Meld. St. 9 (2020–2021)

Mennesker, muligheter og norske interesser i nord

Til innholdsfortegnelse

7 Samfunnssikkerhet

Figur 7.1 

Figur 7.1

Samfunnssikkerhet handler om samfunnets evne til å verne seg mot og håndtere hendelser som truer grunnleggende verdier og funksjoner og setter liv og helse i fare. Store avstander, krevende klimatiske forhold og periodevis mørketid gir særskilte utfordringer når det gjelder forebygging, beredskap og håndtering av uønskede hendelser i nord. Regjeringen vil legge til rette for koordinering og samarbeid mellom sektorer, forvaltningsnivåer og landegrenser i nord.

Klimaendringene gir økt risiko i nord. Høyere temperaturer gjør at mer nedbør kommer som regn i stedet for snø. Vinterstormene vil bli mer intense i form av mer snø og vind. Isbreene smelter raskere enn tidligere. Fjellpartier med permafrost kan bli mer ustabile etterhvert som frosten tiner. Endringer i havis og is i vassdragene påvirker ferdsel, økosystemer, flommer og lokalklima. Kunnskap om disse faktorene og betydningen for vår beredskap er viktig og priortieres av regjeringen. For å styrke beredskapsarbeidet i nord etablerer regjeringen blant annet en værradar på Finnmarksvidda, jamfør kapittel 3.

Den maritime aktiviteten i nordlige havområder øker. Mesteparten av den totale skipsfarten i Arktis går i dag i farvann som er innenfor Norges redningsansvarsområde. Fiskeflåten trekker stadig lengre nord, cruisetrafikken har økt kraftig, og nye skipsruter vurderes i takt med issmeltingen. Cruiseskipene som seiler langs kysten av Nord-Norge og til Svalbard har blitt større og har langt flere passasjerer enn tidligere. Samtidig har ekspedisjonsturer med små og mellomstore passasjerskip med 12 til 300 passasjerer også blitt mer populære. Økt maritim aktivitet kan gi økt ulykkesfrekvens. Regjeringen har på denne bakgrunnen oppnevnt et utvalg som skal se på beredskapsutfordringer knyttet til den økende cruisetrafikken i norske farvann.

Helikopterberedskapen i nordområdene styrkes også gjennom ulike midlertidige eller permanente tiltak. I fjerntliggende og værharde havområder i nord er det dårlig dekning for kommunikasjonstjenester. Dekning fra satellittbaserte systemer avtar nord for 72 grader nord (litt sør for Bjørnøya), og er begrenset og ustabil nord for 75 grader nord. Radiokommunikasjon har også begrenset rekkevidde i havområdene langt mot nord. Pålitelige og velkjente kommunikasjonssystemer er avgjørende når det oppstår hendelser som krever bistand fra redningstjenesten eller andre.

Som omtalt i kapittel 4, har mange lokalsamfunn i nord beredskapsutfordringer som følge av den demografiske utviklingen. Det blir færre som kan sikre velferdssamfunnets bærekraft. Flere eldre innbyggere, nedgang i folketall og rekrutteringsutfordringer får konsekvenser for kommunene og statens håndtering av uønskede hendelser som kan true liv, helse, miljø og materielle verdier. Tilgang på grunnleggende velferdstjenester og trygghet for liv og helse er avgjørende for å kunne bidra til levende lokalsamfunn og vekst i Nord-Norge, og tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag for frivillige organisasjoner er avgjørende for beredskap og redning.

Figur 7.2 Kystvakten har oppgaver forbundet med akutt forurensning, søk og redning. Kystvakten er også en viktig aktør knyttet til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse både i nære kyststrøk og de store havområdene i nord.

Figur 7.2 Kystvakten har oppgaver forbundet med akutt forurensning, søk og redning. Kystvakten er også en viktig aktør knyttet til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse både i nære kyststrøk og de store havområdene i nord.

Foto: Kystvakten

Statens beredskap skal forhindre og begrense miljøskade ved akutt forurensning eller fare for akutt forurensning. Det er imidlertid store avstander mellom potensielle utslippssteder og ressurser som depoter, mannskap, verksteder, flyplasser og mottakssteder for oppsamlet olje og avfall. Videre stiller varierende isforhold høye krav til kvaliteten på beredskapsmateriell og fartøy.

Det er også ekstra oppmerksomhet rettet mot Nord-Norge i arbeidet med matvareberedskap, og det utstrakte samarbeidet over grensene i nord om helseberedskap videreføres.

Regjeringen har nylig lagt frem en egen stortingsmelding om samfunnssikkerhet, Meld. St. 5 (2020–2021) Samfunnssikkerhet i en usikker verden. Meldingen redegjør for regjeringens politikk innenfor samfunnssikkerhetsfeltet i et fireårsperspektiv. Den må sees i sammenheng med andre dokumenter som er sentrale for samfunnssikkerheten, særlig langtidsplanen for forsvarssektoren Prop. 14 S (2020–2021) Evne til forsvar - vilje til beredskap og Meld. St. 29 (2019–2020) Politimeldingen - et politi for framtiden.

7.1 Samordning av aktører og innsats

7.1.1 Hovedredningssentralen

Hovedredningssentralen (HRS) er den sentrale offentlige virksomheten for ledelse og koordinering av redningsaksjoner i Norge for både land-, sjø- og luftredning. Avdeling Nord-Norge (HRS NN) ligger i Bodø og har ansvaret fra 65 grader nord og opp til polpunktet. I vest går grensen ved 0-meridianen og i øst fra grensen Norge-Russland og et stykke nord nord-øst til den treffer 35 grader østlig lengde. Derfra følger grensen 35 grader nord til Nordpolen. HRS NN har det overordnede ansvaret for redningstjenesten på land i Nordland, Troms og Finnmark og på Svalbard.

Avdeling Sør-Norge (HRS SN) ligger på Sola og har ansvar fra Skagerrak og opp til 65 grader nord, og det overordende ansvaret for all redningstjeneste fra og med Trøndelag og sørover. Politimesteren i Nordland politidistrikt er operativt ansvarlig for HRS avdeling Nord-Norge, mens politimesteren i Sør-Vest politidistrikt er operativt ansvarlig for HRS avdeling Sør-Norge. HRS ble slått sammen til én statlig virksomhet med virkning fra 1. februar 2020.

Figur 7.3 Hovedredningssentralen Nord-Norge ligger i Bodø, med ansvar fra 65 grader nord og opp til polpunktet.

Figur 7.3 Hovedredningssentralen Nord-Norge ligger i Bodø, med ansvar fra 65 grader nord og opp til polpunktet.

Foto: Hovedredningssentralen i Bodø

7.1.2 Politiet

Mens det tidligere var seks politidistrikt i nord, er det i dag tre: Finnmark, Troms og Nordland politidistrikter. Operasjonssentralene er lokalisert i distriktenes hovedseter i henholdsvis Kirkenes, Tromsø og Bodø. Politidistriktene i nord har fått flere politiansatte i innsatspersonell kategori 4, og de har fått flere ansatte med utvidet kompetanse i innsatspersonell kategori 3. De nasjonale beredskapsressursene til politiet har fått økt kapasitet til å bidra i hele landet – også i Nord-Norge. De nasjonale beredskapsressursene er styrket gjennom økt bemanning i beredskapstroppen og bombetjenesten, og med nye aksjonsbåter og politihelikopter med transportkapasitet. Med dette er de nasjonale ressursene en reell kapasitet i et større geografisk område enn tidligere.

Samlokalisering av nødmeldings- og operasjonssentralene til politiet og brann- og redningsvesenet er en del av politireformen og er viktig for effektiv samhandling og rask hjelp. Dette er allerede gjennomført i politidistriktene Innlandet, Møre og Romsdal, Øst og Sør-Øst. Den akuttmedisinske tjeneste i helsevesenet kan samlokaliseres på et senere tidspunkt.

Samlokalisering av operasjonssentralen til politiet, 110-sentralen til brann- og redningsvesenet og AMK-sentralen er gjennomført i Nordland politidistrikt, og erfaringene er positive. Nødetatene drar nytte av å være nær hverandre og av å kunne dele kunnskap og informasjon ved både små og store hendelser.

Det blir arbeidet med å gjennomføre samlokalisering i Finnmark politidistrikt og med å legge til rette for tilsvarende i Troms. I Finnmark tilrettelegges det i tillegg lokaliteter for Forsvaret for hendelser som krever samarbeid med politiet. Den nye nødmeldingssentralen vil bidra til tilstedeværelse og myndighetsutøvelse som understøtter samfunnsutviklingen i den nordøstre delen av Norge. I mange av de resterende distriktene er det planlagt nye politihus, som gjør at det ikke er hensiktsmessig å samlokalisere de eksisterende sentralene nå.

7.1.3 Kystverket

Kystverket er forurensningsmyndighet i forbindelse med akutt forurensning og er også delegert myndighet når det gjelder håndtering av skipsvrak. Kystverket har ansvaret for å koordinere statlig, kommunal og privat beredskap i et nasjonalt beredskapssystem. Forurensningsmyndighet etter loven innebærer blant annet ansvar og myndighet til å fatte vedtak, føre tilsyn og til å gjennomføre tiltak.

