Innledning

Geopolitiske omveltninger, krig i Europa og klimaendringer har forsterket interessen for – og presset på – nordområdene. Russlands folkerettsstridige angrepskrig mot Ukraina utgjør den største sikkerhetspolitiske trusselen mot Europa og Norge i dag. Vi står i den mest alvorlige sikkerhetspolitiske situasjonen siden andre verdenskrig.

Konsekvensene griper direkte inn i nærings- og samfunnsliv i nordområdene. Samarbeidet over grensen til Russland er i stor grad avviklet. Situasjonen merkes best av de som bor nærmest. Sør-Varanger og Øst-Finnmark betaler den høyeste prisen for de nødvendige sanksjonene.

Totalberedskapskommisjonen understreker betydningen av å opprettholde bosetting i Øst-Finnmark. Dette stiller vi oss bak. Ved Norges, NATOs og Schengens yttergrense er bosetting, aktivitet, sikkerhet og beredskap av nasjonal betydning. Vekst, utvikling og beredskap i Øst-Finnmark er ikke isolerte finnmarksforhold, men en forutsetning for nasjonal sikkerhet og suverenitet. Faglig og politisk dialog med lokale og regionale aktører om utfordringer og behov for tiltak er blitt styrket de siste årene, og har påvirket valg av prioriterte innsatsområder i denne strategien. Videreføring av denne gode dialogen er sentralt for å kunne rette videre innsats mot felles mål.

Nordområdene påvirkes også særlig sterkt av klimaendringer og tap av natur, en av vår tids største utfordringer. Temperaturen i Arktis stiger tre til fire ganger raskere enn globalt. Globale utslipp som påvirker polare områder særlig negativt, skaper mer ekstremvær, flom og skred og påvirker arter og økosystemer som er viktige for livsgrunnlaget i nordområdene.

Uforutsigbarhet knyttet til en forverret sikkerhetspolitisk situasjon, tilspisset global konkurranse og de dramatiske klimaendringene fører også til en kraftig økning i den globale interessen for Arktis. Mye av interessen er positiv og fører blant annet til mer forskningssamarbeid, økt maritim aktivitet og muligheter for økonomiske investeringer. Det gjør igjen nasjonal tilstedeværelse, kunnskap og idéforsprang viktigere enn på lenge. Vår nordligste landsdel og de nordlige havområdene er en ressurs og vårt fortrinn. Ingen andre land har en så stor andel av sin befolkning boende i en moderne, arktisk landsdel. Dette er unikt. Bosetting, nærvær og næringsaktivitet i nordområdene er dermed viktig for å verne om vår suverenitet, og for å utnytte våre naturressurser og menneskelige ressurser på en langsiktig og bærekraftig måte.

Den nordnorske geografien er variert, fra byer til mindre steder. Byene i nord spiller en viktig rolle som regionale kraftsentra og tilbyr kompetansemiljøer, variert industri- og næringsliv, mangfoldig kulturliv, et mer spesialisert offentlig tjenestetilbud og større bredde i det private tjenestetilbudet. Attraktive og livskraftige byer gir en sterk landsdel.

Samtidig preges mange lokalsamfunn i Nord-Norge av lange avstander, demografiske utfordringer og små arbeidsmarkeder. Det gir krevende forutsetninger blant annet for næringsutvikling. Redusert ressurstilgang i fiskeriene legger ytterligere press på regionen. Næringslivet trenger flere ben å stå på. Samtidig ser vi betydelige muligheter for vekst og utvikling i nord. Den historiske forsvarssatsingen som nå er i gang, medfører sammen med romsatsingen på Andøya og kraft- og industriløftet i Finnmark, investeringer i milliardklassen. Det gir jobber, ny næringsvirksomhet, ny infrastruktur og grunnlag for lokalsamfunnsutvikling.

I møte med dagens utfordringsbilde og geopolitiske situasjon, er det avgjørende at våre politiske mål, prioriteringer og initiativer trekker i samme retning. Vi ser det som nødvendig å løfte nordområdene i den nasjonale politikken. Nordområdepolitikk er nasjonal politikk. Her møtes utenriks-, sikkerhets- og innenrikspolitikk. Vi vil at folk skal leve gode liv i en region som er preget av fred, stabilitet og trygghet.

En ny nordområdestrategi

Når våre omgivelser endres, må vi justere politikken. Initiativene vi tar i nord har både internasjonal og nasjonal betydning. Samtidig griper de direkte inn i nordnorsk næringsliv og hverdagsliv. Bosetting, aktivitet og levende lokalsamfunn i nord er av strategisk betydning for Norge. Vårt overordnede mål for nordområdestrategien er at Nord-Norge skal ha livskraftige lokalsamfunn der folk ønsker å bo, og som bidrar til sikkerhet og beredskap.

