Norsk handlefrihet og innflytelse i nordområdene
Foto: NATO
Nordområdene er Norges viktigste strategiske satsingsområde. Her møtes innenriks-, utenriks-, klima- og sikkerhetspolitikk. Økt geopolitisk spenning, klimaendringer og miljøutfordringer setter vår evne til å håndheve suverenitet, fremme stabilitet og skape bærekraftig utvikling på prøve. Norge er en ledende polarnasjon. Det legger grunnlaget for at vi kan ivareta våre interesser og innflytelse. Stabilitet i nord forutsetter både sivil og militær tilstedeværelse, totalberedskap og god situasjonsforståelse.
Å ivareta norske interesser i nordområdene vil kreve mer av Norge i årene fremover. Norsk suverenitet og suverene rettigheter ivaretas gjennom solid forsvarsevne, samarbeid med allierte, og trygg og solid forvaltning. Rettslig rammeverk som regulerer grenser, aktivitet og forvaltningspraksis må opprettholdes. Vi må støtte aktivt opp om multilaterale fora og samarbeidsflater i regionen som håndterer grensekryssende utfordringer, inkludert internasjonale avtaler og forpliktelser om klima og miljø. Gjennom idéforsprang, tilstedeværelse og kompetanse skal vi definere hvilken utvikling som er ønskelig. Norge bestemmer om, når og hvordan vi utvinner ressurser i nord, og hvem som skal ha tilgang på infrastrukturen vår.
Russlands angrepskrig mot Ukraina er et alvorlig brudd på folkeretten og rokker ved sikkerheten i hele Europa. Dette preger våre nord- og nærområder direkte og har ført til grunnleggende endringer i de fleste former for grensekryssende samarbeid med Russland. Norge skal føre en helhetlig, fast og forutsigbar politikk overfor Russland. For å ivareta sentrale norske interesser og bidra til stabilitet og sikkerhet i nordområdene, har vi fortsatt behov for kontakt med russiske sivile og militære myndigheter på områder som grenseadministrasjon, søk- og redningssamarbeid og fiskeriforvaltningssamarbeid i Barentshavet.
Med norske interesser som rettesnor, må vi ha kompetanse og evne til å påvirke den videre utviklingen, som vil fortsette å være preget av usikkerhet og uforutsigbarhet. Mindre havis og økt tilgjengelighet øker regionens strategiske betydning, og andre lands interesse for Arktis og nordområdene. Dette stiller økte krav til norsk beredskap, tilstedeværelse, situasjonsforståelse og reaksjonsevne, sammen med våre allierte og med både militære og sivile ressurser. Norge følger nøye utviklingen i maritim ferdsel gjennom nordøstpassasjen og i havområdene utenfor Norge, også når det gjelder skip som inngår i den russiske skyggeflåten.
For Norge er det grunnleggende at utviklingen i Arktis er i tråd med folkeretten og at de folkerettslige spillereglene følges av så vel arktiske som ikke-arktiske stater. Helt sentralt for havområdene står FNs havrettskonvensjon av 1982 (UNCLOS), som utgjør det folkerettslige rammeverket for alle havområder, også i Arktis. Konvensjonen fastsetter rettigheter og plikter for blant annet navigasjonsfrihet, marine vitenskapelige undersøkelser og utnyttelse og beskyttelse av det marine miljø og ressursene der, avgrensning av maritime områder og fastsettelse av kontinentalsokkelens utstrekning og annen bruk av havet.
Vi er tjent med et sterkt internasjonalt samarbeid basert på folkerett og felles verdier. Multilateralt samarbeid i fora som Arktisk råd har spilt en sentral rolle, og vil være en viktig prioritet for Norge også i tiden fremover. I lys av den nye sikkerhetspolitiske virkeligheten styrker vi samarbeidet med nordiske allierte, med USA og Canada, og med sentrale europeiske allierte. Norge skal være en tydelig og aktiv stemme i NATO og bidra til økt kunnskap om Arktis og våre nordområder i alliansen. Vi skal bidra til at alliert tilstedeværelse i nord er godt tilpasset norske forhold og forankret i vår situasjonsforståelse. Norge skal være ledende i alliansen på kunnskap om russisk og kinesisk aktivitet i våre nærområder, og skal bidra aktivt i NATO-prosesser med vår kompetanse.
Regjeringen vil løfte nordområdene i utviklingen av europeisk utenriks- og sikkerhetspolitikk, og jobbe for tettere samarbeid mellom EU og NATO i nord. Vi vil bidra til å forme EU-initiativer med betydning for nordområdene og delta i samarbeid for å ivareta norske interesser. Med Sverige og Finland i NATO er det større rom og behov for samarbeid på tvers av grensene, som vil bidra både til sikkerhet og samfunnsutvikling. Fylkeskommunene i nord vil ha en viktig rolle i samarbeid på tvers av grensene.