7.1.4 Sivilforsvaret

Sivilforsvarets primæroppgave er å beskytte befolkningen i krig. Etaten er også statens beredskapsressurs og gir støtte til nød- og beredskapsetater ved store og spesielle hendelser. Det har en styrke på 8 000 tjenestepliktige og er en del av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB). Fem av Sivilforsvarets 20 distrikter ligger i Nord-Norge.

Klimaendringer, globalisering, urbanisering og endringer i den sikkerhetspolitiske situasjonen har stor betydning for samfunnssikkerheten og utfordringsbildet i nordområdene. Erfaringer har vist at samfunnet har behov for en operativ ressurs med organiserte, godt utrustede og trente avdelinger som kan bistå ved et bredt spekter av hendelser. Sivilforsvaret har vært en sentral forsterkningsressurs i håndteringen av flere flom- og skred-hendelser de siste årene.

Sivilforsvaret har i tillegg internasjonale kapasiteter, herunder lett feltsykehus, Emergency Medical Teams (EMT), som er godkjent for arktiske forhold og som kan brukes som en nasjonal ressurs ved store hendelser i nord. Innsatsteamet er kommet i stand gjennom tett samarbeid mellom helse-, justis- og forsvarssektoren og Utenriksdepartementet.

Boks 7.1 Sivilforsvarets ressurser i nord

Sivilforsvaret har flere operative avdelinger fordelt over fem sivilforsvarsdistrikt i Nord-Norge. Avdelingene er vist i kartoversikten under:

Fredsinnsatsgruppe (FIG): Hovedoppgaven til FIG i fredstid er å forsterke innsatsen til andre etater med primæransvar innen redning og beredskap ved større ulykker og andre uønskede hendelser. FIG er oppsatt med eget avdelingsmateriell.

Fredsinnsatsgruppe personell (FIGP): Fredsinnsatsgrupper personell (FIGP) skal avlaste og sikre utholdenhet av førsteinnsatsstyrken. Utplassering av disse styrkene er i mindre grad avhengig av lokal tilstedeværelse. FIGP har samme kompetansenivå og personlig utrustning som FIG, men er ikke oppsatt med eget avdelingsmateriell.

Radiac-lag (RAD): Sivilforsvaret har flere viktige oppgaver i landets atomberedskap. RAD er Sivilforsvarets spesialavdeling for måling av radioaktivitet. Laget måler regelmessig på om lag 100 faste referanse-målepunkter i Nord-Norge.

Mobil renseenhet (MRE): MRE kan bidra med rens av forurenset personell ved CBRN-hendelser, der primæretatene ikke har tilstrekkelig kapasitet til å utføre rens før de eksponerte fraktes til sykehus for videre behandling. MRE kan også benyttes til å støtte Mattilsynet.

Mobil forsterkningsenhet (MFE): For å stå bedre rustet ved store og komplekse hendelser, ble det etablert Mobile Forsterkningsenheter på seks steder fra 2015–2017. To av disse avdelingene er i Nord-Norge, henholdsvis Bodø og Tromsø.

Figur 7.4 

Figur 7.4

7.1.5 Fylkesmannen

Fylkesmennene har samordningsansvaret for samfunnssikkerhetsarbeidet regionalt. I Nord-Norge arbeider de målrettet og systematisk på samfunnssikkerhetsområdet, og ivaretar samordningsrollen på en god måte. Utfordringsbildet er i endring, og arbeidet med samfunnssikkerhet er derfor en viktig prioritet. Risikoene favner bredt og inkluderer blant annet endringer i klimaet, det sikkerhetspolitiske bildet og andre sammensatte trusler.

De nordligste fylkene har gjennom mange år hatt et tett og godt sivilt-militært samarbeid, fordi det er stasjonert betydelige militære kapasiteter i regionen. Som følge av stor geografisk avstand mellom de sivile beredskapsressursene, er behovet for støtte fra Forsvaret viktigere her enn i mange andre deler av landet. I årene etter terrorangrepet 22. juli 2011 var det betydelig økt fokus på Forsvarets evne til å støtte det sivile samfunn i krisesituasjoner, og prosedyrene for politiets anmodning om bistand fra Forsvaret er forenklet. Det arbeides nå med å fastsette et formelt regelverk for Forsvarets bistand til andre sivile beredskapsaktører. Samtidig har økt fokus på gjensidig sivilt-militært samarbeid innenfor rammen av totalforsvaret også bidratt til å styrke den sivile beredskapen for støtte til Forsvaret. Dette gir en bedre beredskap totalt sett, og styrker dermed også evnen til å håndtere fredstidshendelser. Begge fylkesmannsembetene i nord jobber aktivt med videreutvikling av det sivil-militære samarbeidet innenfor totalforsvaret.

På grunn av store avstander og sårbar infrastruktur er forsyningssikkerhet et sentralt tema for de nordligste fylkene. Forsvaret og sivilsamfunnet er helt avhengig av at forsyningssikkerheten i nord blir ivaretatt og at de kritiske samfunnsfunksjonene opprettholdes i kriser. Det gjøres tiltak for å styrke infrastruktur og bedre redundans på ekom-området. De store avstandene og kommunenes behov for støtte gjør det også krevende for fylkesmannens oppfølgning av kommunene.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskaps kommuneundersøkelse 2020 viste at det er en klar sammenheng mellom kvaliteten på samfunnssikkerhetsarbeidet og kommuner som samarbeider tett med andre aktører. Mange kommuner i nord er involvert i totalforsvarsarbeid, og kommuneundersøkelsen viser at kommunene i Nord-Norge samarbeider mer med Forsvaret enn landsgjennomsnittet for øvrig. Dette inkluderer i utarbeidelse av Forsvarets planverk og som deltagere i Forsvarets øvelsesvirksomhet.

Det er et bredt samarbeid mellom fylkesberedskapssjefene i Nord-Norge og deres motparter i Nord-Sverige og Nord-Finland. Den daværende Fylkesmannen i Finnmark tok i 2015 initiativ til å få reetablert samarbeidet på samfunnssikkerhetsområdet med Sverige og Finland. En ny Memorandum of Understanding (MOU) ble undertegnet i Tromsø 18. august 2016 i forbindelse med møtet Governors North. I dag er Nordland, Troms og Finnmark, Lappland, Nord Finland, Västerbotten og Norrbotten parter i dette samarbeidet som møtes årlig. Som underlagsmateriale for samarbeidet legges det blant annet til grunn felles identifiserte utfordringer i risiko- og sårbarhetsanalyser. Som et resultat av reetableringen, er det også tatt initiativ til etablering av et samarbeid over grensene mellom kommunikasjonspersonell. Nettverket bistår hverandre under hendelser og under håndteringen av korona-pandemien, og det har vært møter i dette nettverket annenhver uke.

7.1.6 Brann- og redningsvesenet

Regjeringen vil styrke brannutdanningen ved å etablere en ny utdanningsmodell for brann- og redningspersonell. Denne skal erstatte dagens etatsskolemodell. I dag må brann- og redningspersonell være ansatt i et brann- og redningsvesen og ha gjennomført internopplæring før de kan gjennomføre en formell kursutdanning ved Norges brannskole. Etatsmodellen gir store kompetanseforskjeller i kommunene, og ivaretar ikke i tilstrekkelig grad den fagkompetansen som brann- og redningsvesenet har behov for. Den nye utdanningsmodellen vil bestå av en offentlig toårig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell ved Norges brannskole i Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark og en høyere utdanning på bachelornivå for utdanning av ledere til brann- og redningsvesenet. Etableringen av ny fagskole er igangsatt. Det er behov for ny infrastruktur ved Norges brannskole før fagskolen kan starte opp. Regjeringen foreslår å bevilge 139,1 mill. kroner i 2021 til å starte bygging av nødvendig infrastruktur og videre etablering av ny fagskole, jamfør Prop. 1 S (2020–2021) for Justis- og beredskapsdepartementet og Prop. 1 S (2020–2021) for Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Fagskolen vil gi et viktig kompetanseløft for brann- og redningsvesenet og brannberedskapen i hele landet.

7.1.7 Frivillige ressurser

Frivillige ressurser er et sentralt element i norsk beredskap. De rykker ut med mannskaper og materiell ved større ulykker, leteaksjoner, pasientoppdrag utenfor vei, snøskredulykker og andre hendelser. Frivillige ressurser rekrutteres av lokalbefolkningen. Det sikrer mannskaper som har lokal kunnskap om terreng, vær og føreforhold.

Frivilligheten i nord er annerledes enn sør i landet og i de store byene. Sentralt på Østlandet kan man mobilisere en rekke lokallag med mannskaper fra for eksempel Røde Kors eller Norsk Folkehjelp, og det vil være relativt god tilgang på redningshunder. I Nord-Norge vil det ofte være nødvendig å hente en hundeekvipasje med helikopter og det vil være færre lokallag som kan hentes inn under en aksjon.