Denne strategien omfatter Nord-Norge, det vil si de tre nordligste fylkene, og det sirkumpolare Arktis, som er området fra polarsirkelen til Nordpolen. Hovedvekten er lagt på Nord-Norge, våre havområder og de nordlige delene av våre nordiske naboland. Svalbard omtales spesifikt der det er relevant, mens regjeringens helhetlige svalbardpolitikk nylig er lagt frem i en egen melding.

Kilde: Norsk Polarinstitutt 2025

Regjeringens fem prioriterte innsatsområder

Nordområdestrategien bygger på våre grunnleggende sikkerhetsinteresser, som definert i vår nasjonale sikkerhetsstrategi: et fritt, selvstendig, uavhengig og udelelig Norge, et sterkt demokrati, et trygt og tillitsfullt samfunn, en åpen og omstillingsdyktig økonomi, et alliert fellesskap og samhold i Europa og en verden som søker løsninger basert på folkeretten.

Til grunn for vår nordområdestrategi ligger også vår klimapolitikk og urfolkspolitikk. Med en effektiv global klimapolitikk kan vi fortsatt begrense omfanget av klimaendringene. I tråd med regjeringens klimamelding På vei mot lavutslippssamfunnet skal vi styrke den nasjonale klimapolitikken. Innen 2050 skal Norge være et lavutslippssamfunn. Samtidig må samfunnsplanleggingen i nord ta høyde for klimarisiko og klimatilpasning.

Den samiske kulturen er en verdifull del av vår nasjonale historiske arv. Sametinget er en viktig dialogpartner i utformingen av nordområdepolitikken, og vi har en konsultasjonsordning med samiske interesser på alle nivå i forvaltningen. Den nasjonale minoriteten kvener/norskfinner har en lang tilknytning til landet, og har satt sitt preg på den historiske utviklingen i nordområdene. Regjeringen har jevnlig dialog med de nasjonale minoritetenes organisasjoner. Dette blir viktig også fremover.

Med dette som bakteppe, peker regjeringen ut fem innsatsområder som vil ligge til grunn for politikkutviklingen i årene som kommer.

1. Norsk handlefrihet og innflytelse i nordområdene

Norsk handlefrihet og innflytelse i nordområdene er viktig for å sikre nasjonal kontroll, fremme norske interesser og bidra til stabilitet og samarbeid i en region med stor geopolitisk betydning. Vi skal ivareta norsk suverenitet og suverene rettigheter. Når stadig flere land engasjerer seg i nord, kan våre interesser utfordres. Stabilitet i nord krever både sivil og militær tilstedeværelse, totalberedskap og god situasjonsforståelse.

Det er grunnleggende for Norge at utviklingen i Arktis er i tråd med folkeretten og at de folkerettslige spillereglene følges av så vel arktiske som ikke-arktiske stater. Vi vil støtte opp om multilaterale fora og samarbeidsflater som håndterer grensekryssende utfordringer, som Arktisk råd. Vi vil styrke samarbeidet med nordiske allierte, med USA og Canada, og med sentrale europeiske allierte. Norge skal være en tydelig og aktiv stemme i NATO og bidra til økt kunnskap om Arktis og våre nordområder i alliansen. Vi skal bidra til at alliert tilstedeværelse i nord er godt tilpasset norske forhold, og forankret i vår situasjonsforståelse. Vi vil styrke nord-nordisk samarbeid. Finland og Sveriges NATO-medlemskap bidrar både til sikkerhet og samfunnsutvikling.

Den globale interessen for Arktis spenner fra forskningssamarbeid til økt maritim aktivitet og muligheter for økonomiske investeringer. Norge er, og skal være, en ledende og ansvarlig polarnasjon, med kunnskaps- og idéforsprang. Forskning og kunnskap gir faglig grunnlag for god politikk, trygg og solid forvaltning og bærekraftig næringsvirksomhet. Norges suverene interesser og forvaltningsansvar i begge polarområdene krever solid forskningsinnsats. Vi vil fortsatt satse på kunnskapsbygging i og om nord.

2. Et totalforsvar som skaper trygghet, aktivitet og beredskap

Den nødvendige og kraftige forsvarssatsingen i nord skal gi sikkerhet – men vil også bidra til arbeid, innovasjon og verdiskaping. Når det bygges opp militær kapasitet i nord, må vi samtidig bygge ut sivil infrastruktur, velferdstjenester og lokalsamfunn som gjør det mulig å bo, jobbe og utvikle ny virksomhet i regionen. Her spiller næringslivet en avgjørende rolle – ikke bare som leverandør til Forsvaret, men som bærer av ny vekst, ny teknologi og nye ideer. Vi vil legge til rette for ringvirkninger for lokalt og regionalt næringsliv og positiv samfunnsutvikling knyttet til forsvarssatsingen i nord.

