntekt, formue og trygd. I eksemplene legges det til grunn at stipend ikke blir redusert.

  • Støttebeløpene er ikke justert for kjøpekraft.

  • Eksemplene tar for øvrig ikke hensyn til tilbakebetalingsordningene i hvert enkelt land.

8.3.2.2 Eksempler

Eksempel 1:

Christian er 23 år og tar en bachelorgrad. Han vil gjennomføre et utvekslingsopphold i et høstsemester (fem måneder) i Frankrike. Han må betale 4 000 euro i skolepenger, og han vil ikke bo sammen med sine foreldre i Frankrike. Hvor mye kan Christian få i utdanningsstøtte? Se tabell 8.6.

Tabell 8.6 Eksempel 1 – fordeling lån/stipend (tall i norske kroner)

Ytelse

Danmark

Sverige

Finland

Island

Nederland

Tyskland

Norge

Norge1

Lån

30 899

94 751

32 572

108 656

61 604

20 501

48 880

48 880

Stipend

67 366

16 028

27 796

0

23 562

58 822

46 029

67 395

Totalt

98 265

110 779

60 368

108 656

85 166

79 323

94 909

116 275

1 Eksempelet viser en støtteordning for studenter som tar utveksling i ikke-engelskspråklige land, som tar språkkurs, og som oppfyller vilkår for språkstipend.

Eksempel 2:

Nadia er 22 år og ugift. Hun ønsker å studere en treårig bachelorgrad i Storbritannia. Hun bor ikke sammen med sine foreldre i Storbritannia. Hun betaler £ 10 000 i skolepenger per år. Hvor mye kan Nadia få i støtte for hele bachelorgraden? Se tabell 8.7.

Tabell 8.7 Eksempel 2 – fordeling lån/stipend (tall i norske kroner)

Ytelse

Danmark

Sverige

Finland

Island

Nederland

Tyskland

Norge

Lån

137 960

641 685

144 085

634 944

437 906

134 859

443 688

Stipend

269 623

89 296

181 902

0

160 223

178 928

245 603

Totalt

407 583

730 981

325 987

634 944

598 129

313 787

689 291

Eksempel 3:

Lise er 28 år og gift, og hun har ett barn. Hun ønsker å ta en toårig mastergrad i USA. Hun planlegger å flytte med mann og barn til USA. Utdanningen koster 25 000 dollar i skolepengerper år. Hvor mye kan Lise få i støtte for hele mastergraden? Se tabell 8.8.

8.3.2.3 Vurdering av norsk utdanningsstøtte sett i forhold til støtten i noen utvalgte land

Sammenlignet med land det er naturlig å sammenligne oss med, kommer den norske utdanningsstøtteordningen svært godt ut, både med tanke på helgradsstudenter og med tanke på utvekslingsstudenter. Begge eksemplene som gjelder helgradsstudenter, viser at man som norsk student får den høyeste eller nest høyeste utdanningsstøtten. I tillegg er størrelsen på stipendet gjennomgående høyest eller nest høyest for norske studenter, sammenlignet med hva den er for studenter fra de andre landene.

Utover dette er det verdt å merke seg følgende:

  • Helgradsstudenter kommer spesielt godt ut i den norske ordningen.

  • Den norske utdanningsstøtteordningen, som gir tilgang til tilleggsstipend til utdanninger ved enkelte utenlandske institusjoner og tilleggslån til alle utenlandske institusjoner, er romslig.

  • Lånebelastningen for norske studenter kan bli høy.

  • Søkere som får støtte fra andre til skolepenger, får redusert lån og stipend fra Lånekassen. Lånet reduseres først, deretter reduseres eventuelt stipendet. Dette kan bidra til at gjeldsbelastningen reduseres.

  • Den tyske utdanningsstøtteordningen bygger ikke på universelle prinsipper.

8.3.2.4 Vurderinger og tiltak

  • Regjeringen mener at utdanningsstøtten i Norge er svært god for norske studenter, både vurdert selvstendig og sammenlignet med støtten i sammenlignbare land. Utdanningsstøtten er også godt tilrettelagt for å være et virkemiddel for å utøve ønsket politikk, som økt internasjonal mobilitet blant norske studenter, økte språkkunnskaper, interkulturell kompetanse eller landkunnskap. Den er også innrettet for å bidra til at norske studenter får en god og relevant utdanning.

  • Regjeringen vil at flere studenter skal velge studieland og studiesteder med lavere studiekostnader, slik at gjeldsnivået blant helgradsstudentene kan gå ned. Det er en kjent utfordring at studenter som tar en hel grad ved utenlandske studiesteder som tar høye studieavgifter, vil sitte igjen med stor gjeld etter endt studietid.