Kommunene i nord oppfordres til å støtte opp om de frivillige beredskapsorganisasjonene og deres arbeid. Det er et mål at organisasjonene blir benyttet der de kan bidra. Det er avgjørende at den enkelte kommune vet hvilke ressurser den har å spille på, og bidrar til at disse ressursene er rustet til å løse oppdraget når det gjelder. Samordnede beredskapsplaner, samarbeidsarenaer og felles øvelser med andre beredskapsaktører og nødetater er viktige stikkord.

7.2 Flom og skred

De siste årene har det vært mange flom- og skredhendelser i de nordligste fylkene. Det har også vært mange evakueringer som følge av snøskred i Nord-Norge, og snøskred har truffet bolighus. De fleste som har omkommet av snøskred har drevet med friluftsaktivitet, og denne aktiviteten er økende i nord. Siden vinteren 2014–2015 har 32 mennesker omkommet i snøskred i Norge, og av disse over halvparten i Nordland og Troms.

Det har også vært utfordrende hendelser både sommer- og vinterstid som følge av kvikkleireskred, store flommer og store nedbørsmengder. Beredskapen ved denne type hendelser fungerer godt, og det utvikles et stadig bedre samarbeid mellom beredskapsaktørene. Dette gjelder også det sivil-militære samarbeidet, som er viktig i nord. Alle fylkene, og de fleste kommunene, vurderer flom- og skredfare i risiko- og sårbarhetsanalyser etter sivilbeskyttelsesloven.

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har bistått en rekke kommuner med å gjennomføre forebyggende tiltak for å sikre eksisterende bebyggelse mot naturfare i nordområdene, både i områder som er rammet av hendelser og i områder der kartlegging har avdekket stor flom- eller skredfare. NVE har også prioritert oppgraderinger av eksisterende sikringstiltak som ikke har fungert optimalt.

NVEs varsling av flom og skred blir enda viktigere i nordområdene framover, og særlig vil snøskredvarsling være viktig for sikkerheten i Nord-Norge der det går mange snøskred. Varslingstjenestene på Varsom.no blir stadig forbedret, og det er et godt samarbeid mellom NVE, Meteorologisk institutt og Statens vegvesen. I Nord-Norge er det også eksempler på interkommunalt samarbeid for lokal snøskredvarsling. Turistnæringen, frivillige organisasjoner, universitetsmiljøer og etater som NVE, gjennomfører også informasjonstiltak for å unngå at folk utsetter seg for fare.

Kartleggingen av flom- og skredfare er viktig for at samfunnet skal kunne ta nødvendige hensyn. NVE vil fortsatt bistå kommunene i dette arbeidet. Når det gjelder bygging av fysiske sikringstiltak, vil dette også framover bli prioritert ut fra en vurdering av risiko og nytte/kost.

Boks 7.2 NORDLAB - Nord universitets beredskapsledelseslab

Figur 7.5 

Figur 7.5

Foto: NORDLAB

NORDLAB er et testlaboratorium og et øvings- og treningssenter ved Nord universitet i Bodø, med et bredt faglig nedslagsfelt innen sikkerhet, beredskap og kriseledelse. NORDLAB ble åpnet i 2018 av justis -og beredskapsministeren, og tilbyr trening og opplæring rettet både mot studenter og ledere innen sivil og militær beredskap.

En viktig del av virksomheten er overvåking av aktivitet i nordområdene og gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalyser med spesielt fokus på maritime operasjoner. NORDLAB tilbyr beredskapsøvelser med sjø-, land- og luftscenarier, der en tar i bruk ledelsesverktøy og simulatorteknologi. Øvelsene omfatter blant annet søk og redning, oljevern, cyberangrep, hybride hendelser, atomberedskap, naturkatastrofer og pandemier samt totalforsvar.

Nord universitet har også utviklet Øvelse Nord som er en samvirkeøvelse innen krisehåndtering med en kombinasjon av operativ øvelse og fagseminarer. Masterprogrammet i beredskap og kriseledelse utnytter disse øvingsplattformene og tilbyr samtidig FoU-basert kunnskap i krisehåndtering til studenter fra hele landet.

Undervisnings- og øvingsaktiviteten ved Nord universitet er blant annet forankret i resultatene fra flere internasjonale forskningsprosjekter ved Nordområdesenteret med særlig fokus på beredskapssamvirke over etats- og landegrenser. Denne forskningen er blant annet finansiert av Utenriksdepartementets Barents 2020 og Arktis 2030-programmer, Forskningsrådet samt Nordland fylkeskommune, og inkluderer et nettverk av universiteter i de arktiske landene under UArctic-paraplyen.

7.3 Sikkerhet til sjøs

For å sikre en bærekraftig utvikling i nordområdene og forhindre ulykker og skadelige utslipp, er det viktig at skipsfarten opererer med høye sikkerhets- og miljøstandarder, og at regelverket er tilpasset rådende forhold. Mye er gjort de siste ti årene for å øke sjøsikkerheten i nord. Det aller viktigste er arbeidet for å forebygge ulykker, inkludert å sikre at skip er bygget og utrustet i henhold til forholdene de skal operere i, og at mannskapet har nødvendig opplæring til å håndtere utfordringer som kan oppstå.

Hovedutfordringene i nordlige havområder er grenseoverskridende og kan bare håndteres gjennom tett internasjonalt samarbeid. Det er i dag et solid globalt juridisk rammeverk for å regulere skipsfarten i nordområdene gjennom havrettskonvensjonen og FNs sjøfartsorganisasjon (IMO). Internasjonalt samarbeid om sjøsikkerhet og bærekraftig skipsfart i nordområdene i IMO og Arktisk råd er også viktig.

Regulering av skip som opererer i polare farvann

Skipsfarten er global, og det er viktig for regjeringen å opprettholde en internasjonal regulering av næringen. På samme måte som for andre farvann, er operasjon av skip i nordområdene omfattet av globale regler fastsatt av FNs sjøfartsorganisasjon IMO.

Det er viktig å sikre at design og utstyr er egnet for operasjon i polare farvann, og at miljøhensyn tas opp på en riktig måte.

Med økende skipstrafikk, og et regelverk som ikke var tilpasset de spesielle forhold som råder der, var det viktig for Norge å få på plass globale regler for skipsfart i polare farvann. IMOs arbeid med Polarkoden er noe av det viktigste som har vært gjort for å sikre en bærekraftig utvikling i skipsfarten i nord. Norge var pådriver i dette arbeidet og ledet arbeidsgruppen i IMO. Polarkoden trådte i kraft 1. januar 2017 og omfatter skip i internasjonal fart som opererer både i Arktis og Antarktis. Den består av en sikkerhetsdel og en miljødel. Skip må tilfredsstille kravene i Polarkoden og sertifiseres for operasjon i områdene. Polarkoden bidrar til å redusere sannsynligheten for uønskede hendelser, herunder økt sikkerhet for skip og mannskap og beskyttelse av det sårbare miljøet i polare farvann.

Farvannsutbedringer

Statens utbedringsansvar omfatter farvannet langs hele kysten og farvannet ved alle havner og havneanlegg som har betydning for den alminnelige ferdselen. Utbedringsansvaret gjelder uavhengig av om havnen er kommunalt eller privat eid. Tiltakene gjennomføres for å redusere sannsynligheten for ulykker, bedre framkommeligheten for skipstrafikken i trange farvann og for å redusere seilingsdistanse, blant annet gjennom å fjerne grunner og å øke dybden i leden.

Navigasjonsinfrastruktur

Navigasjonsinfrastrukturen omfatter fyr, merker og annen navigasjonsveiledning i kystnære farvann som reduserer sannsynligheten for ulykker og øker sjøsikkerheten.

Trafikkseparasjonssystemer og anbefalte seilingsruter

Trafikkseparasjonssystemer og anbefalte seilingsruter er etablert på strekningene Vardø-Røst (2007), Runde-Utsira og Egersund-Risør (2011). Tiltakene har bidratt til å flytte skipstrafikk ut fra kysten, separere motgående trafikkstrømmer og etablere et fast seilingsmønster. Trafikkseparasjonssystemene reduserer risikoen for kollisjon, forenkler trafikkovervåkingen og gir sjøtrafikksentralene bedre tid til å assistere fartøy ved behov.

Infrastruktur for maritim overvåking

Overvåking av skipstrafikk i norske kyst- og havområder, blant annet gjennom mottakere for signaler fra fartøyenes antikollisjonssystem (Automatic Identification System – AIS), gir et detaljert maritimt situasjonsbilde og gir muligheten til å gi assistanse eller iverksette skadebegrensende tiltak til rett tid. Det forenkler også myndighetenes håndtering av ulykker og redningsaksjoner.

Sjøsikkerhetstjenester: lostjenesten og sjøtrafikksentraltjenesten

Losordningen styrker sjøsikkerheten gjennom å bidra til at fartøy som seiler langs kysten har navigatører med tilstrekkelig farvannskunnskap og kompetanse. Sjøtrafikksentralene overvåker skipstrafikken i områder der den utgjør stor risiko, og kan gi navigasjonsrelevant informasjon og navigasjonsveiledning ved behov. Samlet sett bidrar tjenestene til trygg og effektiv ferdsel langs kysten.

