Et næringsliv som skaper verdier

Foto: Einar Aslaksen, TRY/Equinor

Vi trenger et lønnsomt og mangfoldig næringsliv i nord – som bidrar til bosetting, verdiskaping, beredskap og sikkerhet. Rike naturressurser på land og til havs danner grunnlag for aktivitet og verdiskaping i hele vår nordligste landsdel, innenfor fiskeri, havbruk, landbruk, reindrift, reiseliv, maritim sektor, petroleumsnæringen, kraftintensiv industri og mineralutvinning. Høy vekst innenfor reiseliv, havbruk og energi har gitt flere bein å stå på det siste tiåret, samtidig som nye næringer som romvirksomhet er under utvikling.

Det er et mål for regjeringen at ressursene i nord skal benyttes til verdiskaping og arbeidsplasser innenfor bærekraftig forvaltning. Kunnskap er avgjørende for å utnytte mulighetene og forvalte nordområdenes ressurser på en bærekraftig måte. Norge er, og skal fortsette å være, ledende på kunnskap i og om nordområdene slik at ressursene forvaltes godt for dagens og fremtidens generasjoner.

Kunnskap og kompetanse er også nøkkelfaktorer for næringsutvikling. Regjeringen vil videreutvikle og forsterke nordnorske kunnskap- og kompetansemiljøer, herunder universitetsmiljøene. Det vil fortsatt også være viktig å dele og utvikle kunnskap på tvers av landegrensene i Arktis og med våre nordiske naboer, blant annet gjennom universitetsalliansen Arctic Six. Dette vil også bidra til økt kunnskap for næringsutvikling.

Næringslivet i nord har tilgang på kompetanseutviklende tiltak – blant annet gjennom næringshagene og Innovasjon Norges kompetanseprogrammer. Dette er særlig viktig for å utløse omstilling og nyskaping i områder med få aktører og store avstander. Kompetanseheving og andre tiltak for leverandørutvikling gir små og mellomstore bedrifter økt mulighet til å dra nytte av de store planlagte investeringene i forsvarssektoren og kraftsystemet i nord. Dette gjelder alt fra avansert teknologi og bygg- og anleggstjenester, til transport, matforsyning og logistikk. Regjeringen vil derfor bidra til å utvikle flere lokale og regionale leverandører for å få ønskede regionale ringvirkninger av de kommende store forsvarsinvesteringene.

Ved å etablere Statens fond i Tromsø har vi tatt grep for å styrke kompetansemiljøet innenfor kapitalforvaltning i nord. Dette fondet gjør det mer attraktivt også for andre forvaltere å etablere seg i regionen, og kan styrke kompetansen om næringslivet i nord blant investorer.

Næringsutvikling krever også tilgang til kapital. For å utfylle det private kapitalmarkedet og bidra til å utløse lønnsomme næringsprosjekter, gis nordnorske bedrifter tilgang til kapitalordninger fra Innovasjon Norge og andre statlige virkemiddelaktører. Vi har siden 2022 kontinuerlig styrket bevilgningene til bedriftsrettede tiltak i nord. Særlig i Finnmark har det vært viktig å møte utfordringer knyttet til sanksjoner mot Russland og reduserte fiskekvoter. For å bidra til omstilling og utvikling har regjeringen fått på plass et nytt utviklingstilskudd til bedrifter i Finnmark. I tillegg har kommunene i Finnmark fått midler til kommunale næringsfond, som skal styrke kommunens mulighet til kommunalt næringsarbeid gjennom å fremme nyetablering og videreutvikling av bedrifter. Regjeringen vil bidra til at potensielt lønnsomme prosjekter i nord får tilgang til kapital også fremover.

Regjeringen vil fremskaffe mer kunnskap om hvordan klimaendringene påvirker arktisk natur og tilhørende næringsvirksomhet, herunder samisk næringsliv. Miljø- og ressursforvaltningen i nord må ta høyde for at klimaendringene gjør mange arter og økosystemer mer sårbare, og at klimaendringene har særlig store konsekvenser i Arktis. Reindriften er spesielt berørt, og vi vil ta med samisk kunnskap og erfaringer i arbeidet med å tilpasse reindriften til et endret klima.

