Forord

«Det meste er nord», skriver den kjente dikteren Rolf Jacobsen. Geografien bestemmer hvem vi er. Geografien gir oss mulighetene – og utfordringene. Norge er et langt smalt land, vendt mot nord, vendt mot havet, med verdens nest lengste kystlinje og med store ressurser å forvalte, i havet, på havbunnen og på land.

Norge i nord har historisk sett alltid hatt et vidt utsyn og et samarbeid med naboer i øst og med andre europeiske land i sør. Nordområdene er en viktig del av norsk identitet, vårt ressursgrunnlag, vår sikkerhet og vår økonomi. Gjennom aktiv næringsvirksomhet, forskning og spisskunnskap, bosetting og forvaltning, er vi tydelig til stede i nord.

Nordområdene har derfor lenge vært definert som Norges viktigste strategiske satsingsområde – fordi her møtes innenriks- og utenrikspolitikken så direkte og tydelig.

Etter den kalde krigen ble nordområdene gradvis mer preget av samarbeid og stabilitet, basert på felles interesser og et velutviklet avtaleverk forankret i folkerett og havrett. Nordområdene var kjennetegnet av lavspenning, mange kontaktpunkter og utveksling over landegrensene. Et utstrakt samarbeid om våre felles utfordringer og oppgaver i nord ble bygd ut, både bilateralt, regionalt og internasjonalt, og innenfor ulike næringer.

Med Russlands aggressive krigføring mot Ukraina er den sikkerhetspolitiske situasjonen blitt mer alvorlig – for Norge og for Europa. Ikke minst gjelder det vårt forhold til Russland. Dette har konsekvenser for norsk forsvars-, sikkerhets- og utenrikspolitikk – og særlig for lokalsamfunn i Nord-Norge. Den sterke sammenhengen mellom utenriks- og innenrikspolitikken i nord forsterkes i krisetider. Russlands krigføring har medført at kontakter mellom lokalsamfunn på hver side av grensen – bygd opp over år – nå er brutt.

Vår langsiktige ambisjon er at nordområdene skal være en region preget av samarbeid, kontakt og stabilitet, med respekt for staters suverenitet og med et felles ønske om å løse grensekryssende oppgaver og utfordringer. Nord-Norge skal være en nyskapende del av landet vårt – som folk ønsker å bo i, flytte til og bli værende i.

Det at vi i dag står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig, betyr at vi er inne i en krevende brytningstid – for hele landet og særlig i nord. Rammebetingelsene er fundamentalt endret. Sikkerhet og beredskap er kommet i fremste rekke.

Regjeringen tar disse endringene på alvor. Våre prioriteringer i nord skal sikre at vår nordligste landsdel forblir trygg, motstandsdyktig og dynamisk. Vi skal legge til rette for nærvær, økt kunnskap, innovasjon og næringsutvikling, basert på lokale forutsetninger og muligheter. Vi skal ikke minst sikre et enda tettere samarbeid med våre allierte og partnere i nord, særlig Sverige og Finland. Nordområdene skal fortsette å være Norges viktigste strategiske satsingsområde. Det er derfor vi legger frem denne strategien – for å sette retning for nordområdepolitikken i en ny virkelighet.

Kjersti Stenseng

Kommunal- og distriktsminister

Espen Barth Eide

Utenriksminister