Kunnskap og opplæring

Sjøfolks kompetanse er et viktig element for å sikre god sjøsikkerhet og redusere sannsynlighet for hendelser. Skipsoperasjoner i arktiske farvann medfører store utfordringer for både skip og mannskap, og områdenes avsides beliggenhet i kombinasjon med krevende klimatiske forhold stiller særskilte krav til kompetanse.

En forsvarlig, bærekraftig og effektiv operasjon av skip i disse områdene fordrer en god oppdatert maritim arktisk kompetanse. Det er derfor viktig å sikre en generell kompetanseoppbygging. Det er i denne sammenheng ønskelig å koble utdanningsinstitusjoner tettere til industrien, slik at opplæringen i større grad tilfredsstiller de behovene næringsaktørene har. Regjeringen har på den bakgrunn etablert en arktisk maritim kompetansenode under daglig ledelse av Maritimt Forum Nord. Formålet er å styrke den maritime næringens kompetanse om de særskilte utfordringene knyttet til skipsoperasjoner i polare farvann. Videre skal noden styrke samarbeidet mellom maritim næring og miljøer innen arktisk maritim kompetanse. Den skal bidra til en bedre tilrettelegging av nye kurs- og utdanningsmateriell for maritimt personell, slik at opplæringen i større grad tilfredsstiller de behovene næringsaktørene har. I arbeidet med å styrke arktisk maritim kompetanse skal det tas utgangspunkt i innmeldte problemstillinger, utfordringer og behov fra aktører i skipsfartsnæringen.

Boks 7.3 Uttesting av droner og ubemannede helikoptre

Miljø- og ressursforvaltning og beredskap i nord er styrket gjennom betydelig støtte fra tilskuddsordningen Arktis 2030 til store samarbeidsprosjekter. Ett eksempel er uttesting av store droner/ubemannede helikoptre til hav- og miljøovervåking samt støtte ved søk- og redningsaksjoner i Arktis. Prosjektet VTOL UAS ledes av Andøy kommune, i samarbeid med blant annet Andøya Test Center, Kystvakten, Kystverket, Hovedredningssentralen og Nord universitet. Formålet er å bidra til utvikling og bruk av nye systemer og løsninger som vil kunne styrke sjøsikkerheten i norske farvann samt bidra til å begrense miljøskade ved akutt forurensning. Mange av aktørene som er involvert har også deltatt i SARiNOR og SARex-prosjektene, som i samarbeid mellom et stort antall offentlige og private maritime aktører har gjennomført flere realistiske beredskapsøvelser og bergingsoperasjoner i arktiske farvann. Kunnskapen og erfaringene fra prosjektene har kommet til nytte både i FNs sjøfartsorganisasjon (IMO) og i norske myndigheters arbeid med å styrke søk- og redningsberedskapen i Arktis.

Skipsutstyr

Test av utstyr som skal benyttes til skipsoperasjoner i polare områder foregår normalt i testlaboratorier. Erfaring tilsier at det er viktig å teste utstyret i praksis. Svalbards sentrale plassering i Arktis gjør at området tidvis benyttes til testing av utstyr, teknologi og prosedyrer. Den økte skipsaktiviteten i nordområdene samt implementeringen av Polarkoden forsterker behovet for testing av utstyr for skip til bruk i polare områder. Bedre tilrettelegging vil være et forebyggende tiltak for å hindre ulykker, bidra til å styrke sikkerheten til sjøs og forbedre evnen til overlevelse dersom ulykken inntreffer. Dette vil bidra til at produsenter av utstyr til bruk i polart klima får testet operative funksjoner og pålitelighet under kontrollerte forhold. Slike tester kan identifisere svakheter og forbedringer parallelt med at nye kommersielle produkter og tjenester for polar skipsfart utvikles.

7.4 Utredning om beredskapsmessige utfordringer med cruisetrafikk

Norges redningsansvarsområde i nord er svært stort. Selv om Norge har en offentlig organisert redningstjeneste som fungerer godt, er det ofte lange avstander til redningsressurser, og kommunikasjonen er utfordrende.

Hva hver enkelt gjør for sin egen sikkerhet og beredskap vil alltid være viktig. Klimaet, avstandene og tidsfaktoren vil gjøre visse redningsaksjoner svært krevende uansett hvor store ressurser redningstjenesten har.

Boks 7.4 Samarbeid om sikkerhet og beredskap i Arktisk råd

Skipsfart

Det er spesielt to arbeidsgrupper som dekker skipsfartssaker; Protection of the Arctic Marine Environment (PAME) på skipsfart og miljø og Emergency Prevention Preparedness and Response (EPPR) på akutt forurensing- og beredskap.

PAME har en egen ekspertgruppe på skipsfart. Norge har en aktiv pådriverrolle i gruppen og har hatt ansvar for flere prosjekter og tiltak. Gruppen har utviklet et godt samarbeid med internasjonale organisasjoner og den maritime næringen. Dette har bidratt til at PAME de siste årene har etablert seg som et godt forum for diskusjon av arktisk skipsfartspolitikk, med deltakelse fra observatørland til Arktisk råd som blant annet Singapore, Kina, Sør-Korea og Storbritannia.

Oljevern og SAR

Avtale om samarbeid om beredskap og respons ved marin oljeforurensning under Arktisk råd og Avtale om søk og redning i forbindelse med luft- og sjøfart i Arktis (SAR-Arktis-avtalen) følges begge opp i EPPR. Det arrangeres øvelser i tråd med begge avtalene. Når det gjelder SAR Arktis-avtalen har EPPR en egen ekspertgruppe om søk og redning med deltakelse fra Hovedredningssentralen avdeling Nord-Norge.

I EPPR arbeides det blant annet med å fremme samarbeid og kunnskapsutveksling mellom de arktiske landene for å styrke forebygging, beredskap og respons til maritime atomhendelser i Arktis. For å kartlegge nåværende radioaktiv forurensning og vurdere potensielle kilder til framtidig forurensning av betydning for helse, miljø og næringsinteresser, jobbes det i arbeidsgruppen Arctic Monitoring and Assessment Programme (AMAP).

Norge vil arbeide for å opprettholde og videreutvikle samarbeidet i arbeidsgruppene gjennom aktiv deltakelse og ledelse når Norge har lederverv.

Regjeringen har i 2020 oppnevnt et offentlig utvalg for å vurdere sjøsikkerhets- og beredskapsutfordringer knyttet til cruisetrafikk i Norges farvann og tilgrensede havområder.1 Cruisetrafikken har vært jevnt økende de senere år. Cruiseskip med mange passasjerer representerer en særlig utfordring. Hendelsen med Viking Sky 23. mars 2019 viste hvor alvorlig det kan bli når et cruiseskip med over 1300 personer driver mot land uten motorkraft, i sterk pålandsvind og grov sjø. En alvorlig hendelse med et cruiseskip har et omfang og en kompleksitet som setter den norske redningsberedskapen på en alvorlig prøve. Klimatiske forhold og lange avstander til redningsressurser gir særlige utfordringer jo lenger nord vi kommer. Utvalget skal levere sin innstilling i form av en NOU til Justis- og beredskapsdepartementet innen utgangen av 2021.

7.5 Internasjonalt samarbeid og øvelser

I tynt befolkede områder eller langt til havs kan beredskapsressurser fra en annen stat være nærmere enn de nasjonale ressursene. Samarbeid mellom landene i nordområdene for effektiv utnyttelse av tilgjengelige rednings- og beredskapsressurser er derfor viktig, og regjeringen vil fortsatt prioritere dette framover. Norge er part i flere avtaler om samarbeid om søk og redning og sivil beredskap i nordområdene:

Boks 7.5 ARCSAR

Hovedredningssentralen avdeling Nord-Norge er gjennom EU-programmet Horizon 2020 innvilget 35 mill. kroner over en femårs periode til prosjektet ARCSAR – søk og redning, og oljevern i arktiske farvann. Dette prosjektet startet opp høsten 2018 med hovedmål å etablere et internasjonalt nettverk bestående av representanter fra myndigheter, akademia, organisasjoner og frontlinjepersonell for bedre å kunne møte utfordringer knyttet til sikkerhets- og risikoutfordringer som følger av den økte kommersielle aktiviteten i den arktiske og nord-atlantiske regionen innen blant annet cruisetrafikk og olje- og gassindustri. Etter innledende kartleggingstiltak starter nå arbeidet med å utlede hvilke tiltak som bør iverksettes og hvordan disse forankres hos de forskjellige aktørene innen søk- og redning, oljevern, utdanningsinstitusjoner og relevant industri.

Avtale om samarbeid om søk og redning i forbindelse med luft- og sjøfart i Arktis

Avtalen regulerer samarbeid om søk og redning i forbindelse med luft- og sjøfart i Arktis og trådte i kraft i januar 2013 mellom medlemslandene i Arktisk råd: Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA. Gjennom avtalen er Arktis delt inn i ansvarsregioner for søk- og redning og det er etablert nasjonale kontaktpunkter for utveksling av informasjon og gjensidig bistand og assistanse.