For å bidra til næringsutvikling og økt verdiskaping vil vi spesielt prioritere:

Bærekraft, omstilling og vekst i sjømatnæringen

Sjømatnæringen er en sentral næring i nord. Den tradisjonelle fiskeindustrien har fortsatt utfordringer med å opprettholde kontinuerlig og helårlig drift. Kvotenedgangen forsterker disse utfordringene. Fiskeindustrien konkurrerer i et globalt råvaremarked, og må også tilpasse seg sesongvariasjoner og et omfattende lovverk for fiskeriene. Handlingsrommet for en mer lønnsom og helårlig produksjon i fiskeindustrien i nord ligger derfor primært i omstilling, å øke innovasjonsevnen, ta i bruk mer fryst råstoff i egen produksjon og satse på flere og nye arter, som snøkrabbe. Regjeringen har besluttet å sette ned et partssammensatt utvalg som skal vurdere pliktsystemet for torsketrålerne. Videre skal vi følge opp sjømatindustrirelaterte tiltak i kvotemeldingen, og sette ned en ekspertgruppe for å komme med konkrete tiltak for økt råstoffkvalitet. De tre nordligste fylkeskommunene har fått i oppdrag å bruke ordningen Arktis 2030 til å bidra til omstilling og utvikling av sjømatnæringen i Nord-Norge.

Lavere kvoter på torsk, hyse og sei gir økt behov for å utnytte andre arter. For å utnytte ressursene i nordlige kyst- og havområder best mulig, er det avgjørende med mer kunnskap om bestandene, både hvordan vi måler dem, og hvordan de påvirker hverandre. Regjeringen har i 2024 og 2025 styrket ressursforskningen i Barentshavet og kystområdene i Nord-Norge, og vil videreutvikle forvaltningsverktøy for kystsonen i Finnmark og Nord-Troms. Vi vil forsterke innsatsen for å fremskaffe kunnskap om artsmangfoldet i havet og mulighetene som ligger i havets ressurser. Innenfor fiskeri er det avgjørende å treffe godt med kvotenivåene, både for å sikre en bærekraftig forvaltning av fiskeressursene, og for å sikre arbeidsplasser i fiskeriene og sjømatnæringen.

I en tid hvor kvotene går ned kan insentivene til juks øke. Regjeringen har derfor styrket kontrollen med ressursuttaket gjennom Fiskeridirektoratet og Blue Justice-senteret i Vardø.

Innenfor havbruksnæringen har de nordligste områdene fått økt produksjonskapasitet som følge av lav miljøpåvirkning. I tillegg utvikles det regelverk og vurdering av områder for havbruk til havs. Temperaturen i finnmarksfjordene kan være gunstig for havbruk, men manglende kunnskap om påvirkning og mulighetene for sameksistens med kystfiskerier bidrar til usikkerhet, også hos kommunene med ansvar for arealplanlegging. Kartlegging av økosystemer og sjøbunn i kyst- og fjordsystemer (også kalt marine grunnkart) vil gi ny kunnskap som kan legge grunnlag for næringsvirksomhet blant annet i havbruk, fiske og nye marine næringer. Regjeringen vil starte opp arbeid med kartlegging i Varangerfjorden hvor det er stor usikkerhet om påvirkning fra havbruk på kystfiskerier. Dette vil kunne legge til rette for ny aktivitet og bidra til at tradisjonelle fiskerier og oppdrett kan sameksistere i de ulike deler av fjorden.

Turistfiskebedriftene er også viktig for aktivitet og verdiskaping langs kysten, og bidrar til omstilling i fiskeriavhengige lokalsamfunn som trenger flere bein å stå på. Det er samtidig utfordringer i næringen og behov for tydelige og forutsigbare rammevilkår. Regjeringen jobber aktivt med å legge til rette for et mer bærekraftig turistfiske, blant annet gjennom reguleringer og bedre kontroll med ressursuttaket.