  • Studentene må selv være bevisst ansvaret de har for valg av studiested. I vurderingen av studiesteder må studentene ta hensyn til kvalitet, egnethet og relevans, men like viktig er det at de tar studiekostnadsnivået ved studiestedet med i betraktningen.

Tabell 8.8 Eksempel 3 – fordeling lån/stipend (tall i norske kroner)

Ytelse

Danmark

Sverige

Finland

Island

Nederland

Tyskland

Norge

Norge1

Lån

271 794

424 270

92 352

708 773

283 351

457 734

332 231

Stipend

285 324

61 713

137 906

0

103 674

236 293

361 796

Totalt

557 118

485 983

230 258

708 773

387 025

694 027

694 027

1 Eksempelet viser fordeling mellom lån og stipend for utdanning ved en institusjon som står på tilleggsstipendlisten.

8.4 Måltall for studenter i utlandet, inkludert helgradsstudenter

Måltallene som er satt for internasjonal studentmobilitet, henholdsvis at 20 prosent (Bologna-prosessen) og 50 prosent (Kvalitetsmeldingen) av studentene skal ha et utenlandsopphold i løpet av studietiden, er førende for tiltakene i denne meldingen. I disse målsettingene er det imidlertid ikke tallfestet et eget måltall for norske helgradsstudenter i utlandet. Ambisjonen i denne meldingen er å få flere norske studenter til å ha et utenlandsopphold i løpet av studietiden, ikke nødvendigvis til å ta en hel grad ute. Hvis Norge skal nå målet om 20 prosent, og nærme oss målet i Kvalitetsmeldingen, ligger det største potensialet i å få flere av de som i dag ikke har et utenlandsopphold overhodet i løpet av studietiden, til å reise ut.

Videre er det slik at hovedargumentet for å styrke internasjonaliseringen av de norske høyere utdanningsinstitusjonene, og som en del av dette få flere norske studenter på utvekslingsopphold utenlands, er å styrke kvaliteten på, relevansen av og attraktiviteten til norske utdanningsinstitusjoner. Når en student tar en hel grad ved en utenlandsk utdanningsinstitusjon, gir det mange positive effekter. Disse er imidlertid først og fremst spesielt relevante for studentens egen utvikling, i tillegg til at det kan gi positive effekter for samfunns- og arbeidslivet. Regjeringens vurdering er at mobilitetsopphold som er godt integrert i studieprogrammer, og som er en del av en større internasjonaliseringsprosess ved institusjonen, bidrar mest til å styrke institusjonenes kvalitet, relevans og attraktivitet.

8.4.1 Vurderinger og tiltak

  • Regjeringen mener at måltallene for internasjonal studentmobilitet bør omfatte alle studieopplegg som leder frem til en grad, og at de som tar en hel grad utenlands, også bør tas med i beregninger av mobilitetsandel.

  • Regjeringen vil ikke innføre egne måltall for norske studenter som tar en hel grad i utlandet i denne meldingen. Imidlertid vil regjeringen sørge for at måltallene fremover gjennomgående også omfatter norske helgradsstudenter i utlandet, og dermed inngår i resultatene som blir brukt til å vurdere i hvilken grad Norge har nådd henholdsvis «Bologna-målet» og målet satt i Kvalitetsmeldingen.

8.5 Forum for studentmobilitet

God og tilrettelagt informasjon om studier i utlandet er et sentralt virkemiddel for at studenter skal kunne gjøre gode studievalg. Kunnskapsdepartementet opprettet i 2015 en arbeidsgruppe som skulle se på modeller for hvordan aktører i utdanningssektoren kan samarbeide om å gi mer samordnet informasjon til studenter som planlegger å ta utdanning i utlandet. Gruppen består av representanter for ANSA, Direktoratet for internasjonalisering og kvalitetsutvikling i høyere utdanning (Diku), Helsedirektoratet, Lånekassen, Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT) og Universitets- og høgskolerådet (UHR). Diku leder gruppens arbeid. Kunnskapsdepartementet gjennomgår hvilke medlemmer som skal delta videre i gruppen, og om sammensetningen skal endres. Kompetanse Norge bør inngå som medlem av gruppen.

8.5.1 Vurderinger og tiltak

  • Regjeringen vil videreføre arbeidsgruppen for samordnet informasjon til norske studenter i utlandet, og vil dessuten utvide mandatet slik at gruppen settes sammen av representanter fra ledelses- og følgelig også beslutningsnivået.

Fotnoter

1.

Lov 1. april 2005 nr. 15 om universiteter og høyskoler.

Til dokumentets forside