Bilaterale avtaler med Russland og aktuell øvingsvirksomhet

På grunnlag av avtale mellom Norge og Russland om samarbeid ved søk og redning i Barentshavet, veksler Norge og Russland på å arrangere årlige sjøredningsøvelser (varsling, skrivebordsøvelse og i felt) utenfor Varangerfjorden. For økt øvingsutbytte og god ressursutnyttelse, etterfølges feltøvelsen av en oljevernøvelse, basert på en avtale med Russland om gjensidig varsling, øvelser og assistanse ved akutte oljeutslipp i Barentshavet.

Barents Rescue

Barents Rescue er en øvingsserie som har vært arrangert siden 2001 som en del av Barentssamarbeidet. Den består av en sivil rednings- og beredskapsøvelse og relaterte aktiviteter med deltakelse fra Finland, Norge, Russland og Sverige. Ansvaret for arrangementet går på omgang hvert tredje år blant disse fire landene. Norge har ansvaret for å arrangere Barents Rescue i 2022.2

Boks 7.6 Arctic Reihn

Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) planlegger etter oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet en nasjonal atomberedskapsøvelse ved navn Arctic Radiation Exercise in High North 2021 (ARCTIC REIHN 2021). Øvelsen angår en maritim atomhendelse nær kysten av Nord-Norge, som har konsekvenser både på sjø og land. Hendelsen krever lokal, regional og nasjonal håndtering, nødvendiggjør en redningsaksjon og vil utløse behov for internasjonal assistanse.

SARex

Universitetet i Stavanger og Kystvakten har gjennomført tre store øvelser på Svalbard i 2016, 2017 og 2018 med hovedfokus på bruk av redningsmidler i polare farvann. Flere statlige etater var representert i øvelsene. Resultatene fra øvelsene viser blant annet behov for oppgradering av redningsutstyr og styrking av kompetansen til sjøfolk. Rapportene har blitt presentert i IMO og Arktisk råd, og er viktig bakgrunnsmateriale i det videre regelverksarbeidet.

Maritimt Forum Nord har med støtte fra blant annet Utenriksdepartementet, ledet SARex Svalbard-prosjektet. Dette er en videreføring av SARiNOR-prosjektene og SARex-øvelsene. SARex Svalbard-prosjektets mål var blant annet å finne ut om sikkerhetsutstyr, prosedyrer og rutiner er gode nok til å tilfredsstille IMOs regelverk når det kommer til overlevelse etter en evakuering og inntil mannskap og passasjerer blir reddet. Miljøberedskap var også del av prosjektet. I lys av koronapandemien måtte prosjektet avsluttes før alle planlagte øvelser var gjennomført. En sluttrapport ble overlevert i juli 2020.

Ansvaret for øvingsaktivitetene i nordområdene er i dag fordelt mellom mange departementer og etater. Videre har næringen behov for å gjennomføre ulike typer øvelser. Samhandlingsøvelser med ulike offentlige instanser og private aktører gir store muligheter for læring og bedring av sjøsikkerhet og beredskap i polare farvann. SARex og SARex Svalbard er eksempler på øvelser som har gitt verdifullt kunnskapsgrunnlag for myndighetenes videre arbeid med sjøsikkerhet og beredskap i polare områder.

Figur 7.6 Trafikksentralen i Vardø er involvert i mange øvelser og hendelser som gir økt kunnskap og kompetanse innenfor sjøsikkerhet. Sentralen samarbeider med beredskapsmyndigheter på russisk side.

Figur 7.6 Trafikksentralen i Vardø er involvert i mange øvelser og hendelser som gir økt kunnskap og kompetanse innenfor sjøsikkerhet. Sentralen samarbeider med beredskapsmyndigheter på russisk side.

Foto: Kystverket

7.6 Helseberedskap

Det er et utstrakt og nødvendig helseberedskapssamarbeid mellom landene i nordområdene om kunnskapsutveksling, varsling og koordinering ved grenseoverskridende helsetrusler. Norge, Sverige, Finland og Russland samarbeider om helseberedskap innenfor Barentssamarbeidet. Gjennom nordisk helseberedskapsavtale har de nordiske landene også plikt til å informere hverandre om kriser og på anmodning yte hverandre assistanse så langt de har mulighet. Smitteverntiltakene som følge av koronapandemien, viser at internasjonalt samarbeid ved smittsomme sykdommer er avgjørende. Helse Nord Regionale helseforetak (RHF) har en avtale med helsemyndighetene i Murmansk om gjensidig assistanse ved ulykker og pasienttransport over grensen. Norge skal gjennom en avtale med EU nå etablere et ambulansefly for transport av pasienter med alvorlige smittsomme sykdommer, og har en beredskapsordning med helseteam (Emergency Medical Team) som kan tilbys til internasjonal krisehåndtering i samarbeid med EU og Verdens helseorganisasjon. Disse ressursene vil også bety en styrket beredskap i nordområdene.

Regjeringens Atomhandlingsplan skal bidra til å redusere risikoen for ulykker og radioaktiv forurensing. Planen skal også forhindre at radioaktivt materiale kommer på avveie. Beredskapssamarbeid med Russland inngår også i planverket som sist ble revidert i 2018. Tiltakene i planen bidrar til å sikre nukleært og annet radioaktivt materiale, og er viktig for tillitsbygging og kompetanseutveksling med Russland. Aktivitetene bidrar til større åpenhet om atomutfordringene, bedre etterlevelse av internasjonale anbefalinger ved etablering av regelverk og retningslinjer for håndtering av nukleært og annet radioaktiv materiale, bedre oversikt over risikoer for radioaktiv forurensning og rutiner for varsling og håndtering av hendelser. Samarbeid om øvelser gir kunnskap om hvordan man kan redusere konsekvensene av framtidige ulykker. Videre gir samarbeid om risiko- og miljøkonsekvensvurderinger grunnlag for å vurdere tiltak for å hindre framtidig forurensning fra brukt kjernebrensel og radioaktivt avfall i nordlige havområder. I en EU-studie våren 2020 har man sett på kilder med størst fare for framtidig miljøforurensning og kommer med forslag til tiltak som heving, tildekking eller fortsatt monitorering av kildene.

Miljøovervåking og felles ekspedisjoner med russiske fagmiljøer og myndigheter gir forvaltningen oppdatert kunnskap om radioaktiv forurensning i miljøet i nord, som er av betydning for å verne liv og helse og for å beskytte norske næringsinteresser. Samarbeidet mellom norske og russiske parter ved Kola- og Leningrad kjernekraftverk bidrar til redusert risiko for ulykker og til økt åpenhet og dialog om utfordringer som berører norske interesser. Reaktorene på Kola kjernekraftverk har fått forlenget lisenstid og det er planer om å bygge nye reaktorer den dagen de to eldste legges ned. Norske myndigheter samarbeider med russiske myndigheter om fjerning av brukt kjernebrensel fra Andrejevbukta, regelverksutvikling, tokt til dumpede objekter i Arktis og måling av radioaktivitet i miljø. Arbeidet med å fjerne brukt kjernebrensel fra den russiske nordflåtens tidligere marinebase, 45 km fra norskegrensen, er i gang.

Dette er et komplisert og risikofylt arbeid som forventes å foregå i fem til sju år til. Det brukte kjernebrenselet er lagret under svært dårlige forhold og må overføres til trygge lagringsbeholdere og håndteres på forsvarlig måte for å hindre framtidig miljøforurensning. I regi av Arktisk råd arbeides det for å få oppdatert kunnskap om kilder til – og radioaktiv forurensning i – nordlige områder.

7.7 Matvareberedskap

Et sentralt og fleksibelt verktøy i matvareberedskapen er næringsberedskapsloven fra 2011. Den fikk sin form etter lang tids analyse av utvikling og status i matvareforsyningen og andre analyser av samfunnsutviklingen.

Næringsberedskapsloven har som formål å avhjelpe forsyningsmessige konsekvenser av kriser ved å styrke tilgangen på varer og tjenester. Den skal også sørge for nødvendig prioritering og omfordeling av varer og tjenester gjennom samarbeid mellom offentlige myndigheter og næringsdrivende. Samarbeid er derfor det bærende prinsipp for matvareberedskapen både ved forberedelser i normalsitusjonen og ved håndtering av kriser.

I tråd med næringsberedskapsloven har Nærings- og fiskeridepartementet inngått samarbeidsavtaler om samfunnssikkerhet, beredskap og krisehåndtering med de store, landsdekkende matvaredistributørene. Disse sitter i Rådet for matvareberedskap og utgjør en del av departementets kriseorganisasjon. Rådet møtes 2–3 ganger i året og oftere ved behov.