Regjeringen har styrket innsatsen for å bevare villaksen, blant annet gjennom bekjempelse av pukkellaks. I nedfisking av pukkellaksbestanden vil vi undersøke muligheten for å involvere og ta i bruk sjølaksefiskernes og yrkesfiskernes kompetanse.

Næringsaktivitet som bygger lokalsamfunn

Jordbruket og næringsmiddelindustrien i Nord-Norge er viktig for totalberedskapen i landsdelen, ved å bidra til bosetting, matproduksjon og styrket forsyningssikkerhet for befolkningen i nord. Regjeringen satser på økt beredskap og selvforsyning gjennom landbruks- og reindriftspolitikken. I hele regjeringsperioden har vi prioritert landbruket i nord. Gjennom jordbruksavtalen prioriterer vi Nord-Norge for å bidra til å bedre produsentøkonomien i landsdelen. Vi satser særskilt på bærekraftig matproduksjon og verdiskaping for å styrke sårbare produsentmiljøer, motvirke nedgang i tallet på bruk og fremme regionale fortrinn og muligheter innenfor arktisk landbruk. Regjeringen vil satse på økt rekruttering til det melkebaserte landbruket i nord som har gode forutsetninger for grasbasert husdyrhold. De tre nordligste fylkene har særskilte utfordringer med å opprettholde en kritisk masse av matprodusenter, og det er store behov for investeringer i landbruket. Tilskudd til investeringer er derfor styrket.

Regjeringen styrker rammevilkårene for reindrift og viderefører satsingen på de som har reindrift som hovedvirksomhet. Gjennom endring i reindriftsloven støtter regjeringen opp om reindriften som næring, og de reindriftspolitiske målene om økonomisk, økologisk og kulturell bærekraft. En velfungerende reindriftslov er viktig både for reindriften selv, forvaltningen og andre interesser i samfunnet.

Regjeringen vil legge til rette for utvikling av næringsvirksomhet basert på samisk kultur. Dette kan bidra til å styrke lokalsamfunn og næringsliv i samiske områder og ivareta en sterk samisk identitet. De senere år har interessen for samisk kunst og kultur vokst i både inn- og utland, noe som har bidratt til økt aktivitet innenfor både samisk kreativ næring og samisk reiseliv. Regjeringen støtter opp om Sametingets satsing på kreativ næring, og har blant annet økt støtten til Internasjonalt Samisk Filminstitutt (ISFI) i Kautokeino, som en anerkjennelse av ISFIs arbeid og en investering i fremtidig samisk filmproduksjon.

Reiselivet i Nord-Norge vokser raskt og gir store muligheter for økt aktivitet i både næringsliv og lokalsamfunn. Flere besøkende legger grunnlag for et bredere tilbud av tjenester og opplevelser lokalt, noe som kan bidra til økt bo- og blilyst om utviklingen skjer på en bærekraftig måte. Reiselivsaktivitet legger også grunnlag for økt omsetning av lokalmat og -drikke, basert på råvarer fra sjømatnæringen, jordbruk, reindrift og vilt. Regjeringen satser på målrettede tiltak som skal gjøre reiselivsnæringen enda bedre rustet til å utvikle lønnsomme produkter og et attraktivt reiselivstilbud og utvikle norske reisemål i en bærekraftig retning. Regjeringens satsing på landbruket i nord og styrking av reindriften styrker grunnlaget for måltidsturisme og tilbudet av samiske kulturopplevelser. Gjennom Visit Norway legges det til rette for at reiselivsnæringen kan utvikle det internasjonale markedsarbeidet på en strategisk måte.