Norsk nordområdepolitikk bygger på tett samspill mellom nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. I nord, der beslutninger lokalt kan få nasjonale konsekvenser, er dialog og felles ansvar avgjørende. Det skal vi fortsette med.
For å styrke handlefrihet og innflytelse i nordområdene fremover vil vi spesielt prioritere:
Norsk sikkerhet og suverenitet
Regjeringen styrker Norges forsvarsevne i nord ved å investere i eget forsvar og gjennom tett samarbeid med allierte land, herunder nordiske land, USA og Canada, sentrale europeiske allierte, EU og andre partnere. Norsk NATO-medlemskap er vår viktigste sikkerhetsgaranti.
Evnen til digital og rombasert overvåkning i nord styrkes. Grenseregionen mot Russland er sentral i vår beredskap og vil få bedre infrastruktur, overvåking og mobilitet – både militært og sivilt – i samarbeid med Sverige og Finland. Vi vil arbeide med beredskap og sikkerhet nasjonalt og på tvers av landegrensene i nordområdene, samt sikre bedre koordinering av arbeidet på tvers av forvaltningsnivåer og sektorer.
Regjeringen styrker lokal og nasjonal evne til å motvirke sammensatte trusler som digitale angrep, desinformasjon, sabotasje og migrasjon brukt som pressmiddel mot Schengens yttergrense.
Grensekontrollen forbedres, og sikkerheten langs grensen mot Russland forsterkes med nye sensorer og overvåkingssystemer. Vi må i tiden framover forvente økt aktivitet i våre havområder. Regjeringen vil styrke maritim sikkerhet og situasjonsforståelse i våre nærområder ved å satse på nye militære fartøy og undervannskapasiteter, etterretning, overvåking og tettere sivilt-militært og offentlig-privat samarbeid.
Vi skal sikre helhetlig og bærekraftig forvaltning av havets ressurser, herunder fiskeri, olje og gass, havvind og havbunnsmineraler. Kystvakt og andre myndigheter samvirker gjennom blant annet satellittløsninger og fysisk nærvær, for å sikre en ansvarlig og helhetlig ressursforvaltning, og for å ivareta Norges suverenitet og suverene rettigheter. Vi skal ytterligere styrke evnen til å beskytte og reparere kritisk infrastruktur på sokkelen, i nært samarbeid med allierte.
Vi skal føre en bredere og mer forutsigbar kontroll med utenlandske investeringer. Aktører innen kritiske tjenester og sårbare verdikjeder må være aktsomme overfor investeringer fra land vi ikke har sikkerhetssamarbeid med.
Internasjonalt og nordisk samarbeid
Norge skal være en tydelig stemme i internasjonale prosesser som berører Arktis – innenfor miljø, havforvaltning og ressursutnyttelse. Arktisk råd er vårt viktigste internasjonale forum for kunnskapsproduksjon, samarbeid, dialog og diplomati på områder som skipsfart, søk og redning, klima og biologisk mangfold og utvikling av lokalsamfunn og helse i Arktis. Under det norske lederskapet i 2023–25 prioriterte vi særlig hav, klima og miljø, bærekraftig økonomisk utvikling og folk i nord og ungdom og urfolk. I januar 2025 ble det for første gang arrangert en egen ungdomskonferanse i rådets regi, i Tromsø. Anbefalingene tas med i Norges videre arbeid i Arktisk råd, og i nordområdepolitikken.
Vi prioriterer tett dialog med allierte i og utenfor regionen. Vi skal redusere faren for konflikt og misforståelser som kan føre til eskalering og økt spenning, og vi skal bidra til alliert forståelse av forhold som er særlig viktige for Norge.
Norge vil også videreutvikle det bilaterale arktissamarbeidet med utvalgte land. Vi vil prioritere nordiske land, andre arktiske allierte og sentrale europeiske allierte for å sikre felles situasjonsforståelse og fremme norske interesser i nord. Vi vil også styrke samarbeidet om arktiske spørsmål med andre ikke-arktiske land der dette er i klar norsk interesse. Dette gjelder særlig land som er aktive bidragsytere i kunnskapsutvikling og miljøsamarbeid, og som vektlegger betydningen av en regelstyrt verdensorden. En grunnleggende forutsetning må være at samarbeidet er i tråd med våre nasjonale sikkerhetsinteresser. Norge skal ha en restriktiv holdning til kinesisk aktivitet i nordområdene.
Samarbeidet i Nord-Norden skal styrkes, særlig innen transport, beredskap og mobilitet. Det bør utvikles samarbeidsordninger tilpasset en ny tid, på tvers av landegrensene mellom Norge, Sverige og Finland. Fra norsk side er det viktig at de blir forankret i lokale og regionale behov og har gode koblinger mot nasjonale myndigheter. I dagens sikkerhetspolitiske situasjon må vi styrke vår evne til å ta imot allierte. For å bidra til bedre militær mobilitet på tvers av landegrenser, er det viktig med harmoniserte systemer for grensepasseringer av styrker og deres medbragte materiell. Vi vil også harmonisere regelverk for å lette arbeidsmobilitet og grensekryssende tjenester, og styrke samarbeid for å begrense negative virkninger på natur og urfolksinteresser. Nordkalottens grensetjeneste informerer og veileder om grensekryssende tjenester og arbeidsmobilitet.