Matvareberedskapen er i stor grad basert på matvaredistributørenes ordinære logistikksystemer. Distributørene har betydelig slakk i sine lagre og logistikkjeder. Erfaring viser at de har evne til å levere matvarer også i krevende situasjoner i Nord-Norge. Nærings- og fiskeridepartementet eier nødproviant for om lag 30 000 mennesker i tre dager, beregnet på en akutt situasjon, som et supplement til beredskapen som ligger i distributørenes lagre og logistikk-kjeder. I tillegg er det utarbeidet lageroppbyggingsplaner for ordinære basismatvarer tilsvarende 20 dagers forbruk nord for Ofoten. Både begrensningene på infrastruktursiden og spesielle utfordringer knyttet til risikobildet, gjør at det er ekstra oppmerksomhet rettet mot Nord-Norge i arbeidet med matvareberedskap.

På oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet har Fylkesmannen i Troms og Finnmark påbegynt arbeidet med å etablere en forsyningsplan for matvarer og drivstoff ved større kriser. Departementet har også dialog med Fylkesmannen i Troms og Finnmark om håndtering av forsyningsmessige utfordringer knyttet til et mulig ras fra Nordnes i Lyngen. Nordnes-scenariet legger til grunn at ferdselen på E6 blir brutt mellom Tromsø og Alta. Forsyningssamarbeid er også tema i nordisk sammenheng.

Matvareforsyningen i Norge er i sin oppbygging robust. Nærings- og fiskeridepartementet vil fortsatt følge med på forsyningssituasjonen i nordområdene og videreføre det gode beredskapssamarbeidet med næringslivet, fylkesmenn og lokale aktører.

7.8 Beredskap mot akutt forurensning

Hovedmålet for statens beredskap mot akutt forurensning er å forhindre og begrense miljøskade ved akutt forurensning, eller fare for akutt forurensning. Organisering og dimensjonering er viktige forutsetninger for å oppnå effektiv håndtering av akutt forurensning.

Figur 7.7 God beredskap for forurensning som oljesøl er en viktig prioritet for regjeringen. Internasjonalt beredskapssamarbeid gis høy prioritet. Her fra Øvelse Barents 2019.

Figur 7.7 God beredskap for forurensning som oljesøl er en viktig prioritet for regjeringen. Internasjonalt beredskapssamarbeid gis høy prioritet. Her fra Øvelse Barents 2019.

Foto: Thomas Nilsen

Det kalde klimaet utsetter innsatsmannskapene for store utfordringer. Forurensningens fysiske og kjemiske egenskaper blir ofte annerledes under arktiske forhold og setter andre krav til utstyr og metoder. Tungoljeforbud og krav til mindre utslipp av forurensende stoffer til luft gjør at en rekke nye drivstofftyper kommer på markedet. Disse kan være krevende å samle opp med dagens utstyr. De kan eksempelvis ha så høyt voksinnhold at de stivner helt når temperaturen går mot null grader. Ordinære opptakere vil da ikke fungere. Miljøberedskap mot akutt forurensning i nord krever derfor nye og bedre metoder. Særlig gjelder dette når en opererer i islagte farvann eller områder med drivis.

De siste årene er det gjennomført flere tiltak for å styrke beredskapen mot akutt forurensning i nordområdene. Flere forskings- og utviklingsprosjekter er satt i gang for å bygge kompetanse og kapasitet for å håndtere akutt forurensning i islagte farvann. Kystverket har analysert mange av de nye drivstofftypene som nå tas i bruk i norske farvann og i Arktis. Dette gir et bedre beslutningsgrunnlag for gjennomføring av aksjoner mot akutt forurensning, herunder vurdering av ulike tiltak og bekjempningsstrategier.

Hendelsen med tråleren Northguider, som i desember 2018 gikk på grunn i Hinlopenstredet ved Svalbard, ga nyttig kunnskap og erfaring om gjennomføring av aksjoner under ekstreme forhold i mørketiden. Som en konsekvens av dette vil det blir gjort endringer i utstyr og kapasiteter på fartøyene KV Svalbard og MS Polarsyssel. Det er imidlertid fortsatt behov for å videreutvikle oljevernutstyr for å håndtere utslipp i kaldt klima og i farvann med is.

Videre har regjeringen besluttet at det skal etableres testfasiliteter for oljevernteknologi på Fiskebøl i Vesterålen. Testfasilitetene skal være en del av Senter for oljevern og marint miljø som ble åpnet i Svolvær i desember 2018. Testfasiliteter for testing av utstyr over lange perioder under kalde forhold vil styrke forskning og utvikling av oljevernteknologi rettet mot aktivitet i isfylte farvann. Slike fasiliteter vil styrke norsk oljevernberedskap framover.

7.9 Petroleumsvirksomhet – sikkerhet og beredskap

Regelverket for beredskap i petroleumsvirksomhet er det samme for hele sokkelen. Tilpasning av lokal beredskap i nordområdene bygger på vurderinger av blant annet risiko, geografi og værforhold. Vurderingen av beredskapstiltak gjøres av operatørene som også trener og vedlikeholder beredskapen. Petroleumstilsynet fører tilsyn med dette beredskapsarbeidet, og bidrar til erfaringsutveksling og samhandling. Deler av denne beredskapen kan også avhjelpe andre deler av samfunnet i krevende situasjoner.

Internasjonalt samarbeid for økt sikkerhet og beredskap i petroleumsvirksomheten

Norske myndigheter samarbeider med en rekke land og på arenaer som bidrar til erfaringsoverføring og læring innen petroleumssektoren. De mest relevante er:

  • Samarbeidsarena for operatører med leteaktiviteter på sokkelen Barents Sea Exploration Collaboration (BaSEC)3

  • Petroleumstilsynet bidrar i Arktisk råd i arbeidsgruppen Emergency Prevention, Preparedness and Response (EPPR).

  • Petroleumstilsynet deltar i samarbeid med myndighetene i de andre arktiske landene i: Arctic Offshore Regulators Forum (AORF).

I petroleumsnæringen er det iverksatt en rekke tiltak for å stimulere aktørene til å utvikle kunnskap og tekniske løsninger tilpasset arktiske forhold. Det pågår også tiltak for å stimulere til internasjonal standardisering som styrker prosesser og metoder for å redusere risiko i petroleumsvirksomhet i nordområdene. Eksempler på kunnskapsutviklingsprosjekter er: Menneskelig yteevne ved arbeid i nordområdene; Arbeidsmiljø i kaldt klima; Egnede boreinnretninger; Utfordringer med hensyn til is og snø.

Kunnskap som utvikles i disse prosjektene kommer også akademia og andre næringer i nordområdene til gode, for eksempel gjennom bedre værdata og værmeldinger samt bedre arbeidsutstyr og bekledning.

7.10 Kommunikasjon og meteorologiske tjenester

7.10.1 Høyfrekvent radiosamband i nordområdene

For å styrke beredskapen i nordområdene og ivareta Norges redningsansvar, bevilget Stortinget i 2020 seks mill. kroner til å etablere en forbedret høy-frekvens radiodekning (HF) i nordområdene, inkludert Svalbard. Når dekningen er på plass vil Hovedredningssentralen og kystradiostasjonene kunne ha toveis-talekommunikasjon med nødstedte og redningsressurser i nordområdene, noe som er avgjørende for en effektiv redningsinnsats. Det vil også lyttes kontinuerlig på nødvarsler over HF, slik det i dag gjøres over veldig høy frekvens (VHF) og mellombølge (MF). HF-dekning i disse nordlige områdene vil i tillegg til å bedre beredskapen i de store havområdene, også bidra til god kapasitet langs kysten i Nord-Norge, da en betydelig andel av yrkesfartøy som ferdes langs kysten i nord også har MF/HF-radio, i tillegg til VHF.

7.10.2 Arbeid for bredbåndsdekning i Arktis

Stabil bredbåndsdekning er i økende grad en forutsetning for maritime operasjoner – både for operativ drift, for søk- og redning og for Forsvarets aktivitet. Space Norway inngikk i juli 2019 avtaler med satellittoperatøren Inmarsat og med Forsvarsdepartementet for å tilby bredbånd for både sivile og militære brukere i Arktis fra 2023. Dette vil tilrettelegge for at også fiskefartøyer, transportskip og passasjer- og cruiseskip får tilgang til internett uansett hvor de befinner seg i Arktis. Bakkestasjonen vil bli etablert i Nord-Norge sammen med Kongsberg Satellite Services og derved tilrettelegge for nasjonal kontroll med denne kritisk viktige kapasiteten. En langt mer stabil og sikker kommunikasjonskapasitet i nordområdene vil bidra til at oppgaver som suverenitetshevdelse, fiskerioppsyn og redningstjeneste vil bli bedre ivaretatt i store havområder.

7.10.3 Meteorologiske tjenester

Meteorologisk institutt (MET) har en viktig rolle innenfor samfunnssikkerhet og beredskap i nordområdene, og forvalter kritisk infrastruktur. MET varsler været, overvåker og beregner klimaet for at myndighetene, næringslivet og allmennheten kan sikre liv og verdier, planlegge og ta vare på miljøet. Høy kvalitet på værvarsling og farevarsler er avgjørende for dagliglivet i nordområdene, og for sikkerhet og beredskap.

Figur 7.8 Værradarer er svært viktige for å overvåke og varsle ekstremvær og flom, forbedre værvarsling, for trafikksikkerheten og for flysikkerheten, særlig for ambulanseflyvninger.