Samtidig som økt turisttrafikk gir store muligheter i nord, legger det økt press på blant annet infrastruktur, fellestjenester, lokalsamfunn og natur. Mange kommuner må håndtere oppgaver langt ut over hva befolkningstallet skulle tilsi, uten tilsvarende økning i inntekter. Finansiering av etablering, drift og vedlikehold av reiselivsrelaterte fellesgoder har vært en utfordring over lang tid, også i nord. Regjeringen har derfor hatt et klart mål om å gi norske kommuner et nytt verktøy til å håndtere utfordringene som oppstår som følge av vekst i besøkstallet lokalt. Den nye besøksbidragsloven som Stortinget nylig har vedtatt, vil gi kommuner med særlig stor belastning fra reiselivet et verktøy til å finansiere reiselivsrelaterte fellesgoder. Loven inneholder en frivillig kommunal overnattingsavgift, og gir også regjeringen mulighet til å innføre en avgift på cruisevirksomhet, samt besøksbidrag også for Longyearbyen. Vi vil nå følge opp lovvedtaket for å få på plass gode løsninger for besøksbidrag. Vi vil også følge opp kommunene for å få fram god besøksforvaltning og tatt de nye mulighetene godt i bruk.

Næringer som bidrar til europeisk forsyningssikkerhet

Industrien er en mangfoldig og viktig næring for nord-norsk økonomi og lokalsamfunn, med sine investeringer og arbeidsplasser. Nord-norsk industri er i full gang med sin grønne omstilling, og er allerede blant de fremste i verden i effektiv energibruk, lave klimautslipp og sirkulærøkonomi. Samtidig er eksportvarene fra nord viktige for Europa og våre handelspartnere globalt.

Tilstrekkelig tilgang på kraft er sentralt for å kunne fortsette omstillingen og utvikle industri og andre større næringsprosjekter i nord, herunder mineralutvinning. Begrensninger i nettkapasiteten kan være en hindring for muligheter, vekst og utvikling i Finnmark. Det er viktig at vi får høyere forsyningssikkerhet og bedre kapasitet i strømnettet, fordi det handler om trygghet for Finnmark, trygghet for Norge og totalberedskapen vår. Regjeringen har derfor lansert et kraft- og industriløft for Finnmark, for å særlig prioritere fremdrift i nett- og kraftutbygging i vår nordligste region. NVE er bedt om å prioritere konsesjonssøknader om nett og kraftproduksjon i nord, med særlig vekt på Finnmark. Kraft- og industriløftet handler også om å sørge for at Statnett prioriterer nettutvikling i nord, med særlig vekt på Finnmark og at geopolitiske hensyn vektlegges i vurderingen av økt nett- og produksjonskapasitet i Finnmark. Disse klare prioriteringene skal sørge for fortgang i å forsterke kraftnettet i Finnmark.

Som den første store milepælen, har Statnett fått konsesjon til å bygge en ny 420 kV ledning fra Skaidi til Lebesby, samt ny transformatorstasjon i Lebesby. Forsyningssikkerhet er særlig vektlagt ved denne konsesjonsvurderingen. Tiltaket legger også til rette for økt kraftproduksjon, og sammen med andre nettinvesteringer, kan tiltaket også legge til rette for økt forbruk i Øst-Finnmark. NVE og Statnett er videre bedt om å lage en felles framdriftsplan for behandlingen av ledningen lenger østover i Finnmark, fra Lebesby til planlagte Seidafjellet stasjon i Nesseby kommune. Framdriftsplanen skal synliggjøre mulighetsrom og barrierer for idriftsettelse av ledningen i 2032. Regjeringen mener også det er viktig at man ser på andre muligheter for å styrke strømnettet i Øst-Finnmark. Statnett er bedt om å prioritere arbeidet med utredning og eventuell søknad om en ny styringsenhet som gjør det mulig å utnytte ledningen mellom Øst-Finnmark og Finland bedre. Dette tiltaket legger til rette for nytt og økt forbruk i Øst-Finnmark.