Norge som polarnasjon
Norge har territorier både i Arktis og i Antarktis. Vi har en lang og stolt polarhistorie, og vi er en ledende nasjon innen polarkunnskap. Norge skal fortsatt være ledende innen kunnskapsbasert arktispolitikk og styrke vår posisjon som polarnasjon. Vi satser på forskningsinfrastruktur, styrker Norsk Polarinstitutt og støtter internasjonalt samarbeid innen klima, miljø og bærekraftig utvikling.
Den raske oppvarmingen av Arktis har konsekvenser for hele regionen. Det gir betydelige endringer i havet og økosystemene, gir større internasjonal interesse, og økt aktivitet i våre nordområder. Det er i norsk interesse å drive forskning av høy kvalitet med tilhørende høyere utdanning. Norge har flere ledende forskningsmiljøer innenfor hav, klima og miljø, blant annet innen polarforskning. Den rollen skal videreføres og videreutvikles. Vi vil bidra til at forskningen og næringslivet i nord enda mer effektivt kan utnytte den arktiske plasseringen og den arktiske kompetansen til å løse nasjonale og globale samfunnsutfordringer.
Svalbardmeldingen gir mål og rammer for norsk svalbardpolitikk, herunder forskning på Svalbard. Svalbard er interessant for forskere fra hele verden og danner grunnlag for viktig internasjonalt samarbeid om miljø-, klima- og polarforskning. Svalbard må imidlertid betraktes som en begrenset ressurs, også som forskningsarena. Universitetssenteret på Svalbard (UNIS) er sentralt i utdanningen av fremtidens polarforskere, og for å gi polarkompetanse til kandidater fra forvaltning og arbeidsliv. UNIS er og skal være eneste institusjon for høyere utdanning på Svalbard. Norsk forskningsledelse på Svalbard styrkes gjennom etableringen av et nytt forskningskontor, og skal gi tydelige forventninger til internasjonale aktører. Kontoret skal ledes av Norges forskningsråd og Norsk Polarinstitutt.
Regjeringen har tildelt midler til UiT Norges arktiske universitet og Climate-ecological Observatory for Arctic Tundra (COAT), et system for løpende dokumentasjon og varsling om klimaendringer og konsekvenser av klimaendringer i nord. Dette arbeidet er viktig blant annet for naturbaserte næringer i nord som reindrift, skogsdrift og for reiselivsbedrifter.
Regjeringen vil styrke norsk forskning i arktiske farvann, og vil støtte det tiårige forskningsprosjektet Polhavet 2050 gjennom Forskningsrådet. Forskningsprosjektet består av Norges fremste polarforskere fra 18 universiteter og institutter, og er en oppfølging av de to vellykkede prosjektene Arven etter Nansen og GoNorth. Prosjektet vil gi tydelig norsk tilstedeværelse i Arktis den kommende tiårsperioden, og befeste Norges rolle som en av verdens fremste polarforskningsnasjoner. Prosjektet vil også styrke forskningsmiljøer i Nord-Norge, da UiT – Norges arktiske universitet og Norsk polarinstitutt er to av de mest sentrale deltakerne. Forskningsfartøyet Kronprins Haakon vil ha en sentral rolle.
Møteplasser som Arctic Frontiers, High North Dialogue og Kirkeneskonferansen er viktige for å fremme våre interesser og innflytelse i Arktis. Regjeringen vil bruke disse arenaene enda mer aktivt for å fremme norske interesser og synliggjøre nordområdenes betydning, styrke internasjonal dialog og løfte unge stemmer. Regjeringen viderefører satsingen på ungdom i nord og vil støtte arbeid som involverer unge mennesker regionalt og på tvers av landegrensene.
Vi vil fortsette å støtte og videreutvikle Tromsø som «arktisk hovedstad», som tilholdssted for flere av våre fremste kunnskapsinstitusjoner og som vertsby for sekretariatet for Arktisk råd. Gjennom støtte til Arctic Mayors Forum har regjeringen for eksempel tilrettelagt for samarbeid og erfaringsutveksling mellom de arktiske lokalsamfunnene. Forumet har etablert seg som et verdifullt redskap for lokalpolitisk samarbeid mellom de arktiske landene.
Formålet med tilskuddsordningen Arktis 2030 er å fremme norske interesser i nordområdene og i Arktis. Vi vil utvikle Arktis 2030 slik at vi på en helhetlig og strategisk måte bidrar til målrettet innsats i oppfølgingen av nordområdestrategien, og støtter opp under regjeringens mål og prioriteringer i nordområdepolitikken generelt.