Figur 7.8 Værradarer er svært viktige for å overvåke og varsle ekstremvær og flom, forbedre værvarsling, for trafikksikkerheten og for flysikkerheten, særlig for ambulanseflyvninger.

Foto: Meteorologisk institutt

MET har et nettverk av automatiske målestasjoner rundt Svalbard, og ønsker sanntids tilgang på stasjoner som settes opp for forskningsformål. Opprettholdelse av observasjoner på stasjoner med lange måleserier (Bjørnøya, Hopen, Jan Mayen, Svalbard Lufthavn og Ny-Ålesund) er viktig, ikke bare for værvarslingsformål, men også for utvikling av statistikk for ekstremværhendelser, og for overvåking av klimautviklingen i området. MET sin tilstedeværelse på Bjørnøya og Hopen videreføres. Dette er viktig for evnen til å støtte søk- og redningsoperasjoner.

Istjenesten i MET har ansvar for å kartlegge havis i farvann mellom Grønland og Karahavet, med fokus på Svalbard og Barentshavet. Iskartene representerer en vesentlig og nødvendig del av grunnlaget for all navigasjon i området nær og innenfor iskanten. Istjenesten leverer detaljert og tilpasset analyse etter ønske til norske brukere inkludert skipsfart og søk- og redningsaktører.

Oppdaterte iskart er viktig for sikker navigasjon av skip i polare farvann, inkludert farvann rundt Svalbard. MET har et særlig ansvar for å overvåke og varsle vær i nordområdene. Daglige iskart og rådgivning fra istjenesten er viktige bidrag til sjøsikkerheten i disse farvannene. Kartene viser ikke bare hvor det finnes is, men gir også informasjon om sjøtemperatur, tilnærmet i sanntid. MET produserer kart og gir rådgivning innen ordinær åpningstid (mandag til fredag). Været i nordområdene skifter raskt, og det er avgjørende med pålitelige og detaljerte iskart.

I lys av et økende behov for støtte til søk og redning og beredskap for forurensning som for eksempel oljesøl, er det behov for gode analyser og varsler av havstrøm og havis. For å sikre god miljøberedskap i et endret klima, arbeider MET i flere prosjekter med å forbedre varslingsevnen for vær, hav og sjøis i nordområdene, blant annet med støtte fra tilskuddsordningen Arktis 2030 og i prosjektet Arven etter Nansen. Interaksjonen mellom hav, sjøis og atmosfære er spesielt viktig på høye breddegrader. MET operasjonaliserer derfor en regional varslingsmodell for hav og sjøis, som kobles til den regionale værvarslingsmodellen for Barentshavet og områdene rundt Svalbard. Prosjektet forventes å øke kvaliteten til den regionale værvarslingsmodellen, og forbedre varslingsevnen for vær, hav og sjøis.

MET satser nå på å koble modeller for atmosfære, hav og land, med fokus på hydrologi. Dette vil være viktig framover for å kunne overvåke og varsle for eksempel flom, jord- og snøskred, noe som med et mildere klima og endret nedbørsmønster er en økende utfordring i nord. Dette vil føre til at for eksempel redningsaksjoner og oljevernaksjoner kan gjennomføres på en bedre og tryggere måte.

Som omtalt i kapittel 3 vil utbygging av en værradar på Finnmarksvidda gi god radardekning i hele Finnmark. Dette vil forbedre varslingsevnen og vil være et særlig viktig verktøy for å gi bedre varsling av ekstremvær og flom, og gi bedre sikkerhet for person- og godstrafikk på E8.

7.11 Sentrale beredskapsressurser i nord

7.11.1 Helikopterberedskap

Store avstander, spredt bebyggelse og den senere tids økning i fritidsaktiviteter tilsier behov for helikopterberedskap i nordområdene. Cruisesesongen er forlenget og vintercruise er blitt mer vanlig. Fritidsaktiviteter som fjellklatring, brevandring, fjellvandring, off-piste skikjøring og dykking har økt. I tillegg flytter fiskeriaktiviteten seg lenger nordover. Dette har generert økt antall redningsoppdrag og dermed et press på søk- og redning og luftambulansehelikopterkapasitet. Både politi, helse og redningsmyndighetene har, eller vil i nær framtid, styrke sin helikopterkapasitet i nordområdene gjennom ulike midlertidige eller permanente tiltak.

Tabell 7.1 Helikopterressurser i nord eid eller drevet på oppdrag fra det offentlige

Operatør

Lokalisering

Type

Samarbeid/bistand

Forsvarets 330 skv. Redningshelikopter-tjenesten

Bodø, Banak

Westland Sea King redningshelikopter (etter hvert AW101)

Inngår også i luftambulansetjenesten. Bistand til politiet i transportoppdrag,

Forsvarets 337 og 334 skv. (ikke fullt operativ)

Bardufoss

Kystvaktfartøyer og fregatter

NH90

SAR som sekundæroppdrag når embarkert kystvaktfartøy.

Forsvarets 339 skv.

Bardufoss

Bell 412

Primæroppdrag for Forsvaret. Støtter sivile myndigheter når omstendighetene tillater det.

Tilbringertjeneste (operert av Airlift AS) for Kystverkets lostjeneste

Hammerfest

Leonardo AW169

Sørger for å få loser om bord i skip med last til olje og gassterminalene Kårstø, Sture, Mongstad, Nyhamna og Melkøya

Luftambulansetjenesten (Operert av NLA)

Kirkenes. Tromsø, Brønnøysund, Evenes,

Leonardo AW139, Airbus H135-T3 og H145-T2

Utfører enkle SAR-oppdrag

Politihelikopter

Tromsø Harstad

Leonardo AW 169

Utfører transport av personell og utstyr for politiet og kan bidra til enkle SAR-oppdrag

Sysselmannens redningshelikopter (operert av LufttransportAS)

Longyearbyen

AS 332 L1 Super Puma:

Utfører transportoppdrag for politiet og er luftambulanse-helikopter på Svalbard

Redningshelikoptre

Justis- og beredskapsdepartementet har fag- og budsjettansvar for redningshelikoptertjenesten. Redningshelikoptrene opereres av Forsvaret.

Justis- og beredskapsministeren signerte i desember 2013 kontrakt med AgustaWestland (nå Leonardo SPA) om levering av 16 nye redningshelikoptre med opsjon på ytterligere seks helikoptre av typen AW101 (SAR Queen). De nye helikoptrene vil ha langt bedre rekkevidde, større fart og bedre evne til å operere i dårlig vær enn dagens Sea King-helikopter. De første helikoptrene ble satt i drift 1. september 2020.

For å styrke redningsberedskapen i Nord-Norge utover redningshelikopterbasene i Bodø og på Banak, tas det sikte på å opprette en ny redningshelikopterbase i Tromsø basert på sivil innleie. Det tas sikte på at denne settes i drift i løpet av 2022. Det er foreslått at den nye redningshelikopterbasen også tilrettelegges for å dekke det spesielle behovet til politiet og at dette inkluderer dagens beredskap på én time.

Bell 412

Stortinget har sluttet seg til at Bell-helikoptrene skal fordeles med 15 helikoptre til spesialstyrkene stasjonert på Rygge og tre helikoptre stasjonert på Bardufoss til støtte for Hæren. Dette er vurdert som den løsningen som samlet best ivaretar behovet for økt støtte til spesialstyrkene og samtidig gir helikopterkapasitet til Hæren. Beredskapen for blant annet å bistå politiet innenfor en time, videreføres for Bell-helikoptrene på Rygge. De gjenværende Bell-helikoptrene på Bardufoss vil kunne bistå sivile myndigheter når omstendighetene tillater det.

Helikopterberedskap for politiet

Politidirektoratet inngikk 29. november 2019 en leieavtale for et sivilt helikopter med leverandøren Airlift AS. Avtalen trådte i kraft 1. mai 2020. Avtalen har en varighet på fire år med mulighet for forlengelse. Avtalen sikrer politiet tilgang på et Leonardo AW 169 helikopter som står på én times beredskap gjennom hele året. Helikoptret vil operere fra Tromsø lufthavn og vil støtte Troms, Finnmark og Nordland politidistrikter.

Nye helikoptre til Kystvakten – NH90

Forsvaret jobber med innfasing av NH-90 som på sikt vil kunne styrke evnen til å støtte det sivile samfunn. Det skal anskaffes 14 NH90-helikoptre til Kystvakten og fregattvåpenet. Helikoptrene var planlagt levert i perioden fra 2005 til 2008, men har blitt vesentlig forsinket. Med gjeldende plan for leveranser vil Norge ha mottatt alle helikoptrene oppgradert til endelig versjon innen utgangen av 2022. Forsvaret skal kunne løse oppdrag fra både Kystvakten og fregattene med NH90. NH90 opererer i dag periodevis fra kystvaktskip, og slike operasjoner vil øke i tiden framover i takt med økt tilgjengelighet på flytimer. Fregattene skal etter planen være teknisk klargjort for NH90-operasjoner i 2020 og man skal være operative på fartøyer i 2022. Det vil ta noe lengre tid å nå fullt ambisjonsnivå for fregatthelikoptrene, anslagsvis i 2024.