Regjeringen godkjente i 2023 utbyggingsplanene for Snøhvit Future-prosjektet og nettutbygging av ny 420 kV-ledning fra Skaidi til Hyggevatn. Utbygging av 132 kV-ledning fra Hyggevatn til Melkøya er nå i gang. Snøhvitfeltet og Melkøya er i dag Nord-Norges største industrianlegg, og sysselsetter nær 700 personer. Inkludert ringvirkninger gir driften 1 100 årsverk, de aller fleste i nord. Snøhvit Future-prosjektet medfører økt gassproduksjon, forlenger levetiden på Hammerfest LNG frem mot 2050 og reduserer CO ₂ -utslippene fra anlegget med 90 prosent. De forventede investeringene i Snøhvit Future er om lag 16,3 mrd. 2024-kroner. Equinor venter at 70 prosent av leveransene til prosjektet vil gå til bedrifter i Norge. Prosjektet vil i byggefasen gi store sysselsettingseffekter regionalt.

Havområdene utenfor kysten av Nord-Norge vil også spille en viktig rolle i den videre utviklingen av petroleumsvirksomheten på norsk sokkel. Det er i dag stor aktivitet i disse havområdene. Vi vil legge til rette for lønnsom olje- og gassproduksjon i et langsiktig perspektiv. Leting etter og utbygging av lønnsomme olje- og gassressurser i havområdene i nord vil bidra til dette, og samtidig muliggjøre økt aktivitet i landsdelen, med deltagelse fra lokalt næringsliv i ulike faser. Dette vil gi muligheter for arbeidsplasser for fagarbeidere og personer med høyere utdanning i en lang driftsfase. Det samme er tilfellet ved å utvikle kunnskap og teknologi til utnyttelse av mineralressursene på norsk sokkel, også i nord. Regjeringen følger opp forvaltningsstrategien for mineralvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Nord-Norge har en betydelig maritim næring, som omfatter verft, rederier og utstyrs- og tjenesteleverandører. Mens en stor del av næringen er rettet mot fiskeri og kysttransport, har verft og andre leverandører også aktivitet inn mot offshorevirksomhet og maritime operasjoner i arktiske områder. Verftene i regionen er mange steder hjørnesteinsbedrifter i sine lokalsamfunn, og maritim næring spiller en viktig rolle for arbeidsplasser og verdiskaping i nord, med om lag 6 600 sysselsatte i de tre nordligste fylkene i 2023. Regjeringen vil bidra til fortsatt gode rammevilkår for maritim virksomhet, også i nord.

Mineralutvinning er en næring med lange tradisjoner i nord og er av nasjonal betydning for beredskap og sikkerhet. Potensialet for mineralutvinning i nord er fortsatt stort og flere av de kritiske råvarene Norge og Europa trenger finnes her. I den forbindelse løftes den planlagte utvinningen av kobber i gruveprosjektet Nussir fram som strategisk viktig av EU. Flere andre prosjekter vil kunne realiseres i årene fremover og vil kunne gi helt nye verdikjeder i landsdelen. Regjeringen har uttrykt sin støtte til oppstart av ny drift i Syd-Varanger gruver og etablert et kontaktpunkt for eierselskapet i virkemiddelapparatet.

Regjeringen har også fremmet en ny lov om mineralvirksomhet og mineralforvaltning som vil gjøre det enklere og mer forutsigbart for næringen å utvikle prosjekter. I ny lov tas det flere viktige grep for å øke mineralaktiviteten i Norge, blant annet legges det vekt på tidligere dialog og avklaringer mellom tiltakshavere og relevante tillatelsesmyndigheter og kommunen. Samtidig styrkes vernet av samiske rettighetshavere, og ny lov er i tråd med folkerettens krav. Fremover vil vi fortsatt satse på geologisk kartlegging av mineralforekomster, også i nord, og styrke kunnskapsgrunnlaget og kompetanse på viktige tema for mineralnæringen, herunder reindrift.