Samfunnets evne til å håndtere kriser og krig, men også uventede og store hendelser i natur og samfunn, er grunnsteinen i vår totalberedskap. Totalberedskapsmeldingen gir retning for utviklingen av den sivile delen av totalforsvaret og styrker vår motstandskraft. Målet er å øke nasjonal kontroll, forbedre beredskapen og sikre en helhetlig innsats for å trygge Norge. Vi vil styrke sivilsamfunnets beredskapskapasitet og kompetanse i nord.

3. Gode og trygge lokalsamfunn

Livskraftige lokalsamfunn er nøkkelen til fremtidens Nord-Norge. Vi skal legge til rette for at folk har tilgang til gode tjenestetilbud, boliger tilpasset ulike livssituasjoner og attraktive steder med et aktivt kultur- og fritidstilbud. Vi må tenke nytt om mulighetene som digitalisering og ny teknologi for bedre tjenesteyting gir oss.

Samarbeid mellom stat, fylke og kommuner og nyskaping innen tjeneste- og samfunnsutvikling blir viktig i årene fremover. Slik kan vi styrke fagmiljøer, øke kapasiteten og få fram nye metoder for å skape gode velferdsløsninger og attraktive lokalsamfunn. Her bidrar også det regionale samarbeidet med våre naboer til deling av erfaringer, og med å bygge kapasitet og kunnskap for framtida. Vi ønsker at folk skal kunne utdanne seg der de bor og arbeider, og vi vil fortsatt legge vekt på fleksibel og desentralisert høyere utdanning i Nord-Norge. Barn og unge må sikres en god oppvekst, og unge skal oppleve det som attraktivt å etablere seg i nord. Ved å skape livskraftige lokalsamfunn i nord styrker vi Norge.

4. Infrastruktur som bygger samfunn

Infrastruktur bygger samfunn og bidrar til å knytte folk tettere sammen. Tilgang til gode elektroniske kommunikasjonstjenester og et velfungerende, samordnet og tilgjengelig transportsystem er avgjørende for beredskap, næringsliv og attraktive og levende lokalsamfunn i nord.

Med store avstander og begrensede ressurser må vi prioritere tiltak som styrker beredskap, bosetting og næringsutvikling. Nasjonal transportplan (NTP) 2025–2036 legger føringer for utviklingen av transportsystemet i Nord-Norge, med mål om bedre mobilitet for både mennesker og næringsliv. Vi vektlegger også økt samfunnssikkerhet og beredskap, samtidig som vi skal redusere utslipp og støtte en bærekraftig utvikling. Vi vil styrke mobilitet på tvers av landegrensene i nord og infrastruktur som støtter opp om vår totalberedskap.

5. Næringsutvikling som skaper verdier

Et lønnsomt og mangfoldig næringsliv i nord er viktig for bosetting, verdiskaping, beredskap og sikkerhet. Rike naturressurser på land og til havs er vårt største fortrinn, og legger grunnlag for både tradisjonelle og nye næringer. Kraft- og industriløftet i Finnmark og den historiske forsvarssatsingen skal gi regionale ringvirkninger og legger grunnlaget for økt næringsvirksomhet i nord.

Vi vil jobbe for bærekraft, omstilling og vekst i sjømatnæringen, som er en grunnstein i mange lokalsamfunn i nord. Vi må være bevisst hvordan næringsaktivitet bidrar til å bygge lokalsamfunn og attraktivitet for bosetting. Sentrale næringer i nord bidrar til beredskap og sikkerhet – også i europeisk perspektiv. Samtidig vil vi legge til rette for gode prosesser slik at ulike hensyn blir synliggjort og avveid når næringsutvikling og utbygging krever arealer.

Veien videre

Med denne strategien peker regjeringen ut retningen for videre politikk og prioriteringer for å bygge lokalsamfunn og ivareta Norges kjerneinteresser i nord. Nord-Norge skal ha livskraftige lokalsamfunn der folk ønsker å bo, og som bidrar til sikkerhet og beredskap. Gode samfunn skaper muligheter for enkeltmennesker og bidrar til norsk motstandskraft, beredskap og sikkerhet.

Strategien gir ingen uttømmende liste over regjeringens tiltak og innsats i nordområdene, men legger grunnlaget for arbeidet i årene fremover. Regjeringen vil følge opp denne retningsgivende strategien med konkrete prioriteringer i de kommende budsjettprosessene og i øvrig politikkutvikling.