Super Puma og MS Polarsyssel

På Svalbard har det siden 1. april 2014 vært stasjonert to Super Puma helikoptre i Longyearbyen. Dette er Sysselmannens helikoptre som brukes på mange typer oppdrag, inkludert søk- og redningsaksjoner. Brukt alene eller sammen med Sysselmannens tjenestefartøy MS Polarsyssel er disse viktige rednings- og beredskapsressurser i området. For å styrke beredskapen ytterligere har Stortinget i statsbudsjettet for 2020 vedtatt å utvide seilingssesongen til MS Polarsyssel fra 10 til 12 måneder.

Luftambulansetjenesten

Luftambulansetjenesten opererer med helikoptre på flere baser i den nordlige landsdelen. Det er i utgangspunktet tre ambulansehelikoptre operert fra tre baser. Fra 15. juli 2020 ble beredskapen styrket ytterligere med et sivilt ambulansehelikopter stasjonert i Kirkenes, som erstatter Forsvarets helikopter som har vært midlertidig stasjonert siden desember 2019. Helikopterbasene har også legebil, som kan benyttes til utrykning i nærområdet. Luftambulansetjenesten i Nord-Norge har også ambulansefly.

7.11.2 Andre beredskapsressurser fra Forsvaret

I tillegg til å ha oppgaver forbundet med akutt forurensing og søk og redning, er Kystvakten en viktig beredskapsressurs og myndighetsaktør knyttet til suverenitetshevdelse og myndighetsutøvelse både i nære kyststrøk og de store havområdene i nord. Det er besluttet å anskaffe tre nye havgående, helikopterbærende og isforsterkede kystvaktfartøyer, som skal patruljere i nord. Disse vil fases inn i perioden 2021–2025 og være betydelig bedre enn fartøyene som erstattes. Generelt vil Sjøforsvarets aktivitet i Nord-Norge øke ved gjennomføring av flere seilingsdøgn. Innfasing av flere NH90-helikoptre vil også gi en bedret operativ evne for Kystvakten og Marinen.

De maritime patruljeflyene gir viktige bidrag til beredskapen og situasjonsforståelsen i nord, og de kommende nye flyene (P8) vil sikre økt patruljeaktivitet. Når avtalen for helikopterberedskap i Nord-Norge mellom politiet og sivil leverandør (Airlift) er i kraft, vil Forsvarets stasjonering av Bell 412-helikoptre på Bardufoss bli redusert til tre maskiner med primært militære oppdrag. Disse vil kunne bistå sivile myndigheter når omstendighetene tillater det. Full innfasing av NH90 fra 2022 vil styrke evnen til å støtte det sivile samfunn.

Hæren styrkes i Finnmark gjennom forsterking av Grensevakten ved Garnisonen i Sør-Varanger og oppbygging av en kavaleribataljon ved Garnisonen i Porsanger. Oppbyggingen av Finnmark landforsvar (FLF) bidrar til økt kampkraft og styrket evne til militært nærvær og utholdenhet i Finnmark. Brigade Nord videreutvikles til en mekanisert brigade, med tyngdepunkt i Indre Troms. Manøverbataljonene tilføres nye stridsvogner. Oppbyggingen av Hærens kampluftvern fortsetter i tillegg til at nytt artilleri innfases og dedikerte innsatsstyrker i HV for overføring fra andre deler av landet for operasjoner i Finnmark videreutvikles.

7.11.3 Beredskapsressurser for petroleumsvirksomheten

I tillegg til redningshelikoptertjenesten, er det enkelte private SAR-helikoptre tilknyttet petroleumsvirksomhet i Barentshavet. SAR-offshoretjenesten opererer på kontrakt med oljeselskapene med primæroppgave å utøve redningshelikoptertjeneste for deres virksomhet. Petroleumsnæringen har også betydelige ressurser gjennom beredskapsfartøy med oljevernressurser, i tillegg til supply- og andre støttefartøy.

7.11.4 Statlig slepeberedskap

Samferdselsdepartementet er ansvarlig for den statlige slepeberedskapen og fra 2020 ivaretar Kystvakten det operative ansvaret. Kystvakten er tilført to nye fartøy, slik at slepeberedskapen fra 2020 består av seks fartøy. Kystverket skal fortsatt ha det faglige ansvaret for slepeberedskapen, og slepeberedskapen kommer fortsatt til å styres fra Vardø sjøtrafikksentral. Sjøtrafikksentralen disponerer fartøyene i slepeberedskapen ut fra risiko og trafikksituasjonen.

7.11.5 Ny redningsskøyte i Vardø

For å styrke beredskapen langs kysten av Finnmark har Justis- og beredskapsdepartementet foreslått å øke det årlige tilskuddet til Redningsselskapet med 15 mill. kroner fra 2021, slik at det kan bli stasjonert en redningsskøyte med fast mannskap i Vardø. En slik stasjonering vil bedre slepeberedskapen og sjøredningstjenesten rundt Varangerhalvøya med lokalkunnskap, nærhet og raskere responstid, og samlet gi økt trygghet for fiskere og kystbefolkningen i Finnmark

7.12 Nordisk samarbeid om samfunnssikkerhet og beredskap

Økt aktivitet i nordområdene medfører større behov for kommunikasjon for å redde liv og verdier. Redningsaksjoner i disse områdene er krevende og involverer ofte aktører både på land, i luften, på sjøen og fra flere ulike nasjoner. Kommunikasjon på tvers av de tre nødnettene i Norge, Finland og Sverige er viktig for evnen til å håndtere hendelser og kriser i de nordlige grenseområdene. Det norske og det svenske nødnettet ble koblet sammen i 2016 som de to første landene i verden. Det finske og norske nødnettet ble koplet sammen i 2018. Grenseoverskridende kommunikasjon var for øvrig en viktig del av øvelsen Barents Rescue 2019 i Kiruna.

Et av konklusjonspunktene i Haga ministermøtet i oktober 2019 var hvordan Danmark og Island også kan være med å bidra i samarbeidet om grenseoverskridende nød- og beredskapskommunikasjon

I det nordiske 5G-samarbeidet er nødkommunikasjon også eksplisitt trukket fram som et viktig tema og de nordiske nødnettorganisasjonene har signert en intensjonsavtale om å sikre grenseoverskridende kommunikasjon også i framtidens nødnett.

7.13 Regjeringen vil

  • Opprettholde og videreutvikle Norges pådriverrolle i det internasjonale samarbeidet for å finne optimale løsninger på viktige spørsmål relatert til sjøsikkerhet og miljø i nordområdene.

  • Etablere ny, offentlig toårig fagskole for utdanning av brann- og redningspersonell i Tjeldsund kommune i Troms og Finnmark.

  • Vurdere behovet for bedre tilrettelegging for testing av skipsutstyr, og for samhandlingsøvelser for operasjoner av skip i arktiske farvann, inkludert søk- og redningsoperasjoner.

  • Bedre nødkommunikasjonen i nordlige farvann gjennom utvidet høyfrekvent (HF) radiodekning og lyttevakt fra kystradiostasjonene, også på HF.

  • Etablere bredbåndskapasitet for både sivile og militære brukere i Arktis fra 2023.

  • Fase inn de nye redningshelikoptrene som vil styrke redningsberedskapen betydelig.

  • Ta sikte på å etablere en ny base i Tromsø som vil bidra til økt redningshelikopterkapasitet i nord.

  • Videreutvikle samarbeidet om felles utfordringer i Arktis innen redning og beredskap gjennom avtaler knyttet til internasjonalt redningssamarbeid i nordlige havområder.

  • Arbeide for at Norge arrangerer en felles beredskapsøvelse – Barents Rescue – for landene i Barentsregionen i 2022, i henhold til avtale mellom Finland, Norge, Russland og Sverige.

  • Fortsette de årlige sjøredningsøvelsene mellom Norge og Russland i Ytre Varangerfjord for å styrke beredskapen og den gjensidige assistansen ved sjøulykker i Barentshavet.

  • Foreslå å øke det årlige tilskuddet til Redningsselskapet med 15 mill. kroner fra 2021 slik at det kan bli stasjonert en redningsskøyte med fast mannskap i Vardø.

  • Fortsette å styrke og modernisere Forsvaret gjennom innfasing av nye kapasiteter, gradvis økning av bemanningen i strukturen og styrke det sivil-militære samarbeidet innen rammen av totalforsvaret.

Fotnoter

1.

https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/regjeringens-cruiseutvalg-er-klart/id2714984/

2.

Dagens grunnlag for Barents Rescue er Barentsavtalen fra 2008 om samarbeid innen forebygging, beredskap og innsats rettet mot krisesituasjoner. Krisebegrepet omfatter liv, helse, miljø og materielle verdier. Avtalen gjelder Barentsregionen og følges opp med representanter fra de fire landenes ansvarlige myndigheter. Norge er representert ved Justis- og beredskapsdepartementet.

3.

Samarbeidsarena etablert av næringen i 2015 for å fremme samarbeid mellom operatørselskapene med aktiviteter i Barentshavet.

Til forsiden