Regjeringen vil fortsatt legge til rette for utvikling av norsk romvirksomhet i nord, både for nasjonal bruk og for internasjonale samarbeidspartnere. Nord-Norge og norske havområder har særlig god nytte av rombasert infrastruktur til overvåking, kommunikasjon og navigasjon. Samtidig har landsdelen viktig infrastruktur for nedlasting av data og oppskyting av satellitter fra romhavnen Andøya Spaceport.

Andøya Space-konsernet har siden 1962 vært en viktig leverandør av tjenester blant annet innen rom- og atmosfæreforskning og miljøovervåkning. Regjeringen satser videre på utvikling av Andøya Spaceport blant annet gjennom styrking av sikkerhetsnivået for å kunne tilfredsstille militære sikkerhetskrav. Regjeringen har nylig fremmet forslag til en ny romlov som skal legge til rette for at romaktiviteter bidrar til næringsutvikling, innovasjon og fredelig utforskning av verdensrommet. Aktivitetene den regulerer er særlig tilknyttet oppskyting fra Andøya. Gjennom å skape forutsigbarhet og konkurransedyktige rammebetingelser kan den skape grobunn for romrelatert næringsutvkling på Andøya. Regjeringen vil også vurdere andre tiltak for å fremme romrelatert næringsutvikling på Andøya. Fortsatt deltakelse i Den europeiske romorganisasjonen (ESA), EU sine romprogrammer og samarbeid med USA vil også gi gode muligheter for å utvikle norsk romvirksomhet videre.

Det er et sterkt kunnskapsmiljø for jordobservasjon i Tromsø, som bidrar til innsikt om klimaendringer, skredfare og aktivitet i de store hav- og landområdene. Regjeringen har etablert en ny tilskuddsordning som skal støtte opp om utviklingen av et nasjonalt senter for jordobservasjon i Tromsø, ved å gi mulighet til å utvikle ideer og prosjekter tilknyttet et slikt senter i Tromsø, som nye bruksområder for jordobservasjonsdata.

Gode prosesser for arealkrevende næringsutvikling

Utbygging av fornybar energi, næringsvirksomhet og infrastruktur er avgjørende for å utvikle livskraftige lokalsamfunn i nord, og sikre stabil og bærekraftig bosetting. Her er det viktig å også ta hensyn til natur, samiske interesser og annen arealbruk. Vi må derfor sikre gode beslutningsprosesser med god dialog mellom involverte parter for å synliggjøre og avveie ulike interesser og hensyn rundt arealbruk. Gode og forutsigbare prosesser er avgjørende for investeringslysten i nord. Norge har et godt system for å kartlegge og legge til rette for medvirkning, blant annet gjennom plan- og bygningsloven og forskrift om konsekvensutredninger og gjennom konsultasjoner med samiske interesser i tråd med sameloven.

Regjeringens tiltakspakke for reindrift og energi skal legge til rette for utbygging av kraft samtidig som reindriftens interesser ivaretas. Tiltakene skal bidra til bedre avveininger mellom ulike interesser, styrke medvirkning, kompensere for ulemper, bedre konsekvensutredninger, bedre konsesjonsprosesser og tiltak for raskere rettslig avklaring. Dette inkluderer tiltak for å styrke reinbeitedistriktenes mulighet til å følge opp arealsaker, forbedre oversikten over reindriftens arealbruk og utarbeide en metodikk for vurdering av reindrift i konsekvensutredninger.

Vi har som mål for hele Norge å arbeide for å redusere nedbyggingen av særlig viktige naturarealer innen 2030 og begrense netto tap av særlig viktige naturarealer til et minimum innen 2050. Vi har fremmet prinsipper for bærekraftig arealforvaltning; blant annet med et nytt prinsipp for å legge til rette for tilstrekkelige arealer til fornybar kraftproduksjon, kraftledninger, forsvarsformål og samfunnskritisk digital infrastruktur. Slike formål skal vektes tungt ved konflikter mellom utbyggingsformål.